PFU-sak 23-126Linn Therece Johansen Kristoffersen mot Verdens Gang

Klager er forsvarssjefens kone, som mener seg utsatt for «ærekrenkelse, maktmisbruk og trakassering fra en mektig medieaktør». Klager mener seg også «offentlig hengt ut og forhåndsdømt som en skatteunndrager, uten at VG henviser til fakta som underbygger de sterke insinuasjonene».

Klager skriver: «Jeg mener journalistene ikke har opptrådt varsomt mot min person og mine bekjentskaper ved publisering og under innhenting av informasjon.»

Klager anfører i klagen flere brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP), knyttet til blant annet:

• 3.2, kildekritikk og opplysningskontroll
• 3.9, hensyn i journalistisk arbeid
• 4.1, saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
• 4.3, privatliv
• 4.5, forhåndsdom
• 4.7, identifisering ved omtale av klanderverdige forhold

Når det gjelder kontakten med VG før publisering, skriver klager at en journalist tok kontakt fire dager før publisering, og at han opplyste at han jobbet med en sak om pendlerboliger i Forsvaret. Klager viser til at hun mottok en epost med flere spørsmål, etter at hun ikke besvarte telefoner og sms fra journalisten.

Klager skriver: «Jeg vurderte at samtlige spørsmål var om mitt privatliv. Eventuelle svar handlet om personopplysninger, ikke offentlige opplysninger. Jeg så ingen årsak til å involvere meg i VGs arbeid om pendlerboliger i Forsvaret. Forholdene som ble etterspurt handlet om min privatøkonomi og private boforhold. Jeg er ikke en offentlig person. (VVP 3.9, 4.3).»

Klager forklarer at VG fortsatte å ta kontakt, og at det ble mer uklart for henne hva saken handlet om: «VGs sak handlet om noe mer, eller noe annet. Det jeg oppfattet, var at VG ville ha informasjon om mitt privatliv. Samtidig oppfattet jeg at informasjon om Eirik, min ektemann og Frode, min svoger var vel så relevant. Særlig fordi sakens tema var uklart, ble det viktig å skille mellom mitt privatliv og hva som er offentlig informasjon. Informasjon knyttet til min privatøkonomi, særlig skatt, er forhold mellom Skatteetaten og meg. Informasjon knyttet til inngåtte kontrakter, er forhold mellom andre kontraktsparter og meg. Jeg mener dette er privat informasjon og således knyttet til personvern.»

Klager gjengir også spørsmål hun mottok på epost, for å illustrere hva hun mener med at det var privat. Et spørsmål var: «Hvis du og Frode Kristoffersen bodde i Dalsbergstien samtidig:Leiligheten har bare ett soverom. Hvordan løste dere det praktisk å bo der samtidig?»

Klager opplyser at hun så svarte på spørsmålene, selv om hun opplevde at det handlet om privatliv: «Beslutningen om å besvare, handlet i hovedsak om at henvendelsene gikk ut over mine plikter til arbeidsgiver. Jeg tenkte forespørslene ville opphøre ved at jeg svarte. Det kom etterhvert frem at VG hadde stilt spørsmål både til min ektemann, Eirik, og min svoger, Frode. Det var også medvirkende årsak til at jeg gav mine svar. Jeg antok at mine kommentarer var relevante kun på grunn av min ektemanns offentlige rolle som forsvarssjef. Henvendelsene opphørte ikke som jeg hadde håpet. VG fortsatte, og fremsetter fortsatt spørsmål til meg. Saken holdes av ukjente årsaker ‘varm’, og jeg vet fortsatt ikke hva VGs sak egentlig handler om.»

Når det gjelder selve publiseringene, reagerer klager på hvordan VG har presentert saken. Etter klagers mening har VG vinklet saken på en måte «som gir inntrykk at Eirik, min mann, Frode, min svoger, og jeg har konspirert sammen med formål om å unndra skatt».

Klager påpeker at hun ikke kjenner seg igjen i fremstillingen, og at hun «har intet uoppgjort med skatteetaten». Klager anfører: «VG insinuerer i saken at jeg skal ha unndratt skatt i forbindelse med salg av egen bolig. VG viser til at min mann feilaktig har omtalt oss som samboere i en periode vi ikke var det. Til informasjon har Eirik innrømmet at det var feil å omtale forholdet vårt som samboerskap, og den feilen står han ved. VG fremstiller at det er på grunn av spørsmål om min privatøkonomi at Eirik vedgår å ha brukt feil betegnelse på kjærlighetsforholdet vårt. Til informasjon: Da Eirik tiltrådte som Norges forsvarssjef i august 2020, ble hans primære tilholdssted representasjonsboligen på Akershus festning fordi det er boplikt der. Eirik eide hus i Moss. Jeg eide leilighet i Oslo fra 2010 til mars 2021. Jeg har ikke flyttet inn i representasjonsboligen der Norges forsvarssjefer ha boplikt, men overnatter der når mulig.»

Hva gjelder VGs andre publisering, der det ble henvist til en NRK-reportasje, skriver klager: «I avtalen gjort med daværende NRK-reporter Eirik Veum, som gjennomførte intervjuene i reportasjen, kom det tydelig frem at reportasjen handlet om å bli bedre kjent med Eirik som person og at festningen var et passende sted for innramming av reportasjen. Jeg sa meg villig til å stille opp, som Eiriks kjæreste og forlovede, ikke som samboer. Representasjonsboligen var et passende sted for intervjuet, fordi det er forsvarssjefens representasjonsbolig. Det var ikke en ‘hjemme hos’- reportasje. (…) Det vi stilte opp på var en ‘blir bedre kjent med forsvarssjefen’-reportasje. VG fremstiller det som at jeg bodde i representasjonsboligen sammen med Eirik, selv om jeg har forklart til VG at jeg aldri flyttet inn i boligen.»

Klager opplyser at VGs henvendelser fortsatte etter dette, men at hun ikke hadde kapasitet til å svare, og at det «gikk så langt at [hun] så det nødvendig å oppgi private opplysninger til VGs redaktør og VGs journalist». Det handlet om klagers helsetilstand, og hun ba VG om «forståelse og respekt for at [hun] ikke var i stand til å håndtere henvendelsene» grunnet sin helsetilstand. Klager skriver: «VG mottok personopplysninger om meg på bakgrunn, og forklaring på hvorfor jeg bodde i min leilighet i Dalsbergstien på Bislett frem til mars 2021. Jeg oppfattet ikke at min beslutning om ikke å kommentere saken ble respektert. (VVP 3.9, 4.1, 4.3)»

Etter klagers mening mottok VG altså relevant informasjon om hennes oppholdssteder, men uten at dette ble tatt med i publiseringene. Klager anfører: «For meg resulterer det i en svært injurierende fremstilling av min person. (VVP 2.2, 2.3, 3.2)»

Slik klager ser det, bidrar også de gjentakende publiseringene til å forsterke skaden hun opplever, og til å holde liv i saken og «insinuasjonene». Klager skriver: «Mitt privatliv og hvordan jeg håndterer min privatøkomoni kobles til min ektemann uten at det er grunnlag for det. Her, som i alle saker, må det stilles tydelige krav til etterrettelighet, kilder og faktagrunnlag. (VVP 3.1, 3.2, 4.1, 4.2)»

Videre opplyser klager at VG etter første publisering «stilte spørsmål om personopplysninger og informasjon relatert til [klagers] sikkerhetsklarering i Forsvaret», som «er forhold knyttet til Sikkerhetsloven, og ikke informasjon som skal deles offentlig».

Klager skriver: «Jeg opplevde publiseringen 9.juni som et overtramp. Oppfølgingsspørsmålet om sikkerhetsklarering er om mulig enda mer alvorlig. Her utfordres både person- og rettsvern. Det oppleves som trakassering. Jeg svarte altså ikke på spørsmålene, og det førte til at Folkvord [journalisten] fulgte opp med de samme spørsmålene et par uker senere. Jeg gjentar, informasjon knyttet til sikkerhetsklarering og autorisering, som Martin Folkvord spør om, er ikke på noen måte et offentlig anliggende. De samme spørsmålene ble fremsatt på SMS, og standhaftigheten mener jeg forsterker alvorlighetsgraden av det jeg mener er et presseetisk overtramp (…) Å bli bedt om å oppgi informasjon knyttet til min sikkerhetsklarering og autorisering i Forsvaret oppleves som et grovt overtramp på personvernet. (VVP 2.2, 3.9 og 4.3)»

Klager reagerer videre på hvordan VG skal ha kontaktet andre i saken. Klager skriver: «De som har opplyst meg om henvendelsene, har beskrevet fremtoningen over telefon, både anrop og SMS, som merkelige og grenseoverskridende med tanke på privatlivet. Noen har beskrevet det som uprofesjonelt og intenst. (…) Det er en belastning å få vite at naboer utsettes for ubehageligheter fra journalister som ønsker privat informasjon om meg. Jeg føler meg som en byrde for nabolaget. Samtidig får jeg tilbakemelding som avslører at flere lurer på om jeg har noe uoppgjort med Skatteetaten. Det er en belastning å bli sett annerledes på nå sammenlignet med hvordan naboer så på meg før publiseringene. (VVP 3.2) Jeg ber PFU vurdere om journalistene har opptrådt hensynsfullt i arbeidet. (VVP 3.9)»

Klager anfører også: «Etter publiserte saker har jeg kommet i en situasjon hvor jeg må å bevise min uskyld. Slik VG fremstiller sine saker, oppfattes jeg som en person med misligheter i min privatøkonomi. Inntrykket er at jeg har gjort noe galt. Informasjonen jeg delte med VG på bakgrunn tilsier det motsatte. Det kommer ikke frem i VGs fremstilling.»

For øvrig ber klager om en redegjørelse for hvorfor hennes person er i offentlighetens interesse. Klager skriver: «Det VG skriver om, handler om mitt privatliv. Jeg ber PFU vurdere VGs (redaktørens og journalistenes) integritet og troverdighet (VVP 2.2, 3.2). Det kommer ikke frem at noen kilder i saken uttrykker misligheter eller anklager mot meg. Jeg finner ikke fakta i saken som beviselig underbygger insinuasjonene. Det siste antar jeg er spesielt viktig når en privatperson omtales. Dersom VG mener jeg har gjort noe klandreverdig eller straffbart, ønsker jeg en vurdering om bruk av mitt navn og bilde skulle vært offentliggjort i saken. (VVP 4.5, 4.7).»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Verdens Gang (VG) argumenterer for at avisen ikke har begått presseetiske overtramp, og at de omtalte forholdene har offentlig interesse.

VG påpeker at spørsmålet om klager er en offentlig person, må ses i lys av kontekst: «Selv om klagers privatliv er beskyttet av lovverket og de presseetiske reglene, må hun i gitte situasjoner påregne et kritisk søkelys. Johansen Kristoffersen er gift med en av landets mektigste personer. Hun har selv en fremtredende stilling i Forsvaret, og i den aktuelle saken har hun og familien nytt godt av en offentlig støtteordning. I den sammenheng er klager å regne som en offentlig person. Det betyr ikke at alle sider ved hennes liv har interesse for publikum, men bruk av fellesskapets midler er ingen privatsak.»

VG viser til kravet i VVP 4.3, om at pressen ikke skal fremheve private forhold når det er saken uvedkommende, men innvender: «Johansen Kristoffersens klage bygger ikke på at VG har tatt med enkelte detaljer hun oppfatter som personlige, men at hele saken tilhører hennes privatliv. Konsekvensen ville i så fall vært at VG ikke kunne omtalt forholdene i det hele tatt.»

Slik VG ser det, er ikke den omtalte leieavtalen mellom klager og hennes svoger et personlig forhold. VG anfører: «Kontrakten er i realiteten underlagt offentlighetsloven, fordi den er nødvendig dokumentasjon i forbindelse med utbetalinger av fellesskapets midler. Videre handlet spørsmålene i all hovedsak, som klager viser med e-posten hun legger frem, om bopel, skatt og salg av leilighet. Alle disse regnes ikke som personopplysninger (jf. forvaltningsloven §13 og det faktum at tinglysninger og skattelister er offentlige), selv om klager oppgir det.»

VG skriver også: «Den konkrete sakens utgangspunkt er at forsvarssjefen offentlig omtalte Johansen Kristoffersen som sin samboer. Om dette medførte riktighet, skulle hun betalt 605.000 kroner mer i skatt. Det er et betydelig beløp. Etter VGs mening er saken av en slik art at publikum har et berettiget informasjonsbehov.
Videre er det interessant, om enn ikke nødvendigvis kritikkverdig, at Forsvaret dekket boutgiftene til Frode Kristoffersen all den tid han delte en toroms leilighet med sin svigerinne. Leiesummen var like under maksgrensen for andelen Forsvaret dekker når ansatte skaffer pendlerbolig via det private leiemarkedet. Det vil si at all leie til Johansen Kristoffersen har vært betalt av det offentlige. Forsvarssjefens kone har med andre ord mottatt over 150.000 kroner for at en brigader sov på sofaen hennes i et drøyt år. Ingen har hevdet at dette er i strid med Forsvarets pendlerordning, men VG vil mene det er relevant for publikum å vite hvordan høytstående lederne tolker regelverket.»

Med henvisning til andre medieoppslag der klager har stilt opp som forsvarssjefens ektefelle, mener VG også at klager har søkt offentlighet, og at det ville være «meningsløst å anonymisere henne i de påklagede artiklene».

Hva gjelder innvendingene knyttet til spørsmålene om sikkerhetsklareringen og taushetsbelagt informasjon, bemerker VG at den som har gitt taushetsbelagte opplysninger, har anledning til å dele dem. VG anfører også: «Det er riktig at man i autorisasjonssamtaler kan måtte forklare seg om dypt personlige forhold, som det kan være ubehagelig å snakke om. Men her underslår klager hva det er VG har spurt om: Opplyste hun å være samboer eller ikke?»

Videre kan VG ikke se at det er påvist faktafeil. VG avviser også at det skulle være utelatt vesentlige opplysninger: «VG vil hevde at artiklene alene og samlet gir et korrekt bilde av sakens realiteter. Klagers forklaring om hvor hun bodde når, begrunnelsen for dette, og hvordan dette ble løst praktisk, ble hensyntatt. Opplysningene hun ga, dannet grunnlaget for brødteksten, sammenholdt og kontrollert med andre kilder.» VG viser også til at klagers kommentar til den første artikkelen ble publisert.

Når det gjelder opplysningen om klagers helsetilstand, forklarer VG at den ikke har omtalt denne, fordi avisen «ikke hadde anledning til å gjøre det». VG skriver: «I e-posten som ble sendt både til VG og Aftenposten understreket Johansen Kristoffersen ettertrykkelig at det dreide seg om bakgrunnsinformasjon av sensitiv art som ikke var ment for publisering. Hun skrev blant annet: ‘Jeg har ikke et eget ønske om å gå til pressen med eller offentliggjøre min diagnose. Det har vært et bevisst valg i over fem år, og gjelder fortsatt.’»

Slik VG ser det, har avisen tatt hensyn til bakgrunnsinformasjonen. VG viser til at det ble opplyst at «paret har forklart at det var private årsaker til at hun hadde behov for å fortsette å bo der», og «etter [VGs] syn endrer ikke opplysningene om diagnosen sakens kjerne relatert til skatt og leieforhold».

Med hensyn til omtalen av NRK-reportasjen, som klager anfører ikke var en «hjemme hos»-reportasje, anfører VG: «I reportasjen sies det eksplisitt at ‘de bor i kommandantboligen på Akershus festning’, og viser paret gjøre en rekke dagligdagse aktiviteter i og utenfor huset. Klager er intervjuet i en stol i hagen. NRK uttalte at de fikk inntrykk av at paret bodde i boligen. VG hadde med andre ord dekning for tittelen.»

Slik VG ser det, har avisen også benyttet normale journalistiske metoder i arbeidet med saken. VG forstår at klager kan ha opplevd spørsmålene som personlige, men anfører: «Det er ikke uvanlig at innsamlingsfasen vil innebære spørsmål som går inn i den private sfære. Men det skjer ofte nettopp for å kunne skille ut det som ligger til privatlivet. I en sak som denne er det avgjørende å få brakt fakta på det rene før man tar stilling til hva som har offentlig interesse og ikke. Innledningsvis i arbeidet med saken tilbød VG klager en bakgrunnssamtale det ikke kunne siteres fra. Hensikten var blant annet å gi henne en mulighet til å drøfte private opplysninger som kunne være relevante for vår forståelse av saken. Det ønsket hun ikke.»

Når det gjelder kontakten med andre kilder, opplyser VG at «journalistene har presentert seg og stilt spørsmål på en høflig måte». VG forstår samtidig «at det kan oppleves merkelig at en journalist spør om hvem som har bodd i boligen over gaten», men påpeker: «[D]ette var altså nødvendig for å utøve faktakontroll.»

VG påpeker også at de gjentatte henvendelsene til klager skyldes krav i presseetikken: «Det var komplisert å få svar på konkrete spørsmål som kunne opplyse saken. I tillegg var det naturligvis viktig for oss å gi Johansen Kristoffersen anledning til samtidig imøtegåelse. Selv om klager ikke ønsket å gi kommentarer, hadde VG en plikt til å forelegge henne alle opplysninger. VG sendte derfor 11 tekstmeldinger og fem e-poster over en periode på 20 dager. Det inkluderer svar da Johansen Kristoffersen tok kontakt, samt varslinger om at det snart ville bli publisert saker. Dette mener vi er god presseskikk.»

Oppsummert skriver VG: «Noen vil hevde at forholdene som avsløres er bagatellmessige, andre vil mene de involverte har opptrådt kritikkverdig. Under alle omstendigheter er det pressens privilegium å omtale opplysninger vi mener har offentlig interesse. Det er i samfunnets interesse - og det er i Forsvarets interesse. For transparens bygger tillit. (…) »

Vi har vært uenige med klager om hva hun og forsvarssjefen bør være åpne om. I omtalen av saken er det ingen faktiske feil, ingen titler det ikke er dekning for, ei heller opplysninger av spesielt sensitiv karakter. Vi forstår at vårt fokus var ubehagelig for klager, men at hun - som tidligere talsperson for Forsvaret - mener at VG har brutt ti punkter i Vær Varsom-plakaten, synes vi er underlig. Vår klare påstand er at VGs arbeid var forsvarlig og i tråd med vårt samfunnsoppdrag. VG har ikke brutt god presseskikk.»

Klager fastholder at VGs journalistikk og omtale ikke er i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP). Hun skriver: «VG belyser på mange måter i sitt tilsvar at publiseringene, som har ført til sverting av min person, ikke står i forhold til grunnlaget VG bygger saken sin på. (…)

At det er min mann, Eirik Kristoffersen, sin upresise betegnelse på vårt kjærlighetsforhold som utgjør det ‘bærende poenget’ VG bygger sin sak på, er nesten ikke til å tro. Eirik innrømmet umiddelbart å ha brukt begrepet samboer upresist i sammenhenger der praten handlet om helt andre ting enn folkeregistrert adresse. At Eirik ‘arresteres’ for feilaktig ordbruk er å forvente. Å bli gjort oppmerksom på upresise formuleringer er fordelaktig. Slik kan misforståelser unngås. VG valgte å tolke Eiriks språklige upresisjon til å bety noe annet og mer. For VG ble ordvalget sementert til å utgjøre selve grunnlaget for en sak som har gjort vesentlig skade mot min person. Eiriks upresise, eller ikke formelt korrekte, bruk av samboer-begrepet, ble behørig påpekt og belyst, men at han innrømmet feilen fikk langt fra like stor oppmerksomhet.»

Ifølge klager er skaden ikke bare «uforholdsmessig», men også «alvorlig», fordi: «[J]eg er ikke en offentlig person.»

Videre anfører klager at VG ikke har oppfattet, eller ignorerer, at alt hun har foretatt seg siden 2018 har vært i kontekst av alvorlig sykdom. Klager skriver: «Det er min helsetilstand som forklarer hvorfor jeg bodde på Bislett til mars 2021, og hvorfor jeg oppholdt meg andre steder før jeg solgte leiligheten min. Jeg orienterte VG om min sykdom for å gi innsikt i og kunnskap om årsaken til bosituasjonen min. VG ble forelagt denne faktaopplysningen før første publisering. VG har selv valgt å utelate essensiell informasjon. Jeg mener at det journalistiske arbeidet ikke er i tråd med god presseskikk.»

Etter klagers mening må det belyses når «flere forhold ikke har fått plass i VGs publiseringer». Klager skriver: «Klagen min handler om prinsipper større enn mitt privatliv. Det handler om hvor skillet går mellom private anliggender og offentlighetens interesser, og om krav til etterrettelig journalistikk.»

Av forhold klager mener var relevant å belyse, peker klager på at hun eide egen bolig på Bislett fra august 2010 til mars 2021, og at dette var hennes hjem. Videre at årsaken til at hun opplyste VG om sin helsetilstand før publisering, handlet om å forklare hvorfor hennes bosituasjon ikke har vært A4 siden 2018, og hvorfor hun ikke «var fysiologisk i stand til å besvare alle henvendelsene».

Klager anfører: «Det var uoverkommelig for meg å følge opp VGs henvendelser slik jeg ønsket, dessverre. Når VG påstår at jeg ‘valgte bevisst å bare i begrenset grad bidra til sakens opplysning’, oppleves det urimelig. Min tilkortkommenhet kommer av sykdom. Sykdommen setter begrensninger for alt i min hverdag. (…) [Jeg] forventet (…) at VGs viten om min sykdom ledet journalistene til å lese gjennom hvilke skatteregler som gjelder. Skatteregler knyttet til boligsalg er godt formulert. Det er også særregler relatert til helsemessige årsaker. VG hevder ‘at artiklene alene og samlet gir et korrekt bilde av sakens realiteter’. Det er jeg fullstendig uenig i. Relevant informasjon ble utelatt i artiklene. Sykdommen var årsak til at jeg bodde på Bislett. Sykdommen var årsak til opphold utenfor eget hjem etter legenes anbefaling. Sykdommen er fortsatt uløselig knyttet til hvor jeg oppholder meg.»

Når det gjelder de faktiske forholdene knyttet til bosituasjon og salg, understreker klager: «Jeg bodde på Bislett i minst 15 av de siste 24 månedene før salget. På grunn av sykdom oppholdt jeg meg ikke kontinuerlig på Bislett fra 2018, men mye på institusjon, rehabiliterings- og behandlingsreiser, isolert og i naturnære omgivelser. (…) At Eirik brukte ordet samboere om kjærlighetsforholdet vårt selv om det ikke var formelt korrekt, er mulig å forstå. Vi hadde formelt bodd sammen i to måneder i 2018. Men, i perioden desember 2018 til mars 2021, ville det vært mer korrekt å omtale meg som ‘kjæreste, partner eller dama mi’ for eksempel. VG hadde relevant informasjon som ble utelatt. (…) Personlige forhold, min sykdom, var vesentlig informasjon som åpenbart ville nyansert VGs fremstilling av saken»

Klager innvender videre at VG bruker ordet «bo» feil flere ganger, noe som gir et «uriktig bilde av virkeligheten». Klager påpeker at hun ikke bodde sammen med sin svoger: «Når det gjelder utleieforholdet hadde Frode Kristoffersen, min svoger, krav på pendlerbopel dekket av Forsvaret. Slik svært mange statsansatte har i sitt arbeid for staten. Han måtte flytte ut av kvarteret han hadde på Lutvann fordi det ikke var beboelig. Forsvaret kunne ikke stille med bopel, så han måtte leie privat. Jeg stilte ett rom til rådighet i full visshet om at Frode tok hensyn til mine bruksbehov. Han leide ett rom, fordi jeg bodde i leiligheten. Frode bodde på Elverum. Han pendlet til Oslo. Frode bodde ikke på Bislett. Han oppholdt seg i snitt 2-3 netter i uken på Bislett. Nettopp fordi vi kjenner hverandre godt, kunne akkurat han leie hos meg. Det var helt uproblematisk å være samtidig i leiligheten.»

Klager avslutter: «Jeg opplever VGs fremstilling av min person som uforholdsmessig svertende i forhold til det jeg mener er offentlig viktig opplysningsarbeid. Jeg mener jeg er feilaktig fremstilt, og at det gjøres på bakgrunn av antakelser, spekulasjoner og på svært tynt grunnlag. Når fremstillingen kan svekke min troverdighet, som jeg er avhengig av som offiser, men også i livet, må desto større krav til etterrettelig og nyansert journalistikk stilles. I særdeleshet fordi jeg ikke er en offentlig person. Sakene er spekulative, og forhåndsdømmingen uforholdsmessig. (…) Jeg mener VGs arbeidsmetode og publiseringer har gjort alvorlig skade mot min person og min helse. VGs journalistikk bør ettergås, fordi konsekvensen av dets etiske og faktiske mangler, er at skaden mot meg er vanskelig å gjenopprette. Jeg står ved at VG har brutt flere regler i Vær Varsom plakaten.»

VG fastholder at god presseskikk ikke er brutt, også at avisen ikke har utelatt relevant informasjon: «VG har både vurdert og tatt hensyn til opplysningene klager ga om sin helsesituasjon før publisering. Vi mente den gang, og mener fortsatt, at sakens kjerne er den samme. Det er helt riktig at VG ikke publiserte informasjon om klagers diagnose i den første artikkelen. Men i sitt tilsvar unnlater hun å fortelle hvorfor. Det var klager som ba oss om det. Vi minner om tidslinjen. Den 8. juni klokken 11.33 sendte klager en e-post til VG og Aftenposten. Dette var dagen før VG publiserte artikkelen om leilighetssalget. I emnefeltet stod det ‘Bakgrunnsinformasjon om Linn Therece Johansen Kristoffersen’. E-posten var i såkalt konfidensielt modus. (…) Klager ba altså VG og Aftenposten eksplisitt om ikke å skrive om diagnosen og hennes private liv. Om VG hadde publisert personopplysninger gitt som bakgrunnsinformasjon, ville det vært et sannsynlig brudd på Vær Varsom-plakaten.»

VG understreker: «Klager kan ikke først kreve at VG ikke skal publisere en privat opplysning hun sender i en e-post, og deretter klage på at vi har fulgt hennes oppfordring. (…) Vi vil igjen gjøre det klart at VG ikke har holdt tilbake vesentlig informasjon. Vi lyttet til klager, vi vurderte om opplysningene endret sakens kjerne, og vi tok hennes helsesituasjon med i betraktningen i det videre arbeidet med saken. Hovedpoenget er fortsatt at paret, ikke bare forsvarssjefen, ga uriktige opplysninger til offentligheten, og forsvarssjefens bror fikk svigerinnens leilighet godkjent som offentlig betalt pendlerbolig.»

VG uttrykker samtidig forståelse for klagers situasjon: «Klager har en alvorlig diagnose. Det gjør inntrykk å lese hvordan sykdommen har påvirket hennes arbeidsevne. Men som hun selv skriver i sitt tilsvar, handler ikke hennes klage mot VG om sympati. La oss gjøre det klart: Vi har sympati med klager. Vi har tatt hensyn. Men vi mener likevel at de omtalte forholdene har offentlig interesse, og at det var riktig av mediene å omtale dem - selv om det selvfølgelig var en belastning for klager og de andre som ble omtalt. VG har ikke brutt god presseskikk.»

Parallell klage mot Aftenposten (sak 125/23)