Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 23-181 Geir Arne Torgersen mot Verdens Gang
Presseetiske temaer
Rett til å forsvare seg
Faktasjekk og kildebredde
VG brøt god presseskikk
PFU konkluderte med at en vekter skulle fått svare på beskyldninger om utilbørlig maktutøvelse jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, om samtidig imøtegåelse. VG skulle gjort mer for å komme i kontakt med vekteren eller forsikret seg om at han fikk en reell mulighet til å svare på beskyldningene via vekterselskapet.
Brudd
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
VGTV publiserte et nyhetsinnslag fra fadderuka i Trondheim. Det viste at flere vektere la en mann ned i bakken og holdt ham fast. Kilden som filmet hendelsen uttalte seg kritisk til vekternes opptreden.
Klager:
En av vekterne mente VG kun viste frem en liten del av et større bilde, og at nyhetsreportasjen ga en ensidig og misvisende fremstilling av hendelsen. Hendelsen varte rundt 45 minutter, men ca. ett minutt ble vist. Det var klager og en kollega som ble skadet og vekteren opplevde seg hengt ut. Klager skriver at han forsøkte å komme til orde overfor VG.
Mediet:
VG opplyste at de satt på mer omfattende fotodokumentasjon av hendelsesforløpet enn det som var publisert. De anså det som dokumentert at vekterne utøvde fysisk makt, som beskrevet i innslaget, og at maktbruken fremstod disproporsjonal.
VG medgir at de verken hadde tilgang til mannen som ble lagt i bakken eller vekterne. Derfor fikk de ikke forelagt vekterne materialet for kommentarer. Ettersom VG ikke hadde kontakt med vekterne, gjorde de et nøkternt utvalg, sladdet ansiktet til vekterne og innhentet kommentarer fra vekterselskapets daglige leder og arrangøren av festivalen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker, at det er pressens rolle å omtale kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, og at mediene skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep, jf. VVP 1.5. VG var i sin fulle rett til å omtale kritikken mot vekternes opptreden i videoen.
Kontroll av opplysninger
Opplysningskontroll og kildebredde jf. VVP 3.2, er et grunnleggende prinsipp i presseetikken. Mediene må gjøre tilstrekkelige undersøkelser og sikre tilstrekkelig kildetilfang før publisering.
PFU merker seg at VG viste til flere kilder. VG skal ha innhentet flere videoer fra hendelsesforløpet og et øyevitne beskriver hendelsen som åpen kilde. Utvalget ser at det for publikum er tydelig at det handler om kildens subjektive opplevelse av hendelsen.
PFU merker seg også at VG innhentet en uttalelse fra arrangøren, samt daglig leder i vekterselskapet. Redaksjonen har også hatt kontakt med politiet for å undersøke om hendelsen ble anmeldt. Det er imidlertid en svakhet ved reportasjen at vekternes stemme mangler.
PFU har forståelse for at klager ønsket at det kom frem flere opplysninger om konteksten rundt hendelsen. PFU mener at VG kunne ha gjengitt en større del av hendelsesforløpet, men utvalget legger vekt på at det er mediets rett å redigere et innslag.
Anklaget må få forsvare seg
Det er et grunnleggende prinsipp i presseetikken at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å forsvare seg samtidig som beskyldningene publiseres, jf. VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse. Dersom det er enkeltmennesker som angripes, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig å innhente imøtegåelse fra ledere eller andre som mener de kan representere dem. PFU påpeker at det kan være interessekonflikter mellom disse partene. Derfor må mediene sørge for at den som faktisk får beskyldninger mot seg også bli gitt en reell mulighet til å svare på de konkrete anklagene.
I dette tilfellet mener PFU at omtalen rammet vekterne, og at klagers rett på samtidig imøtegåelse ble utløst. PFU konstaterer at VG opplyser å ha forsøkt å finne fram til vekterne, men at redaksjonen kun kom i kontakt med daglig leder i vaktselskapet, som uttalte seg. Slik utvalget ser det, var det ikke nok. VG har heller ikke framlagt dokumentasjon på at daglig leder kunne uttale seg på vegne av vekterne. VG skulle anstrengt seg ytterligere for å få kontakt med klager, og sikret at han ble forelagt de alvorlige anklagene, blant annet om uberettiget maktbruk.
VG har brutt god presseskikk på Vær-Varsom-plakatens punkt 4.14.
Oslo, 20. mars 2024
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Jonas Stein
Klagen
Klager er en av vekterne i videoen. Vekteren anfører brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten. De sentrale for klagen er disse:
3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde
4.14 – om samtidig imøtegåelse
Klager skriver at VG gir et feil bilde av situasjonen, og han mener det blir en ensidig vinkling av hendelsen. Kilden til videoen skal ha filmet fortløpende og bekreftet overfor klager «at han så at vekterne forsøkte dialog i ca 30 min, men endte med å bli angrepet med både slag, spark og spytting». Det ble vist ca. 1 minutt av en hendelse som varte i ca. 45 minutter.
Ifølge klager skal arrangøren også ha redegjort overfor VG om forløpet som ledet fram til situasjonen som er publisert i nyhetsinnslaget
Videre anfører klager at han og kollegaen ble påført skader, mens den som ble lagt ned i bakken, kom fra det «uten merker og skader». Det ble redegjort for til VGTV. Skader som vekterne pådro seg, ble også tilbudt dokumentert og redegjort for til VG, uttrykker klageren.
Klager påpeker at innsenderen av videoen fra TikTok har flere slike videoer på TikTok-kontoen og mener kilden har en agenda. Han opplever seg hengt ut.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Verdens Gang (VG) opplyser at VG ble tipset om saken etter at bilder fra hendelsen spredte seg i sosiale medier.
VG anfører å ha mer omfattende fotodokumentasjon av hendelsesforløpet enn det som er publisert, og anser det som dokumentert at vekterne utøver fysisk makt som beskrevet i innslaget.
VG skriver: «De [videoene] dokumenterer at vekterne legger mannen i bakken ved flere anledninger (…). Mannens hender er bundet bak ryggen hans. (…) ingen av bildene viser at mannen gjør fysisk motstand. (…) Basert på bildene var [VGs] vurdering at maktbruken fremstod disproporsjonal. Vi la særlig merke til at vekterne benyttet mageleie på en person som både var bakbundet og lå helt rolig på bakken. Denne metoden er både omstridt og farlig.»
Når det gjelder opplysningskontrollen, understreker VG at de hadde en åpen kilde som hadde vært vitne til hendelsen, og som ga uttrykk for sitt syn. Han reagerte sterkt på det han hadde sett, og fikk slippe til med en påstand om at studenten så ut til å ha problemer med å puste. Det er tatt nødvendige forbehold når det gjelder denne påstanden om respirasjonsvansker, skriver VG, som viser til at det handlet om kildens mening. Dette mener VG kom tydelig frem i innslaget.
VG opplever ikke at kilden har en agenda, og mener kildens beskrivelse understøttes av bildematerialet. Videre ble både vaktselskapet, arrangementsansvarlig og politiet kontaktet og intervjuet, uten at det kom frem opplysninger som endret sakens faktum. Det ble ikke benyttet anonyme kilder i innslaget. Likevel skriver VG at kildetilfanget var begrenset. De hadde verken tilgang til studenten eller vekterne. VG konkluderer likevel med at deres opplysningskontroll var forsvarlig.
Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse, skriver VG: «Det hadde (…) vært en fordel om vi kunne intervjuet vekterne som var involvert. Mediene ønsker i alle saker kontakt med primærkildene. Ofte er det ikke mulig. Da må vi nøye oss med å tilby samtidig imøtegåelse til en person som representerer dem, i dette tilfellet daglig leder i PCM Security. (…) [Daglig leder] uttalte seg generelt om sikkerhet og selskapets fokus på at krevende situasjoner ikke skulle eskalere. Han kunne ikke kommentere enkelthendelser. Dette kom frem i VGTVs innslag.»
Ettersom VG ikke hadde kontakt med vekterne, gjorde redaksjonen et nøkternt utvalg av videomaterialet, sladdet vekterne som var uniformerte, forklarer VG. Avisen tilføyer at det også ble tatt med en formulering om at arrangøren hadde positive erfaringer med selskapet, siden selskapets logo var synlig på uniformene
For øvrig opplyser VG at siden daglig leder i PCB først ikke responderte, avventet VG publisering i halvannet døgn, til den 27. august. VG avviser brudd på god presseskikk og mener det var berettiget å omtale hendelsen. VG skriver: «Til tross for at vektere ofte havner i truende situasjoner, kan de ikke opptre som politifolk. I Lov om vaktvirksomhet slås det fast at 'den som utfører vakttjeneste, har ingen adgang til bruk av fysisk makt utover den enhver har adgang til'.»
Replikk fra klager og mediet
Klager tilfører ingen nye momenter i sin replikk, men anfører kort: «Det er skremmende at de [VG] i det hele tar tak i saken å fronter 5-10 % av hendelsen, å ikke tar den såkalte kilden i betraktning. (…) De fikk uttalelse fra arrangør, og ledelse i PCM som harmonerte med virkelighetsbildet, som de så helt bort i fra. De hadde ingen interesse av å finne noe sannhet her, da hadde de balansert det, værtfall i det minste gjort et forsøk på å finne ut forskjellene på de to vidt forskjellige historiene.»
VG har ingenting å tilføye, og viser til sitt tilsvar.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: