Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-198Elnesvågen håndball mot Midsundingen

Presseetiske temaer

Rett til å forsvare seg

Skille meninger og fakta

Saklighet og omtanke

Midsundingen brøt ikke god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) hadde forståelse for at klager reagerte på hvordan en dommer ble omtalt i en artikkel om en lokal håndballkamp. Utvalget konkluderte likevel under tvil med at avisen ikke brøt med de presseetiske reglene i Vær Varsom-plakaten.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklaget publisering

PFUs uttalelse

Midsundingen publiserte en artikkel om en lokal håndballkamp, der det blant annet het at «ein blir ikkje dommar sjølv om ein får ei fløyte å blåse i».

Klager:

Elnesvågen håndball, med samtykke fra den omtalte dommeren, anførte at hele artikkelen gjorde den dømmende treneren til syndebukk uten at han fikk anledning til å forklare sin versjon av saken før publisering. Artikkelen fremstod derfor ensidig, mente klager. Videre mente klager at artikkelen opplevdes som et overgrep og på kanten til et karakterdrap, i et lite lokalsamfunn der alle kjenner alle.

Mediet:

Midsundingenerkjente at avisen med fordel kunne innhentet kommentar fra den omtalte dommeren. Dette ville styrket dekningen, og vi beklager både til klager og leserne våre, anførte avisen. Redaksjonen avviste likevel at klager ble utsatt for sterke beskyldninger som utløste rett til samtidig imøtegåelse, og viste til at det i sportsdekningen er lang tradisjon og stor takhøyde for fargerike rapporter som dette. Klager fikk tilbud om tilsvar, påpekte avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at omtalen opplevdes som ubehagelig for klager. Utvalget er kritisk til den svært subjektive fremstillingen av dommeren og håndballkampen. PFU legger likevel vekt på at omtalen dreide seg om klagers rolle som dommer, som var relevant i dette tilfellet, og ikke personlige forhold. PFU faller derfor ned på at omtalen ikke var i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.1, om saklighet og omtanke.

Utvalget ser at redaksjonen i påklaget artikkel blander kommentar, referat og fakta, men påpeker samtidig at mediene må ha rom for publiseringer som ligger i et skjæringspunkt mellom flere sjangre. I den presseetiske vurderingen legger PFU vekt på om det for leserne er klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer, jf. VVP 4.2,et krav utvalget under noe tvil mener er oppfylt i dette tilfellet.

Ikke faktiske beskyldninger

PFU merker seg at avisen erkjente at dekningen av kampen hadde blitt bedre om han var blitt kontaktet. Når enkeltpersoner utsettes for kritisk omtale, minner utvalget om at mediene bør bestrebe seg på å få frem opplysninger som viser den omtaltes side av saken, selv om det ikke alltid er presseetisk påkrevd.

Utvalget registrerer at dømmingen ble fremstilt som partisk. PFU kan likevel ikke se at dette var angrep som innebar sterke, faktiske beskyldninger mot dommeren, som utløste hans rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Istedet utløste kritikken klagers tilsvarsrett, jf. VVP 4.15, noe redaksjonen tilbød.

Slik utvalget ser det, utløste heller ikke innholdet i artikkelen en presseetisk forpliktelse til å innhente motstemmer, som det seirende lagets syn på kampen, jf VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.

Midsundingen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. januar 2024

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

Klagen

Klager er Elnesvågen håndball, som klager med samtykke fra den omtalte dommeren. Klager anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.2 - om skille mellom fakta og kommentar

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Journalistens kommentarer i reportasjen er etter vår mening ensidig i negativ retning mot trener Rolf Endre Orten. Hele artikkelen gjør den dømmende treneren til syndebukk uten at han får anledning til å forklare sin versjon av saken.

Dette er noe som etter vår mening omfattes av VVP 4.14 der de som er blitt utsatt for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Her ble det ikke gitt mulighet til dette før artikkelen ble publisert selv om både journalisten og Orten var tilstede i hallen etter at kampen var ferdig. Dette var etter vår mening en naturlig arena for å be om Ortens kommentar i etterkant av saken. Orten er heller ikke forsøkt kontaktet for kommentarer på annen måte i forbindelse med denne saken i etterkant.

Overnevnte argumentasjon kan etter vår mening også benyttes overfor VVP 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde da saken blir ensidig fremstilt.

Vi synes også det er interessant å lese at journalisten (redaktøren) går over fra refererende til kommenterende der han også kritiserer dommeren i setningen: ..., og dessverre ein "dommar" som ikkje tek ta i dette og i innledningen:...... ein blir ikkje dommar sjølv om ein får ei fløyte å blåse i.

Dette er nok ingen stor sak for dere i PFU, men i et lite lokal samfunn der alle kjenner alle opplever de involverte at dette er et stort overgrep og på kanten til et karakterdrap. Vi mener at dette bryter med VVP 4.1 der det skal legges vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Mediets svar

Midsundingen avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Midsundingen erkjenner at vi med fordel kunne brakt med kommentar frå den dømande trenaren Rolf Endre Orten i samband med omtala av treningskampen, eventuelt med kommentar frå ein annan representant frå vertskapet. Det ville styrkt dekninga vår, og vi beklagar til både klagar og våre lesarar at dette ikkje skjedde. Midsundingen ønsker at når nokon blir kritisert hos oss, skal vi prøve å få dei i tale, men her skjedde ikkje dette.

Vi meiner likevel at dette ikkje utgjer eit presseetisk brot. Vi meiner at terskelen for sterke skuldingar (VVP 4.14.) og rett til samtidig imøtegåing ligg høgare enn det vi har brakt i artikkelen frå den omtalte treningskampen. I sportsdekning både på prent og i kringkastingsmedium er det lang tradisjon for fargerike rapportar med løpande 'skuldingar' mot aktørar på bana, både live og i ettertid.

Når det gjeld klageanføringa om å gjere klart kva som er faktiske opplysningar og kommentarar (VVP 4.2), meiner vi at det vil framstå klart nok for lesarar kva som er opplysningar og kva som er kommentarar.»

Klager anfører videre:

«Vi har bedd klagar via PFU-sekreteriatet om presisering av kva som er så sterke skuldingar (VVP 4.14) at det utløyser rett til samtidig tilsvar, men det har klagar avslått å svare på i tilsvarsrunde. Det gjer at vi må spekulere rundt VVP-punkta som er lista opp i klagen. Artikkelforfattarens kommentarar i første del av artikkelen «Fleire gongar vart Obiech utsett for sabotasje, og dessverre ein 'dommar' som ikkje tok tak i dette. Dømminga generelt hadde ein fordeling på 70-30 prosent i favør heimelaget.» er mogleg den mest konkretiserande kritiske passasjen i saka. Vi meiner at påstanden om sabotasje må lesast som ei meining. Det er inntrykket til artikkelforfattaren. Når det gjeld påstanden om at dømminga hadde fordeling på 70-30 prosent i favør heimelaget, er det kanskje ei vel bastant formulering av eit inntrykk som ikkje er verifiserbart, meininga til artikkelforfattaren, men ei sterk skulding er det i uansett ikkje.

Når det gjeld at vi skal ha brote VVP 4.1 om omtanke og saklegheit, kan vi berre svare at dette må den dømande trenaren tole i ei lokalavis som presumptivt har perspektivet til laget frå Midsund fremst i pannebrasken. Vi synest ikkje artikkelen er så uomtenktsamt og usakleg utforma at det er i strid med VVP. Sjølv våre spissaste formuleringar må seiast å vere innafor.

Kva som er i strid med VVP 3.2 er uklart. Er det sikta til VVP 3.2 2. setning: «Det er god presseskikk å arbeide for breidde og relevans i kjeldevalet»? Dette er referat frå ein treningskamp mellom eit heimelag i 3. divisjon og bortelaget i 4. divisjon. Meiner klagar at det er presseetisk påkravd å hente inn fleire kjelder i slike referat? Dersom PFU er samd, vert det oppstilt ein spanande presedens for lokal sportsdekning rundt om i landet. Vi meiner i tillegg at dei kjeldene som er i saka er relevante (jf. VVP 3.2 1. setning), og når det gjeld punkt i VVP 3.2 om opplysningskontroll, så er det altså i klaga ikkje vist til at artikkelen inneheld noko feil.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU