Hopp til hovedinnhold

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU-sak 23-240Tor Arne Brekne mot Medier24

Medier24 brøt ikke god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at klager ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse av opplysninger redaksjonen innhentet fra andre kilder, og som ikke var beskyldninger rettet mot klager. Utvalget fant heller ikke at det var vesentlige feil i det publiserte.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Medier24 (M24) publiserte i oktober 2023 en nyhetsartikkel om et varsel mot en Amedia-redaktør, som ifølge avisen gjaldt lederstil og arbeidsmiljø.

Klager: Leder for redaksjonsklubben i Oppland Arbeiderblad, Tor Arne Brekne, reagerte på at han ikke ble forelagt opplysninger fra anonyme kilder om at varselet gjaldt sjefredaktørs lederstil og hvordan ledelsen håndterer arbeidsmiljøet, i tillegg til tynn bemanning. Det riktige er at varselet kun gjaldt lederstil, fremholdt klager.

Det er heller ikke korrekt, som Medier24 skrev, at varselet fra redaksjonsklubben ble sendt på bakgrunn av en spørreundersøkelse blant de ansatte med spørsmål om hvordan ledelsen håndterer arbeidsmiljøet, opplyste klager videre. Redaksjonsklubbens medlemmer ga klubbstyret i oppdrag å utforme et varsel seks dager før undersøkelsen ble sendt ut.

Klager anførte at siden han ikke fikk mulighet til å kommentere disse opplysningene fra en anonym kilde, innebar det en undergraving av klubbens varsel, en sverting av ham som person og tillitsvalgt, en fremstilling av ham og øvrige tillitsvalgte som mistroiske, samt at prosessen ikke var forankret.

Mediet:

Medier24avviste brudd på god presseskikk, og påpekte at det fremgikk av artikkelen at redaksjonen fikk bekreftelse fra konserntillitsvalgt om at varselet handlet om lederstil og arbeidsmiljø. Disse opplysningene kom fra forskjellige kilder, og gjaldt ikke bare det redaksjonsklubben hadde meldt inn. Derfor var det heller ikke naturlig for redaksjonen å kontrollere svar de fikk fra andre kilder med klubblederen, fremholdt avisen.

Redaksjonen erkjente at den misforstod rekkefølgen på medarbeiderundersøkelsen og varselet, og at det riktige er at resultatet av undersøkelsen ble sendt fra klubben til ledelsen samme dag som varselet, men at det fra klubbens side ikke var ment som en del av varselet. Dette ble derfor rettet opp. Avisen mente dette ikke var en vesentlig feil.

I denne saken er den angrepne part sjefredaktøren i Oppland Arbeiderblad, som har fått samtidig imøtegåelse. Det er ingen kritikk mot klager i artikkelen, og dermed heller ingen beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, fremholdt redaksjonen. M24 kunne ikke se at artikkelen satte klager i et dårlig lys.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er den som utsettes for sterke beskyldninger som har krav på å få muligheten til å forsvare seg, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14. I dette tilfellet dreide det seg ikke om faktiske beskyldninger mot klager. Medier24 måtte derfor kunne bringe videre opplysningene avisen innhentet fra konserntillitsvalgt og andre kilder, uten at det utløste klagers krav på samtidig imøtegåelse.

Ikke rammende

PFU minner om at selv om hovedregelen er at kilden for informasjon skal identifiseres, jf. VVP 3.1, er det ikke forbud mot å bruke opplysninger fra anonyme kilder, slik M24 gjorde i dette tilfellet. Utvalget legger vekt på at konserntillitsvalgt bekreftet hva varselet gjaldt, og at redaksjonen dermed sannsynliggjorde opplysningene fra de anonyme kildene.

Ikke vesentlige feil

PFU registrerer at Medier24 kontaktet klager om varselet mot redaktøren, men at han henviste til konserntillitsvalgt. Denne bekreftet at varselet gjaldt både arbeidsmiljø og lederstil. Redaksjonen måtte kunne stole på opplysningene fra konserntillitsvalgt om hva varselet dreide seg om. Etter utvalgets mening var ikke misforståelsen som gjaldt rekkefølgen på medarbeiderundersøkelsen og varselet, en vesentlig feil som representerte et brudd på kravet til opplysningskontroll i VVP 3.2.

Medier24 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. januar 2024

Anne Weider Aasen,
Nina Hernæs, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

Klagen

Klager er leder for redaksjonsklubben i Oppland Arbeiderblad, Tor Arne Brekne. Han mener M24 har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.5 - om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep

2.3 - om åpenhet om bakenforliggende forhold

3.1 - om anonyme kilder

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

Klager skriver at han ble kontaktet av M24s journalist som «ga da uttrykk for å ha informasjon om et arbeidsmiljøvarsel mot Oppland Arbeiderblads ansvarlige redaktør, sendt av meg til styret i AS Oppland Arbeiderblad.»

Klager opplyser at han valgte å ikke kommentere opplysningen, men ringte journalisten tilbake samme dag for en bakgrunnssamtale om varselet. Han opplyser videre at journalisten dagen etter sendte en sms der hun ba om sitater «on record», noe han avslo siden han har status som varsler i nevnte sak, og ønsket ikke å forhåndsprosedere i pressen. Journalisten svarte da at hun ville skrive at hun ville «vise til konserntillitsvalgt» og ta kontakt om det kom «noe mer» fra styret. Etter dette hørte ikke klager mer fra journalisten.

Klager reagerer særlig på avsnittet der M24 skriver at "Kilder Medier24 har snakket med forteller at det er sjefredaktørs lederstil og hvordan ledelsen håndterer arbeidsmiljø det reageres på, i tillegg til tynn bemanning." Disse opplysningene ble ikke jeg forelagt, og fikk ikke mulighet til å kommentere. Det riktige er at varselet kun gjelder lederstil», skriver klager.

Klager reagerer også på dette avsnittet:

«Etter det Medier24 forstår det ble sendt ut en spørreundersøkelse til de ansatte med spørsmål om hvordan ledelsen håndterer arbeidsmiljøet for noen uker siden.

Tilbakemeldingene skal ha vært at de ansatte har lav tillit til redaktørens rolle for å bedre arbeidsmiljøet. Svarene på undersøkelsen gjorde at klubben valgte å sende et varsel på sjefredaktøren, opplyser kilder til Medier24.»

«Det er riktig at en undersøkelse om ansattes tillit til redaktørens avgjørelser ble sendt ut, men dette har ikke direkte sammenheng med varselet (...), mens det som er riktig er at medlemsmøte i NJ-OA-klubben ga klubbstyret i oppdrag å utforme varsel seks dager før undersøkelsen ble sendt ut», skriver klager.

Klager anfører at det at han ikke ble forelagt disse opplysningene fra en anonym kilde og gitt mulighet til å kommentere, innebar en undergraving av klubbens varsel, en sverting av ham som person og tillitsvalgt, og en fremstilling av ham og tillitsvalgte i NJ-OA som mistroiske, samt at prosessen ikke var forankret.

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Mediets svar

Medier24 avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Da vi fikk tipset, gikk det på at varselet mot redaktøren handlet om noe helt annet enn lederstil/arbeidsmiljø. I arbeidet med artikkelen, gjorde vi grundige undersøkelser. Vi snakket med flere anonyme kilder og flere åpne kilder. Resultatet ble at vinkelen ble en annen enn det vi så for oss da vi fikk tipset.

Som man kan lese i artikkelen, fikk vi bekreftelse fra konserntillitsvalgt, om at varselet handlet om lederstil og arbeidsmiljø. Vi sendte dessuten hele teksten til både sjefredaktør og styreleder, for gjennomlesing og tilsvar, før publisering.»

M24 anfører videre:

«Vi har ikke satt på trykk negative karakteristikker fra anonyme kilder, av typen det var snakk om da VVP 3.1 ble endret. Vi mener også at det har offentlig interesse at det har kommet et varsel mot en redaktør, og hva varselet består i. For eksempel valgte vi helt eksplisitt å skrive grunnlaget for varselet i tittelen, fordi ordet 'varsel' alene kan konnotere 'metoo' (de største sakene med det ordet har handlet om det), og vi ville ikke skape feil inntrykk (jfr VVP 4.1.) Vi synes dessuten det er relevant å omtale både relevante resultater fra medarbeiderundersøkelsen, innholdet i varselet og annen misnøye i redaksjonen, som vårt kildearbeid viste det var godt grunnlag for, som var relevant og som belyste saken.

(...)

Det journalisten skrev(...), jfr «fra styret», var altså at om styret uttalte noe kritisk om klubben (som ville kreve samtidig imøtegåelse), ville vi ta kontakt med klubbleder på nytt.

Ettersom styret ikke sa ikke noe kritisk, kontaktet vi heller ikke klubbleder på nytt.

Det kommer også fram i klagen at det var tydelig avklart hva som var samtale på bakgrunn og hva som var forespørsler om sitater som ville komme på trykk. Vi opplever at vi har opptrådt ryddig her.»

Om sammenhengen mellom varselet og medarbeiderundersøkelsen, skriver M24:

«Etter at vi mottok PFU-klagen, har vi gått opp disse detaljene, og funnet ut at det riktige er at resultatet av undersøkelsen ble sendt fra klubben til ledelsen samme dag som varselet, men at det fra klubbens side ikke var ment som en del av varselet.

Det er relevant å nevne at det ikke må stå 'varsel', for at opplysninger om alvorlige forhold skal tolkes og behandles som et varsel av arbeidsgiver.

Det kan derfor ikke utelukkes at både {konserntillitsvalgt}, sjefredaktør og styreleder oppfattet undersøkelsen som en del av varselet. Vi fikk heller ikke korrigeringer fra sjefredaktør og styreleder, som hadde lest hele saken.

Ettersom klubben er avsender, har vi valgt å basere oss på klubbens uttalte hensikt i artikkelen, og også i rettelsene. Det gir dessuten leseren mer presis informasjon å skille varselet og undersøkelsen. Nå står det i stedet: 'Undersøkelsen ble sendt sammen med varselet, opplyser kilder til Medier24.'

Formuleringen om at 'svarene på undersøkelsen gjorde at klubben valgte å sende et varsel', var basert på en misforståelse. I notatene står det at varselet er sendt fra klubben og at det kom 'etter at det er gjennomført en spørreundersøkelse'. Det ble tolket som at det hadde en sammenheng. Vi har nå rettet dette i artikkelen og opplyst om endringen.»

Når det gjelder setningen «Kilder Medier24 har snakket med forteller at det er sjefredaktørs lederstil og hvordan ledelsen håndterer arbeidsmiljø det reageres på, i tillegg til tynn bemanning», som klager reagerer på at han ikke fikk mulighet til å kommentere, skriver redaksjonen:

«Denne setningen var en oppsummering av ulike forhold det var misnøye med i redaksjonen. Den handlet ikke bare om det klubben hadde meldt inn. Derfor var det heller ikke naturlig for oss å sjekke svar vi fikk fra andre, med klubbleder. Vi tok bare med informasjon det var godt grunnlag for, basert på kildearbeidet.

Vi oppfattet det som viktig for klubbleder, og vi synes det ble mer presist å klargjøre hva som sto i varselet og hva som var andre bekymringer. Vi har derfor gjort en presisering i teksten.

(...)

Det er høyere krav til informasjon fra anonyme kilder, og slik skal det også være. Ut fra kildearbeid og bakgrunnssamtaler var det vi har i artikkelen så nøyaktig som vi kunne få det på det tidspunktet. Vi fikk ingen informasjon vi oppfattet som motstridende fra kildene i arbeidet med saken, og de sentrale opplysningene er riktige.

Når det er sagt, vil vi helst ha alt riktig, også på detaljnivå, og har hatt en evaluering i redaksjonen om dette.

(...)

Vi ser ikke at flere opplysninger om hva redaksjonen er misfornøyde med kvalifiserer til beskrivelsen om sverting og undergraving. For oss var det viktigste å få fram relevant informasjon.

(...)

Vi tolker det som at dette handler om belastningen det er å sende et varsel på vegne av klubben. Jfr. det vi skrev i starten, om at tipset handlet om noe annet, hadde vi ikke den informasjonen da vi begynte å undersøke saken. Klubbleder er naturlig første kontakt når sjefredaktøren har mottatt et varsel. Men selv om vi hadde visst at klubbleder hadde status som varsler på vegne av klubben, må en klubbleder som har påtatt seg et tillitsverv, påregne å få telefoner av mediene dersom klubben man er leder for, sender inn et varsel.

Vi mener vi har vært saklige og omtenksomme i innhold og presentasjon.

I denne saken er den angrepne part sjefredaktøren i Oppland Arbeiderblad, som har fått samtidig imøtegåelse. Det er ingen kritikk mot klager i saken, og dermed heller ikke noe som omfattes av VVP 4.14 eller 4.15 for hens vedkommende.»

Replikk fra klager og mediet

Klager svarer med anførsler de konkrete påklagede punktene i Vær Varsom-plakaten:

«1.5: M24 fikk opplyst 5. oktober at jeg hadde status som varsler. De lot likevel en anonym kilde uttale seg om varselet uten at det ble klarlagt om vedkommende hadde medvirket til varselet.

2.3: M24 opplyser ikke hvorvidt deres kilde har kjennskap til innholdet i varselet.

3.1: M24 tok ikke hensyn til kildens eventuelle agenda, og bidro til å sette meg i et dårlig lys.

3.2: M24 har ikke tatt hensyn til at deres anonyme kilde har hatt som agenda å påvirke en varslingssak uten selv å være del av den.

3.3: M24 var i kontakt med meg ikke åpen om opplysninger som hadde kommet fra andre, og premisset slik jeg oppfattet det var at opplysninger om prosess og selve varselet skulle komme fra meg. M24 fremholder at de søkte uttalelser fra meg som tillitsvalgt, men har ikke opplyst om at de kom til å publisere uttalelser fra andre om min rolle og saksbehandling.

3.9: M24 fikk opplyst 5. oktober at jeg hadde status som varsler, men valgte å ikke ta videre hensyn til dette.

4.1: M24 har latt en anonym kilde uttale seg om et varsel og prosessen i forkant, uten omtanke for hvordan dette kunne påvirke behandlingen. Det er manglende omtanke for de som har vært modige nok til å varsle, og manglende omtanke ned å omtale en pågående varslingssak når varsler selv motsetter seg dette.

4.14/4.15: M24 lar en anonym kilde uttale seg om varselets innhold og prosess i forkant uten å kvalitetssikre opplysningene. Denne feilaktige fremstillingen er egnet til å tillegge meg og klubben motiver og agenda som ikke stemmer med virkeligheten.»

Avslutningsvis skriver klager:

«Jeg ble overrasket over opplysningene som sto på trykk i den opprinnelige saken, der M24 slik jeg så det hadde tatt mer hensyn til uttalelser fra en anonym kilde enn til dels motstridende opplysninger jeg hadde kommet med i bakgrunnssamtale.

Jeg opplevde at deres kilde hadde som hensikt å undergrave prosessen og varselet, samt påvirke behandlingen, som på dette tidspunktet ikke var i gang.

(...)

Det burde dermed kunne være åpenbart for M24 at vedkommende som tipset ikke selv var del av eller hadde kjennskap til selve varselet, og det burde vært naturlig å undersøke hvilket motiv tipseren hadde for å kontakte dem. Et enkelt 'cui bono'-spørsmål vil ha som sannsynlig svar at hverken varslere, tillitsvalgte, redaksjonsklubben, bedriftsstyret, omvarslet eller allmennheten ville ha interesse av eller tjene på omtale på daværende tidspunkt. Da er det naturlig å tenke at de som eventuelt har noe å vinne på at saken publiseres er opprinnelig tipser og mediet selv, og at alle andre involverte opplever det som en belastning.

Det mener jeg er tynt grunnlag for publisering.

Jeg ble i etterkant av publiseringen bedt om å uttale meg om utviklingen i saken. Den 18. oktober uttalte jeg skriftlig at saken var under behandling i styret, og at jeg derfor ikke kunne kommentere ytterligere. Jeg gjorde også rede for feil fremstilling i den opprinnelige saken, og at saken hadde bidratt til å komplisere prosessen og stille meg og klubben i et dårlig lys.

Dette medfører at M24 var kjent med at jeg mente det forelå feilaktige opplysninger i saken, uten at det ble stilt oppfølgingsspørsmål til meg eller gjort endringer i publisert sak. Dette mener jeg er brudd på vvp 4.13, og medvirkende årsak til at jeg motsatte meg minnelig ordning. Opplysningene ble først rettet etter at M24 ble gjort oppmerksom på at det forelå en pfu-klage.»

Medier24 skriver i sin sluttreplikk:

«Vi har i arbeidet vært opptatt av å ta hensyn til den som ble angrepet (sjefredaktøren), at arbeidet med anonyme kilder var grundig og at vi hadde belegg for det vi skrev. Klubben eller klubbleder var ikke angrepet i saken.

Et sentralt premiss i klagen er at vår artikkel setter klubbleder og klubben i et dårlig lys.

Vi har nå forstått at det er viktig for klubbleder å få fram at prosessen var ryddig og forankret, noe som er forståelig. Vi forstår det som at klager opplever at andre opplysninger om misnøye kan tolkes som det motsatte. Men premisset om at artikkelen faktisk setter klubbleder i et dårlig lys, har vi problemer med å akseptere.

Vi har likevel kommet klubbleder i møte ved å legge inn et sitat fra ham om dette.

Et annet sentralt premiss er at våre kilder skal ha en agenda om å sverte klubbens varsel.

(...)

Man skal være spesielt aktsom med informasjon fra anonyme kilder. Det kan være forhold vi ikke kjenner til som vil svekke varselet ut fra informasjon vi setter på trykk, uten at vi nødvendigvis forstår det. Vi har imidlertid ingen indikasjoner på det, utover klagers tolkning av vår sak.

Dersom en kilde skulle ha en agenda, er det ikke automatisk diskvalifiserende for å sette informasjon på trykk. Medier får ofte tips fra interessenter. Vår jobb er å undersøke, og å publisere det vi mener er sant og nødvendig, ut fra et informasjonsbehov. Om man kjenner til bakenforliggende forhold som bør fram, skal det med. Det var det ikke, som vi er kjent med.»

Videre anfører redaksjonen:

«Klager henviser til at vi i vårt svar, opplyste om at første tips gikk på noe annet enn det vi endte med(...).

Det kan virke som klubbleder har en bestemt idé om hvor vi har dette fra, og her ser det ut som om klager slår fast at tipser er vår eneste anonyme kilde. Det stemmer ikke, og vi har mer enn én kilde. Tips må sjekkes, det er alltid første skritt. Vi tok derfor kontakt med klubbleder, som han forteller selv. Og både før og etter, kontaktet vi flere andre.

(...)

Grunnlaget for publisering handler som nevnt om to ting: Er det sant? Har det offentlig interesse? Såfremt man har gjort en god jobb der, er det ikke relevant hvem som har interesse av hva, i en publiseringsavgjørelse.

Klager skriver: 'Jeg ble overrasket over opplysningene som sto på trykk i den opprinnelige saken, der M24 slik jeg så det hadde tatt mer hensyn til uttalelser fra en anonym kilde enn til dels motstridende opplysninger jeg hadde kommet med i bakgrunnssamtale.'

Vi er litt usikre på hva klager mener med 'til dels motstridende opplysninger i bakgrunnssamtalen'. Om det berører nevnt uenighet om innholdet i vår sak, henviser vi til øvrig diskusjon rundt dette. Vi opplevde ikke at det var noe motstridende.

(...)

Klager kontaktet oss ikke for å rette opp saken før han meldte oss til PFU.

Tidslinja var altså:

9. Oktober: Sak publisert

10. Oktober Meldt til PFU (uten at klager tok kontakt med oss i forkant)

16. Oktober: Vi tok kontakt med klager, for å høre om det hadde skjedd noe nytt

18. oktober: Klager svarte med en uttalelse vi kunne bruke om det ble oppfølger

1. November: Vi fikk beskjed om PFU-klage

2. November: Minnelig løsning avvist

6. November: Vi la inn rettelse og presisering i sak, etter å ha gått opp fakta med flere kilder

(...)

Å gå opp saken, krevde en gjennomgang med flere sentrale kilder i saken. Det viste seg at det lå en detalj i klagers svar, som krevde rettelse.

Klager mener altså følgende er feil:

* Varselet handlet om arbeidsmiljø (i tillegg til lederstil)

* Misnøyen gikk også på tynn bemanning og håndtering av arbeidsmiljø

* Varslet kom på grunn av undersøkelsen.

* Det eneste som har vist seg å være feil, var at varselet kom på grunn av undersøkelsen. Men det stemmer at varselet ble sendt sammen med undersøkelsen. Alt det andre er riktig.

Vi viser til at PFU tidligere har referert til 'vesentlig' feil, når det kommer til brudd på 4.13. Som regel i saker der overskrift eller premiss for saken, er feil.

(...)

Vi mener vi ikke har lovet at noen opplysninger bare skulle komme fra klubbleder. Det er ikke vanlig praksis, og kunne blitt et problem om vi mottok annen informasjon.

Vi kan ikke se at andre har uttalt seg om klubbleders rolle eller saksbehandling i saken.

En relevant saksopplysning, om meldingsutvekslingen om å få 'on rec'-sitater, var at vår journalist opplyste at hen hadde vært i kontakt med konserntillitsvalgt, som hadde uttalt seg. Da klubbleder svarte, og journalisten deretter opplyste at vi vil skrive 'viser til konserntillitsvalg'”, var det i den konteksten. Vi opplyste om at vi hadde andre åpne kilder, og var ryddige i prosessen.

(...)

Vi ser hverken at noen i saken uttaler seg feilaktig om varselets innhold eller prosess, eller at opplysningene på noen måte sier noe om klubbens motiver og agenda. Vi ser derfor ikke hvorfor det er relevant for imøtegåelse eller tilsvar.

(...)

Hva varslet besto i, hadde vi fått bekreftet av konserntillitsvalgt tidligere i saken. Under ga vi flere opplysninger om misnøyen i redaksjonen. Det som sto opprinnelig, pekte både mot varselet (forrige avsnitt) og undersøkelsen (neste) i tillegg til 'tynn bemanning' som også kan påvirke arbeidsmiljøet.

I etterkant av publiseringen og klagen, presiserte vi setningen. Siden det ble oppklart at varsel og undersøkelse var sendt fra klubben samme dag, men at klubben mente det var to ulike ting. Om det fremsto slik for mottaker, mener vi fortsatt er uklart.

Klager skriver under 4.1. at vi viser 'manglende omtanke ned å omtale en pågående varslingssak når varsler selv motsetter seg dette'.

Vi er usikre på om 4.1 er relevant her, men når klubben sender et varsel, har de selv satt i gang en prosess som de fleste journalister vil mene har offentlig interesse. Omtale må kunne forventes. Vi kjenner ikke til noe i saken som tilsier at det var gode grunner til å la være å omtale den på det tidspunktet.

At vi burde hatt omtanke for hvordan omtale ville virke på den interne prosessen, er såvidt vi kan forstå, ikke et krav i presseetikken.

(...)

Om hans status som varsler, mener vi fortsatt at det er annerledes å varsle som tillitsvalgt på vegne av klubben. Uavhengig av om han selv skal ha opplevd noe av det det varsles om, eller ikke.

Det er dessuten vanlig at klubbleder svarer når klubben sender et varsel. Vi forsto derfor 'status som varsler' som en formell sak, som begrunnelse for at klager ikke ville uttale seg mens saken ble behandlet. Å spørre om opplysninger om status i saken, regnet vi som mer uproblematisk. Journalister må dessuten regnes som medievante kilder.

Når klager også kritiserer oss for at vi ikke tok kontakt med nye opplysninger, kan det høres ut som klager mener vi burde tatt mer kontakt, og ikke mindre, tross statusen som varsler.

Medier har plikt til faktakontroll, og det har vi jobbet grundig med i denne saken.

(...)

Påstanden om at vår kilde ikke var en del av klubbens varselsak, tolker vi som en påstand om dårlig faktakontroll. Vi viser til øvrige bemerkninger om dette.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Presseetiske temaer

Dekning for titler og ingresser

Samtidig imøtegåelse

Faktasjekk, kildekritikk og kildebredde

Omtale av barn

Privatliv

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP