Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.
Åndalsnes Avis (ÅA) publiserte i oktober 2023 artikkelen «Ordføreren hevder å ikke kjenne til planene – en rekke brev viser noe annet». Artikkelen handlet om at ordfører Yvonne Wold ikke kjente til planene om å opprette et asylmottak i kommunen. Avisa skrev at flere brev viste at kommunen fikk forvarsel allerede i juni, og at Isfjorden Turisthotell & Motell ba om bruksendring for å kunne drive asylmottak. Artikkelen ble først publisert på nett, og i papiravis to dager senere. Avisa skrev også lederartikkelen «- Dette er helt uforståelig», hvor avisas redaktør stiller seg uforstående til at UDIs vedtak kom overraskende, og der avisa argumenterer for hvorfor den ikke har brutt god presseskikk.
Publisert av Åndalsnes Avis 24. oktober 2023
Publisert av Åndalsnes Avis 24. oktober 2023
Publisert av Åndalsnes Avis 25. oktober 2023
Publisert av Åndalsnes Avis 27. januar 2024
Publisert av Åndalsnes Avis 27. januar 2024
Åndalsnes Avis publiserte 24. oktober 2023 nettartikkelen«Ordføreren hevder å ikke kjenne til planene – en rekke brev viser noe annet». Artikkelen viste til Romsdals Budstikke som skrev at ordføreren i Rauma ikke visste om UDIs plan om å opprette et asylmottak i kommunen. Åndalsnes Avis skrev at kommunen fikk forvarsel allerede i juni, ved at Isfjorden Turisthotell & Motell ba om bruksendring for å kunne drive asylmottak. Avisa publiserte et svar fra ordføreren som leserinnlegg samme dag på nett. Dagen etter publiserte avisa en lederartikkel fra avisas redaktør. Alle disse tre artiklene ble så publisert i papirutgaven 27. oktober, der leder og artikkel sto sammen på side 3–4, mens ordførerens svar ble plassert bak i avisa som leserinnlegg på side 33.
Klager:
Ordfører Yvonne Wold anførte at avisa blandet sammen to forhold; ønsket om bruksendring fra hotellet og UDIs beslutning om å opprette asylmottak. Wold anførte at avisa ga et uriktig bilde av fakta, at tittelen var misvisende og rammende, og at hun ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse. Det var stor forskjell på at et hotell søkte om bruksendring, og at UDI senere besluttet å sende 400 asylsøkere til kommunen, anførte klager. Hun reagerte også på at da redaksjonen mottok hennes svar, så ble dette ikke tatt inn i artikkelen, men i stedet publisert som et eget leserinnlegg. Avisa la ifølge klager heller ikke inn noen lenke til innlegget i nettartikkelen, og redigerte heller ikke inn svaret fra henne i papirutgaven av artikkelen som ble publisert tre dager senere.
Mediet:
Åndalsnes Avis viste til flere dokumenter i kommunens postjournal; ifølge redaktøren dokumenterte disse at vedtaket ikke kunne komme uventet på ordføreren. Avisa anførte at artikkelen ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse, fordi omtalen bygget på offentlige dokumenter. Redaksjonen kunne ikke se at ordføreren ble utsatt for angrep, og anførte at den ikke skrev at politisk ledelse visste at UDI ville opprette asylmottak, men at det ikke kunne komme overraskende på dem. Da svaret fra ordføreren kom, var det ifølge avisa ikke i form av et faktisk tilsvar, men som et leserinnlegg. Avisa avviste at det var feilaktige opplysninger i artikkelen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og å avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Åndalsnes Avis var derfor i sin fulle rett til å dekke omstendigheter rundt opprettelsen av asylmottaket i Isfjorden.
Anklage om å snakke usant
Når avisa skriver at ordføreren hevder at hun ikke ble informert om etableringen av asylmottak i kommunen før 19. oktober, og samtidig slår fast at en «rekke brev viser imidlertid at kommunen fikk varsel allerede i juli», så kan det ikke forstås annerledes enn at det peker mot UDIs opprettelse av mottak, og at klager kjente til dette. Slik utvalget ser det, anklages ordføreren derigjennom for å snakke usant, mot bedre vitende.
Slik PFU ser det, foreligger det da en anklage som utløser ordførerens rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
Retten til samtidig imøtegåelse er ikke bare en rett til den angrepne part. Den skal også bidra til at publikum blir opplyst om saken på best mulig måte. Når den angrepne part ikke blir kontaktet, går redaksjonen også glipp av muligheten for å kontrollere opplysningene med en sentral kilde.
Uryddig håndtering av svar
Bruddet på VVP 4.14 forsterkes av den uryddige håndteringen av ordførerens svar. Utvalget merker seg at avisa mottok kommentarer fra klager etter publisering, og at disse ble publisert som et selvstendig leserinnlegg. PFU merker seg også at innlegget ble publisert uten direkte henvisning eller lenking fra den påklagede publiseringen.
PFU stiller seg kritisk til at avisa i papirutgaven ikke opplyste at klagers svar ble publisert bak i avisa, og at den publiserte en lederartikkel i tilknytning til artikkelen der avisa forsvarte egen publisering. Når redaksjonen velger å definere svaret som et leserinnlegg, og samtidig går i rette med innleggets innhold i samme avis, oppstår det en situasjon der avisa polemiserer med klager i samme publisering. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk, jf. VVP 4.15.
Åndalsnes Avis har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14 og 4.15.
Oslo, 31. januar 2024
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys
Klager er ordfører Yvonne Wold i Rauma kommune, som anfører at avisa har blandet to vidt forskjellige forhold og brutt hennes rett til samtidig imøtegåelse. Hun anfører også at tittelen er misvisende, og egnet til å svekke hennes integritet som ordfører.
Klager skriver: «De har publisert artikkelen på nett før jeg har fått se den, nektet å fjerne eller endre den, og har etter at jeg samme dag sendte et tilsvar, publisert en lederartikkel som underbygger egen artikkel og overskrift. Det er fortsatt ikke tatt med imøtegåelse, og mitt syn er ikke inkludert i saken, hverken på nett eller i papirutgaven som kom ut tre dager senere. De har imidlertid skrevet: «Vi ba ordføreren komme med et tilsvar. Noe hun ikke kom med før tirsdag ettermiddag».»
Ordføreren anfører at det er stor forskjell på at et hotell søker om bruksendring, til at UDI besluttet å sende 400 asylsøkere til kommunen. Hun anfører at det er feil at hun allerede i sommer visste at det ville komme asylmottak i Isfjorden.
Klager skriver: «Rauma kommune fikk torsdag 19. oktober informasjon av utlendingsdirektoratet (UDI) om at de har signert avtale om akuttinnkvartering med Isfjorden Turisthotell og motell med 400 plasser, med oppstart 1. november.
Dette kom uventet på kommunen og meg. Slike avtaler inngår staten (UDI) med mottak uten kommunal involvering. Altså var UDIs planer ukjente for meg og Rauma kommune. Dette formidlet jeg til den regionale avisa Romsdal budstikke.»
Klager anfører at avisa blander sammen flere forhold og gir et uriktig bilde, uten reell mulighet til å kommentere saken, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14. Ifølge klager fikk hun ikke samtidig imøtegåelse, og anfører at hun fikk en telefon fra journalisten på veg inn i et møte, og svarte at hun ikke kunne ta telefonen. Klager tilbød seg å svare rundt kl 15 samme dag. Artikkelen ble publisert før kontakt var oppnådd, med tittelen «Ordfører hevder hun ikke kjente til planene – ei rekke brev viser noe annet», og klager sendte en sms om at dette kunne de faktisk ikke legge ut. Journalisten svarte at klager kunne svare når hun ville.
Klager anfører også brudd på VVP 3.2, og peker på at dersom avisa ikke kunne vente på et svar, kunne de kontaktet UDI eller kommunedirektøren for å kontrollere om UDI hadde kontaktet kommunen før 19. oktober.
Redaktøren ble kontaktet av klager om den uriktige overskriften, og han svarte ifølge klager at saken sto for seg, og at hun sto fritt til å komme med et tilsvar på epost.
Klager skriver: «I saken har avisa også skrevet at jeg ikke har benyttet meg av tilsvarsrett. Dette har de redigert inn senere på dagen, og jeg opplever at det ikke er riktig. Jeg sendte et tilsvar på e-post samme dag (tirsdag 24.10.) kl. 16:04. I papirutgaven som kom tre dager senere er lederartikkel, og hovedartikkel på s. 4 og 5, og det som ble sendt som tilsvar fra meg gjengitt som et debattinnlegg på s. 33, uten noen henvisninger til saken. Jeg mener det bryter kraftig med VVP 4.15. I papirutgava er ingen misforståelser eller feil rettet, og jeg mener det bryter med VVP 4.13.»
Klager reagerer på at avisa nekter å endre overskriften, samt at redaktøren argumenterer i lederartikkelen for hvorfor han mener det ikke er nødvendig, uten mulighet for å kommentere.
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Åndalsnes Avis anfører at artikkelen er basert på sitater fra en artikkel i Romsdals Budstikke, satt i sammenheng med postlistedokumenter der klager er satt på kopi, og at de derfor kan bestride at vedtaket kunne komme «helt uventet på». Redaksjonen viser til flere dokumenter fra eieren av asylmottaket, og korrespondanse om endring av brukstillatelse.
Artikkelen står slik avisa ser det, på egne bein, og redaksjonen anfører at å vise til offentlige dokumenter ikke utløser samtidig imøtegåelse. ÅA kan ikke se at ordføreren er utsatt for angrep.
Redaksjonen anfører at de ikke noe sted har skrevet at kommunens administrasjon og politiske ledelse visste at UDI ville opprette et asylmottak. Avisa skriver: «Det som står i artikkelen, er at det ikke burde kommet overraskende på at de har et ønske om å etablere et asylmottak i Isfjorden (som ble brukt til samme formål senest våren 2021).»
ÅA anfører at klager umiddelbart fikk adgang til tilsvar, og peker på at ordføreren i stedet fortalte dem at de ikke kunne publisere artikkelen. Når tilsvaret kom seks timer senere, var det ifølge avisa ikke i form av et faktisk tilsvar, men som et leserinnlegg. Avisa viser til VVP 4.15 der det heter at tilsvaret skal være av rimelig omfang og ha «en anstendig form», noe det etter avisas syn ikke var.
Avisa kan ikke se at det foreligger feilaktige opplysninger, og derfor heller ikke brudd på VVP 4.13 om retting.
Åndalsnes Avis tilbakeviser at de har begått overtramp eller hatt noen intensjon om å svekke klagers tillit i lokalsamfunnet. Informasjonen hadde offentlig interesse og ble presentert på en ryddig og oversiktlig måte, anfører redaksjonen.
Klager anfører at det ble gitt anledning til tilsvar etter publisering og ikke gjort noe forsøk på å innhente tilsvar før publisering.
Det pekes også på at nettartikkelen fremdeles ikke var oppdatert med noe tilsvar, selv om avisa hadde lagt inn en presisering om at dette var mottatt. Avisas delinger i sosiale medier sto også uendret, anfører klager.
Klager fastholder at avisa har blandet sammen forskjellige forhold og gitt leserne inntrykk av at ordføreren bevisst har oppgitt uriktig informasjon, altså sammenblanding av bruksendring av bygg og dialog med UDI.
Klager skriver: «Når det er såpass uriktige beskyldninger som er rettet mot meg personlig, forventer jeg at lokalavisa gir mulighet til å imøtegå påstandene som rettes. Hverken gjennom kontakt med journalist eller redaktør har det vært initiativ eller ønske om å rette opp dette inntrykket. At avisa ser på det som å kontrollere pressen at man påpeker at de fremmer uriktig informasjon og at det ikke er dekning for hverken tittel eller vinkling, opplever jeg som en sterk overdrivelse.»
Åndalsnes Avis hadde ikke flere kommentarer, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet med klagers replikk.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU