Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-218Thomas Stray mot Dagbladet

Presseetiske temaer

Saklighet og omtanke

Faktasjekk og kildebredde

Anonyme kilder

Identifisering

Dagbladet brøt ikke god presseskikk

Det var ikke brudd på god presseskikk at Dagbladet omtalte koblinger mellom finansmannen Thomas Stray og en angivelig «narkobaron» fra Irland.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklaget publisering

PFUs uttalelse

Dagbladet publiserte i september 2023 en artikkel om finansmannen Thomas Stray. Avisen skrev at han hadde delt kontoradresse med en etterlyst narkobaron.

Klager:
Thomas Stray mente Dagbladet har koblet ham til den angivelige narkobaronen på et spekulativt og uriktig grunnlag. Han har ikke hatt noe å gjøre med den irske mannen, fremholdt klager. Mannen har heller aldri vært dømt for narkotikakriminalitet, og Dagbladet hadde derfor ikke hadde dekning for å kalle ham for narkobaron, argumenterte klager. Slik klager så det, var det ikke grunnlag for å identifisere klager med navn og bilde i en slik sammenheng. Ifølge klager var det også brudd på god presseskikk at Dagbladet trakk frem en gammel heleridom mot ham. Klager påpekte at det er lenge siden dommen, og at han har vært lovlydig i 22 år. Klager anførte at artikkelen var basert på anonyme, spekulative kilder.

Mediet:
Dagbladet mente å ha dekning for alt som er publisert, og at det hadde offentlig interesse at klager har hatt koblinger til den irske mannen. Irsk rett har slått fast at mannen leder familiens narkokartell, og han er internasjonalt etterlyst, opplyste Dagbladet. Avisen argumenterte for at klager er en profilert finansmann gjennom mange år, som selv har søkt offentlighet gjennom sitt virke. Det var relevant å fortelle om klagers bakgrunn, fremholdt avisen, som opplyste at redaksjonen etter dialog med klager føyde til enkelte opplysninger for å gjøre informasjonen mer fullstendig. Dagbladet avviste at artikkelen inneholder anonyme kilder, og understreket at alle opplysninger er blitt kontrollert.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at publiseringen har vært en belastning for klager, men påpeker at kritisk journalistikk ofte vil kunne oppleves som en belastning selv om god presseskikk er fulgt.

Akseptabel identifisering
PFU finner at det var presseetisk akseptabelt å identifisere klager, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7. Klagers rolle og forretninger var relevante for de publiserte opplysningene. PFU lander også på at det var relevant å opplyse om klagers historikk, inkludert dommen fra 2005. Utvalget kan forstå at det oppleves urimelig at et tilbakelagt kapittel trekkes frem på ny, men det kom klart frem at det er en gammel dom, og PFU konkluderer med at Dagbladet måtte kunne omtale den.

Saklighet og omtanke
PFU påpeker at den irske mannen ikke har klaget til PFU, og utvalget kan derfor ikke vurdere eventuelle presseetiske overtramp overfor ham, nærmere bestemt om det var dekning for å kalle ham for «narkobaron». Utvalget forstår like fullt at det oppleves rammende for klager å bli koblet til en mann som omtales slik. Utvalget minner på generelt grunnlag om at pressen skal vise saklighet og omtanke i det publiserte, jf. VVP 4.1.

Samtidig kan ikke PFU se grunnlag for at Dagbladet har publisert noe uriktig om klager, og utvalget påpeker at opplysningene hadde offentlig interesse, selv om det ikke var snakk om sterke koblinger mellom klager og mannen. Opplysningene var relevante for klagers rolle som aktør i finansbransjen. Det kommer klart frem hva slags opplysninger det er snakk om, slik at publikum selv kan gjøre seg opp en mening om forholdene. Klager blir ikke anklaget for å ha bidratt til den irske mannens angivelige narkotikavirksomhet. PFU merker seg at klager kommer godt til orde, og konkluderer med at opplysningskontrollen og kildebredden er tilstrekkelig, jf. VVP 3.2.


Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. desember 2023

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge

Klagen

Klager er Thomas Stray. Han mener Dagbladet har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.1, om åpne kilder

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.3, om privatliv
4.4, om dekning for titler og ingresser

4.5, om forhåndsdom

4.6, om hensyn til pårørende

4.7, om identifisering

Klager mener Dagbladet har publisert en tendensiøs artikkel som prøver å koble ham til tidligere bokseagent Daniel Kinahan, uten godt nok kildegrunnlag. «Denne saken kan tyde på at Dagbladet mener at alle som har kontor på lik adresse kan kobles til svært løse påstander om kriminelle handlinger lenge etter at begge parter flyttet», skriver han.

Klager viser til artikkelens tittel:

«Tittelen på saken er en kobling mellom meg og en narkobaron. Tittelen går lengre enn innholdet i saken og er faktisk feil», skriver klager og argumenterer for at Daniel Kinihan ikke er dømt, men etterlyst.

Det var ifølge klager ikke grunnlag for å identifisere klager med navn og bilde. Han skriver:

«Forsidehenvisning på saken har utelukkende et bilde av meg og ikke personen som saken handler om. (…) I denne saken kjører Dagbladet bilde av meg og lager en sak hvor jeg har forklart og betydelig dokumentert at jeg aldri har jobbet med denne personen. Jeg ber PFU vurdere hvordan en felles kontoradresse med titalls etasjer og hundrevis av bedrifter for mange år siden, med en person som først i nyere tid er etterlyst er av offentlig interesse knyttet opp i mot meg. Dagbladet kunne publisert samme artikkel uten å identifisere meg eller fint holdt meg helt utenfor saken.»

Klager reagerer på det han mener er Dagbladets bruk av uspesifiserte kilder:

«I saken skriver journalisten; ‘Men uten at opplysningene hor nådd norsk presse, hor koblingene mellom Kinohan-se/skoper og Thomas Stray blitt gravd i av uavhengige bokseinteresserte i snart to år.’ De oppgir ikke hvem disse uavhengige bokseinteresserte er eller hvordan Dagbladet mener disse kildene er troverdige.»

Ifølge klager har Dagbladet også referert til anonyme Twitter-meldinger. «Samtidig lar journalisten det henge i luften hvilken egen undersøkelse de har gjort og uten å nevne noe om hva disse store mengder informasjon er eller hva de slår fast.»

Klager mener anonyme, uspesifiserte kilder gir inntrykk av at det han uttaler i saken er feil. Klager kaller det «spekulativt og uriktig».

Klager mener det er urimelig å trekke frem at han ble dømt for heleri i 2005.

«Dagbladet selv vet at jeg har vært lovlydig i 22 år men selv i denne delen så skaper de tvil om jeg har vært lovlydig ved å skrive at dette er noe jeg selv oppgir. Det skaper rom for feilaktige spekulasjoner», skriver klager, som anfører det er private forhold.

Klager viser til en dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen som har slått fast at man har rett til å bli glemt for saker som er avsluttet for mange år siden.

Klager argumenterer videre:

«Dette er en sak som ikke omhandler meg. Jeg anser meg selv om en tilfeldig tredjeperson som ikke har eller har hatt noe med Kinhan verken privat eller i jobb sammenheng. Jeg blir dratt inn i en sak fordi jeg hadde kontoradresse samme sted. Jeg har orientert Dagbladet om den enorme belastningen dette har for meg. Det å bli dratt inn i en sak hvor journalisten forhåndsdømmer og kaller en mistenkt for ‘narkobaron’ er usedvanlig skadelig for meg da jeg i disse dager forbereder en større børsnotering.»

Klager viser til at Dagbladets artikkel er blitt sitert internasjonalt, og at han i en irsk avis er blitt kalt «infamous fraudster».

Avslutningsvis skriver klager:

«Jeg kontaktet Dagbladet i forkant av publisering og ba de ta menneskelige hensyn og forklarte hvorfor det var svært viktig for meg at de ikke laget en spekulativ sak som knytter meg til påståtte kriminelle handlinger på uriktige måte. (…) Til tross for å ha kontaktet Dagbladet i forkant av publiseringen, ble mine bekymringer ignorert. Dette er et klart brudd på etiske retningslinjer om å vise hensyn.»

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Dagbladet avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener å ha tilstrekkelig dokumentasjon og skriver:

«** Thomas Strays selskap Investech har delt kontorlokaler med ‘Ducashew General Trading’ og ‘Hoopoe Business Brokers’ - to selskaper som USA nå har ilagt sanksjoner fordi de skal være knyttet til Kinahan-familien.

** De to Kinahan-tilknyttede selskapene hadde tilhold i Suite 2101 og 2102 i skyskraperen Boulevard Plaza - Tower 2 i Dubai. På et av Thomas Strays visittkort er kontoradressen oppgitt som Boulevard Plaza, Tower 2, Suites 2101 & 2102. Stray selv bekrefter delt kontorbruk med Kinahan.

** Ytterligere ett selskap registrert på Ducashew-adressen i Dubai, har ifølge deres nettsider hatt en person i en høy stilling – som har hatt samme jobb i Thomas Strays selskap Endemaj Funds.

** På et tidspunkt ble Thomas Stray kontaktet om et prosjekt som Dagbladet kan dokumentere at kan knyttes til Kinahan; utviklingen av en kryptovaluta kalt KombatCoin. Stray bekrefter via advokat John Christian Elden at han ble kontaktet om utvikling av en nettside for kryptoen, men understreker at prosjektet ikke ble noe av.

** Ifølge Kapital har Thomas Stray omtalt seg som styreleder i selskapet Blockchain Technology Capital (BCTC). Det samme framgår i en presentasjon av Stray, fra et investeringsfond på Caymanøyene. En av grunnleggerne av BCTC, en britisk forretningsmann, kan knyttes til Kinahan. Stray sier det ikke stemmer at han var styreleder i BCTC. Han bekrefter likevel at han i 2018 ble kontaktet angående en mulig rolle som styreformann i BCTC, men at dette aldri materialiserte seg.»

Dagbladet informerer om dialogen avisen hadde med klager om minnelig ordning, og opplyser at de endret på tittelen etter dette:

«Det var også et ønske om å endre tittelen ‘Finanskjendis svarer om etterlyst narkobaron’. Tilbakemeldingen var at denne var belastende. Det er vanlig praksis på nett å teste flere titler. En av titlene Dagbladet hadde testet i forbindelse med publisering, var ‘Finanskjendis letter på sløret’. Det ble uttrykt at dette var en mindre belastende tittel. Å la kilder og omtalte styre tittelbruk, er noe mediene skal være svært varsomme med. Men siden dette var en tittel Dagbladet allerede hadde god erfaring med fra avisas forside, var det ikke problematisk for oss å endre denne for å komme klager i møte.»

I dialogen med klager avviste Dagbladet å fjerne informasjon fra artikkelen. Redaksjonen tilbød imidlertid klager å legge til informasjon. Det bel lagt til at jobben han har hatt som leksikonselger var «i ungdommen». Det ble lagt til at klager jobbet flere år for Coca-Cola, at millionkravet mot ham ble gjort opp ved tilbakekjøp av gjelden og at han har startet flere selskaper «innenfor teknologi, krypto og finans».

Dagbladet avviser at den opprinnelige tittelen gikk lenger enn det var dekning for. Det kommer klart frem i artikkelen at Daniel Kinahan ikke er dømt, påpeker avisen.

«I artikkelen tas det gjennomgående tilstrekkelig med tydelige forbehold. Allerede i ingressen slås dette fast: ‘Den norske finanskjendisen Thomas Stray - tidligere Thomas Øye – bekrefter at han delte kontoradresse med Daniel Kinahan, som antas å være lederen av Europas mest fryktede mafiafamilier.’»

Dagbladet fremholder videre at Kinahans rolle «som lederskikkelse i den internasjonalt svært bredt omtalte Kinahan-familiens virksomheter, er grundig omtalt over flere år».

«Daniel Kinahan er eldste sønn til den dømte narko-bakmannen Christy Kinahan, som ifølge blant andre den velrenommerte avisa Irish Times begynte sin kriminelle karriere på 1970-tallet. (…) Hva angår Daniel Kinahan konkret, har hans deltakelse i familieforetaket vært gjenstand for omfattende gravende journalistikk i flere land – etter at den først ble bragt fram i lyset i 2009. Dette er 13 år før USA etterlyste Daniel Kinahan internasjonalt. Kinahan er også omtalt i Norge. (…)

I Dagbladets vurdering av Kinahan-omtalen er det også et vesentlig poeng at irsk rett har slått fast at Kinahan er leder av familiens narkokartell. Dette er blant annet omtalt av Irish Times (vedlegg 3)

Ifølge Dagbladet var det grunnlag for å identifisere klager. Klager har selv søkt offentlighet og har siden 1990-tallet vært en av Norges mest kjente finansfolk, skriver avisen.

Slik Dagbladet ser det, taler det også for identifisering at klager har startet flere nye virksomheter i Dubai, og at han samarbeider med forretningsfolk i flere land.

«Vi mener det har offentlig interesse å belyse hvem finanspersonligheten Thomas Stray har koblinger til og samarbeider med. I den kontekst mener vi også at det er høyst relevant å oppsummere deler av hans tidligere forretningsaktivitet.»

Når det gjelder klagers argumentasjon om anonyme og uspesifiserte kilder, skriver Dagbladet at artikkelen ikke inneholder anonyme kilder. Og opplysningene er grundig kontrollert, mener avisen:

«All informasjon Dagbladet har hatt tilgang på, er sjekket med andre åpne kilder hvor Dagbladet har gjort egne, grundige undersøkelser. Dette er normal journalistisk praksis, og det motsatte av å spre spekulasjoner. Dagbladet har på egenhånd ettergått det materialet som er lagt ut av uavhengige researchere og Twitter-brukere. Dette materialet er grundig faktasjekket gjennom vanlig journalistisk metode, før det er forelagt Stray for samtidig imøtegåelse.»

Og:

«Det er heller ikke riktig at Dagbladet refererer til anonyme Twitter-meldinger og ‘lar det henge i luften hvilken egen undersøkelse de har gjort’, slik det hevdes i klagen. Gjennom artikkelen er vi tvert imot transparente om hvor vi har funnet dokumentasjon, og viser blant annet til Wayback Machine, firmanettsider og Strays eget visittkort. I tillegg bygger en del av artikkelen på at Thomas Stray selv er blitt forelagt all informasjon, og har kommentert denne.»

Ifølge Dagbladet har klager selv bekreftet flere av opplysningene som redaksjonen forela ham. Det eneste klager hevdet var feil, gjaldt en opplysning fra magasinet Kapital om at han er styreleder i selskapet Blockchain Techology Capital (BCTC).

«Dagbladet viser også til en annen åpen kilde hvor samme informasjon står oppført. Dette får Stray kommentere, og han gir sin forklaring på bakgrunnen for at denne informasjonen ligger ute», skriver avisen.

Om dommen i EMD som klager viser til, skriver Dagbladet:

«Innledningsvis vil Dagbladet anføre at dommen i EMD ikke er relevant for dette forumet. EMD er en juridisk domstol, mens PFU forholder seg til presseetikk. For ordens skyld handler den aktuelle dommen om retten til å bli slettet fra nettet. Den er ikke relevant for hvilke opplysninger en norsk avis vurderer som relevante i arbeidet med en artikkel.»

Dagbladet argumenterer for at det var relevant å trekke frem dommen mot klager fra 2005:

«Dagbladet mener at omtalen av Stray er svært nøktern. Det er vår mening at informasjonen er relevant og knyttet til Strays virke som aktør innen finans, en bransje han fortsatt er aktiv i og søker offentlighet innenfor. Det er også verdt å minne om at dommer er offentlige. Hvor viktig informasjonen er, og hvor relevant den er til saken, spiller inn ved vurdering av omtale. I denne saken er det snakk om en dom med svært høye summer involvert, i en profilert sak. Det er derfor vår vurdering at det er relevant å omtale denne med to setninger.»

Dagbladet opplyser at redaksjonen unnlot å omtale flere andre saker, blant annet en annen dom, for å holde omtalen nøktern.

Avisen anfører videre at beskrivelsen av klager i irske medier umulig kan være hentet fra Dagbladets artikkel. Dagbladet kan ikke stå ansvarlig for hva aviser i Irland skriver, påpeker avisen.

Avslutningsvis avviser Dagbladet at klagers bekymringer før publisering ble ignorert:

«Det er en vesensforskjell på å ta hensyn til Stray som person, og på å ta hensyn til hans forretningsvirksomhet. Det er heller ikke slik at det å ta hensyn er ensbetydende med å kunne frabe seg omtale i en avis, eller diktere hvordan denne omtalen skal være. Dagbladet har publisert dokumenterbar informasjon om en profilert norsk finansmann, som søker offentlighet gjennom sitt virke. Informasjonen er basert på åpne kilder i en artikkel hvor samtidig imøtegåelse er godt ivaretatt. (…)»

Replikk fra klager og mediet

Klager fastholder at dommen i EMD er relevant for PFU-saken.

«Presseetikk bygger som alt annet pa menneskerettighetene, og ved domstolsproving vil det sta sentralt. PFU bor forholde seg til det sa man ikke blir irrelevante som losningsorgan der vi som klagere i stedet ma ga til domstolene med en gang.

EMD-Dommen omhandler en nyhetsavis som avslo å avindeksere eller fjerne en artikkel der en person ble navngitt i forbindelse med fyllekjøring for 10 år siden. EMD instruerte avisen til å slette artikkelen umiddelbart, underbygget av prinsippet om rett til personvern. Dommen gir også anvisning på forhold som etter vårt syn er aktuelt også for presseetiske spørsmål. Dommen fastslår at selv om pressen skal formidle nyheter og kritiske saker så trumfer EMK artikkel 8 om retten til å bli glemt, og at dette påla pressen tiltak for for å anonymisere eller redusere omtale av enkelt personer, spesielt i kriminalsaker», skriver klager.

Videre argumenterer han:

«Jeg sonet min straff, tilbakebetalte mine kreditorer i forbindelse med min konkurs og har nå en plettfri vandelsattest. Jeg presiserer at jeg aldri har hatt forretningsmessige eller private

bånd med Kinahan. Jeg tror de fleste har en nærere relasjon til sin lokale dagligvare butikk enn hva jeg noen gang har hatt med Kinahan.»

Klager mener også at det ikke kan karakteriseres som en relasjon med Kinahan at en han jobbet med ga tilbud om å lage en hjemmeside. «Hvis Nettsideprodusent Wix.com skal holdes ansvarlig for alle de gir tilbud til eller lager hjemmesider for så blir det en umulig forretningsmodell.»

Klager fastholder også at Dagbladets artikkel burde tatt høyde for at Kinahan ikke har noen dommer mot seg relatert til narkotika. Klager skriver:

«Dagbladet bruker en sak fra Aftenposten i 2016 som bevis, hvor de har plukket ut to setninger for å argumentere for at Daniel Kinahan var involvert i sin fars ulovlige forretninger allerede da. Det Dagbladet imidlertid overser er Aftenpostens presisering: ‘Det Irske politiet...hadde ingen arrestordre mot Kinahan’. På den tiden var han hverken etterlyst, mistenkt, eller siktet for noen forbrytelse. Da jeg flyttet fra min kontoradresse i 2019, hadde ingen medier i Dubai omtalt Daniel Kinahan, utenom hans suksess som agent for flere boksere.»

Dagbladet fastholder at dommen i EMD ikke er relevant for PFUs vurdering.

«Vi mener dommen heller ikke er overførbar til norske forhold. Uten å gå i detalj skyldes dette at EMD-dommen pålegger en belgisk avis å redigere i en allerede publisert artikkel, slik det åpnes for etter belgisk rett. Et slikt pålegg overfor norske medier er ifølge eksperter ikke muliggjort etter norsk lov. EMD hadde i så fall ikke kunnet avsi en slik dom mot et norsk medium.

PFU-klagen omhandler heller ikke en gammel sak hvor informasjonen ønskes redigert da den anses som foreldet. Klagen omfatter derimot en ny artikkel hvor klager motsetter seg at Dagbladet, i likhet med for eksempel andre norske medier og Wikipedia, formidler offentlig tilgjengelig faktainformasjon knyttet til hans profesjonelle virke.»

Avisen fremholder at opplysningene PFU-saken gjelder, ikke er av privat art, men har sammenheng med klagers virke innenfor finans og økonomi.

«(…) klager [har], slik vi ser det, utstrakt utadrettet virksomhet rettet mot et marked av finans- og økonomiinteresserte lesere, blant annet gjennom sine egne nettsider. Her markedsfører han seg selv aktivt som en person med innsikt i finans, investeringer og nye fenomener som kunstig intelligens og kryptovaluta. Han oppfordrer leserne til å ta kontakt for å diskutere investeringer. Det å omtale en aktør i dette markedet, som også aktivt søker offentlighet, mener vi er innenfor definisjonen av pressens samfunnsoppdrag.»

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU