PFU-sak 23-182Ansgarskolen mot Dagen

Klager er Ansgarskolen, morselskapet for Ansgar bibelskole og Ansgar høyskole, med samtykke fra den avgåtte styrelederen. Klager opplyser at bakgrunnen for den omtalte nedbemanningen og omorganiseringsprosessen ved bibelskolen var synkende elevtall og reduserte offentlige tilskudd.

Ansgarskolen mener at Dagen har brutt VVP 4.14 om rett til samtidig imøtegåelse, fordi de publiserte Sæthers kommentar i papiravisen først 48 timer etter at hun ga sitt svar til redaksjonen. Dermed ga avisa inntrykk av at styrelederen ikke ønsket å svare, anfører klager og skriver: «Tirsdag 6. juni publiserte Dagen en ny sak i papiravisen, med det svaret Sæther hadde avgitt fredag ettermiddag. Det tok altså mer enn 80 timer før Dagens papirlesere fikk tilgang til svaret Sæther hadde gitt.»

Klager anførte brudd på VVP 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll, når avisen i omtalen av arbeidsmiljøundersøkelsen skrev at det var varslene mot rektor som utløste rapporten: «De tre setningene inneholder flere feil som Dagen kunne ha unngått dersom de hadde kontaktet personer med faktisk innsikt i saken. Det er ikke korrekt at det var noen sammenheng mellom klagene Dagen omtaler og rapporten saken refererer til. Klagene kom i 2019, og rapporten ble skrevet i 2022, mer enn to år senere. Påstanden om at klagene ikke ble behandlet som varsel, er heller ikke korrekt.»

Klager anfører at varslene ble håndtert av daværende styreleder, og ble lukket. Klager reagerer på at den eneste Dagen kontaktet var rektor, og at hun som påvarslet ikke var kjent med detaljene i varselet. Hun var derfor ikke riktig person til å uttale seg på skolens vegne i en sak som jo omhandlet henne selv. Rektor gjorde selv avisa oppmerksom på dette, og ba om at den kontaktet daværende styreleder.

Påstandene fra anonyme personer ble gjennom artikkelen stående uimotsagt, og ved å unnlate å hente inn kommentar fra daværende styreleder brøt avisa kravet om opplysningskontroll, ifølge klager. Ansgarskolen anfører at mediene etter VVP 3.2 skal være spesielt aktsomme ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. Dette var ifølge klager også et brudd på VVP 4.14, ved at man ikke fikk svare på alvorlige anklager.

Klager anfører brudd på VVP 4.13, og skriver at Dagen rettet opplysningen om at man sto uten styreleder, men ikke feilen som ble begått ved at avisa ikke tok inn styreleders forklaring på at hun ville gå av.

Ifølge klager ga styreleder en kommentar til avisa, med imøtegåelse av påstander om at saksbehandlingen ikke hadde vært forsvarlig. Klager reagerer på at redaksjonen unnlot å bringe videre det klager mener var to sentrale poeng i imøtegåelsen, at styret hadde hentet inn juridisk ekspertise, og at saken var lukket fordi klageinnholdet ikke tilsa videre undersøkelser i tråd med Arbeidsmiljøloven.

Klager skriver: «Når forsvarligheten i saksbehandlingen er et sentralt poeng i kritikken, er det brudd på god presseskikk å kutte en kort, saklig imøtegåelse, slik at viktige argumenter i imøtegåelsen ikke blir med i saken.»

Klager anfører at et sitat er brukt i en annen sammenheng enn det ble gitt, og at VVP 3.7 derfor er brutt. All kommunikasjon med avisa var skriftlig, og klager kan ikke se at de ble spurt om varslene ble lukket for raskt. Likevel er et sitat fra styreleder brukt som svar på dette spørsmålet. Klager mener avisa har manipulert tekst slik at det skapte et feil inntrykk, og at det var brudd på god presseskikk.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Dagen avviser brudd på god presseskikk og anfører at de kontaktet styreleder Sæther på sms onsdag 31. mai. Først ville hun ikke kommentere, og viste til rektor, hvorpå avisa ventet til fredag og publiserte artikkelen om hennes avgang. Her skrev redaksjonen at hun ikke ønsket å kommentere saken. Ifølge Dagen fikk Sæther rikelig tid til å områ seg og komme med en uttalelse, slik hun ble bedt om.

Først fredag kveld kom det et svar. Da hadde papiravisen til mandag gått i trykken, og det var derfor en trykkteknisk årsak til at det i avisen sto at hun ikke ønsket å uttale seg. Avisen presiserer at hennes kommentar ble publisert ved første anledning.

Avisen skriver: «Dagen har ikke praksis for å endre en tidligere publisert sak om at en kilde ikke ønsker å kommentere. Det var jo korrekt informasjon på det tidspunktet artikkelen ble publisert. Hvis kilden senere likevel vil kommentere, skriver vi heller en ny sak. Dette er vanlig praksis, og vi kan ikke se at dette er i strid med presseetikken.»

Så snart avisen ble oppmerksom på feilen om at Ansgarskolen var uten styreleder, fjernet Dagen setningen og skrev en rettelse. Denne kom også i papirutgaven så snart det var mulig. Dermed er ikke VVP 4.13 om retting av feilaktige opplysninger brutt, anfører Dagen.

Når det gjelder omtalen av den såkalte Hillesund-rapporten som tar for seg arbeidsmiljøet, anfører avisen at denne ikke handlet om varslene, og at det tidlig i artikkelen står at: «Rapporten skal ha blitt bestilt etter at det kom inn varsler mot skolens rektor, Ingunn Folkestad Breistein. Etter det Dagen erfarer ble de ikke behandlet som varsler. Det ble heller forsøkt dialog. Denne munnet ut i en medarbeider- og arbeidsmiljøundersøkelse i oktober 2020 og den påfølgende rapporten.»

Redaksjonen fant ikke at setningene oppfylte kriteriet i VVP 4.14 om «sterke beskyldninger av faktisk art». Avisen skriver: «Det fremstår derfor litt underlig at personen som var styreleder i 2019 først nå, over tre måneder etter at Dagen skrev om saken første gang, uttrykker at rapportens tilblivelseshistorie er feil. Vi hadde selvfølgelig vært villig til å gi styrelederen tilsvar umiddelbart dersom han hadde opplyst oss om at han hadde en annen oppfatning av forhistorien.»

Til påstanden om brudd på VVP 3.7 svarer Dagen at det omtalte sitatet er gjengitt i tre ulike artikler der Hillesund-rapporten er omtalt. I to av artiklene er det gjengitt i sin helhet, inkludert opplysningen om at det var hentet inn juridisk hjelp. Avisen skriver om den tredje artikkelen: «Vi tok derfor kun med den delen av uttalelsen som omhandlet det saken dreide seg om, nemlig habiliteten.»

At sitatet ble gjengitt i en annen sammenheng enn det som det opprinnelig hørte til, forklares med en menneskelig feil i utskrivingen av artikkelen. Sitatet var riktig, men spørsmålsstillingen feil, anfører avisen. Det ble imidlertid rettet så fort redaksjonen ble gjort oppmerksom på feilen, skriver redaksjonen.

Klager aksepterer at trykketiden gjorde det umulig å oppdatere saken som havnet i papir- og E-avisutgaven mandag. For nettartiklene burde imidlertid den opprinnelige artikkelen vært oppdatert, uavhengig av om man laget en ny artikkel eller ikke. Klager anfører at det er mer relevant hva som er god presseskikk enn hva som er avisens praksis.

Klager anførte at selv om trykketid brakte avisen i en presseetisk klemme, burde redaksjonen i ettertid ha opplyst leserne om at styreleder hadde uttalt seg. Når Dagen ikke gjorde dette, mener klager at avisen har brutt VVP 4.13.

Ansgarskolen anfører at redaktøren unnlater å svare på punktene 3.2 om opplysningskontroll og 3.7 om riktig gjengivelse. Ifølge klager snur redaksjonen presseetikken på hodet når styreleder lastes for ikke å ha tatt kontakt med Dagen. Klager anfører at det var Dagen som «aktiverte» imøtegåelsesretten ved å be om kommentar fra skolens ledelse, og klager peker på at 4.14 i virkeligheten handler om retten til å imøtegå faktapåstander.

Avisen hadde kontaktet den som det var varslet mot, som da åpenbart ikke hadde vært involvert i håndteringen. Mediet må rette henvendelsen til rett person, og avisen fikk beskjed fra rektor om å kontakte den som var ansvarlig for håndteringen, tidligere styreleder Svein-Tore Råmunddal. Når dette ikke ble gjort, fikk ingen knyttet til skolen anledning til å uttale seg, anfører klager.

Klager anfører at imøtegåelsesretten ikke kan avkortes fordi man har uttalt omtrent det samme i tidligere saker. Redaksjonen kan ifølge klager ikke legge til grunn at lesere har lest alle saker om et tema. Klager viser til Norsk Presseforbunds veileder om samtidig imøtegåelse, der det heter at tidligere uttalelser normalt ikke oppfyller kravet til samtidighet.

Om avisens argument om at sitatet ble kuttet fordi artikkelen handlet om styrets habilitet, skriver klager at: «Selbekks [redaktøren, sekr.anm.] argument om at imøtegåelsen ble kuttet ned fordi saken handlet om habiliteten til styremedlemmene er heller ikke holdbart presseetisk. Saken sår tvil om kvaliteten på saksbehandlingen, og det var derfor ekstra viktig for Ansgarskolen å påpeke totaliteten i behandling som ble gjort i den aktuelle saken.»

Klager anfører det som «lite troverdig» og «helt usannsynlig» at avgitte uttalelser er brukt som svar på ikke-stilte spørsmål som følge av menneskelig svikt. Klager peker på at det har skjedd ikke bare i én artikkel, men har skjedd ved to tilfeller, og skriver: «Sammenkoblingen av avgitte uttalelser med «spørsmål» som aldri er blitt stilt, er uansett en så grov forvrengning av de faktiske forholdene at det er brudd på god presseskikk. En rettelse tre måneder etter at feilen er begått, er ikke tilstrekkelig til å rette opp disse bruddene.»

Dagen anfører at verken styreleder eller rektor benyttet seg av muligheten til å kommentere i den første nyhetssaken. Etter avisens mening var det et poeng at styreleder innledningsvis ikke ville kommentere saken. Dagen anfører også at det ikke er vanlig å gå inn og redigere en sak som var korrekt på publiseringstidspunktet. Avisen mener klager feiltolker presseetikken, og peker på at de laget en ny, selvstendig artikkel med den nye informasjonen styrelederen kom med etter første publisering.

Dagen anfører at det er blader og tidsskrifter som har lenger trykketid enn dem, og at dette i seg selv ikke er et presseetisk brudd.

Når det gjeldet påstand om brudd på VVP 3.2, 3.7 og 4.14 i artikkelen om arbeidsforholdene ved skolen, fastholder redaksjonen at den kun beskriver historikken innledningsvis, og ikke inneholder sterke beskyldninger av faktisk art, og heller ingen adressat: «Ingen parter er nevnt. Og det er ingen beskrivelser av at noen skal ha gjort noe feil eller kritikkverdig», skriver Dagen.

Avisen avviser at de har «avkortet» imøtegåelsesretten, og presiserer at de har fjernet en setning i en av tre saker der Ansgarskolens svar er referert. Også i denne artikkelen har klager fått anledning til samtidig imøtegåelse, anfører avisen, som påpeker at den ikke er pliktig å gjengi hele klagers beskrivelse når deler av denne ikke er relevant.

Dagen anfører at rektor ikke har ønsket å stille til intervju, og ikke svart på direkte spørsmål, men kun sendt generelle kommentarer. Dette har ifølge avisen gjort intervjusituasjonen krevende, men avisen avviser at svar er blitt fordreid: «Fordi hun ikke svarer spesifikt på spørsmålene, er vi henvist til å formidle hennes kommentarer der de passer i teksten. Det er også opplyst i artikkelen at rektor ikke svarer på de spørsmålene vi har stilt henne.»

Avisen anfører at hele hennes svar likevel er gjengitt i en faktaboks.