PFU-sak 23-131Norsk Kiropraktorforening ved generalsekretær Hans Otto Engvold mot Aftenposten

Klager er Norsk Kiropraktorforening ved generalsekretær Hans Otto Engvold, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2, om kildekritikk, kildebredde og opplysningskontroll
• 3.7, om sitering
• 4.4, om dekning for titler
• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, er det «umulig å se reportasjen [om den amerikanske kvinnen] utelukkende som et angrep bare på den omtalte kiropraktoren og USAs helsevesen». Etter klagers mening fremstår reportasjen som «et ensidig og uimotsagt angrep på kiropraktorstanden også i Norge».

Klager argumenterer: «Fordi det er kiropraktorens behandlingsmåte som angripes, er reportasjen like mye et angrep på kiropraktorstanden i Norge. (…) Norske kiropraktorer har derfor et krav på en samtidig imøtegåelse, hvilket Aftenposten har unnlatt å innhente.»

Klager skriver: «Den påklagede reportasjen omtaler (…) en pasientskade-case i USA utelukkende gjennom historien til det amerikanske offerets mor. Derfor mener vi den bryter med god presseskikk. (…)»

«Reportasjen etterlater seg et ubestridt inntrykk av at det er farlig å la seg behandle av en kiropraktor. Påstandene i tittelen er heller ikke dokumentert i artikkelen.» «Bruken av slike titler, som heller ikke dokumenteres i reportasjen, er med på å spre ubegrunnet helseangst hos profesjonens pasienter.» Etter klagers mening er det viktig at mediene er seg bevisst inntrykket som skapes gjennom valgt vinkling og presentasjon.

Klager opplyser at Aftenposten kontaktet NKF om saken i vinterferien 24. februar 2023: «Journalisten stilte flere kritiske spørsmål til kiropraktorers praksis med å gi nakkemanipulasjon til pasienter. I etterkant sendte journalisten fem skriftlige spørsmål til NKFs generalsekretær. 4. mars 2023 besvarte NKF de fem spørsmålene i et fire-siders skriftlig svar. Svaret inkluderte referanser til åtte forskningspublikasjoner om temaet. Journalisten bekreftet mottak av svaret og opplyste at saken antakelig ville bli publisert en gang i slutten av april 2023. Etter dette hørte NKF ingen ting fra Aftenposten. Kvelden 18. mai kunne vi lese den påklagede reportasjen på aftenposten.no, og deretter i papirutgaven av A-magasinet 19. mai. Der var ikke NKFs innspill var tatt med.»

Klager skriver: «Vi stiller spørsmål om hvordan Aftenposten kan publisere en reportasje som bryter med både kravene til god presseetikk og kravet til god journalistikk. Særlig fordi journalisten satt på et utfyllende (skriftlig) svar på de spørsmål journalisten hadde oversendt NKF. Svaret kan ligge i forholdet som har oppstått mellom journalisten og offeret (Caitlin Jensen og hennes mor (Darlene Jensen). I A-magasinets leder 19. mai opplyses det om en jevnlig kontakt mellom journalisten og mor og datter. I lederen heter det blant annet: ‘Derfor var det hjerteskjærende å høre om Caitlins ulykke og at møtet med amerikansk forsikrings og helsevesen ble en kamp.’ Det er forståelig at journalisten hadde et sterkt engasjement for Caitlin og Darlene Jensen, og derfor et sterkt ønske om å fortelle hvilke lidelser mor og datter hadde gjennomgått. Men det kan ikke legitimere at avisen utsetter en hel yrkesstand for sterke påstander og beskyldninger av faktisk karakter uten å gi denne yrkesstanden retten til samtidig imøtegåelse. Det er nettopp når journalistens engasjement skygger for de etiske normene at redaktørene har en jobb å gjøre.»

Når det gjelder den oppfølgende artikkelen om den norske kvinnen, mener klager den er «langt mer balansert», da både forsker og kiropraktor Aleksander Chaibi og klager kommer til orde. Klager mener imidlertid at det også her skapes et inntrykk av at det er farlig å gå til kiropraktor.

Klager skriver: «Dette til tross for at det løftes frem en pasient som har blitt skadet etter behandling hos en helt annen profesjon, hos en fysioterapeut med videreutdanning i manuell terapi. Sammenlignbart vil dette være som om tannlegene skulle bli angrepet for noe en ortoped har gjort.»

Videre mener klager seg feilsitert, at meningsinnholdet i klagers uttalelser ikke er gjengitt korrekt: «Verken opplysningen om at ’Kiropraktorer avviser risiko’ og ’Skepsisen avvises fra kiropraktorhold’, er en korrekt gjengivelse av det Norsk Kiropraktorforening har uttalt. Dette ble uttrykkelig presisert i forbindelse med sitatsjekk (se vedlagte dokumentasjon). Samme feilsitat gjengis i underoverskrift inne i saken på side 6-7.

NKF presiserte at både eksisterende forskning og NKF vurderer at det er en svært lav risiko for alvorlige bivirkninger knyttet til nakkemanipulasjon, men aldri at det er helt risikofritt. Det er en vesensforskjell fra å kategorisk avvise at det er potensiell risiko. Også på dette punktet mener vi Aftenposten opptrer i strid med god presseskikk.»

Det har vært kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk i publiseringene, og anfører at omtalen av den amerikanske kvinnen er basert på flere kilder, jf. VVP 3.2. Det opplyses at i tillegg til at journalisten har fulgt omtalte kvinne og mor, blant annet under behandling, har avisen også intervjuet flere av kvinnens behandlere, og snakket med familie, naboer, venner, støttespillere og kvinnens advokat, som avisen mener er de beste kildene til å belyse kvinnens liv og behandling. Redaksjonen har videre fått innsyn i relevante dokumenter, og har sett hen til relevant forskning, «både studier anbefalt av NKF og andre internasjonale studier».

Aftenposten skriver: «Artikkelen handler først og fremst om Caitlin og Darlene Jensens dramatiske år, og deres kamp i det amerikanske helsevesenet. (…) Vi har etterstrebet å finne kilder som kan belyse disse hendelsene. For hendelsen i behandlingsrommet er behandleren åpenbart en viktig kilde. Vi har forsøkt å få denne kiropraktoren i tale, men hverken han eller hans advokat har svart på våre henvendelser. Dermed er det pasienten selv, andre behandlere med kjennskap til pasienten, og skriftlige kilder som kan belyse saken. Vi har hatt innsyn i medisinske dokumenter og brev som bekrefter fremstillingen i teksten. Et sentralt dokument er resultatet av CT-undersøkelsen Caitlin Jensen gjennomgikk på sykehuset samme ettermiddag som hun kom i ambulanse fra kiropraktorens kontor. Her fremgår følgende:

• Caitlin Jensen har hjerneblødning (subaraknoidal blødning).
• Hun har redusert blodtilførsel til bakre deler av hjernen.
• Hun har disseksjon på fire arterier som forsyner hjernen med blod.»

Aftenposten mener derfor å ha brukt relevante kilder, og påpeker at NKF ikke har noen førstehåndskunnskap til det som skjedde, og heller «ingen direkte kjennskap til Caitlin Jensens liv».

Når det gjelder kontakten med klager, viser Aftenposten til at det tidlig ble bestemt at det skulle publiseres en magasinartikkel om den amerikanske kvinnen og helsevesenet der, og «deretter en nyhetsartikkel om norske forhold og den faglige uenigheten». Aftenposten opplyser at klager ble orientert om dette.

Aftenposten skriver: «Vi var altså kjent med NKFs synspunkter i saken før publisering av magasinartikkelen, og i artikkelen kommer det klart frem at bransjen selv avviser at det er knyttet stor risiko til nakkemanipulasjon. Vi valgte å gå dypere inn i spørsmålet om generell risiko i den påfølgende nyhetsartikkelen, mens vi rendyrket den amerikanske historien i A-magasinet. Dette er disponeringer redaksjonen må stå fritt til å gjøre. NKF kunne vært tatt inn som kilde i magasinsaken, men det eksisterer ingen presseetisk forpliktelse til å måtte gjøre det. Kiropraktor-kilder og NKF fikk rikelig anledning og plass til å uttale seg i nyhetsartikkelen som spesifikt tok for seg graden av risikoen ved behandling.»

For øvrig viser Aftenposten til at det er publisert to debattinnlegg om saken, og avisen mener derfor at saken «er godt belyst fra begge sider».

Slik Aftenposten ser det, kan klager (NKF) ikke påberope seg retten til samtidig imøtegåelse på vegne av den amerikanske kiropraktoren, som Aftenposten opplyser å ha gjort gjentatte forsøk på å få i tale. «Aftenposten er ikke enig i at omtalen av et enkelttilfelle er et angrep på hele kiropraktorstanden. Vi forstår imidlertid behovet for å løfte blikket fra et enkelttilfelle til en helhetlig diskusjon om behandlingsmetoden. Det er nettopp derfor reportasjen i A-magasinet ble fulgt opp på nyhetsplass få dager senere. Vi forstår også NKFs sterke behov for å slippe til med synspunkter, men foreningen har ikke krav på å komme til orde samtidig», anfører Aftenposten.

Når det gjelder anførselen om at det er publisert en tittel uten dekning, mener Aftenposten at ingen av opplysningene i den aktuelle tittelen «Det tok bare noen få sekunder: Kiropraktoren vred om nakken hennes. De neste ni månedene kjempet Caitlin Jensen (28) seg tilbake til livet» er bestridt. Aftenposten mener derfor det er dekning, og påpeker at tittelen ikke slår fast at det ene førte til det andre, «men at de to hendelsene inntraff rett etter hverandre». Aftenposten konkluderer: «Gitt konteksten må det være akseptabelt å påpeke at skaden oppsto etter kiropraktor-behandling. Det er ingen opplysninger i saken som tyder på at det ikke er en sammenheng mellom behandlingen og skaden.»

Aftenposten er heller ikke enig i at klager er feilsitert: «De to setningene [«Kiropraktorer avviser risiko» og «Skepsisen avvises fra kiropraktorhold»] er ikke sitater, og de henviser ikke spesifikt til NKF som kilde. Setningene er avisens sammenfatning som bygger på summen av kildematerialet og opplysninger i saken. Formålet med [å] inkludere en slik sammenfatning i ingressen er å gi balanse tidlig i artikkelen og tydeliggjøre at det er ulike synspunkter i spørsmålet. Nyansene som NKF etterlyser, kommer frem i NKFs direkte sitater i teksten. Hans Otto Engvold, generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening er sitert slik: ‘Alvorlige bivirkninger er særdeles sjeldent, men kan forekomme’.»

Etter Aftenpostens mening må sammenfatningen også ses i kontekst, «at det fra kiropraktorhold avvises at risikoen er så høy som legene sier». For øvrig viser Aftenposten til at sammenfatningen heller ikke avviker «i vesentlig grad fra hva de to siterte kiropraktorene sier»- Aftenposten konkluderer med at sammenfatningene er «akseptable journalistiske forenklinger», og anfører: «Det er ingen tvil om at kiropraktor-kildene avviser at nakkemanipulasjon innebærer risiko utover det som kan knyttes til enhver behandling eller dagligdags aktivitet. Det går frem av artikkelen at NKF ikke avviser all risiko, men det er svært tydelig at kiropraktorkildene er uenige i legenes påstander om at det er grunnlag for å være skeptisk til nakkemanipulasjon.»

Med hensyn til omtalen av behandlingen den norske kvinnen fikk, mener Aftenposten det går tydelig frem at hun ble behandlet av en manuellterapeut, ikke en kiropraktor. Aftenposten viser til at nyhetsartikkelen også omtaler to andre personer «som har fått påvist slag etter nakkemanipulasjon», som hadde vært hos kiropraktor. Avisen skriver: «Aftenposten har også kartlagt 10 andre tilfeller av pasienter som har fått skader i varierende former etter nakkemanipulasjon hos kiropraktor og andre behandlere. I tillegg viser nyhetssaken til A-magasinets artikkel noen dager tidligere. Derfor er det naturlig at en kiropraktor og NKF brukes som kilder i artikkelen.»

Oppsummert skriver Aftenposten: «Artikkelen tar ikke for seg kiropraktorfaget som helhet, men ser nærmere på en bestemt behandlingsmetode, som tilbys av flere yrkesgrupper. Tap av omdømme og renommé kan være en konsekvens av kritisk og undersøkende journalistikk. Det avgjørende er om det er saklig grunnlag for å publisere opplysningene, og det er det ikke tvil om i dette tilfellet. (…) Det er av stor offentlig interesse at bivirkninger og feil belyses slik at pasientsikkerheten ivaretas best mulig (ref. VVP 1.5). Det er pressens rett og plikt å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold (ref VVP 1.4). I likhet med leger og andreyrkesgrupper må kiropraktorer akseptere et offentlig søkelys og kritiske spørsmål når behandling knyttes til alvorlige personskader.

I denne saken har de anklagede parter blitt forelagt opplysningene og fått mulighet til å kommentere dem. Interesseorganisasjoner og kilder med ulike synspunkter har fått slippe til i etterkant. Det er ikke påvist faktafeil i artiklene, og det er dokumentert dekning for innholdet i titler og ingresser.»

Klager fastholder at Aftenpostens reportasje i A-magasinet er «et ensidig angrep på kiropraktorer som yrkesgruppe, uten motstemmer», og at NKF er gjengitt uriktig i den oppfølgende nyhetsartikkelen.

Slik klager ser det, fremstår Aftenposten som «et mikrofonstativ for pasientens mor» i A-magasinet, og redaksjonen har her latt «sympatien overstyr[e] faglige krav», ifølge klager.

Klager skriver: «Aftenposten har i A-magasinets artikkel utelukkende forholdt seg til hva offerets mor har påstått om årsakssammenheng til pasientskaden. Avisen har dessuten konsekvent unnlatt å opplyse leserne hva oppdatert forskning viser rundt mulige årsakssammenhenger mellom og statistikk om nakkemanipulasjon og arteriedisseksjon. Det oppfatter vi som særlig kritikkverdig, ettersom NKF hadde oversendt denne dokumentasjonen til Aftenpostens journalist. NKF har naturlig nok ikke innsyn i den aktuelle pasientjournalen, men verken NKF eller noen av de mange internasjonale forskerne på fagfeltet vi har konferert med, kjenner til ett eneste pasienttilfelle i verden der fire halsarterier har bristet samtidig som følge av nakkemanipulasjon. Ettersom Aftenposten likevel fremsetter nevnte bastante påstand om konkret årsaksforklaring til den omtalte pasientskaden, er det desto større grunn til at Aftenposten burde ha innhentet synspunkter på og vurderinger av problemstillingen fra flere fagmiljøer/kilder.»

Klager anfører: «At den som er direkte berørt, ikke har benyttet seg av sin rett til samtidige imøtegåelse, kan ikke føre til at en redaksjon neglisjerer å besvare de beskyldninger som rammer langt flere enn den direkte berørte. I dette tilfelle alle kiropraktorer i Norge.»

Videre mener klager at det faktum at Aftenpostens journalist sendte NKF «en rekke skriftlige spørsmål [28. februar 2023] ikke kan ses på en annen måte enn at journalisten både vurderte at NKF var en relevant aktør i saken, og hadde en grad av medansvar for kiropraktorers bruk av nakkemanipulasjon.» For øvrig avviser klager at Aftenposten skal ha opplyst klager i februar om at det skulle publiseres to separate artikler. Ifølge klager ble det først opplyst etter publisering av reportasjen i mai, og at med begrunnelse om at «’det ikke var plass’ til NKFs kommentarer i A-magasinets artikkel».

Klager påpeker også: «Uansett har dette ingen betydning for Aftenpostens ensidige fremsatte beskyldninger som rammer kiropraktorene. NKFs generalsekretær og forsker/kiropraktor Aleksander Chaibi fikk først slippe til i den separate oppfølgerartikkelen tre dager senere (22. mai 2023). Det er ikke å anse som samtidig imøtegåelse. Dessuten har man ingen garanti for at de som har lest A-magasinets artikkel leser den separate artikkelen i Aftenposten. Derfor er samtidig imøtegåelse og en balansert fremstilling med nødvendige motstemmer så viktig.»

Når det gjelder det klager anser som en feilsitering, påpeker klager at denne «ble uttrykkelig skriftlig påpekt av NKFs generalsekretær i forbindelse med sitatsjekk 19. mai 2023 (se Vedlegg nr.1, side 11 i NKFs klage til PFU)».

Klager understreker: «Det er vesensforskjell på å kategorisk avvise risiko, og å hevde at en behandlingsform har svært lav risiko. I Aftenpostens artikkel 22. mai 2023 dreier meningsforskjellen mellom NKF og de intervjuede nevrologene ved Ullevål sykehus reelt sett seg om graden av risiko for arteriedisseksjon som følge av nakkemanipulasjon. Feilsiteringen i Aftenpostens artikkel 22. mai om at NKF ‘avviser risiko’, ble trykket på forsiden av avisen, hvilket er ekstra alvorlig.»

Med hensyn til debattinnleggene som er publisert, som Aftenposten også viser til, innvender klager: «Leserinnlegg får ikke den samme oppmerksomhet som en stor oppslått redaksjonell artikkel. Leserinnlegg er dessuten et partsinnlegg fritatt fra avisredaksjonens krav til å presentere saken gjennom kilder som speiler bredde og relevans. Aftenposten hadde et selvstendig redaksjonelt ansvar å belyse saken i A-magasinet fra ulike sider med kilder som speiler bredde og relevans. Avisen kan derfor ikke hevde at leserinnlegg i etterkant av den oppslåtte artikkelen er ensbetydende med en bred dekning av saken.»

Aftenposten fastholder at klager ble orientert om at saken skulle omtales i to artikler. Aftenposten skriver: «Om han fikk det eller ikke, er uansett ikke sentralt for PFUs vurdering. Det er Aftenpostens rett å avgjøre hva som skal publiseres av kildematerialet. Selv om vi var i kontakt med NKF før den første publiseringen i A-magasinet, kan ikke foreningen kreve å bli inkludert i denne artikkelen.»

Vider avviser Aftenposten også påstanden om at journalisten skulle ha utviklet et nært forhold til den rammende kvinnen: «For det første er dette helt uten rot i virkeligheten. Journalisten har hatt et normalt og profesjonelt kildeforhold til denne familien. Det foreligger ikke noe nært forhold eller andre bindinger. For det andre omfatter ikke klagen de punktene i VVP som ville ha rammet eventuelle bindinger. De feilaktige påstandene blir derfor irrelevante i denne klagesaken.»

For øvrig anfører Aftenposten at «[m]otstand, misforståelser og udokumenterte påstander har dessverre preget kontakten med NKF. I stedet for å ta saken på alvor har NKF gått til angrep på journalistikken og kildene. Disse forholdene og den åpenbare agendaen med å beskytte kiropraktikkens omdømme må også tas med i en kildekritisk vurdering av NKF».

Aftenposten står ellers fast på at A-magasinets reportasjen ikke kan anses som et ensidig angrep på kiropraktorer som yrkesgruppe: «Artikkelen tar ikke for seg kiropraktorer som gruppe, men beskriver hva som skjedde med pasienten Caitlin Jensen. Kiropraktoren som behandlet henne, tilkalte ambulanse og varslet de pårørende. Gjennom behandlerens forsikringsselskap er pasienten tilkjent ca 20 millioner kroner i erstatning. Alt dette er ubestridt, og behandleren har fått anledning til å kommentere saken. NKF er ikke en part i saken og kan ikke kreve å få uttale seg i samme artikkel.»

Hva gjelder kildebredde, anfører Aftenposten at det i magasinartikkelen er «utelatt en rekke sitater og kildehenvisninger der dette ikke er direkte påkrevd». Avisen forklarer: «Det er tatt et bevisst valg om å fortelle historien gjennom de to hovedkildene. Dette er vanlige sjangergrep innen fortellende journalistikk. Den fulle kildebredden kommer ikke til uttrykk på samme måte som i en nyhetsartikkel. For å vurdere kildebredden i dekningen er det nødvendig å se de to innklagede artiklene i sammenheng. NKF og kiropraktorsiden er tydelig representert og kommer godt til orde.»

Med hensyn til anførselen om uriktig gjengivelse, påpeker Aftenposten «to vesentlige poenger»: «Setningene er ikke sitater, og de viser ikke til NKF som kilde. Setningene peker på “kiropraktorer” og “kiropraktor-hold”».

Aftenposten konkluderer: «I dette sakskomplekset er NKF brukt som en av flere ekspertkilder for å gjengi ulike syn på nakkemanipulasjon. Det rettes ikke noen anklager mot foreningen som utløser rett til samtidig imøtegåelse eller tilsvar. Foreningen har ikke detaljkunnskap om de konkrete behandlerne eller pasientene som omtales. Den uttaler seg på generelt grunnlag og tilfører bredde i kildetilfanget. NKF har et ønske om å uttale seg på vegne av de konkrete behandlerne, men en slik funksjon kan ikke foreningen påberope seg. NKF som organisasjon er ikke utsatt for noen presseetisk krenkelse i denne saken.»