Hopp til hovedinnhold

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU-sak 23-134Thomas Bølum Kjørstad mot Fosna-Folket

Fosna-Folket brøt god presseskikk

Fosna-Folket omtalte påstander mot en rektor. Avisen gjorde gjentatte forsøk på å få rektoren i tale, men skulle gjort mer for å forelegge alle konkrete anklager for samtidig imøtegåelse.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Øvrige punkter i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Fosna-Folket publiserte i april 2023 to artikler om problemer ved Vanvikan skole i Indre Fosen kommune. Avisen skrev at skolen opplevde lærerflukt, og at problemene oppstod etter at skolen fikk ny rektor. Anonyme ansatte varslet om en «fryktkultur» på arbeidsplassen, og foreldreutvalget (FAU) anklaget rektoren blant annet for å ha opptrådt truende.

Klager:
Den omtalte rektoren mente at Fosna-Folket har publisert anklager som ikke stemmer. Han fikk ikke tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, fordi han ikke fikk vite om de konkrete beskyldningene før publisering, anførte klager. Klager opplyste at artiklene har vært en stor belastning, og mente han ikke burde vært identifisert. Klager reagerte også på at avisen brukte anonyme kilder.

Mediet:
Fosna-Folket mente å ha et godt kildegrunnlag for artiklene. Ifølge avisen fikk rektoren god mulighet til samtidig imøtegåelse. Redaksjonen gjorde gjentatte forsøk på å få hans kommentar til anklagene. Det var nødvendig å anonymisere varslerne, fordi de kunne bli utsatt for represalier i etterkant, anførte avisen. Redaksjonen påpekte at foreldreutvalget i realiteten ikke var en anonym kilde. Fosna-Folket mente det var riktig å identifisere rektoren, på grunn av hans viktige rolle i lokalsamfunnet.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår godt at publiseringene har vært en belastning for klager. PFU påpeker samtidig at saken hadde offentlig interesse, og at rektorens samfunnsrolle var relevant for de omtalte forholdene. PFU finner det akseptabelt at rektorens navn og bilde ble publisert, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7.

Ekstra kontroll ved anonyme kilder
Kilder skal som hovedregel være åpne, jf. VVP 3.1, og mediene må være særlig aktsomme med opplysninger som kommer fra anonyme kilder, jf. VVP 3.2. Det kan være presseetisk akseptabelt å benytte anonyme kilder, for eksempel for å verne kildene, men da kreves det også mer av opplysningskontrollen.

PFU finner at Fosna-Folket har gjennomført tilstrekkelig opplysningskontroll i denne saken, og at bruken av anonyme kilder var akseptabel. Det kom tydelig frem hva som var påstander og hva som var fakta. Utvalget påpeker for øvrig at kritikken som kom fra skolens FAU, ikke var fra en anonym kilde, men fra et navngitt organ ved skolen.

Reell imøtegåelse
Det sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken handler om hvorvidt klager fikk god nok mulighet til å forsvare seg mot de sterke anklagene, jf. VVP 4.14. Den som utsettes for sterke påstander av faktisk art, skal få muligheten til samtidig imøtegåelse, det vil si mulighet til å svare i samme publisering. For at muligheten skal bli reell, må den som anklages få vite om de konkrete beskyldningene før publiseringen.

Den som anklages
PFU ser at flesteparten av anklagene ble forelagt klager før publisering. PFU ser imidlertid også at det finnes anklager i den første artikkelen som ikke ble nevnt konkret overfor klager, hverken i møtet med ham eller i epost- og SMS-korrespondansen. PFU viser til påstandene om at han skulle ha oppført seg truende og ville bestemme over FAUs møtereferater.

Samtidig merker PFU seg at avisen var i kontakt med klager i flere omganger før publisering av både den første og andre artikkelen. Journalisten gjorde gjentatte forsøk på å få ham i tale, men han ville ikke svare på avisens spørsmål.

Da klager møtte journalisten, kom han sammen med kommunens oppvekstsjef, og oppvekstsjefen sa ettertrykkelig at klager ikke skulle uttale seg om saken. Før publisering av den første artikkelen bekreftet oppvekstsjefen overfor avisen at han var blitt gjort kjent med innholdet i varselet, der beskyldningene var konkretisert.

Det er imidlertid den som utsettes for de sterke anklagene som skal få muligheten til å svare. Avisen kunne ikke vite om oppvekstsjefen delte varselet videre med klager, og PFU reagerer på at avisen ikke gjorde mer for å opplyse klager om de konkrete anklagene som skulle omtales.


Fosna-Folket har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14.

Oslo, 29. november 2023

Ellen Ophaug,
Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

Dissens:

PFUs mindretall ser at avisen forela flesteparten av beskyldningene som ble publisert, men at det finnes anklager i den første artikkelen som ikke ble nevnt konkret overfor klager, hverken i møtet med ham eller i epost- og SMS-korrespondansen.

Samtidig merker mindretallet seg at avisen var i kontakt med klager i flere omganger før publisering av både den første og andre artikkelen. Journalisten gjorde gjentatte forsøk på å få ham i tale, men han ville ikke svare på avisens spørsmål.

Da klager møtte journalisten, kom han sammen med kommunens oppvekstsjef. Slik PFUs mindretall forstår saken, kunne redaksjonen legge til grunn at det var enighet mellom klager og oppvekstsjefen om at sistnevnte kunne uttale seg på klagers vegne.

Før publisering av den første artikkelen bekreftet oppvekstsjefen overfor avisen at han var blitt gjort kjent med innholdet i varselet. Det var dette varselet avisen ba om kommentar til, og i varselet var beskyldningene konkretisert.

PFUs mindretall lander derfor på at klager fikk tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg mot anklagene, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. Mindretallet viser til VVP 4.14s siste setning: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»


Fosna-Folket har ikke brutt god presseskikk.

Anne Weider Aasen og Stein Bjøntegård

Klagen

Klager er den omtalte rektoren, og han mener Fosna-Folket har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.1, om anonyme kilder

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.7, om identifisering

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager reagerer på avisens bruk av anonyme kilder og mener Fosna-Folket har publisert «flere ting som er usant». Det stemmer ikke at han har truet en forelder, ei heller at elevene fikk vite samme dag som de ansatte at skolen skulle bli en fådelt skole, fremholder han.

Klager reagerer også på følgende formulering i Artikkel 1:

«Fosna-Folket har framlagt påstandene som kommer fram i denne artikkelen for rektor ved Vanvikan skole. Han inviterte til et møte ved rådhuset i Rissa. Der ble Fosna-Folket møtt av oppvekstsjef Erik Jakobsen.»

Dette er å vri på sannheten, mener klager, som opplyser at det ikke var han som inviterte til møtet, men omvendt. «Grunnen til at oppvekstsjefen var med på møtet, handler om retningslinjene kommunen har når pressen tar kontakt.»

Videre stemmer det ikke, ifølge klager, at journalisten la frem påstandene som ble publisert i artikkelen.

«På møtet fikk vi vite av journalisten at det var en sak på gang, men han informerte oss ikke om påstandene, slik at vi ikke fikk mulighet til å vise til hva som var reelle fakta i saken. Jeg og oppvekstsjef kalte inn til møte med FAU da vi skjønte at de hadde varslet statsforvalteren og gått til avisen. I dette møtet var det ingen av FAU-representantene som sa hva klagen gikk ut på og hva de var misfornøyde med.»

Også Artikkel 2 inneholder usanne påstander fra anonyme kilder, fremholder klager. Han skriver:

«I denne artikkelen står det at ‘Fosna-Folket har i over en uke gitt rektor ved Vanvikan skole flere tilbud om å kommentere påstandene som kommer fra de ansatte’. Det stemmer at jeg ble kontaktet av journalist, men heller ikke denne gangen fikk jeg fremlagt påstandene i artikkelen. Jeg fikk påbud av oppvekstsjef å svare slik det er sitert i artikkelen, da deres tidligere erfaring med denne journalisten er at de har angret på at de har gitt tilsvar da det de sier belyses fra en annen vinkel enn det som var det opprinnelige budskapet, og har endt med å sette dem i dårligere lys.»

Klager vektlegger at han har måttet være forsiktig med å si «sannheten» til pressen, fordi han er bundet av taushetsplikt. Han har ikke kunnet fortelle at om alvorlige episoder om ansatte ved skolen, fremholdt han.

Klager opplyser at det har oppstått alvorlige rykter om ham som rektor i kjølvannet av artiklene, rykter som førte til at politiet gjennomførte innledende samtaler med foreldre. Politiet konkluderte raskt med at de ikke skulle åpne etterforskning fordi det fremstod som ondsinnede rykter, skriver klager.

«Uansett, avisartiklene satte i gang en rykteflom om meg som privatperson som gjorde at jeg måtte gå av som rektor. Både oppvekstsjef og kommunesjef har vært tydelige på at jeg ikke har gjort noe galt eller kritikkverdig, men at jeg ikke kan fortsette pga mistilliten som er oppstått til meg i lokalbefolkningen, på bakgrunn av hva disse to avisartiklene skapte i det lille lokalsamfunnet.»

Ifølge klager inneholder artiklene negative personkarakteristikker fra anonyme kilder, som Vær Varsom-plakaten sier man skal være ekstra varsom med.

«(…) det er ikke undersøkt om opplysningene er korrekte, det er ikke tilstrebet bredde og relevans i valg av kilder. F.eks. har man ikke forsøkt å komme i kontakt med de som fortsatt jobber på skolen for å undersøke om det som hevdes av FAU-representanter og tidligere ansatte stemmer. Journalist skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.»

Klager mener artiklene er et karakterdrap.

«Som sagt har verken jeg eller oppvekstsjef ikke på noe tidspunkt fått mulighet til å lese anklagene. Vi ble kun informert av journalist om at det var artikler på gang og at FAU har sendt klage til statsforvalteren, som ble avvist av statsforvalteren.»

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Fosna-Folket understreker at det er viktig for avisen å omtale kritikkverdige forhold ved en skole i dekningsområdet, og at rektor har en sentral rolle, som lokalsamfunnet er avhengig av å ha tillit til.

Avisen mener det var riktig å anonymisere varslerne i saken:

«Varslere har etter Arbeidsmiljøloven et spesielt vern. Dette er for å sikre dem mot gjengjeldelse, fordi de sier fra om kritikkverdige forhold ved egen arbeidsplass. Det er Fosna-Folkets vurdering at forholdene foreldre og lærere varsler om trolig ikke hadde blitt kjent, dersom varslerne ikke hadde blitt anonymisert i form av at de ikke står frem med navn i de redaksjonelle sakene.»

Og argumenterer videre:

«Når det er sagt, så mener jeg det knapt er mulig å bruke begrepet anonymisering i denne saken. Foreldregruppen er identifisert ved gruppenavnet ‘foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)’. Dette gjør at det er svært enkelt å finne ut hvem varslerne er.»

Det samme gjelder gruppen som blir omtalt som seks tidligere pedagogiske ansatte ved Vanvikan skole», fremholder Fosna-Folket: «Dette er en avgrenset gruppe som det er svært enkelt å identifisere ved enkle søk.»

Avisen skriver at det kun er brukt ett bilde av klager i den første saken, og ingen i den andre saken. Bildet stod «langt nede i saken», og ble ikke brukt på front, opplyser Fosna-Folket. «Hans navn er heller ikke brukt i tittel på fronten av nettsiden.»

Fosna-Folket mener det var riktig å identifisere klager, ettersom han er leder for flere titalls pedagogiske ansatte og barn i grunnskolen.

«Rektors rolle i samfunnet, hensynet til tredjepart – som i denne saken er barna – og det som i svært liten grad er å betrakte som anonyme varslere – foreldre og lærere – som er identifisert som gruppe, gjør at Fosna-Folket mener dette ikke er et brudd på VVP punkt 3.1 eller 4.7.»

Når det gjelder klager anførsel om at han ikke har truet en forelder, skriver avisen:

«Kildene for disse opplysningene er samtaler med i overkant av ti foreldre og seks tidligere pedagogisk ansatte ved Vanvikan skole, i tillegg til det opprinnelige varslingsdokument foreldrene sendte til statsforvalteren i Trøndelag i mars. Detaljnivået i opplysningen gjorde at vi vurderte gjengivelsen som troverdig. Vi vurderte det også som relevant å gjengi forelderens opplevelse av hendelsen som truende og ubehagelig, siden rektor står i en maktposisjon overfor foreldrene ved skolen.»

Fosna-Folket opplyser også at det opprinnelige varslingsdokumentet, samt samtaler med foreldregruppa, har vært kilde for opplysningen om at flere ansatte sluttet.

Avisen viser til sitatet fra en av foreldrene om at rektor skal ha sluppet nyheten om fådelt skole til de ansatte samtidig som han fortalte det til foreldrene, og at de ansatte ikke fikk være med i beslutningsprosessen. Redaksjonen mener å ha godt kildegrunnlag for å publisere opplysningene i sitatet:

«Kilden for opplysningene er samtaler med ti foreldre og seks tidligere pedagogisk ansatte ved Vanvikan skole, samt de to opprinnelige varslingsdokumentene fra henholdsvis foreldregruppa og de pedagogisk ansatte. Opplysningene er såpass konkrete at vi vurderte dem som troverdige.»

Avisen redegjør videre for kildegrunnlaget bak flere andre opplysninger i artiklene, opplysninger som klager ikke har pekt på konkret.

Når det gjelder kontakten med klager før publisering, og hvorvidt klager ble forelagt påstandene, bekrefter avisen at det ble avtalt et møte mellom journalisten og klager.

«Torsdag 20. april sender journalist i Fosna-Folket, Jørn Gjersøe, en tekstmelding til Kjørstad (klager), hvor han spør om Kjørstad har tid til en prat. Kjørstad svarer at han har mulighet til å ta et møte på rådhuset klokken 13.30 dagen etter. Kjørstad ber også om å få spørsmål på epost på forhånd. Journalisten svarer ok på møtet og skriver at han skal sende en epost.»

Journalisten sendte spørsmål på epost som avtalt. Følgende ble sendt:

«Hei!

Jeg har hatt en dialog med FAU ved Vanvikan skole. I den samtalen kom det fram en del påstander som fører til at jeg undrer meg over en del ting:

- Da det i fjor ble bestemt å legge om til fådelt skole – hvilken dialog hadde du om det med dine ansatte, elever og foreldre om dette?

- Jeg har blitt fortalt at dette ble formidla første gang i et stormøte rett før sommeren. Det var første gang lærere og elever fikk høre om det. Stemmer det?

- Det har sluttet mange lærere ved Vanvikan skole det siste året (8?) Hvordan har disse blitt erstattet?

- Hvor mange av de som er blitt ansatt har pedagogisk kompetanse?
- I hvilken grad oppfyller Vanvikan skole kravet til lærernorm?

- FAU sier at de synes det er vanskelig å få til en dialog med deg og ledelsen på skolen. Hva tenker du om det?

- Hvordan har forsøket på å få til en dialog vært fra din side?
- De reagerer på at de ofte ved foreldremøter blir møtt med videoer som er spilt inn på forhånd, og liten tid til dialog. Hva tenker du om det?
- Det har også kommet påstander om noe som omtale som en fryktkultur, der man ikke kan si imot ting du har bestemt – at de da får beskjed om å møte på ditt kontor. Hva er din kommentar til det?»

Ifølge avisen ble rektoren spurt om problemene ved skolen i møtet på rådhuset:

«- [Journalisten spør] (…) om prosessen i forkant og forhold rundt hvordan overgangen til fådelt skole ble håndtert.

- Spør om hvilken kommentar de har på dialogen med foreldregruppen og forelegger påstander fra foreldregruppen om mangel på dialog.

- Drøfter arbeidsmiljø opp mot trang kommuneøkonomi.»

Avisen viser til opptak fra samtalen der det kommer frem at oppvekstsjefen i kommunen bekrefter at de stopper rektoren fra å uttale seg. Rektoren tok ikke ordet i møtet.

Etter møtet hadde journalisten mailkorrespondanse med oppvekstsjefen, der journalisten fortalte at redaksjonen hadde fått tilgang til varslerbrevene. Journalisten spurte om å få intervjue rektor eller oppvekstsjefen, opplyser Fosna-Folket.

«Om ingen uttaler seg fra skolens ledelse eller kommunen vil påstander bli stående uimotsagt i min artikkel», skrev journalisten i epost til oppvekstsjefen.

26. april, samme dag som publisering, sendte journalisten igjen spørsmål til oppvekstsjefen. Han spurte om hvor mange lærere som har sluttet og hvorfor. Han stilte også spørsmål rundt prosessen om å legge om til fådelt skole, vanskeligheter for FAU med å få til dialog, og om fryktkultur på skolen.

Oppvekstsjefen svarte:

«Jeg er blitt gjort kjent med innholdet i varselet som FAU ved Vanvikan skole har send til Statsforvalteren. Vi har formelle strukturer som vi må forholde oss til for å håndtere slike saker. Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken nærere utenfor disse foraene. Årsaken til dette er at vi skal ivareta elever, ansatte og foresatte på både kort og lang sikt, og da er vi helt avhengig av å forholde oss ryddig i håndteringen av dette.»

Journalisten sendte deretter en SMS til rektoren med en ny oppfordring om å uttale seg, og med informasjon om at artikkelen skulle publiseres kl 19 samme dag.

Etter dette svarte oppvekstsjefen på journalistens faktaspørsmål om antall lærere som har sluttet på skolen.

Dagen etter, da den andre artikkelen ble publisert på nett, spør journalisten oppvekstsjefen om han skal bruke samme kommentar som han allerede har gitt, i en ny sak «der frem tidligere ansatte ved Vanvikan skole forteller om varsel, omlegging til fådelt drift og rektorens måte å styre skolen på».

Også rektor fikk ytterligere oppfordring på SMS fra journalisten:

«Jeg vil gi deg enda en mulighet til å gi din versjon av saken. Jeg ønsker ikke å gi et ensidig bilde av virkeligheten. Om du vil kan jeg maile deg en kopi av artikkelen som kommer i kveld, så kan du kommentere på den?»

Rektoren svarte:

«Våre kanaler for dialog er ikke i media, og jeg forholder meg derfor til de formelle kanalene vi har i kommunen for slike saker. Jeg kan heller ikke uttale meg i saker hvor jeg har taushetsplikt.»

Oppvekstsjefen avslo å gi ytterligere kommentar, og viste til «formelle strukturer» som de måtte forholde seg til.

Samme dag henvendte journalisten seg til rektoren på ny, denne gang på mail. Han skrev:

«For ordens skyld, slik at ingenting er uklart:

Det kommer klokka 19 i kveld en artikkel, der frem tidligere ansatte ved Vanvikan skole forteller om sin tid under din ledelse. De står ikke fram med navn eller bilde, fordi de er redde for represalier.

Der forteller de blant annet om varslingssaken, fra i fjor – og hevder at det var enighet om å ta tak i ting, noe de sier ikke ble gjort.

De forteller om at var lav takhøyde for å komme med faglig uenighet med ledelsen.

Det fortelles om personangrep, og at de følte at det begynte å gå på bekostning av barna, som én begrunnelse for å slutte.

Foreldrene fortalte mye om hvordan enkelte ansatte ble kalt inn på ‘teppet’ om de var faglig uenighet i vedtak fra ledelsen.

Og det fortelles om at du skal vært ‘ufin’ mot folk i møter.

Vi ønsker, som tidligere uttrykt ikke å framstille dette så ensidig som det blir, uten kommentarer.

Om du ønsker har du fortsatt mulighet til å motsi disse påstandene.»

Fosna-Folket opplyser også:

«I en epost sendt klokken 1540 samme dag, presiserer journalisten at Fosna-Folket har det skriftlige varselet som ble sendt til kommunen våren 2022. Og at han har snakket med seks tidligere ansatte ved Vanvikan skole som er kilder for saken.»

Journalisten sender en ytterligere epost en snau time senere:

«Bare for å ha alt på det rene, og for å være sikker på at du har hatt anledning til å uttale deg.

Det kommer i artikkelen påstander om at du har:

* Drevet med maktmisbruk, hersketeknikker og fryktkultur.

* Drevet med personangrep.
* Forfulgt enkelte av de ansatte og trakassert dem.

* Hatt lav takhøyde for innspill om faglige valg.

* Vært dårlig på å ta med de ansatte i drøftinger av store endringer.

* Kommet med påstander om dårlig arbeidsmiljø blant de ansatte, der de ansatte sjøl mente at alt var bra.

* Latt være å følge opp enighet om å jobbe med arbeidsmiljøet, etter rapporten fra advokatene dere fikk i fjor sommer?

Du får en siste mulighet til å kommentere dette. Om ikke blir det stående uimotsagt i artikkel.»

Journalisten sendte også en SMS til klager der han gjorde oppmerksom på at ny epost var sendt ham, og med en frist til kl 18.

Kort tid etter svarte oppvekstsjefen på den eposten som ble sendt til ham:

«(…)
Alle tiltakene som ble foreslått i håndteringen av varslingssaken er iverksatt og følges fortsatt opp.
De øvrige temaene som trekkes fram ble grundig undersøkt og vurdert på uavhengig og objektivt vis av eksterne aktører i håndteringen av varselet.»

Når det gjelder klagers påstand om at han aldri har fått noen klage direkte fra foreldre, og at det derfor ikke stemmer at det har vært vanskelig å få god dialog med ham, skriver avisen:

«Kildene for dette er samtaler med i overkant av ti foreldre i og rundt FAU. De forteller om det de opplever som vansker med å kommunisere med rektor, og at de ikke kommer i kontakt med oppvekstsjefen i kommunen.»

Avslutningsvis skriver Fosna-Folket:

«I de to innklagede sakene har Fosna-Folket brukt et bredt tilfang av kilder – både blant nåværende og tidligere foreldre til elever ved skolen og de pedagogisk ansatte ved skolen, og rundt rektor, tillitsvalgte og ledelsen i Indre Fosen kommune. Kjørstad har, til tross for at han har fått en rekke muligheter, valgt å ikke benytte seg av muligheten til å svare på beskyldninger og forhold som kommer fram i de to varslene. Kjørstad fremsetter i sin klage til PFU direkte feilaktige påstander om hvilke muligheter han er gitt til å svare for seg i saken.»

Replikk fra klager og mediet

Klager fastholder at Fosna-Folket har brutt god presseskikk.

Han mener avisen har revet ned tilliten til han som rektor. Han burde vært anonymisert, anfører klager.

Klager opplyser at flere pedagogiske ansatte sluttet av andre årsaker enn varslingssaken. Og han mener det er umulig for leserne å vite hvem kildene er – at de er anonyme kilder.

Når det gjelder avisens argument om at de ikke har brukt navn og bilde av klager på fronten, skriver han:

«Navnet er ikke på fronten, men saken dukker opp ved å søke på mitt navn i google.no og FF sin søkemotor, og til tross for betalingsmuren knyttes navnet mitt til titlene på google.no. (…) Hvis en avis skal kunne gjøre et karakterdrap på denne måten av en person, bør det i hvertfall være bedre forankret i flere kilder. Avisa tillater at 6 tidligere ansatte som er sinte på meg og oppvekstsjefen, går til sine venner i foreldregruppen og ‘lager’ en sak som er ute av proporsjoner – som best kan forstås som hevnaksjon.»

Når det gjelder situasjonen der en forelder opplevde klager som truende da han ville vite hvilken lærer det gjaldt, forteller han:

«(…) Å være pågående på en forelder som ønsker å lage en sak på FAU-møte uten å si navnet på [læreren], er ikke det samme som å ‘true’.»

Om opplysningen i artikkel 1 om at «minst åtte av de ansatte sluttet (…), ifølge varselet», argumenterer klager:

«Det er ikke 8 ansatte som sluttet skoleåret 22/23. Skal et mislykket varslingsdokument av foreldre til statsforvalteren være kilden? Slik er rekkefølgen: en lærer nov22 – egen-oppsigelse, en lærer des22 - utløp av kontrakt, to lærere april23 – egen-oppsigelser. Derimot er det en større nedbemmaning pga økonomien våren 2022; både lærere, fagarbeidere og ufaglærte! Og én lærer sommeren 2022; egen-oppsigelse.»

Videre argumenterer klager for at det er politikere og kommuneledelsen som må ta ansvar for tiltaket om fådelt skole, som var for å få økonomien i balanse. Han fremholder også journalisten ikke spurte om rekkefølgen på beslutningsprosessen.

«Journalisten har bare antatt at rektor har hele beslutningsmyndigheten alene i en kommune. Da er journalisten ‘blank’ på offentlig forvaltning og har hvert fall ikke undersøkt godt nok, når journalisten lar foreldrene/ansatte gi meg skylden.»

Klager medgir at det ble funnet et avvik i beslutningsprosessen, men at det skyldtes manglende referatføring fra møtene med de ansatte, og hvis det hadde blitt ført referat, ville det ikke vært noe avvik.

Klager fremholder at bare tre faste ansatte har sluttet i protest på grunn av varslingssaken/overgangen til fådelt skole.

Klager fastholder at han hadde et for dårlig grunnlag for å kommentere saken. Da han og oppvekstsjefen møtte journalisten, visste de ikke om «FAU sitt forsøkt på varsel til statsforvalteren». De fikk ikke kopi av varselet og visste ikke da hva som stod der.

Han viser til referatet som avisen la ved tilsvaret, og opplyser at journalisten sa følgende i møtet:

«jeg har snakket med fau, to av tre lærere som ønsker å fortelle sin historie om situasjonen ved vanvikan skole. blant annet, så begynner det med overgangen til fådelt skole som skjedde i fjor, dette ble formidlet rett i forkant av et storforeldremøte uten at var noen prosess i forkant. Stemmer dette?»

Klager argumenterer:

«Ikke får vi særlig innhold av det som kommer av anklagelser mot meg som rektor i form av to artikler noen dager senere. Hva er saken med to av tre lærere (som viser seg å være tidligere lærere)? Jeg har ikke mulighet for å kommentere ‘sin historie om situasjonen ved Vanvikan skole’. Det eneste jeg kunne kommentert på ‘var formidling rett i forkant av et storforeldremøte’, men FF vet at dette ikke er sant fordi FF intervjuet meg EN MÅNED før storforeldremøtet i 2022 rundt overgang til fådelt. Hvorfor er ikke tidligere FAU-leder intervjuet som visste om fådelt-prosessen siden mars22, samtidig med de ansatte?»

Når det gjelder kommunikasjonen 26. og 27. april, skriver klager:

«Både ons/tors når FF prøver på en kommunikasjon med meg, har jeg mobiltelefonen avslått da jeg jobbet bak scenen i Olavshallen med Musikalfabrikkens oppsetning av Kråkeslottet. Jeg får derfor verken sms’er eller e-poster i tide til å kommentere. Følelsen er uansett tidlig dagen etter, at avisa har overrumplet både meg/skolen/oppvekstsjefen. Vi trodde vi fikk tid til å se på sakene, FAU sitt møte tidligere i uka gav meg ingen svar på hva de var misfornøyde med.»

Klager skriver videre:

«Jeg reagerer igjen sterkt på at FF gjør dette med anonyme kilder (som skulle vise seg å være kilder med sin egen agenda, og dermed serverer FF ganske mye løgn og uriktige fakta som FF skriver som om det er fakta i artiklene). Disse ansatte som sluttet var de som først og fremst stod bak varslingssaken, fordi de hadde fått kritikk av rektor/oppvekstsjef (…).»

Klager mener han ville hatt større frihet til å uttale seg i avisen dersom han hadde visst hvilke lærere som stod bak kritikken.

Ifølge klager har Fosna-Folket presentert sakene ensidig:

«Når journalisten sjekker opp med oppvekstsjefen i sms’er (ikke intervjusituasjon) får han et svar, men skriver likevel det foreldrene sier (som jo ikke er sant) som om kommunen lyver i saken. Utsagnene burde i det minste stå mot hverandre i samme avsnitt i teksten, men helt bevisst kommer journalisten med flere argumenter fra foreldrene (til og med inn i titlene) som altfor sent blir motsagt senere i artiklene, men skrevet på en sånn måte at leserne lett kan bli mistroiske mot kommunen/meg.»

Klager opplyser at han har telt 87 påstander som er feil eller unyansert i de to artiklene, og mener at disse «ikke [er] i nærheten av å være presentert i forkant».

Avslutningsvis skriver han:

«Hvis navn og historier som journalisten jobbet med var kjent for meg, kunne jeg lett kommentert (uten taushetsbrudd) at dette gjelder enkeltsaker og ikke er representativt for Vanvikan skole. Eller at juristene allerede har ferdigbehandlet og ‘friskmeldt’ meg jfr arbeidsmiljøloven på alle enkeltsakene med de tidligere ansatte.»

Fosna-Folket har stor forståelse for at saken har vært en belastning for klager.

«Men opplysningen om at Kjørstad var utilgjengelig for å gi en kommentar, fordi han var opptatt med en oppsetning i Olavshallen kommer først nå, og fremstår som etterrasjonalisering, all den tid Kjørstad fra første møte i tilsvarsrunden nektet å uttale seg.»

Avisen skriver også:

«Fra Fosna-Folket først tok kontakt med Kjørstad (20. april) og ble forelagt flere av anklagene i et møte (21. april), til første sak ble publisert (26. april), gikk det fem dager. Vi mener Kjørstad fikk rikelig med anledning til både å forstå sakens innhold og gitt mulighet til å kommentere, både i møtet og i flere eposter sendt til han etter møtet.»

Avisen mener kommunen har forsøkt å stanse saken ved ikke å svare, og viser til siste setning i VVP 4.14.

«Da journalisten ble møtt på dette viset, var det heller ikke naturlig å komme med flere utdypende spørsmål eller annen dokumentasjon, slik Kjørstad etterlyser i sine kommentarer i forbindelse med klagen», skriver Fosna-Folket om møtet med klager og oppvekstsjefen i forkant av første publisering.

Avisen mener å ha gjort omfattende forsøk på likevel å innhente svar fra klager.

«I saken valgte vi å bruke kun opplysningene som vi vurderte som relevante og som var dekket inn av flere både muntlige og skriftlige kilder. Vi forsøkte også å komme i kontakt med flere kilder som ytterligere kunne nyansere bildet av varslene (...)», opplyser avisen.

Fosna-Folket understreker at kildevernet er absolutt, og at de ikke har kunnet oppgi kildene sine til klager.

«I de fem dagene journalisten forsøkte å komme i en slags dialog med ham, kom ikke Kjørstad med noe krav om å få se dokumentasjon, han stilte ikke spørsmål ved hvem kildene var, han kom heller ikke med verken spørsmål eller krav om å få se saken før den ble publisert. Isteden nektet han konsekvent å uttale seg, og sa i det hele tatt ingen ting.»

Når det gjelder varslingsrapporten som klager har vist til, skriver avisen:

«Fosna-Folket ble gjort kjent med rapporten etter publisering av de to sakene som er omtalt i klagen.
Rapporten omtaler i hovedsak ikke varselet fra FAU, men tar for seg varslet fra flere av de pedagogisk ansatte ved skolen.»

Avisen mener også at rapporten støtter opp om vurderingene som de gjorde i forkant av de påklagede publiseringene:

«Advokatene som kommunen hyrer inn for å granske saken, konkluderer med at det ikke er brudd på Arbeidsmiljøloven i sju av de ni punktene granskerne valgte å dele saken opp i. Blant forholdene hvor det ikke er funnet brudd, er en konkret personalsak, fire saker som omhandler kommunikasjonsmåte, et forhold rundt en muntlig advarsel og en sak som omhandler forsøk på et sosialt arrangement.

Men advokatene konkluderer med brudd på Arbeidsmiljøloven i to mer overordnede forhold:

Det første bruddet omhandler prosessen som ledet frem til fådelt skole. Denne er omtalt i Fosna-Folkets saker. I rapporten står det “at arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å sikre medvirkning” og at “skolen har ikke lagt til rette for at de ansatte fikk en reell mulighet til å få full oversikt over de planlagte endringene, og dermed anledning til å komme med sine innspill før beslutningen ble tatt”.

Den andre saken hvor advokatene fant brudd på Arbeidsmiljøloven, omtaler påstander fra ansatte om “maktmisbruk”, “hersketeknikker” og “trusselregime”. Dette er ord som også er brukt i Fosna-Folkets saker.

Granskerne skriver at “samtidig er det ingen grunn til å betvile at et flertall av de ansatte har opplevd at rektors håndtering av de utfordringene han har sett ved skolen har medført en forverring av deres opplevelse av arbeidsmiljøet”, og at advokatene etter en samlet vurdering har “kommet til at arbeidsmiljøet på nåværende tidspunkt ikke er fullt ut forsvarlig”.

Disse to forholdene mener jeg - i ettertid - er med på å underbygge vurderingen Fosna-Folket gjorde av at kildeopplysningene vi valgte å publisere var troverdige.»

Avslutningsvis argumenterer avisen for at rektor har drevet kildejakt i etterkant av publiseringene, og at det viser at det var riktig å beskytte kildene gjennom å omtale dem på gruppenivå.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Presseetiske temaer

Dekning for titler og ingresser

Samtidig imøtegåelse

Faktasjekk, kildekritikk og kildebredde

Omtale av barn

Privatliv

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP