Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-281Adv. Jon Anders Hasle pva. klient mot Batong Media

Presseetiske temaer

Avtaler og premisser

Batong Media brøt god presseskikk

PFU konkluderte med at redaksjonen i Avhørt ikke gjorde det tilstrekkelig klart overfor klager at deler av samtalen med ham ble publisert i podkasten. Dette var i strid med de presseetiske kravene til å klargjøre premissene i kontakten med kilder.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Innklaget publisering

PFUs uttalelse

Batong Media publiserte i oktober 2023 en episode av podkasten Avhørt, med tittelen: «Drapet på Jonas, del 8: Den mulige hovedmannen». I innledningen på episoden ble klager omtalt som den politiet mistenker er hovedmannen bak drapet på Jonas Aarseth Henriksen. Det ble opplyst at klager få dager etter intervjuet ble pågrepet og siktet. Han ble ikke omtalt ved navn, og stemmen var forvrengt.

Klager:
Den omtalte mente at redaksjonen ikke gjorde det klart for ham at han ble intervjuet, i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3. Han visste heller ikke at samtalene ble tatt opp, og senere publisert i podkasten. Klager påpekte at han ikke har medieerfaring, og at han åpenbart var i en sårbar situasjon, der personer i nær omgangskrets var pågrepet i en alvorlig drapssak. Videre viste klager til VVP 4.5, om forhåndsdømming. Klager anførte at det ble lansert teorier om hvem som kan ha stått bak drapet på Aarseth Henriksen, basert på løse antagelser og spekulasjoner rundt usikre kilder.

Mediet:

Batong Media viste til at klager var mer enn villig til å svare på spørsmålene deres, i samtaler som til sammen varte i omtrent to timer. Han var klar over at han snakket med en podkast, og må ha forstått at samtalen kan ha blitt tatt opp, mente redaksjonen. Vi benyttet opptakene på en etisk forsvarlig måte, i en sak av stor samfunnsmessig interesse, påpekte redaksjonen.

Batong Media fremholdt at det i podkasten ble diskutert hva som kan ha skjedd med Aarseth Henriksen, slik også andre medier har gjort, basert på sakens fakta og en rekke kilder. Alle siktede ble anonymisert.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at innklaget publisering har en kommenterende form. Utvalget understreker at det skal være rom for ulike formater og sjangre i journalistikken, så lenge det er tydelig for publikum hva som er kommentarer og hva som er faktiske opplysninger, jf. VVP 4.2. Slik PFU ser det, klarte programlederne i dette tilfellet på tilstrekkelig vis å skille mellom opplysninger om drapssaken som er fremkommet fra ulike kilder, inkludert politiets og mediets egne, og redaksjonens vurdering av disse.

Forstår klager

I innklaget podkast dreide programledernes kommentarer seg i stor grad om de siktedes mulighet og motiv for drapet på Aarseth Henriksen. På publiseringstidspunktet var klager en av de siktede. Utvalget registrerer også at programlederne diskuterte klagers mulige motiv for å snakke med Avhørt, og mente at dette var for å fremstå uskyldig. PFU viser til at det skal være stor takhøyde i kommentarjournalistikken, men minner om at det likevel ikke er fritt frem for vurderinger som ikke er forankret i et faktagrunnlag. Da fremstår vurderingene fort som spekulasjoner. I dette tilfellet har utvalget forståelse for at klager opplevde omtalen som spekulativ, men viser samtidig til at det ikke er påpekt feil i det publiserte.

Konstaterer ikke skyld

Vær Varsom-plakatens 4.5 pålegger mediene å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer. Det presiseres at redaksjonene må gjøre det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det avgjørende i den presseetiske vurderingen av VVP 4.5 er derfor om redaksjonen i det publiserte konstaterer en form for skyld, på dette tidlige stadiet i straffeprosessen. Under noe tvil konkluderer PFU med at omtalen i dette tilfellet var innenfor det akseptable, ved at redaksjonen flere ganger tok forbehold om skyldspørsmålet.

Premissene må være klare

Det presseetisk problematiske i denne saken ligger i kontakten mellom redaksjonen og mannen som få dager etter intervjuet ble pågrepet og siktet, mistenkt for å være en hovedmann bak drapet på Aarseth Henriksen. PFU viser til at det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. VVP 3.3. Utvalget oppfordrer mediene til å være ekstra tydelige i kontakten med kilder som ikke er medievante. Selv når redaksjoner mener at det åpenbart dreier seg om en intervjusituasjon, kan kilden oppfatte det annerledes. Det er redaksjonens ansvar å sørge for at det ikke oppstår misforståelser mellom kilden og mediet.

Programlederen var tydelig på at han ringte fra podkasten Avhørt. Under noe tvil kan PFU likevel ikke se at redaksjonen forsikret seg om at klager var klar over at deler av lydopptaket av samtalen ble publisert som et intervju.

Batong Media har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.3.

Oslo, 24. april 2024

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge

TIL FREMFØRING I EN EPISODE AV PODKASTEN AVHØRT:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, konkluderte med atBatong Media brøt god presseskikk i en episode av Avhørt, med tittelen: «Drapet på Jonas, del 8: Den mulige hovedmannen». Utvalget uttalte at redaksjonen ikke gjorde det tilstrekkelig klart overfor mannen som ble intervjuet at deler av samtalen med ham ble publisert i podkasten. Dette var i strid med de presseetiske kravene til å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.3.»

Klagen

Klager er advokat Jon Anders Hasle på vegne av den omtalte mannen i podkasten, som er siktet i den såkalte «Jonas-saken».

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

3.10 - om skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

Klager skriver:

«I dette mediet skisseres friskt ulike teorier om hendelsesforløp, roller, betraktninger om persongalleri mv. Det gjengis også opptak av personer som antas å være sentrale vitner eller andre involverte i saken. En av de som det har vært samtaler med er vår klient.

Det bør nevnes at klienten ikke var kjent med at samtalene var intervju, at disse samtalene ble tatt opp uten at klienten ble gjort kjent med det samt at det ikke ble gjort kjent med at dette skulle kringkastes. Klienten har også kort nedtegnet en erklæring vedr. dette, og selv påklaget dette i eget skriv, som vedlegges.»

Om de enkelte VVP-klagepunktene, anfører klager:

«En finner at følgende regler er brutt:

(3.3): Premissene for kontakten ble ikke klarlagt. Det ble ikke gjort klart at dette var et intervju for klienten, langt mindre at samtalen ble tatt opp og skulle publiseres.

(3.9): Klienten har ingen medieerfaring. Han var åpenbart i en sårbar situasjon, der personer i nær omgangskrets var pågrepet i en alvorlig drapssak.

(3.10): Som nevnt ble det tatt opptak av ham uten at han var kjent med det. Det er ingen ting som tilsier at skjult opptak var 'eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning'. Han har ikke vært motvillig til å ha samtaler med 'Avhørt', men ble ikke engang gjort kjent med at det var et intervju, langt mindre at det ble gjort opptak av samtalen. Dette medfører at han ble fratatt sin mulighet til å kunne formulert seg på en måte som han selv finner er adekvat opp mot intervjusituasjonen.

(4.1. 4.4 og 4.5): Podcasten baserer seg på gjengivelser av samtaler med en rekke anonyme kilder, fra presse for øvrig og erfaringer fra programledere. Dette 'sauses sammen' og diskuteres i podcasten. Det presenteres en rekke teorier som baserer seg på svært usikre kilder.

Det synses bla rundt hvordan personer som bruker narkotika og har en straffhistorikk generelt agerer i ulike situasjoner, som igjen gjøres som premisser for synsinger rundt eventuelle gjerningspersoner i denne konkrete saken, om det er tale om drap eller det har gått noe galt i et annet tenkt hendelsesforløp osv.

Disse spekulasjonene rundt usikre kilder og premisser medfører også at det som det konkluderes med i en episode, trekkes tilbake i en annen. Dette er selvsagt svært uheldig, av flere grunner. En er at det ikke er noen selvfølge at alle lytterne hører alle episodene, og således ikke får med seg de ulike dementiene. Samlet fremstår innholdet i podcasten som lite forenlig med pkt 4.1. (legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon), særlig med tanke på det tragiske bakteppet som denne saken har. Det synes også som at 4.4 er brutt, ved at man lager teorier basert på løse antagelser og egne erfaringer. Ovenstående har også en side opp mot pkt 4.5, idet man diskuterer inngående aktuelle kandidater mv. Det anføres at også pkt 4.5 er brutt.»

Forsøk på minnelig løsning

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Mediets svar

Batong Media viser til at Jonas Aarseth Henriksen selv tok kontakt med«Avhørt»-redaksjonen sommeren 2023, og skriver:

«Bakgrunnen for dette var at han opplyste å ha vært utsatt for vold, trakassering og trusler over en periode på to år, og at han opplevde ikke å få hjelp med dette av politiet. Det hadde dreid seg om bilbranner, overfall, forsøk på brannstiftelse ved bopel, hærverk, trakassering og tagging. Det fremsto som åpenbart at det var noen som var ute etter å skade Jonas og var villig til å gå svært langt for å oppnå dette. Både Jonas og Avhørts redaksjon mente at politiet ikke hadde gjort nok for å verken stanse dette, eller å finne ut hvem som sto bak.

Avhørts redaksjon var på besøk hjemme hos Jonas, under en uke før han ble drept, den 11. august 2023. Det ble da gjort avtale om at vi skulle gjøre hva vi kunne for å avdekke hvem som sto bak det han hadde vært utsatt for og ikke minst motivet for dette.»

Videre skriver redaksjonen

«Før han ble drept ga Jonas oss navnet på en rekke personer han mente kunne stå bak det som hadde skjedd med ham, og vi jobbet på bakgrunn av disse opplysningene for å avdekke hvem som var ansvarlig og hva motivet var. Advokat Hasles klient, (heretter omtalt som 'klager', sekr. anm) fremsto tidlig som en person av interesse, og vi visste at politiet planla å pågripe ham. Klager ble da også pågrepet 1. oktober, og har senere i avhør tilstått å ha bestilt et overfall på Jonas, samt betalt mannen politiet mener skjøt Jonas 35.000 kroner for «å ta» Jonas.(...)

Rett i forkant av pågripelsen, ringte vi klager, fortalte at vi ringte fra podkasten 'Avhørt', som han fortalte at han kjente godt til (eget utsagn), og spurte om vi kunne stille ham noen spørsmål. I den første telefonsamtalen sa han at han var litt opptatt, men at vi kunne ringe tilbake samme ettermiddag. Da vi ringte som avtalt, var klager mer enn villig til å svare på spørsmålene våre. Etter denne samtalen, snakket vi med ham enda en gang. Også denne gangen ga han uttrykk for å ønske å snakke med oss. Disse samtalene varte til sammen i omtrent to timer, og klager bedyret her sin uskyld og hevdet at han ikke kjente Jonas. Klager visste knapt hvem Jonas var. Videre snakket han mye om en av de andre siktede. I tillegg fortalte han at politiet spanet på ham. Dette hadde han oppdaget selv.

Vi visste at klager snakket usant, fordi vi hadde flere kilder som hadde fortalt at klager både kjente Jonas, og hadde et personlig motiv for å skade ham.

(...)»

Om VVP-klagepunktene, skriver redaksjonen:

(3.3): Vi opplyste klager hvor vi ringte fra, hva det gjaldt og at vi ønsket å stille ham noen spørsmål. Hvis ikke klager ønsket å snakke med oss, sto han helt fritt til å la være. Det ble som tidligere nevnt tre samtaler. Vi mener at enhver som frivillig snakker med et nyhetsmedium i til sammen to timer, må forstå at dette vil kunne bli publisert. Han var videre klar over at han snakket med en podkast, hvilket gjør at han må ha forstått at samtalen kan ha bli tatt opp.

(3.9): Klager framsto for oss ikke som en person i sjokk eller i en spesielt sårbar posisjon. Tvert imot, han fremsto som kalkulert, trolig med et ønske om å få oss til å tro at han ikke hadde noe med drapet å gjøre. (...)

Det å hevde at klager var i en sårbar situasjon fordi mennesker rundt ham var blitt pågrepet, fremstår for oss som merkelig. (...)

(3.10): Etter at intervjuene var gjennomført, gjorde vi en vurdering hvorvidt vi kunne bruke opptakene. Vi anså at vi hadde gjort det helt tydelig hvem vi var og hva vi ønsket å snakke om. Det er videre klart at klager ikke på noen måte ble presset, da han sa seg villig til å fortelle sin historie gjennom tre samtaler. Vi opplyste ikke eksplisitt om at samtalen ble tatt opp, men det mener vi at vi heller ikke er pliktig til. Når vi ringer fra en podkast, klager er godt kjent med denne podkasten, og vi spør om vi kan stille han noen spørsmål, bør det være tilstrekkelig.

Likevel var vi forberedte på at noen kunne vurdere dette som skjulte opptak. Vi foretok derfor også en vurdering av hvordan vi skulle kunne benytte opptakene på en etisk forsvarlig måte, selv om opptakene skulle bli vurdert som skjulte. Vår vurdering var at selv om opptakene skulle bli ansett som skjulte, så ville det være både riktig og forsvarlig å publisere fordi intervjuet hadde tilstrekkelig stor samfunnsmessig betydning. Jonas Aarseth Henriksen ble overfalt, plaget og trakassert i to år, og deretter drept. Dette er en alvorlig sak som vekket uvanlig stor oppmerksomhet.(...)

(4.1): Det blir rart å hevde at vi har brutt denne paragrafen ved å vise til saklighet, da vi har basert alle opplysninger som har kommet fram i podkasten på omfattende kildearbeid og egne undersøkelser. Av hensyn til kildenes sikkerhet kan vi ikke gå nærmere inn på hvem disse kildene er, men det er flere og de er uavhengige av hverandre.

(4.5): Vi diskuterer mulige gjerningsmenn og hva som kan ha skjedd med Jonas i podkasten, på lik linje med de andre mediene, men har også, som de andre, anonymisert de siktede. De er ikke identifisert med navn, men omtalt som Rena-mannen, Elverum-mannen, Hønefoss-mannen, Noresund-mannen og Jevnaker-mannen. Vi har altså forholdt oss nøyaktig slik som alle andre medier som har omtalt saken, har gjort. Alle våre «'pekulasjoner' er basert på fakta som har kommet fram i andre medier, og gjennom egne intervjuer og kildesamtaler. Vi mener at ikke på noen måte kan anses som brudd på god presseskikk å diskutere fakta og kommentere disse.»

Replikk fra klager og mediet

Partene hadde ikke ytterligere kommentarer, tilsvarsrunden ble avsluttet.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Ullensaker kommune mot Utrop

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

20.03.2024

Saksnummer

23-307A

Se alle saker om samme pressetiske temaer
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU