Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-219Jonas Biti mot Ságat

Presseetiske temaer

Faktasjekk og kildebredde

Retting av feil

Ságat brøt ikke god presseskikk

Ságat publiserte et falskt leserinnlegg, som er presseetisk problematisk. Avisen avpubliserte imidlertid innlegget da avisen ble gjort klar over feilen, og det veide opp for overtrampet.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklagede publiseringer

Klagen gjeldet et leserinnlegg i Ságat, der en anonym person skrev om samisk-kurdisk identitet. Innlegget ble avpublisert av Ságat, og etter avtale med klager legger vi det ikke ut her i PFU-basen.

PFUs uttalelse

Ságat publiserte i august 2023 et anonymt leserinnlegg som fortalte om hvordan det er leve med samisk-kurdisk identitet. Avisen avpubliserte senere innlegget.

Klager:
En mann med samisk-kurdisk identitet anførte at leserinnlegget var falskt, og at det fremstod som om det var han som hadde skrevet det. I realiteten har han aldri skrevet noe slikt, og han opplevde det rammende at innlegget fortalte om hans identitet på en måte som han ikke kunne kjenne seg igjen i. Klager opplyste at en bekjent av ham sendte inn innlegget med en fiktiv epostadresse i hans navn. Ifølge klager uttrykte innlegget negative og nedlatende holdninger til samisk kultur, og det har skapt problemer for hans yrkesliv at folk tror han har slike holdninger. Klager reagerte på at Ságat opprinnelig var motvillig til å publisere en beklagelse, og at beklagelsen først kom en stund etterpå.

Mediet:
Sagát mente leserinnlegget ikke inneholdt nok opplysninger om klager til at han ble identifisert. Avisen opplyste videre at redaksjonen hadde kontakt med innsenderen på epost et par ganger før artikkelen ble publisert, og at det ikke dukket opp noen «røde flagg» i kommunikasjonen. Innlegget i seg selv var ikke problematisk, anførte Ságat. Redaksjonen er blitt utsatt for ulovlig identitetsmisbruk, argumenterte avisen. Ságat avpubliserte innlegget da klager tok kontakt, og publiserte en beklagelse om saken etter å ha forsøkt å verifisere opplysningene fra klager, uten å lykkes.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) ser at publiseringen inneholdt detaljer som peker på klager, selv om det var anonymt. Utvalget viser til opplysninger om alder, tidligere bosted og samisk-kurdisk identitet. PFU forstår at klager opplevde det rammende at det ble publisert innlegg om hans identitet som same, som han ikke kan stå inne for.

Opplysningskontroll
Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 krever at mediene kontrollerer opplysninger før publisering. Dette er et grunnleggende element i all journalistikk. Også debattredaksjoner som vurderer leserinnlegg, må sørge for tilstrekkelig opplysningskontroll. Å publisere et innlegg som ikke er reelt, men sendt inn med falsk identitet, er presseetisk problematisk.

PFU merker seg at avisen var i kontakt med innsenderen før publisering, som brukte en epostadresse med klagers navn, og redaksjonen gjennomførte slik sett en viss kontroll. Slik PFU oppfatter saken, publiserte Ságat leserinnlegget i god tro.

Ble avpublisert
PFU merker seg også at avisen avpubliserte innlegget så snart klager tok kontakt og fortalte at det ikke var han, jf. VVP 4.13, om å rette og beklage feil. Dette er avgjørende for PFUs vurdering. Avisen publiserte også en beklagelse. Den ble imidlertid publisert først én måned etter avpubliseringen, og her er utvalget kritisk til tidsbruken.

PFU understreker at mediene må forsikre seg mot at innsendt stoff ikke er falskt, men konkluderer under tvil med at avisens avpublisering og beklagelse veier opp for det opprinnelige overtrampet.

Ságat har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. desember 2023

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge

Klagen

Klager er Jonas Biti. Han mener det fremstår som om det er han som har skrevet det anonyme leserinnlegget, på grunn av opplysningene som gis. I realiteten har han aldri har skrevet et slikt leserinnlegg.

Han mener Ságat har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.13, om rettelse og beklagelse

Klager viser til opplysningene om alder, halv samisk og halv kurdisk, tidligere bodd i Oslo og nettopp flyttet hjem til Sápmi. Dette gjør at folk tror det er han som har skrevet leserinnlegget, fremholder han.

«Selv om det ikke er publisert kjønn, navn eller bosted, har det etter mitt inntrykk vært utlevert nok sensitive opplysninger til at flere av mine pasienter og kolleger har knyttet dette til meg (…)»


Når leserinnlegget fremmer «negative og nedlatende holdninger mot samisk kultur og levesett», rammer det ham.

«Jeg jobber som psykolog i Karasjok, der jeg har brukt min kulturelle bakgrunn, med både kurdisk og samisk identitet åpenlyst i mitt arbeid for å møte samiske pasienter på en kultursensitiv måte. Saken får ytterligere konsekvenser da jeg er ansatt som psykolog hos SANKS (nasjonsalt samisk kompetansesenter), hvor den viktigste arbeidsoppgaven nettopp er å møte samiske pasienter på en kultursensitiv måte gjennom et urfolksperspektiv. Hovedfokuset til SANKS er å romme og ivareta samiske pasienter som er skadelidende etter forskningsprossesen, og som ikke blir møtt med forståelse for de belastninger de er påført og fortsatt blir påført av den norske stat.
(…)
I en liten bygd som Karasjok, der samfunnet er godt kjent med meg og mitt arbeid, er det nå antatt at mine holdninger står i sterk kontrast til SANKS sine viktigste verdier.»

Klager opplyser at leserinnlegget har ført til at pasienter ikke vil snakke med ham og at folk i bygda ikke lenger vil ha kontakt med ham.

«Jeg har ikke lenger muligheten til å utøve yrket mitt på den måten jeg kunne før denne artikkelen ble publisert da jeg nå blir møtt med mistenksomhet og mistro.»

Klager skriver at han har fått bekreftet at det er en som har sendt leserinnlegget til avisen for å sverte ham.

Avisen burde gjort mer for å sjekke leserinnlegget før publisering, argumenterer klager:

«Leserinnlegget er blitt publisert uten å bakgrunnsjekke vedkommende, eller i det hele tatt hatt en dialog med vedkommende. Ansvarlig redaktør bekreftet at det sto Biti i mailen, og bekrefter videre at dette ble vurdert som en tilstrekkelig kilde. Øverste sjef i Avisen Geir Wolf opplyste i dag over telefon at de ikke engang har gjort et forsøk på å finne et telefonnummer for å få bekreftet innlegget.»

Klager opplyser at han er sykemeldt og ikke ser noen annen utvei enn å flytte fra bygda som følge av leserinnlegget.


Klager reagerer på at Ságat ikke ville beklage feilen som er blitt gjort.

«Avisen har aldri kontaktet meg, og ønsker ikke engang å komme med en offentlig beklagelse. Selv da de ble informert om at artikkelen var basert på rent oppspinn, valgte de å la den ligge ute et helt døgn før de slettet den. Åpenbart vil det ikke være mulig å gjøre dette med papirutgaven, slik at skaden allerede er gjort. Samlet sett er dette grunnen til at jeg nå klager inn saken til dere.»

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Ságat avviser at god presseskikk er brutt.

«Vi vurderte innlegget som et relevant debattinnlegg med refleksjoner fra et urbant flerkulturelt perspektiv. Innlegget er vurdert som godt innenfor god presseskikk og helt kurant å publisere.

Innlegget ble innsendt per epost og vår debattredaksjon var i kontakt med innsender et par ganger i forbindelse med publiseringa, uten at det fremkom noen ‘røde flagg’.»

Avisen opplyser at klager tok kontakt med redaksjonen 20. september og at han da opplyste at innlegget var sendt fra en som ville sverte ham.

«På bakgrunn av henvendelsen beslutta vi å avpublisere innlegget 21.09.2023, ikke på grunn av innhold, men fordi det ble reist tvil om hvem som er innsender», opplyser Ságat.

Avisen opplyser videre at de ikke har fått verifisert klagers påstander fordi klager ikke har villet opplyse hvem som skal ha sendt innlegget.

«Men vi valgte å stole på opplysninger fra klager om at innsender har oppgitt uriktig identitet til avisa, altså et identitetsmisbruk som både er ulovlig og straffbart etter straffelovens § 202.»

Ságat opplyser at de publiserte en beklagelse 20. oktober 2023.

Videre argumenterer avisen:

«Klager hevder at innlegget har ‘negative og nedlatende holdninger mot samisk kultur og levesett’. Vi kan ikke se at det er grunnlag for en slik påstand. Vi vurderer innlegget som uttrykk for relevante refleksjoner fra et urbant flerkulturelt ståsted. Etter vår mening er det viktig å legge opp til en åpen og fordomsfri debatt om samiskrelaterte forhold, og vi ser det ikke som vår oppgave å legge lokk på synspunkter, heller tvert om.»

Det anonyme leserinnlegget inneholder ifølge avisen uansett ikke nok informasjon om klager til at det peker på ham.

«Det fremkommer ikke noe i debattinnlegget om kjønn eller hvor skribenten nettopp har flytta, kun ‘hjem’. Verken Sápmi eller Karasjok er nevnt. Det som kan stemme i forhold til klager, er alder og ‘halvt kurdisk’. Det er ikke tilstrekkelig for at leserne skal kunne identifisere klager. Klager har for øvrig bodd i Karasjok de siste to år og identifiseres neppe der som ‘halvt samisk’

Avisen opplyser at de har tilbudt klager å stå frem i et intervju, der han kan belyse «de negative konsekvenser som det avpubliserte debattinnlegget angivelig har påført ham i arbeidet ved SANKS».

Avslutningsvis skriver Ságat:

«Det totalt uakseptable i denne saka er ikke selve debattinnlegget, men at det ifølge klagers opplysninger ble innsendt av en annen person (klagers ekskjæreste) enn oppgitt til oss. Dette utgjør et identitetsmisbruk som både er ulovlig og straffbart etter straffelovens § 202.
På bakgrunn av disse nye opplysningene har vi derfor beklaga at debattinnlegget ble publisert på sviktende forutsetninger, idet avisa alltid må vite hvem som er innsender av innlegg.
Avslutningsvis bemerkes at det føles temmelig absurd å bli innklagd for PFU fordi vi i god tro kan ha blitt rammet av en kriminell handling fra [anonymisert av sekr.]. Det er som å rette baker for smed.»

Replikk fra klager og mediet

Klager mener det fremstår som at Ságat opplever at de ikke har gjort noe feil, og reagerer på at avisen brukte lang tid på å beklage saken:

«Jeg snakket med redaktør Geir Wulff 21.09.2023 på telefon, og videreformidlet mitt ønske om at avisen publiserte en beklagelse da jeg kunne informere om at det ikke var meg som sto bak innlegget. Den 09.10.23 kommuniserte jeg igjen mitt ønske om en beklagelse, da gjennom minnelig ordning. (…) Nok en gang ønsket ikke avisen å publisere en slik beklagelse. Først etter at jeg informerte PFU om at vi ikke fant en løsning, blir jeg gjennom dette tilsvaret fra Sagat gjort oppmerksom på at den 20.10.2023 ble publisert et notis med en beklagelse. «

Videre argumenterer klager:

«Min klage omhandler ikke Sagats takhøyde i debatter, eller at meningene som fremlegges er av en så kontroversiell art at de ikke burde vært publisert. Tvert imot er jeg enig med avisen at det må være rom for et bredt spekter av meninger.

Min klage påpeker at avisen har publisert et innlegg de har fått med en mail i mitt navn, uten å faktisk sjekke at det er jeg som står bak. Avisen har ikke vært i telefonkontakt med innsender (…)»

Og:

«Hvis det er slik at hvem som helst kan lage en fiktiv email-adresse og sende inn et innlegg med sensitive opplysninger og få det på trykk, oppleves det som utrygt å være rammet av Sagats ansvarsområde. Redaktøren tar ingen skyld for dette men hevder de er «rammet» av en kriminell handling. Man forventer at en avis med betydelig størrelse har metoder og prosesser som verner samfunnsborgere mot slike angrep. I mine øyne har ikke Sagat hatt det i denne saken, og de kan derfor ikke fraskrive seg skyld.»

Klager synes Ságats forslag til å løse saken er tilbud om intervju. «Det er som å sette fyr på huset til naboen for deretter å tilby forsikring.»

Ságat fastholder at god presseskikk ikke er brutt, og skriver:

«Vi presiserer (…) at debattinnlegget etter innsenders ønske ble publisert anonymt under pseudonymet Anonym. Etter vår mening kan leserne ikke identifisere noen her. Debattinnlegget inneholder heller ingen ‘sensitive opplysninger’ som påstått.
I debattredaksjonens kontakt med innsender før publisering fremkom heller ingen ‘røde flagg’. (…)
Vi føler det svært spesielt når klager påstår at det er vår skyld at vi, ifølge ham sjøl, er blitt ramma av en kriminell handling.
Vårt tilbud om intervju var basert på klagers egen påstand til oss om at han angivelig var ‘utsatt for mistenksomhet og truende adferd fra enkelt individer’

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU