Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 25-006Gyda Oddekalv mot Klassekampen
Presseetiske temaer
Klassekampen brøt god presseskikk
Klassekampen hadde ikke dekning for tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», som ble brukt i en artikkel om fire nye partier som kan stille i kommende valg. PFU konkluderte også med at det ikke var presseetisk akseptabelt å utelate en kildehenvisning.
Brudd
Innklagede publiseringer
PFUs uttalelse
Klassekampen publiserte en artikkel om fire nye partier som har samlet nok underskrifter til å stille i kommende valg. Artikkelen hadde tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet».
Klager:
Leder av Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, var én av de intervjuede, da hennes parti var ett av de fire omtalte. Hun mente premissene var uklare, siden hun ikke fikk vite at også andre partier skulle omtales. Videre reagerte hun på tittelformuleringen, ettersom hun aldri har uttalt at hun håper på kaos. Det er det motsatte av hva partiet står for og håper på, påpekte klager. Hun anførte at Klassekampen også ga en feilaktig fremstilling av partiets hovedsaker, og at spørsmålet om disse ikke var inkludert i sitatsjekken som ble gjennomført. Ifølge klager ble heller ikke rettinger hun gjorde i sitatsjekken tatt til følge. Dessuten reagerte hun på hvordan avisen refererte hennes reaksjon etter å ha lest Martin Bech Holtes bok Landet som ble for rikt. Ifølge klager hentet Klassekampen tekst fra hennes LinkedIn-profil, men «sakset» og «endret på» denne, slik at gjengivelsen ble fordreid. Det ble heller ikke opplyst at «uttalelsen» var hentet fra LinkedIn, påpekte klager.
Mediet:
Klassekampen anførte at dialogen mellom journalist og klager viste at klager var klar over at hun ble intervjuet. Videre forklarte avisen at den måtte forkorte intervjuet av plasshensyn, og at sitatene klager rettet, ikke ble brukt. Klassekampen påpekte at avisen ikke er forpliktet til å publisere alle sitat, eller opplyse hvordan en sak vil se ut til slutt. Videre opplyste avisen at den valgte å presentere de to sakene som fremsto som partiets kjernesaker. Med hensyn til tittelen, forklarte avisen at den pekte på at partigründerne er avhengige av kaos i valget for å nå opp til stortingsplass, mer enn at samtlige uttrykte at de håpet på det. Klassekampen erkjente at det burde gått klarere fram, men avviste at det innebar noe presseetisk brudd. For øvrig anførte avisen at det ikke er uvanlig praksis å gjengi innhold fra åpne sosiale medier-kontoer, og at redaksjonen har tilbudt å korrigere hvordan de refererte klager i denne sammenheng.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er mediets ansvar å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3. I dette tilfellet konstaterer utvalget at klager ble orientert om at konteksten for intervjuet var den offisielle registreringen i partiregisteret. PFU merker seg at påklaget publisering også handler om dette. At klager ikke ble orientert om at også andre partier skulle omtales, innebærer ikke noe premissbrudd.
Mediet avgjør hva som publiseres
Klassekampen måtte også kunne velge ut de to sakene som fremsto som partiets hovedsaker. Det faller inn under mediets redigeringsrett. Som det går frem av VVP har kilder heller ikke krav på å bli gjengitt i sin helhet, og det er redaksjonen selv som endelig avgjør hva som publiseres.
Kilder skal gjengis korrekt
Pressen plikter imidlertid å gjengi meningsinnholdet i kilders uttalelser, jf. VVP 3.7, og sørge for at opplysninger blir korrekte, jf. VVP 3.2. Sitatsjekken skal dessuten sikre at fakta i det som gjengis blir riktig, jf. VVP 3.8.
PFU noterer seg at Klassekampen opplyser å ha basert deler av det som ble referert, på noe klager hadde skrevet i sosiale medier. Samtidig fremstiller Klassekampen dette som noe klager skal ha uttalt til avisen. Det er utvalget kritisk til. Når mediene skriver at kilden har fortalt noe, bør kilden også ha sagt det. Videre merker utvalget seg at det avisen gjengir, heller ikke er akkurat det klager selv skrev. Slik utvalget ser det, burde det være mulig å gjengi mer presist når man refererer skriftlige kilder. PFU lander likevel på at meningsinnholdet i det gjengitte er innenfor et akseptabelt tolkningsrom. Utvalget konkluderer imidlertid med at avisen skulle fått frem at det handlet om en uttalelse hentet fra LinkedIn, og viser til at det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier, jf. VVP 4.4.
Titler skal ha dekning i stoffet
Når det gjelder Klassekampens tittel, «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», er utvalget også kritisk. Som PFU har uttalt en rekke ganger, må mediene kunne vinkle stoffet, og spissing er akseptabelt, så lenge det ikke resulterer i en feil fremstilling. Mediene må derfor være seg bevisst hvordan en sak presenteres, og sørge for at titler og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4. Dette er ikke minst viktig for å ivareta journalistikkens troverdighet.
I dette tilfellet finner PFU ingenting i intervjuene med de fire partilederne som bygger opp under påstanden i tittelen. Utvalget merker seg også at Klassekampen erkjenner at det heller ikke er noe klager har uttrykt. For PFU er det vanskelig å se at leserne skal kunne oppfatte «dei» i tittelen som en henvisning til noe annet enn partilederne som er intervjuet. Leserne vil derfor utvilsomt ta klager til inntekt for tittelens konstaterende påstand, noe som altså ikke stemmer. Utvalget forstår også at klager kan oppleve det belastende å bli knyttet til tittelen når kaos er det motsatte av det partiet står for. PFU må derfor fastslå at Klassekampen her har gått lenger enn det er faktisk dekning for.
Klassekampen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.4.
Oslo, 29. april 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Ole Kristian Bjellaanes, Kjersti Torbjørnsrud, Asle Toje
Klagen
Klager er omtalte partileder Gyda Oddekalv, som i klagen anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- 3.3, om premisser
- 3.7, om å sitere korrekt
- 3.8, om sitatsjekk
- 4.4, om dekning for titler
Når det gjelder premissene, skriver klager at Klassekampens journalist opplyste at han tok kontakt «i forbindelse med offisiell registrering i partiregisteret», men at det aldri ble opplyst at omtalen skulle handle om flere partier. Klager viser til vedlagt korrespondanse.
Videre anfører klager at det også ble avtalt sitatsjekk, som ble gjennomført, men ifølge klager ble hennes rettinger ikke tatt til følge, noe som resulterte i feil.
Slik klager ser det, har Klassekampen gitt en feilaktig fremstilling av partiets hovedsaker: «I den publiserte saken står det ‘Viktigaste sak: Offentlig sløsing og direkte demokrati’. Dette strider mot mine svar i intervjuet. Partiets hovedsaker er: 1) Direkte demokrati 2) Nytt skattesystem 3) Bolig til alle 4) Helhetlig helse 5) Energi til kostpris 6) økt forsvar og beredskap 7) Teknologi for å forenkle regelverk, automatisere og få bukt med sløsing.
Spørsmålet om hva som er partiets viktigste saker ble heller ikke inkludert i sitatsjekken, noe det naturligvis burde ha blitt, jf. pkt. 3.7.»
Klager reagerer også på tittelformuleringen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», ettersom hun aldri skal ha uttalt det, og det også «står direkte i strid med hva Generasjonspartiet står for og hva vi håper på i valget». Klager viser også til at det ble publisert en tittel på nett som var: «Nykommarane håpar på fullt kaos i stortingsvalet».
Klager opplyser å ha kontaktet ansvarlig redaktør om tittelen i etterkant av publiseringen, og at henvendelsens ble besvart av journalisten, med følgende:
«Tittelen viser ikkje til noko konkret mål frå kvart enkelt parti, men det faktum at det må eit radikalt annleis og heilt uventa valresultat til for at nokon av partia skal få makt gjennom valet. Tittelen etterlater ikkje eit inntrykk av at alle de fire partileiarane "håper på kaos". Ein kan sjølvsagt diskutere om "kaos" er eit godt ord for å skildre radikale og uventede veljarvandringar, men vi meiner at det er ganske dekkande.».
Slik klager ser det, innebærer tittelen «direkte falsk informasjon om Generasjonspartiet» og dette mener klager er i strid med VVP 4.4.
Klager reagerer også på hvordan avisen har referert hennes reaksjon etter å ha lest Martin Bech Holtes bok Landet som ble for rikt. Ifølge klager har Klassekampen hentet tekst fra hennes LinkedIn-profil, men «sakset» og «endret på» denne. Klager skriver: «Journalisten innrømmer dette delvis, men vil ikke beklage eller rette. I sin mail skriver han ‘Her har eg kanskje mistforstått litt kvifor du grein, ja. Eg har faktisk lese boka! Og har også intervjua Holte. Eg er samd i at ’sløsing’ blir litt for forenkla om kva boka handlar om.’»
Klager anfører: «I den originale posten står det ‘Jeg gråt, og fikk frysninger umiddelbart. All ære til Martin Bech Holte for å ha skrevet denne boken. Den burde umiddelbart bli pensum i skolen. Vi trenger å erkjenne hvordan status i norsk økonomi er. For lenge har landet vært sullet inn i en fortelling fra fortiden om at dette er verdens rikeste og beste land. Det er det ikke. Faktisk peker pilene helt feil vei, og det har de gjort en god stund.’ Dette er i den publiserte saken blitt til ‘Ho fortel at ho byrja å grine då ho las den ferske boka ‘’Landet som ble for rikt’’ av tidligare McKinsey-sjef Martin Bech Holte. Det er beint fram rørande, mener Oddekalv, at Holte torer å avsløre all sløsinga i offentleg sektor.’»
For øvrig opplyser klager at saken ble publisert som førstesideoppslag, noe hun mener er «et skjerpende forhold».
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Klassekampen opplyser å ha intervjuet lederne for de fire nykommer-partiene, men at de endte med å bruke bare en liten del fra hvert intervju for å få plass til å presentere alle i én sak.
Klassekampen skriver: «Vi kan godt forstå at Oddekalv hadde sett for seg et større oppslag og flere sitater, men mener nedkortingen på ingen måte utgjør noe brudd på Vær varsom-plakaten. Vi er ikke forpliktet til å trykke alle sitater fra et intervju.»
«Det gikk klart fram av kommunikasjonen mellom Oddekalv og journalist at det dreide seg om et intervju. Akkurat hvordan det ville se ut til slutt, kan det være fint å opplyse om. Men det er ikke noen presseetisk forpliktelse.»
Videre bekrefter avisen at den «plukket ut bare to av partiets sju hovedsaker i presentasjonen», og at valget falt på «dem som framstår som kjernesaker i program og intervjuer». Klassekampen påpeker: «Dette er ganske vanlig i presentasjon av partier.»
Når det gjelder sitatsjekken, anfører avisen at den ikke ble tatt til etterretning fordi «sitatene som Oddekalv korrigerte, endte med å ikke bli brukt i saken».
Slik avisen ser det, er det heller ikke uvanlig praksis «å gjengi innhold fra åpne sosiale medier-kontoer, som LinkedIn-profilen til Oddekalv». Avisen anfører: «Her skriver hun at hun gråt da hun leste boka til Holte og gjengir at innholdet handler om at det meste går feil i norsk økonomi. At hun gråt pga. ærligheten hans og ikke den økonomiske oppskriften, er ikke umiddelbart forståelig ut fra teksten. Vi har tilbudt Oddekalv å korrigere likevel, men hun vil heller ha full PFU behandling.»
Med hensyn til tittelen, forklarer Klassekampen: «Det er snarere slik at partigründerne er avhengige av kaos i valget for å nå opp til stortingsplass, enn at samtlige uttrykte at de håpet på det. Oddekalv uttrykte ikke det, og det burde gått klarer[e] fram. Vi mener likevel at leserne av saken ikke tar overskriften til inntekt for hver enkelt partigründer, men snarere leser det som en oppsummering av den politiske situasjonen de står i. Og vi er sterkt uenig i at overskriften utgjør et alvorlig brudd på Vær varsom-plakaten.»
For øvrig viser Klassekampen til at den har forsøkt å komme klager i møte, uten å lykkes med det. Avisen skriver: «Mindre rettelser bør gjøres i selve saken og i en rettelse i avisa, slik god praksis er. Det har Oddekalv avvist. Vi mener denne saken ikke inneholder mangler av en slik art at de utgjør brudd på Vær varsom-plakaten.»
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder at premissene for publiseringen ikke ble tilstrekkelig klargjort. Klager kan heller ikke se at sitatsjekken som ble gjort var akseptabel. Ifølge klager er det «uriktig og presseetisk uforsvarlig å bruke sitater i en form som ikke er godkjent, eller utelate korrigerte sitater uten å opplyse om det».
Når det gjelder refereringen til hva hun har skrevet på LinkedIn, innvender klager at avisen «heller ikke [har] vist til den aktuelle posten». Klager anfører: «Avisen forsøker å forsvare seg med at ‘bruk av åpne kilder er vanlig praksis’, men det fritar dem ikke fra ansvaret for å gjengi innhold korrekt og med riktig henvisning. Det de har publisert er ikke en nøyaktig gjengivelse av det jeg skrev, men en fordreid versjon uten henvisning til opphav. Dette er et brudd (…) på VVP 3.[2] (som krever kildekrititikk og kontroll av opplysninger) (…).»
Videre står klager også fast på at Klassekampen har brukt en misvisende tittel og presentert Generasjonspartiet og dets politikk feil. Klager skriver: «Avisen har et ansvar for å velge titler som gjenspeiler sakens innhold korrekt. I dette tilfellet er overskriften sterkt villedende, da verken jeg eller Generasjonspartiet har gitt uttrykk for å ‘håpe på kaos’. Det er det motsatte av den samlende visjonen til partiet.»
Hva gjelder forsøket på minnelig ordning, mener klager at avisens tilbud var utilstrekkelig: «Klassekampens forslag til rettelser er ikke tilstrekkelige for å bøte på de feilene som er begått. En rettelse i en notis i papiravisen og på nett er ikke nok når feilene har vært sentrale i en førstesideoppslag.»
Oppsummert konkluderer klager: «Klassekampen har ikke tatt nødvendige grep for å sikre korrekt gjengivelse, har misbrukt sitater, feilrepresentert partiets politikk, og publisert en misvisende overskrift.»
Klassekampen påpeker i en kort sluttreplikk: «På partiets side står følgende to saker øverst under fanen "Partiprogram": 1. Folket skal ikke overkjøres, folket skal høres. 2. Slutt på sløsing, fullt fokus på det som er viktig. Partiet utdyper at punkt 1 handler om å bruke teknologi til å muliggjøre direkte demokrati. Hos oss, hvor alle partier fikk to saker referert, ble det forkortet til "Offentleg sløsing og direkte demokrati". Det er vanskelig å se hvordan dette er feilrepresentasjon og misvisende.»
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: