PFU-sak 24-271Lars Christensen pva varsler mot Budstikka

Klager er Lars Christensen, på vegne av den omtalte varsleren. Klager mener artikkelen inneholdt en rekke opplysninger om varsler som var feil, men også gale gjengivelser fra dommen i Diskrimineringsnemnda.

«Varsler kjenner seg heller ikke igjen i det som er skrevet om hva hun har sagt og følt. Det er meninger som er lagt i hennes munn. Artikkelen var lett gjenkjennelig på hvem varsleren var for familie, venner og kollegaer og kommunestyrerepresentanter», anfører klager.

Klager skriver:

«- Varsler/klager ble ikke forevist artikkelen 20. september og dens innhold

- Varsler/klager ble nektet imøtegåelse vedrørende mange feil og gjengivelser i artikkelen.

- Artikkelen ble arkivert etter endring av noe kosmetiske feil. Denne ble heller ikke forevist og godkjent av varsler.»

Klager mener artikkelen bryter med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

2.3 - om åpenhet om bakenforliggende forhold

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

4.1 - om saklighet og omtanke

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

Klager skriver:
«En fri presse er uavhengig, og velger selv hvilke saker de vil skrive om og rapportere fra, uten innblanding fra myndigheter eller andre.

I denne saken er det Bærum kommune ved kommuneadvokat Henrik Aakrann som har sendt inn opplysninger til Budstikka. Opplysninger som er Aakranns synspunkter på

dommen fra Diskrimineringsnemnda uten innblanding fra et enkeltindivid, dvs. varsleren.

Det er synlig at det er myndighetene ved en maktfaktor som Bærum kommune som har kontroll på hva som skal skrives og som har hatt enerett på opplysninger i artikkelen som omhandler varsleren. Budstikka ved Debattansvarlig Nils Johan Dahl har ved tidligere anledninger/ saker nektet å legge inn innlegg/artikler som inneholder kritiske forhold til Bærum kommune.»

Klager mener kommuneadvokat Aakrann og kommunikasjonssjef Kongsteien i artikkelen kommer påstander i artikkelen 20. september som ikke er korrekt ifølge konklusjonen til Diskrimineringsnemnda:
- Beløpet på kr. 30 000 er ikke en erstatning, men oppreisning.
- Det er ikke bare én, men to varslere
- I konklusjonen til Diskrimineringsnemnda står det at innkallingen til tjenesteleder er en gjengjeldelse som skapte videre konfrontasjoner. I artikkelen står det at «Kommunen innkalte varsler til møter som hun oppfattet som konfrontasjoner»
- Aakrann skriver at varsler har gjentatt ganger fremsatt grunnløse påstander og har opptrådt på en måte som unødvendig skader samarbeidsklimaet. Diskrimineringsnemnda har med sin dom sagt at varslers påstander er godt dokumentert. Dette er hårreisende påstander fra kommunen som igjen prosederer offentlig og som ikke er forankret i virkeligheten.
- Det er feil at det etter varslingen ble avholdt en rekke møter. Det var kun to møter, hvorav det ene ble innkalt av varslers advokat.
- Kommunen sier at varsler ikke har gått frem på en forsvarlig måte. Dette er en fullstendig gal påstand. Enstemmig konklusjon i Diskrimineringsnemnda sitt vedtak er at varsler har fulgt alle varslingsregler og rutiner.

Klager skriver:
«Kommuneadvokat Aakrann kan ikke dokumentere mye av det han har skrevet i artikkelen. En avis skal kreve dokumentasjon på at opplysninger som omhandler andre personer er sannheten. Det er ikke blitt gjort her. Denne saken skal snart opp i Asker og Bærum Tingrett og da er det muligheter for at Tingretten kan bli farget av de usanne opplysningene når kommuneadvokaten begynner å prosedere i en avis.

Den eneste løsningen og et krav fra varsler var at hun anonymt (varsler) skulle få satt inn en artikkel innlegg i sin helhet som ville imøtegå alle feil i artikkelen. Innholdet henviste til deler av Konklusjonen til Diskrimineringsnemnda og 100% gjengitt områder der kommunen enstemmig ble dømt for å ha utsatt en varsler for gjengjeldelser. Dette var ingen grunnløse påstander som kommuneadvokat Aakrann skrev i artikkelen.»

Klager mener Budstikka også har opptrådt i strid med VVP 3.3, om premissene i kontakten med kilder:
«Varsler krevde å få satt inn en artikkel i Budstikke der hun kunne imøtegå saklig alle feil og usanne påstander fra kommuneadvokat Aakrann. Nyhetsredaktør Trine Jonassen fikk detaljerte opplysninger 26. september over hvilke feil som ble skrevet i artikkelen både pr. telefon og mail. Trine Jonassen nektet varsler en artikkel. Etter en del diskusjoner via mail og pr. telefon med nyhetsredaktør Trine Jonassen ble begge parter enig om en avtale. Jonassen forsto varsler at hun ikke orket intervju, men at varsler skulle få skrive et oppfølgingsinnlegg. I tillegg skulle alle feil i artikkelen rettes opp og de to sammen skulle legges ut i avisen.»

Budstikka har heller ikke opptrådt i tråd med VVP 4.1, om saklighet og omtanke. Ifølge klager fikk varsler tilbud om å bli intervjuet, noe hun ikke orket etter to og et halvt års kamp mot Bærum kommune. Avisen tok ingen hensyn til varslers ønsker, og forsøkte i stedet flere ganger å presse henne til et intervju.

Klager mener varsler ble gjenkjent av familie, venner og kolleger gjennom at hun ble omtalt som en kvinne som var omplassert på grunn av varslingen, samt at oppreisningsbeløpet ble oppgitt.

Ifølge klager fikk ikke klager mulighet til samtidig imøtegåelse av det groveste i artikkelen, som er at kvinnen har kommet med flere grunnløse påstander og at det er kvinnen som var ansvarlig for konfrontasjoner.

Budstikka har ifølge klager heller ikke gitt varsleren tilsvarsrett, jf. VVP 4.15, siden avisen nektet å ta inn artikkelen som ga en riktig gjengivelse av konklusjonen til Diskrimineringsnemnda.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Budstikka avviser brudd på god presseskikk: «Dette er en svært komplisert sak som åpenbart utgjør en stor belastning for de berørte, ikke minst varsler. Dette ligger til grunn for våre vurderinger i denne saken, som vi har valgt å omtale nøkternt etter at konklusjonen kom i Diskrimineringsnemnda.»

Redaksjonen skriver:

«Budstikka ble først kontaktet av varslers kontaktperson i oktober 2022 i forbindelse med en omfattende varslingssak. Kort fortalt handlet saken om varslere som mente seg trakassert fra ledelsen på arbeidsplassen sin i Bærum kommune. Varslerne fortalte om påståtte klikkdannelser, trakassering og trusler. I tillegg var de sterkt kritisk til hvordan Bærum kommune hadde håndtert varselet.

Budstikkas journalist hadde møter med varslerne høsten 2022, med tanke på å omtale saken. Det ble raskt klart for oss at dette var en komplisert sak som inneholdt mange sterke beskyldninger knyttet til enkeltpersoner. Vi fant det vanskelig å dokumentere påstandene, og valgte å legge bort saken i påvente av at saken skulle gå sin gang i Diskrimineringsnemnda.

I juli i år ble vi på nytt kontaktet av varslers kontaktperson, som kunne opplyse om at Diskrimineringsnemnda hadde behandlet saken, og at Bærum kommune var dømt til å betale 30.000 kroner i oppreisningserstatning til varsler. Han opplyste også om at kommunen hadde anket avgjørelsen.

I den forbindelse ønsket varslers kontaktperson at et debattinnlegg om saken skulle publiseres i Budstikka. Budstikkas vurdering var at innlegget inneholdt udokumenterte påstander fra varslingssaken som det ville være etisk uforsvarlig å publisere. Vi ønsket i stedet å få tilsendt rapporten fra Diskrimineringsnemnda, og lage en redaksjonell sak på avgjørelsen. Dette budskapet ble gjentatt flere ganger i skriftlig kommunikasjon med varslers kontaktperson. Parallelt var vi i kontakt med Diskrimineringsnemnda, og fikk til slutt oversendt en anonymisert offentlig versjon av rapporten (...).

16. september 2024 sendte vi en e-post til varslers kontaktperson der vi opplyste om at vi hadde fått vedtaket og bakgrunnen for dette fra Diskrimineringsnemnda, og at vi ville lage en sak på bakgrunn av dette.»

Budstikka anfører at avisen har hatt kontakt med klager i flere omganger etter publisering, og gjentatte ganger tilbudt varsler å stille til intervju. Varsler har på sin side ønsket å skrive et debattinnlegg, og det har vært stilt krav om at det måpubliseresisinhelhet.

«Budstikka har likefullt avvist flere innlegg i denne prosessen. Vi opplever dem som problematiske med tanke på faktagrunnlag og påstander om enkeltpersoner. Det er viktig for oss å påpeke at saken i Diskrimineringsnemnda berører flere andre ansatte, som vi også må ta hensyn til. Samtidig har vi opprettholdt tilbudet om å komme med kommentarer til nemndas avgjørelser i form av et intervju», skriver redaksjonen.

Budstikka avviser på det sterkeste at kommunen har kunnet instruere hva redaksjonen har publisert i denne saken. Avisen har ingen bånd til kommunen.

Om avisens faktakontroll, skriver redaksjonen:

«Vi forstår at varsler reagerer på at kommunen vil anke avgjørelsen, som kommuneadvokaten begrunner i saken. Men det er likevel et faktum at kommunen mener varslers påstander er grunnløse, og at de dermed er uenig i dommen. Det betyr ikke at påstandene er grunnløse, men det er åpenbart relevant for saken å forklare hvorfor kommunen velger å anke.

Budstikka mener uttalelsene til kommuneadvokaten og kommunikasjonssjefen ikke utløser samtidig imøtegåelse eller tilsvarsretten (...). Samtidig er vi av den oppfatning at det alltid styrker en sak å snakke med alle kilder som er berørt før publisering, nettopp for å sikre at det vi skriver er riktig. Her vil vi presisere at hovedtyngden av artikkelen baserer seg på en rettsavgjørelse, som nettopp veier disse ulike synene opp mot hverandre.

Videre vil Budstikka mene at vi nettopp overholder punkt 3.2 i vårt arbeid med denne saken. Som part i en konflikt har varsler sin versjon av hva som har skjedd, og mange synspunkter og meninger knyttet til denne. Men det er ikke deres oppgave å utpeke fakta. Budstikka har et selvstendig ansvar for å verifisere opplysningene vi bringer videre, og i denne saken har vi derfor valgt en nøktern omtale av konklusjonen i Diskrimineringsnemnda framfor å gå dypt inn i saken. Av samme grunn har vi valgt å refusere debattinnleggene.»

Budstikka avviser brudd på premissene i kontakten med varsler og klager, og viser til kontakt med varsler over to år. Redaksjonen anfører et den er i sin rett til å avvise innlegg, og at ingen har rett til å å kreve å komme på trykk i sin helhet. Avisen kan heller ikke se at den nøkterne omtalen er i strid med kravene til saklighet og omtanke.

Om påstanden om identifisering av varsler, skriver redaksjonen:

«I saken ble varsler først omtalt som 'hun', før dette senere ble endret til 'hen'. Videre fremgår det at hen er ansatt ved en institusjon i kommunen. Utover det bringer den ingen identifiserende detaljer. Budstikka minner om at Bærum kommune er en av landets største kommuner, med over 12.000 ansatte. Mange av dem jobber i en form for institusjon, som er et vidt begrep.»

Avisen påpeker også at klager har hatt omfattende omtale av saken i sosiale medier, og skriver: «Det fratar ikke Budstikka noe ansvar hva gjelder identifisering, men vi mener omtalen vår ikke er identifiserende for andre enn dem som allerede kjenner saken.»

On de anførte bruddene på VVP 4.14 og 4.15, skriver avisen:

«Budstikka mener den aktuelle artikkelen ikke utløser samtidig imøtegåelse. Artikkelen baserer seg på en avgjørelse i Diskrimineringsnemnda, der begge parters syn er gjengitt.

(...)

Videre intervjues kommuneadvokaten om hvorfor Bærum kommune anker dommen. Han uttaler følgende: 'Kommunen er uenig i vedtaket. Etter kommunens syn har det ikke funnet sted noen gjengjeldelse mot den ansatte. Saken vil bringes inn for domstolen, og kommunen ønsker derfor ikke å uttale seg nærmere om detaljene i saken på nåværende tidspunkt'.

Budstikka kan ikke se at disse sitatene inneholder sterke beskyldninger av faktisk art, som krever imøtegåelse. Vi mener heller ikke at varsler blir utsatt for angrep som automatisk utløser tilsvarsretten her. Samtidig er vi av den oppfatning at det alltid styrker en sak å snakke med alle kilder som er berørt. Derfor har vi tilbudt varsler å komme til orde gjennom et intervju. Det stemmer at nyhetsredaktør i den forbindelse har stilt konkrete spørsmål, og det er riktig at varsler i stedet ønsket å skrive et debattinnlegg som Budstikka ville vurdere for publisering. Dette innlegget ble også gjenstand for en slik etisk vurdering og refusert, som begrunnet over. Vi mener at Budstikka her har gjort alt det vi kan for å la varsler komme til orde i saken.

Avslutningsvis vil vi bemerke at dette åpenbart har vært en krevende sak for varsler, som har utgjort en stor belastning over lang tid. Vi har full forståelse for ønsket om å komme til orde med sin versjon av saken i Budstikkas spalter, og vi forstår også frustrasjonen over å oppleve å ikke slippe til.

Samtidig står en redaksjon fritt til å avgjøre hvilke saker vi prioriterer og ikke. Denne saken har åpenbart offentlig interesse når en kommune blir dømt til å betale oppreisningserstatning etter en varslingssak. Men fordi sakskomplekset er fullt av alvorlige beskyldninger vi ikke kan dokumentere, og fordi den angår en rekke personer i tillegg til varsler, har vi valgt å nøye oss med en nøktern omtale av avgjørelsen i nemnda. I løpet av de to årene som har gått siden vi først fikk tips om saken, har vi hatt mange kommunikasjonsutvekslinger med varslers kontaktperson. Vi har holdt ham orientert om hvordan vi stiller oss til saken, og vi har begrunnet de avgjørelsene vi har tatt underveis. Vi kan ikke se at noe av dette er brudd på god presseskikk.»

Klager fremholder at varsler ikke ble kontaktet før publisering og at varsler ble nektet et sannferdig og dokumentert innlegg som imøtegår deler av innholdet i artikkelen.

Klager mener kommuneadvokaten får komme med en ensidig fremstilling av saken, uten at varsler fikk mulighet til samtidig imøtegåelse:

«Det er merkelig at Budstikka ikke krever dokumentasjon på hvorfor og hvordan Aakrann kommer med disse påstandene. Når de påstår at varsler ikke har dokumentert sine påstander.

Budstikka har favorisert Bærum kommune i å kun intervjue Aakrann og andre berørte. Varsler ble ikke innkalt til intervju før publiseringen. Varsler ble heller ikke forevist innholdet i artikkelen før publisering for godkjennelse. Kommunikasjonen viser at Budstikka bruker ikke de samme regler for Bærum kommune som for varsler. Aakrann skriver i artikkelen om opplysninger som ikke står i konklusjonen til Diskrimineringsnemnda. Dette bærer hele artikkelen i stort preg av.»

Budstikka bekrefter at det er riktig at nyhetsredaktør og klager ble enige om at klager skulle skrive et debattinnlegg som et tilsvar til artikkelen, og skriver:

«Budstikka vil presisere at vi aldri har garantert at dette debattinnlegget ville bli publisert i sin helhet. Ethvert debattinnlegg er gjenstand for etiske vurderinger som alt øvrig innhold, og som redegjort for i vårt tilsvar, vurderte vi det dithen at de to innleggene vi har mottatt i saken var for problematiske til å publisere.

Avslaget på innleggene ble sendt etter at redaksjonsledelsen samlet hadde vurdert dem.

Klager skriver i sin replikk at innlegget var 100 prosent gjengivelse av rettsavgjørelsen til Diskrimineringsnemnda. Dette stemmer ikke. Snarere tvert imot opplever Budstikka at de to aktuelle innleggene er problematiske både i forhold til faktagrunnlag og påstander om enkeltpersoner. Vedlagt er vår begrunnelse for refusjon av innleggene, som klager mottok 2. oktober.

(...)

Videre vil vi presisere at Budstikka har valgt en nøktern framstilling av saken fordi Diskrimineringsnemndas rapport beskriver forhold knyttet til flere personer i Bærum kommune. Budstikka har bevisst latt være å referere opplysninger rundt arbeidsforholdene av hensyn til varsler selv, kolleger og nærmeste ledere.

Avslutningsvis vil vi gjenta at vi forstår at dette er en svært belastende sak for varsler, som har stått i en krevende situasjon over lang tid. Det forandrer likevel ikke det faktum at det er ulike syn på saken, som ennå ikke har fått sin endelige konklusjon.»

Tilsvarsrunden avsluttet.