Hopp til hovedinnhold

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU-sak 23-263Anestesiavdelingen ved Haukeland universitetssykehus mot Bergens Tidende

Bergens Tidende brøt ikke god presseskikk

BT publiserte en artikkel om innstramming i epiduralrutiner for kvinner som føder om natten, uten kommentar fra dem som hadde ansvar for rutinene. Avisen gikk likevel fri i PFU, fordi redaksjonen gjorde flere forsøk på å få kommentar, og hadde tilstrekkelig dokumentasjon for artikkelen.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Bergens Tidende (BT) skrev at Kvinneklinikken i Bergen skulle stramme inn bruken av epidural-bedøvelse nattestid, og at fødende kvinner «risikerer å måtte vente tre timer på smertelindring». BT publiserte også en kommentarartikkel om saken.

Klager:
Anestesiavdelingen ved Haukeland universitetssykehus mente artikkelen var feil. Det var ikke snakk om en innstramming av rutinene, men en påminnelse om rutiner som har eksistert siden 2016, ifølge klager. Videre var det feil at kvinner risikerer å vente tre timer på smertelindring. Mediantid fra bestilling av epidural til den settes, er 15 minutter, døgnet rundt, opplyste klager. Klager mente kommentarartikkelen tok utgangspunkt i de samme feilaktige opplysningene. Videre mente klager at de ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. I en telefonsamtale med klinikkoverlegen som har det faglige ansvaret for epidural, ville ikke journalisten utdype hva saken handlet om, anførte klager. Artikkelen ble publisert uten noen kommentar fra klinikkoverlegen.

Mediet:
Bergens Tidende mente å ha dekning for det publiserte, og pekte på skriftlig dokumentasjon som ifølge avisen viser at anestesilegene ba om en innskjerping av rutinene, slik som beskrevet i artikkelen. Etter BTs syn, fikk klager god anledning til samtidig imøtegåelse. Redaksjonen intervjuet først administrerende direktør i Helse Bergen om saken, men han trakk sitatene sine i etterkant. Redaksjonen ba da kommunikasjonsavdelingen i helseforetaket om noen andre som kunne svare. Klinikkoverlegen fikk tilsendt denne henvendelsen, der det ble redegjort for saken. Da klinikkoverlegen etter dette ringte journalisten, ville hun ikke la seg sitere. I telefonsamtalen ble det ikke lagt skjul på hva som skulle publiseres, ifølge BT, som påpekte at klinikkoverlegen uansett allerede var orientert gjennom eposten hun var blitt tilsendt. Da klinikkoverlegen sendte sine kommentarer på epost en snau halvtime etter publisering, ble disse raskt inkludert i artikkelen.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) opplyser at alle klagepunktene er blitt vurdert, selv om bare det mest presseetisk relevante svares opp i denne uttalelsen.

Et av de mest grunnleggende prinsippene i presseetikken, handler om at den som utsettes for beskyldninger, skal få muligheten til å forsvare seg. Dersom beskyldningene både er sterke og har et faktisk innhold, utløses retten til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, som innebærer at man skal få mulighet til å forsvare seg samtidig som beskyldningene publiseres.

PFU fastslår at det ble utløst en slik rett i den påklagede artikkelen, idet det ble påstått at fødende kan måtte vente i tre timer på smertelindring som følge av rutinene, en ventetid som ble beskrevet som «umenneskelig».

Flere forsøk på svar
Utvalget merker seg at BT var i kontakt med sykehuset for å innhente imøtegåelse, og at redaksjonen gjorde flere forsøk på å få kommentarer til saken før publisering. Først gjennom intervju med helseforetakets direktør, et intervju avisen lot ham trekke i etterkant. Deretter ved å be helseforetakets kommunikasjonsavdeling om noen andre som kunne svare.

PFU noterer seg at klinikkoverlegen som har ansvaret for epiduralrutinene, ringte BTs journalist etter å ha fått tilsendt avisens henvendelse fra kommunikasjonsavdelingen. Det står ord mot ord om hva som ble sagt i denne samtalen, men det er enighet mellom partene om at klinikkoverlegen ble spurt om hun kunne siteres. PFU finner at klager fikk tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, selv om det var uheldig at artikkelen ble publisert uten noen kommentar fra de ansvarlige for rutinene. Utvalget noterer seg også at klinikkoverlegens kommentarer ble lagt inn i saken kort tid etter publisering, da hun i etterkant sendte disse til redaksjonen.

Akseptabel opplysningskontroll
Å kontakte den angrepne part, handler ikke bare om å gi den som angripes mulighet til å forsvare seg, men også om å opplyse publikum på best mulig måte. Den som blir anklaget for noe, vil ofte være en sentral kilde for å kontrollere opplysninger og sikre tilstrekkelig kildebredde, jf. VVP 3.2.

PFU forstår at klager reagerer på fremstillingen i artikkelen, gitt klagers opplysninger om at fødende kvinner som trenger epidural, i realiteten får det når de trenger det, og at medianventetid er lav. PFU ser at artikkelen kan fremstå unyansert.

Samtidig merker utvalget seg at BT hadde skriftlig dokumentasjon i tillegg til uttalelser fra jordmødre. PFU finner at redaksjonen hadde dekning for at klinikken ba om en rutineskjerping, og at rutinene i ytterste konsekvens kunne innebære ventetiden som avisen skisserte. Utvalget vektlegger at klinikkoverlegens svar ble inkludert i artikkelen så snart det forelå, og konkluderer med at opplysningskontrollen i dette tilfellet var presseetisk akseptabel.


Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. januar 2024

Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Ellen Ophaug, Nina Fjeldheim,
Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård

Klagen

Klager er Anestesiavdelingen på sykehuset. Ifølge klager har BT brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.2, om debatt

2.3, om bakenforliggende forhold

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om å skille kommentar og fakta

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.15, om tilsvarsrett

«Vi mener Bergens Tidende (BT) har brutt god presseskikk (…) ved å publisere anklagende og feilaktige påstander uten motsvar, ikke gjengi faktiske forhold ved anestesiavdelingens praksis vedrørende epiduralinnleggelse og omgå og så tvil om veldokumentert medisinsk kunnskap», skriver klager.

Klager påpeker at Artikkel 1 først ble publisert uten noen kommentar fra anestesiavdelingen ved sykehuset. «Artikkelen har flere faktafeil og inneholder flere påstander som blir stående uimotsagt.»

Ifølge klager er eposten som omtales i artikkelen «kun en påminnelse om våre retningslinjer». Retningslinjene har vært gjeldende siden 2016, opplyser klager, og anfører at det derfor ikke stemmer at tilbudet strammes inn.

Klager redegjør for praksisen:

«På HUS er det et eget anestesiteam tilhørende KK på vakttid (en anestesilege og to anestesisykepleiere), hvor primæroppgavene er akutt obstetrikk (akutt keisersnitt, alvorlige blødninger hos mor, nyfødte med pustevansker og fødeepiduraler) og akutt gynekologi. På nattestid hvor det statistisk er mange fødsler, øker sannsynligheten for at det oppstår samtidighetskonflikter. I slike situasjoner må mindre tidskritiske arbeidsoppgaver utsettes (dette gjelder ofte epidural til fødende). Dette er bakgrunnen for at kirurgisk serviceklinikk (KSK) i 2016 innførte en rutine om at epiduraler fortrinnsvis skal anlegges til faste tider om natten.

Dette ble gjort for å tilstrebe bedre planlegging av epiduralanleggelse, og for å unngå at samtidighetskonflikter fører til at epiduralanleggelse om natten må utsettes.»

De fleste epiduraler kan planlegges litt tid i forveien, opplyser klager. Samtidig understreker klage at det er nøye presisert i retningslinjene at fødende også kan få epidural utenom de faste tidene om natten «ved forutsette tilfeller (f.eks kvinner som innlegges om natten med store smerter)».

Klager avviser at kvinner kan risikere å bli liggende å vente i tre timer på smertelinding.

«Det står tydelig i retningslinjene våre at fødeepidural primært skal anlegges ved tre tidspunkt om natten. Ved behov utover dette, må anestesilegen kontaktes slik at epidural kan anlegges utenom rundetid. Dette er et tilbud som gjelder døgnet rundt», skriver klager.

Klager opplyser at mediantid fra epidural er bestilt til anestesilegen er på fødestuen, er 15 minutter.

«Det er dermed godt dokumentert at vi har et særdeles godt epiduraltilbud for de fødende i Bergen. I noen tilfeller må de fødende vente lengre enn dette for å få fødeepidural, blant annet ved samtidighetskonflikter hvor mer akutte oppgaver må prioriteres.»

Når det gjelder mangel på samtidig imøtegåelse, opplyser klager:

«I den opprinnelige BT-saken, publisert 28.09.23 kl 1535, skrev journalisten “Albrechtsen fikk onsdag formiddag tilsendt spørsmål om saken. Verken KK eller ledelsen ved kirurgisk klinikk har svart på disse onsdag eller torsdag.”.

Klinikkoverlegen på anestesiavdelingen/KSK ble forelagt saken i en mail via kommunikasjonsavdelingen v/Helse Bergen, sendt 28/9-23 kl 10:19. Klinikkoverlegen ringte journalisten i BT 28.09.23 kl 12:27. Hun ble i denne telefonsamtalen avvist på spørsmål om hva saken dreide seg om og fikk ikke sjanse til å uttale seg til avisen. Mailen fra kommunikasjonsavdelingen ble deretter besvart 28/9-23 kl 15:51. Den opprinnelige BT-saken ble derfor publisert uten at anklagede part fikk svare for seg. (…)»

Klager fremholder at artikkelen ble oppdatert dagen etter, kl 14.01. Omtrent samtidig ble det også publisert et debattinnlegg fra en klinikkoverlege ved anestesiavdelingen, som imøtegikk påstandene.

Når det gjelder kommentarartikkelen som deretter ble publisert, skriver klager at heller ikke den tar hensyn til fakta, nemlig at retningslinjene har vært de samme siden 2016.

Klager mener også kommentatoren sår tvil om epidural kan forlenge en fødsel – det er dokumentert at det ikke gjør, understreker klager.

«Det må fremgå i en slik artikkel hva som er dokumentert i medisinsk litteratur og hva som er myter/kommentarer/meninger. Dette sår Myksvoll tvil om gjennom hele sin kommentar.»

Klager reagerer på at kommentatoren formulerte seg som han gjorde, til tross for at han hadde tilgang til både debattinnlegget fra klinikkoverlegen, kommentarene som ble lagt til i nyhetsartikkelen og til statistikk om epiduraltilbudet. «Han har likevel valgt å skrive en kommentar som sår tvil om hva som er fakta og hva som er påstander.»

Videre reagerer klager på at kommentarartikkelen ble publisert i papirutgaven, mens debattinnlegget fra klinikkoverlegen ikke ble det.

«BT har i denne saken skapt unødvendig tvil og frykt rundt fødetilbudet ved Kvinneklinikken, mot bedre vitende.»

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Bergens Tidende (BT) påpeker at jordmødre på Kvinneklinikken er helt uenig i at den omtalte eposten bare var en påminnelse om retningslinjer som vært uendret siden 2016.

BT skriver videre:

«BT har imidlertid ikke bare stolt på representantene for jordmorforeningen som intervjues i saken. Vi har kopi av et internt dokument som i detalj beskriver endringene. I dokumentet kommer det blant annet frem: “Anestesilegene som går i vakt på KK har gitt tilbakemelding om at rundetidene ikke overholdes. Anestesilegene ønsker en innskjerping av rutinene(vår utheving).»

Målet med å innskjerpe rutinene, må være at man ønsker en annen praksis enn den som er i dag, fremholder BT.


I samme dokument kommer det også frem et ønske om å justere retningslinjene som sådan, skriver avisen, og siterer:

«Anestesilegene ønsker å videreføre overnevnte retningslinje som da også skal gjelde for Storken, men med følgende tilføyelser (vår utheving):

Jordmødrene kan melde epiduralene til hvilket som helst tidspunkt i løpet av natten, men anestesilegene kommer bare til rundetidene 00, 03, 06. Unntak fra dette skal i utgangspunktet være medisinsk indisert og da skal man ringe til anestesilegen for å avtale epiduralinnleggelse.

I tidsrommet mellom kl. 21:45 og 08:00 skal epiduralene meldes innen 4 timer (i motsetning til 30 min som har vært vanlig praksis)

● Der hvor indikasjonen for fødeepidural ikke er gjenstand for en subjektiv vurdering (preeklampsi, høy BMI, IUGR, seteleie, tvillinger) skal anleggelse av fødeepidural planlegges til eller før rundetidene.»

«Når det legges til flere punkter i de interne retningslinjene, er det åpenbart ikke riktig å si at retningslinjene er uendret, slik klager hevder. (…)

BT tar ikke stilling til om det er riktig eller ikke å justere både praksis og retningslinjer, men det kan ikke være tvil om at det rent faktisk blir gjort innstramminger i begge deler», skriver BT.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, fremholder BT at denne var utløst overfor ledelse ved sykehuset, ikke overfor tillitsvalgte. Avisen argumenterer:

«Klager i denne [PFU-saken] er tillitsvalgt for anestesilegene på vegne av legene ved den aktuelle avdelingen. BT vil understreke at det i vår publisering fremmes kritikk mot innskjerping av rutiner i helseforetaket. Ingen tillitsvalgte, enkeltleger eller legefellesskap har ansvar for dette. Organiseringen av helsetilbudet, inkludert interne rutiner og prioriteringer, er et lederansvar. Dette er helt sentralt når en skal vurdere hvem som etter VVP har imøtegåelsesrett. Vi mener at det er ledelsen ved sykehuset som er riktig adresse for å svare på kritikken i denne konkrete saken.»

BT opplyser at redaksjonen intervjuet administrerende direktør i Helse Berge, Eivind Hansen, og avisen redegjør for hva som skjedde videre:

«Dette intervjuet med Hansen ble gjennomført ca kl 10.00 onsdag 27. september 2023 (altså over ett døgn før publisering). 11.37 onsdag sendte BTs journalist etter avtale sitatsjekk til

Hansen. Han ba da om å få trekke intervjuet fordi han mente at han kjente for lite til saken. BT valgte å akseptere dette, fordi vi gjerne ønsket utfyllende svar. Vi må likevel påpeke at Hansen ble gjort kjent med kritikken og selv valgte å avstå fra å kommentere den. Samme formiddag tok vi også kontakt med kommunikasjonsavdelingen ved Helse Bergen. Vi sendte dem onsdag kl. 11.33 e-post der vi sa hva saken omhandlet og hvilke spørsmål vi ønsket svar på. På dette tidspunktet var det uklart for oss hvem som eventuelt skulle svare på spørsmålene. Etter noe tid uten svar, etterlyste vi tilbakemelding fra kommunikasjonsavdelingen. Denne purringen ble sendt samme dag kl. 14.23. Da vi ved arbeidsdagens slutt fortsatt ikke hadde fått svar fra Helse Bergen, besluttet BT å utsette publisering til torsdag. Heller ikke torsdag formiddag forelå det svar fra Helse Bergen. Først kl. 12.27 ringte klinikkoverlegen ved KSK til en av våre journalister som jobbet med saken.»

BT opplyser at det er ulike versjoner av samtalen med klinikkoverlegen og journalisten. BT er uenig i klagers versjon, som fremholder at journalisten nektet å informere om hva saken handlet om og nektet klinikkoverlegen å uttale seg. Avisen skriver:

«Hvilken sak BT jobbet med og hva saken omhandlet var helseforetaket og klinikkoverlegen godt kjent med – hva kritikken handlet om, informerte BT om over et døgn tidligere i e-post til kommunikasjonsavdelingen. Vår journalist sier også at hun konkret spurte om klinikkoverlegen kunne siteres på det hun sa, noe som ble avvist.Overlegen fikk også gjentatt at vi ønsket svar på de tilsendte spørsmålene. Klinikkoverlegen fortalte at hun kontaktet BT i strid med Helse Bergens kommunikasjonsstrategi. Vi oppfatter at bakgrunnen for at legen ringte, var å overbevise journalisten om at dette var en ikke-sak. Da vår journalist ikke var enig i den vurderingen, valgte klinikkoverlegen å avslutte samtalen.»

BT skriver videre:

«Etter at klinikkoverlegen hadde avvist å bli sitert, purret vår journalist en siste gang på svar fra kommunikasjonsavdelingen i Helse Bergen. Meldingen ble sendt klokken 14.03. Da vi fortsatt ikke mottok noe svar, ble saken publisert halvannen time senere, kl. 15.35. Kort tid etter publisering, kl. 16.01, fikk BT videresendt klinikkoverlegens svar fra kommunikasjonsavdelingen. 12 minutter senere, kl. 16.13, var saken oppdatert med sitater fra klinikkoverlegen, ifølge den interne loggen fra vårt publiseringssystem.»

Det betyr at det ikke stemmer, slik klager anfører, at artikkelen ble oppdatert dagen etter, understreker BT, som tror det skyldes at klager har misforstått tidspunkt for når saken ble sist oppdatert som at det var tidspunktet for når sitatene ble lagt inn.

BT opplyser at redaksjonen først i ettertid ble klar over at kommunikasjonsavdelingen ikke skal ha oversendt deres skriftlige spørsmål til klinikkoverlegen ved anestesiavdelingen før på ettermiddagen 28. september, men mener like fullt at ledelsen ved sykehuset har fått god mulighet til samtidig imøtegåelse. BT mener redaksjonen har anstrengt seg for å få svar fra den angrepne part.

Avisen understreker at den påklagede kommentartikkelen er tydelig merket som en kommentar, signert av BTs kommentator. Ifølge BT feiltolker klager budskapet i kommentaren.

«Det er ikke korrekt, som klager skriver, at Myksvoll sår tvil om medisinske fakta. Han viser tvert imot til forskningen: Grunnen skal vere det anestesilegar omtaler som ein myte –nemleg at epidural kan forlenge fødselen. Det finst det ikkje belegg for i forskinga (...)»

Kommentatoren måtte kunne ta forbehold i opplysningene, da en redaksjonell medarbeider ikke har full oversikt over all forskning på området.

«Kommentaren beskriver ellers godt kjernen i uenigheten og er på ingen måte ensidig. Myksvoll tar nødvendige forbehold og presenterer også nyanserende fakta, som blant annet at KK ligger i toppen av epiduralbruk av sykehusene per i dag.

Også Myksvolls kommentar omhandler innskjerpingene som er varslet. Som vi tidligere har dokumentert i gjennomgangen av faktagrunnlaget i den opprinnelige saken, er det ikke presist å si at retningslinjene er uendret, som klager hevder», skriver BT.

Replikk fra klager og mediet

Klager fastholder at retningslinjene som ble omtalt i eposten, har vært de samme i flere år. Klager skriver:

«Etterlevelsen av retningslinjene har variert etter at de ble innført. Perioder med mindre god etterlevelse har blitt fulgt opp av møter mellom ledelsen for jordmødre og anestesileger. Dette har resultert i perioder med god etterlevelse. Statistisk gjennomgang av alle epiduralinnleggelser de siste åtte årene viser likevel at etterlevelse av rutinene ikke påvirker tilbudet.»

Og:

«Statistikken viser altså at kvinner ikke “risikerer å vente i tre timer på smertelindring. (...) mens legen ligger og sover”, selv ved god etterlevelse av rutinene.»

Når det gjelder telefonsamtalen mellom klinikkoverlegen og journalisten, skriver klager:

«Den nevnte telefonsamtalen ble foretatt med to vitner til stede, som bekrefter vår versjon av samtalen. Klinikkoverlegen presenterte seg med navn og funksjon og sa til journalisten at hun forstod BT hadde ønske om å publisere en nyhetssak som omhandlet epiduraler på KK. Hun spurte videre om BT-journalisten kunne utdype hva saken handlet om. BT-journalisten svarte at klinikkoverlegen hadde ingenting med dette å gjøre. Klinikkoverlegen sa videre at hun hadde det faglige ansvaret for epiduraler og at hun kanskje kunne oppklare dersom det forelå noen misforståelser. BT-journalisten spurte da om dette var et saksinnlegg og om klinikkoverlegen kunne siteres. Klinikkoverlegen svarte da at hun måtte kjenne detaljene i saken før hun kunne la seg sitere, detaljer BT-journalisten ikke ville oppgi. BT-journalisten valgte nå å avslutte samtalen. BT-journalisten opplyste ikke om hva saken omhandlet og hun ba ikke om svar på de spørsmål som var sendt på e-post til sykehuset.»

Klager mener det på dette tidspunktet var åpenbart hvem som var riktig adressat for den samtidige imøtegåelsen i saken. «Til tross for dette valgte BT å sende ny tekstmelding til kommunikasjonsavdelingen i stedet for klinikkoverlegen, og i mangel på svar, publiserte de nyhetssaken uten motsvar.»

Ifølge klager var det ikke en tidssensitiv nyhetssak som ikke kunne vente, og BT burde ha ventet med publisering til redaksjonen hadde snakket med alle berørte parter.

Klager opplyser at en overlege ved anestesiavdelingen snakket med BTs kommentator før publisering av kommentaren, for å gi bakgrunnsinformasjon. Overlegen ga kommentatoren kontaktinfo til to eksperter på området.

«Vi kjenner ikke til om [kommentatoren] ringte klinikkoverlegen ved KK [den ene eksperten, sekr.anm], men han ringte aldri klinikkoverlegen ved KSK [den andre eksperten, sekr.anm]. Han unnlot dermed å tilegne seg nødvendig faktakunnskap.»

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver klager:

«Vi må regne med at svært erfarne helsejournalister i Bergen har tilstrekkelig innsikt til å identifisere relevant adressat for rett til samtidig imøtegåelse: Ledelsen ved anestesiavdelingen/KSK. Videre ble BT kjent med at saken var ny for klinikkoverlegen ved KSK etter telefonsamtalen formiddagen 28/9-23. Klinikkoverlegen har dermed kun fått i underkant av fire timer til å benytte seg av sin imøtegåelsesrett. Ansvaret for at imøtegåelsesretten oppfylles, hviler på BT. BT har hatt tid, kunnskap og anledning til å vente på samtidig imøtegåelse, men har valgt å la være.»

Klager siterer fra retningslinjer i «elektronisk metodebok» fra 2020, som klager mener viser at retningslinjene ikke er blitt endret:

«På nattestid meldes fødeepidural primært i Orbit kl 24:00, kl 03:00 og kl 06:00. (...) Der hvor indikasjonen for fødeepidural ikke er gjenstand for en subjektiv vurdering (Preeklampsi, høy BMI, IUGR, seteleie, tvillinger) vil det være naturlig å planlegge anleggelse av fødeepidural til rundetiden. Dersom det likevel er behov for fødeepidural mellom "rundene", tar jordmor eller gynekolog kontakt med anestesilege på telefon/calling (97/93-4218)»

Klager siterer også fra et møtereferat om planlagte rundetider mellom ledelse for jordmødre og anestesileger i 2021:

«Dette gjelder spesielt det som kan planlegges (ønske, medisinske indikasjoner som preeklampsi, overvekt, tidl, sectio, tvillinger, seteleie osv) (...) Det som ikke kan vente skal heller ikke vente (...) Jordmødrene forteller at de opplever stort fokus på rundene blant sine kollegaer og lite motvilje. (...) Ansvarsvaktene bestiller gjerne epidural som er tenkt til runde på et tidligere tidspunkt (når hun har tid). (...) Klinikkoverlegen i KSK skal undersøke om det er mulig å justere tidspunktet for meldingen i orbit.»

Klager kommenterer på bakgrunn av dette kulepunktene som BT siterte i tilsvaret, altså det BT mener dokumenterer endringer i rutinene. Klager skriver:

«Jordmødrene har altså ytret et ønske om å kunne bestille epiduralene i forkant av rundetidene, da dette ville forenkle deres arbeidsflyt. Som kulepunkt 1 viser, møtte vi jordmødrene på dette ønsket. Tidligere ble epiduralene bestilt med frist innen 30 minutter i vårt operasjonsprogram. For at bestillingsprosedyren skulle passe overens med fritt bestillingstidspunkt, ble fristen endret til innen 4 timer (kulepunkt 2). Meldingsvarselet kommer like hurtig og på samme måte som før, men er nå tilpasset fri bestillingsrutine. Kulepunktene har uansett ingen praktisk relevans: Helt siden rutinen ble laget har det vært presisert at anestesilegen skal ringes dersom epiduralanleggelse ikke kan vente til neste runde. Kulepunkt 3 var ordrett tema tilbake i 2020 og meningsinnholdet har vært dekket i retningslinjene siden den ble laget.»

Klager mener BT burde ha kryssjekket opplysningene i sin skriftlige kilde (kulepunktene) med tidligere dokumenter og retningslinjer, eller med personene som har utformet dem. «Det finnes rikelig med dokumentasjon på at rundetidene har eksistert i en årrekke og at

tidspunktene har vært de samme etter innføring.»

Bergens Tidende fastholder sitt syn.

Når det gjelder telefonsamtalen det er uenighet om, skriver BT:

«Vi ber (…) PFU legge merke til at klager nå selv justerer sin versjon av hva som var sagt i samtalen på et helt vesentlig punkt. I den opprinnelige klagen sto det at BT nektet klinikkoverlegen å uttale seg. I replikken bekrefter klager at BTs journalist spurte om klinikkoverlegen kunne siteres, og at hun avviste det. Det er helt sentralt i vurderingen av VVP 4.14: ‘Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt’. Dette prinsippet er noe PFU har slått fast i en rekke uttalelser.

Det er altså ikke omstridt at BT ga klinikkoverlegen mulighet til å uttale seg, noe hun altså ikke var villig til.»

BT skriver videre:

«Ifølge klager er begrunnelsen for at hun ikke ville la seg sitere at BT ikke ville fortelle hva saken omhandlet, altså at premissene ikke var klarlagt, jamfør VVP 3.3. Dette stiller vi oss uforstående til. BT hadde selvsagt ingen grunn til å nekte å gi informasjon om hva saken omhandlet.

Vi ber i tillegg PFU merke seg følgende: På det tidspunktet denne samtalen fant sted, hadde klinikkoverlegen mottatt vår skriftlige henvendelse fra Helse Bergens kommunikasjonsavdeling. I tillegg til de konkrete spørsmålene, gjorde journalisten klart hva som var bakgrunnen for saken. Dette er et utdrag fra e-posten BTs journalist sendte til Helse

Bergen:

‘Eg er i kontakt med Jordmorforbundet NSF som er opprørt over epiduralinnstramming på natt på KK. Eg forstår det slik at det er sendt ut eit brev frå leiinga der det framgår at anestesilegane kun skal gå runder kl 00, 03 og 06. Jordmorforbundet peiker på at dette innebærer at kvinner vil måtte vente lenge på adekvat smertelindring og meiner det er uhaldbart.

Eg ønsker kommentar frå leiinga på dette.’»

Og:

«Ifølge klagers tidslinje mottok klinikkoverlegen denne e-posten fra kommunikasjonsavdelingen kl. 10.19. Klokken 12.27 ringte klinikkoverlegen BTs journalist om saken. Det kan ikke reises tvil om at klinikkoverlegen var kjent med saken og våre spørsmål da hun tok kontakt. Hun visste helt konkret hva saken omhandlet, hva kritikken gikk ut på og hvem som fremmet kritikken.

Premissene var etter BTs syn svært godt klargjort. Klinikkoverlegen skulle derfor ha de beste forutsetninger for å kunne la seg intervjue.»

BT mener også det var naturlig at redaksjonen purret på kommunikasjonsavdelingen etter telefonsamtalen, fordi klinikkoverlegen i samtalen uttalte at hun hun brøt kommunikasjonsstrategien i Helse Bergen ved å ta direkte kontakt, fremfor å gå gjennom kommunikasjon.

BT fastholder at redaksjonen hadde tilstrekkelig dokumentasjon for artikkelen og opplysningene om å skjerpe inn bruken av epidural.

«For at PFU selv kan gjøre en vurdering, tar vi med et lengre utdrag av dokumentet med tittelen ‘Fødeepidural på natt KK Bergen’. Det beskriver i detalj rutinene og endringene som er lagt frem:

‘● Epiduralrunder starter fra midnatt:

1. Kl. 24:00

2. Kl. 03:00

3. Kl. 06:00

● Bestillinger utenom dette skal i utgangspunktet være medisinsk indisert og man skal da ringe til anestesilege. Man gjør deretter en avtale om epiduralinnleggelse og bestilling i ORBIT.

● Ingen EDA anleggelse mellom kl 06 og 08 med mindre det er medisinsk indisert.

Anestesilegene som går i vakt på KK har gitt tilbakemelding om at rundetidene ikke overholdes.

Anestesilegene ønsker en innskjerping av rutinene, spesielt mtp at vi i glassblokkene skal betjene

ytterligere en fødeavdeling. Anestesilegene ønsker å videreføre overnevnte retningslinje som da også skal gjelde for Storken, men med følgende tilføyelser:

● Jordmødrene kan melde epiduralene til hvilket som helst tidspunkt i løpet av natten, men anestesilegene kommer bare til rundetidene 00, 03, 06. Unntak fra dette skal i utgangspunktet være medisinsk indisert og da skal man ringe til anestesilegen for å avtale epiduralinnleggelse.

● I tidsrommet mellom kl. 21:45 og 08:00 skal epiduralene meldes innen 4 timer (i motsetning til 30 min som har vært vanlig praksis)

● Der hvor indikasjonen for fødeepidural ikke er gjenstand for en subjektiv vurdering (preeklampsi, høy BMI, IUGR, seteleie, tvillinger) skal anleggelse av fødeepidural planlegges til eller før rundetidene.’»

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Presseetiske temaer

Dekning for titler og ingresser

Samtidig imøtegåelse

Faktasjekk, kildekritikk og kildebredde

Omtale av barn

Privatliv

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP