Hopp til hovedinnhold

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU-sak 23-194Evenes Tverrpolitiske Liste mot Fremover

Fremover brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at redaksjonen skulle gitt Evenes Tverrpolitiske Liste mulighet til samtidig imøtegåelse av beskyldninger om at partiet hadde drevet med usannheter i valgkampen.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Fremover publiserte valgkvelden i september 2023 en nyhetsartikkel der ordføreren hevdet at Evenes Tverrpolitiske Liste hadde drevet med usannheter og personangrep i valgkampen.

Klager:

Leder i Evenes Tverrpolitiske Liste, Jan Inge Yttervik, reagerte på at han ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene om «usannheter og løgner» før artikkelen ble publisert.

Videre anførte klager at Fremovers nyhetsredaktør, som hadde byline på påklaget artikkel, har bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. Klager pekte blant annet på at ordføreren er gudfar til nyhetsredaktørens sønn.

Mediet:

Fremoveravviste at klager hadde krav på samtidig imøtegåelse. Redaksjonen pekte på at beskyldningene kom som en del av en løpende dekning valgkvelden, og at de hverken var sterke eller rettet mot navngitte personer. Det haglet med usannheter og personangrep i valgkampen i åpne grupper på sosiale medier. Disse ble både kommentert og delt av medlemmer i ETL, anførte avisen.

Redaksjonen avviste også klagers påstand om inhabilitet, og kunne ikke se at det lå noen interessekonflikter i den påklagede artikkelen. Ifølge avisen kom nyhetsredaktørens byline på ved en teknisk feil; han var ikke forfatter av artikkelen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager reagerte på at nyhetsredaktøren hadde byline på det påklagede intervjuet med ordføreren. Når ordføreren er gudfar til nyhetsredaktørens sønn, foreligger det åpenbart en tett relasjon. Utvalget minner om at Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.2 pålegger mediene å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet, og unngå roller og bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. Dersom det er forhold rundt det publiserte som er relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet, må redaksjonene også opplyse om dette, jf. VVP 2.3.

Dette er sentrale elementer i presseetikken. Det er ikke nok at redaksjonen selv mener at det hverken er bindinger eller dobbeltroller knyttet til det publiserte. I noen tilfeller må det også opplyses om, for å komme spekulasjoner i forkjøpet.

Bør ha stor bevissthet

PFU påpeker at Fremover bør ha stor grad av bevissthet rundt nyhetsredaktørens rolle i saker som har med ordføreren å gjøre. Utvalget registrerer avisens forklaring om at det ikke var nyhetsredaktøren som hadde intervjuet ordføreren og var forfatter av den påklagede artikkelen. Hans byline kom automatisk på da nyhetsredaktøren, som satt på desk valgkvelden, etter avtale med journalisten klippet ut den innklagede delen fra et større intervju med ordføreren. I dette tilfellet er PFU derfor kommet til at ikke det oppstod inhabilitet, jf. VVP 2.2, eller utløste opplysningsplikt, jf. VVP 2.3.

Stor takhøyde for meninger

PFU understreker at det i en løpende, politisk debatt skal være stor takhøyde for skarpe meninger og karakteristikker. Den som blir utsatt for angrep og kritikk må da selv sørge for å ta til motmæle, jf. VVP 4.15. Men dersom det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art, har mediet en plikt til å gi den angrepne part mulighet til å imøtegå beskyldningene før publisering. På denne måten vil redaksjonen også kunne kontrollere opplysninger og hindre at den bringer feilaktige eller udokumenterte opplysninger, jf. VVP 3.2.

Mens tilsvarsretten i VVP 4.15 er av en korrigerende karakter, er imøtegåelsesretten i VVP 4.14 forebyggende, og en grunnleggende rettighet i presseetikken.

Sterk beskyldning

Slik PFU ser det, var ordførerens påstander om usannheter en sterk beskyldning av faktisk art, som redaksjonen skulle forelagt klager før publisering. Dette måtte oppfattes som beskyldninger rettet mot klager, som leder av Evenes Tverrpolitiske Liste. Utvalget minner også om at redaktørstyrte medier har en selvstendig plikt til å gjøre egne presseetiske vurderinger, uavhengig av hva som måtte fremsettes av beskyldninger i sosiale medier. PFU kan ikke se at avisen har godtgjort at de konkrete beskyldningene om personangrep og usannheter var en del av en løpende debatt som eventuelt kunne forsvare en omtale av disse, uten at klager fikk imøtegå dem i artikkelen som ble publisert valgnatten.

Fremover har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14.

Oslo, 31. januar 2024

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

Klagen

Klager er Evenes Tverrpolitiske Liste ved leder Jan Inge Yttervik. Klager anfører følgende brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2 - om å verne om sin uavhengighet

2.3 - om åpenhet om bakenforliggende forhold

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager mener han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse av påstandene om «usannheter og løgner» før artikkelen ble publisert. Klager mener det er usant at han ble forsøkt kontaktet. Ifølge klager ble dette skrevet inn som en oppdatering på natten, etter at valgkvelden var over.

Klager mener Fremovers nyhetsredaktør Ragnar Bøifot, som har byline på påklaget artikkel, har bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. Klager peker på at ordfører Terje Bartholsen er gudfar til Bøifots sønn. Videre mener klager at det i artikkelen indirekte påstås at Bøifots ekskone kommer med usannheter og personangrep, siden hun er 4. kandidat på Evenes Tverrpolitiske Liste.

Mediets svar

Fremover påpeker avisen at det ikke er nyhetsredaktør Bøifot som har gjennomført intervjuene eller skrevet artikkelen, og skriver:

«Aleksander Berge er journalisten bak den innklagede saken. Ragnar Bøifot satt på desk valgkvelden. Den innklagede artikkelen var i utgangspunktet del av et større intervju med Bartholsen etter at valgresultatet forelå. Bøifot klippet etter avtale med Berge ut den innklagede delen av artikkelen, og da saken skulle legges inn i vårt publiseringssystem (Escenic Cue), fulgte bylinen til den som opprettet saken med. I dette tilfellet Bøifot. Dette var ikke Bøifot oppmerksom på før han publiserte. Slik kom hans byline på saken. Da dette ble oppdaget, ble Aleksander Berges byline påført, men Ragnar Bøifots byline ble ikke fjernet. Dette burde selvsagt vært gjort, men det hadde neppe ført til noe færre spekulasjoner fra ETLs side.»

Redaksjonenavviser at klager hadde krav på samtidig imøtegåelse. Redaksjonen peker på at beskyldningene kom som en del av en løpende dekning valgkvelden, og at de hverken var sterke eller rettet mot navngitte personer.

Avisen skriver:

«At det i valgkampen haglet med det Bartholsen kaller usannheter og personangrep, kan heller ikke ETL protestere på. Påstandene kom i åpne grupper på sosiale medier. Disse ble både kommentert og delt av medlemmer i ETL. De som har fulgt med i debatten på sosiale medlemmer før valgdagen har fått med seg det som ble påstått. Man har også fått med seg at Bartholsen i flere tilfeller ble nødt til å gå ut i kommentarfeltene å svare på påstander som var usanne, ifølge ham. Det ble også rettet personlige angrep mot Bartholsen.»

Videre anfører redaksjonen:

«At Bartholsen kommenterer det alle har sett og lest, og en tone i sosiale medier i Evenes som i flere omganger er omtalt i spaltene til Fremover, kan ikke betegnes som sterke beskyldninger som krever samtidig imøtegåelse.

Et par eksempler på det som har versert i sosiale medier av usannheter og angrep på partier og personer før valget:


Eksempel fra sosiale medier
Eksempel fra sosiale medier

Eksempel fra sosiale medier

»

Fremover viser til en telefonlogg der det fremgår at journalisten tok kontakt med ETLs leder Jan Inge Yttervik kl. 00.23 for en kommentar, en time og fire minutter etter publisering. Ifølge avisen svarte Yttervik at han var på vei til å legge seg og derfor ikke ville kommentere saken.Videre opplyser redaksjonen at Yttervik en halv time før, kl. 23.55, hadde vært i kontakt med en annen journalist i avisen og opplyst at Fremover vil bli klaget inn for PFU.

Om klagers påstand om interessekonflikt og habilitet, skriver Fremover at det er søkt å påstå at artikkelen kom i stand som et angrep på nyhetsredaktørens ekskone. Redaksjonen anfører at hun ikke er omtalt i artikkelen eller er opphavet til kommentarene om personangrep og usannheter.

Fremover avviser at nyhetsredaktøren er inhabil fordi hans ekskone er på ETLs liste, og kan ikke se at det ligger noen interessekonflikter i den innklagede artikkelen.

Redaksjonen skriver:

«I VVP 2.3 kreves det å vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. Syretesten her vil jo være å se for seg hva man skulle skrevet i en sak, for å gjøre publikum oppmerksom på bakenforliggende forhold som er relevante. Skal det være nødvendig, må vi også anta at leserne vet at det i den innklagede saken siktes til {nyhetsredaktørens ekskone, sekr. anm}. Det blir slik vi ser det være vanskelig å redegjøre på en ryddig og for leseren forståelig måte for et slikt bakenforliggende forhold, for eksempel i en tekst i bunnen av saken. Det vil heller ikke være særlig relevant all den tid {nyhetsredaktørens ekskone, sekr. anm} altså ikke nevnes i artikkelen.»

Replikk fra klager og mediet

Klager skriver i sin replikk:

«Vi mener kravet til samtidig imøtegåelse er berettiget. Vår forståelse av samtidig imøtegåelse er at ETL skulle vært konfrontert med påstanden FØR saken ble publisert.

Bartholsen uttaler at '…ETL har drevet med usannheter og personangrep, det er beklagelig å se at det lønner seg….'

Dette kan ikke leses på annen måte enn at ETL har fått flere stemmer på grunn av usannheter og personangrep. En meget sterk påstand. (...)Og Fremover viser heller ikke eksempler på noe av dette i sitt tilsvar.

Fremover skriver i sin sluttreplikk:

«Fremover står fortsatt fast ved at saken ikke utløser samtidig imøtegåelse, men gir

tilsvarsrett. Debattklimaet i Evenes har vært utfordrende over lang tid, og det eskalerte fram

mot valget. Fremover har tidligere omtalt debattklimaet i Evenes redaksjonelt, og saken med

Bartholsen kom ikke i et vakuum og må ses på som en løpende dekning av dette og av

valgresultatet på valgkvelden (...) der takhøyden må være stor for hva som anses som sterke beskyldninger.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

NN mot Fosna-Folket

Felt på punkt

Øvrige punkt

Presseetiske temaer

Faktasjekk, kildekritikk og kildebredde

Samtidig imøtegåelse

Behandlingsdato

28.02.2024

Saksnummer

23-282

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Presseetiske temaer

Dekning for titler og ingresser

Samtidig imøtegåelse

Faktasjekk, kildekritikk og kildebredde

Omtale av barn

Privatliv

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker om samme pressetiske temaer