PFU-sak 23-281Adv. Jon Anders Hasle pva. klient mot Batong Media

Klager er advokat Jon Anders Hasle på vegne av den omtalte mannen i podkasten, som er siktet i den såkalte «Jonas-saken».

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

3.10 - om skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

Klager skriver:

«I dette mediet skisseres friskt ulike teorier om hendelsesforløp, roller, betraktninger om persongalleri mv. Det gjengis også opptak av personer som antas å være sentrale vitner eller andre involverte i saken. En av de som det har vært samtaler med er vår klient.

Det bør nevnes at klienten ikke var kjent med at samtalene var intervju, at disse samtalene ble tatt opp uten at klienten ble gjort kjent med det samt at det ikke ble gjort kjent med at dette skulle kringkastes. Klienten har også kort nedtegnet en erklæring vedr. dette, og selv påklaget dette i eget skriv, som vedlegges.»

Om de enkelte VVP-klagepunktene, anfører klager:

«En finner at følgende regler er brutt:

(3.3): Premissene for kontakten ble ikke klarlagt. Det ble ikke gjort klart at dette var et intervju for klienten, langt mindre at samtalen ble tatt opp og skulle publiseres.

(3.9): Klienten har ingen medieerfaring. Han var åpenbart i en sårbar situasjon, der personer i nær omgangskrets var pågrepet i en alvorlig drapssak.

(3.10): Som nevnt ble det tatt opptak av ham uten at han var kjent med det. Det er ingen ting som tilsier at skjult opptak var 'eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning'. Han har ikke vært motvillig til å ha samtaler med 'Avhørt', men ble ikke engang gjort kjent med at det var et intervju, langt mindre at det ble gjort opptak av samtalen. Dette medfører at han ble fratatt sin mulighet til å kunne formulert seg på en måte som han selv finner er adekvat opp mot intervjusituasjonen.

(4.1. 4.4 og 4.5): Podcasten baserer seg på gjengivelser av samtaler med en rekke anonyme kilder, fra presse for øvrig og erfaringer fra programledere. Dette 'sauses sammen' og diskuteres i podcasten. Det presenteres en rekke teorier som baserer seg på svært usikre kilder.

Det synses bla rundt hvordan personer som bruker narkotika og har en straffhistorikk generelt agerer i ulike situasjoner, som igjen gjøres som premisser for synsinger rundt eventuelle gjerningspersoner i denne konkrete saken, om det er tale om drap eller det har gått noe galt i et annet tenkt hendelsesforløp osv.

Disse spekulasjonene rundt usikre kilder og premisser medfører også at det som det konkluderes med i en episode, trekkes tilbake i en annen. Dette er selvsagt svært uheldig, av flere grunner. En er at det ikke er noen selvfølge at alle lytterne hører alle episodene, og således ikke får med seg de ulike dementiene. Samlet fremstår innholdet i podcasten som lite forenlig med pkt 4.1. (legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon), særlig med tanke på det tragiske bakteppet som denne saken har. Det synes også som at 4.4 er brutt, ved at man lager teorier basert på løse antagelser og egne erfaringer. Ovenstående har også en side opp mot pkt 4.5, idet man diskuterer inngående aktuelle kandidater mv. Det anføres at også pkt 4.5 er brutt.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Batong Media viser til at Jonas Aarseth Henriksen selv tok kontakt med«Avhørt»-redaksjonen sommeren 2023, og skriver:

«Bakgrunnen for dette var at han opplyste å ha vært utsatt for vold, trakassering og trusler over en periode på to år, og at han opplevde ikke å få hjelp med dette av politiet. Det hadde dreid seg om bilbranner, overfall, forsøk på brannstiftelse ved bopel, hærverk, trakassering og tagging. Det fremsto som åpenbart at det var noen som var ute etter å skade Jonas og var villig til å gå svært langt for å oppnå dette. Både Jonas og Avhørts redaksjon mente at politiet ikke hadde gjort nok for å verken stanse dette, eller å finne ut hvem som sto bak.

Avhørts redaksjon var på besøk hjemme hos Jonas, under en uke før han ble drept, den 11. august 2023. Det ble da gjort avtale om at vi skulle gjøre hva vi kunne for å avdekke hvem som sto bak det han hadde vært utsatt for og ikke minst motivet for dette.»

Videre skriver redaksjonen

«Før han ble drept ga Jonas oss navnet på en rekke personer han mente kunne stå bak det som hadde skjedd med ham, og vi jobbet på bakgrunn av disse opplysningene for å avdekke hvem som var ansvarlig og hva motivet var. Advokat Hasles klient, (heretter omtalt som 'klager', sekr. anm) fremsto tidlig som en person av interesse, og vi visste at politiet planla å pågripe ham. Klager ble da også pågrepet 1. oktober, og har senere i avhør tilstått å ha bestilt et overfall på Jonas, samt betalt mannen politiet mener skjøt Jonas 35.000 kroner for «å ta» Jonas.(...)

Rett i forkant av pågripelsen, ringte vi klager, fortalte at vi ringte fra podkasten 'Avhørt', som han fortalte at han kjente godt til (eget utsagn), og spurte om vi kunne stille ham noen spørsmål. I den første telefonsamtalen sa han at han var litt opptatt, men at vi kunne ringe tilbake samme ettermiddag. Da vi ringte som avtalt, var klager mer enn villig til å svare på spørsmålene våre. Etter denne samtalen, snakket vi med ham enda en gang. Også denne gangen ga han uttrykk for å ønske å snakke med oss. Disse samtalene varte til sammen i omtrent to timer, og klager bedyret her sin uskyld og hevdet at han ikke kjente Jonas. Klager visste knapt hvem Jonas var. Videre snakket han mye om en av de andre siktede. I tillegg fortalte han at politiet spanet på ham. Dette hadde han oppdaget selv.

Vi visste at klager snakket usant, fordi vi hadde flere kilder som hadde fortalt at klager både kjente Jonas, og hadde et personlig motiv for å skade ham.

(...)»

Om VVP-klagepunktene, skriver redaksjonen:

(3.3): Vi opplyste klager hvor vi ringte fra, hva det gjaldt og at vi ønsket å stille ham noen spørsmål. Hvis ikke klager ønsket å snakke med oss, sto han helt fritt til å la være. Det ble som tidligere nevnt tre samtaler. Vi mener at enhver som frivillig snakker med et nyhetsmedium i til sammen to timer, må forstå at dette vil kunne bli publisert. Han var videre klar over at han snakket med en podkast, hvilket gjør at han må ha forstått at samtalen kan ha bli tatt opp.

(3.9): Klager framsto for oss ikke som en person i sjokk eller i en spesielt sårbar posisjon. Tvert imot, han fremsto som kalkulert, trolig med et ønske om å få oss til å tro at han ikke hadde noe med drapet å gjøre. (...)

Det å hevde at klager var i en sårbar situasjon fordi mennesker rundt ham var blitt pågrepet, fremstår for oss som merkelig. (...)

(3.10): Etter at intervjuene var gjennomført, gjorde vi en vurdering hvorvidt vi kunne bruke opptakene. Vi anså at vi hadde gjort det helt tydelig hvem vi var og hva vi ønsket å snakke om. Det er videre klart at klager ikke på noen måte ble presset, da han sa seg villig til å fortelle sin historie gjennom tre samtaler. Vi opplyste ikke eksplisitt om at samtalen ble tatt opp, men det mener vi at vi heller ikke er pliktig til. Når vi ringer fra en podkast, klager er godt kjent med denne podkasten, og vi spør om vi kan stille han noen spørsmål, bør det være tilstrekkelig.

Likevel var vi forberedte på at noen kunne vurdere dette som skjulte opptak. Vi foretok derfor også en vurdering av hvordan vi skulle kunne benytte opptakene på en etisk forsvarlig måte, selv om opptakene skulle bli vurdert som skjulte. Vår vurdering var at selv om opptakene skulle bli ansett som skjulte, så ville det være både riktig og forsvarlig å publisere fordi intervjuet hadde tilstrekkelig stor samfunnsmessig betydning. Jonas Aarseth Henriksen ble overfalt, plaget og trakassert i to år, og deretter drept. Dette er en alvorlig sak som vekket uvanlig stor oppmerksomhet.(...)

(4.1): Det blir rart å hevde at vi har brutt denne paragrafen ved å vise til saklighet, da vi har basert alle opplysninger som har kommet fram i podkasten på omfattende kildearbeid og egne undersøkelser. Av hensyn til kildenes sikkerhet kan vi ikke gå nærmere inn på hvem disse kildene er, men det er flere og de er uavhengige av hverandre.

(4.5): Vi diskuterer mulige gjerningsmenn og hva som kan ha skjedd med Jonas i podkasten, på lik linje med de andre mediene, men har også, som de andre, anonymisert de siktede. De er ikke identifisert med navn, men omtalt som Rena-mannen, Elverum-mannen, Hønefoss-mannen, Noresund-mannen og Jevnaker-mannen. Vi har altså forholdt oss nøyaktig slik som alle andre medier som har omtalt saken, har gjort. Alle våre «'pekulasjoner' er basert på fakta som har kommet fram i andre medier, og gjennom egne intervjuer og kildesamtaler. Vi mener at ikke på noen måte kan anses som brudd på god presseskikk å diskutere fakta og kommentere disse.»

Partene hadde ikke ytterligere kommentarer, tilsvarsrunden ble avsluttet.