PFU-sak 24-010Arne Haugstad mot Nordlys

Klager er Arne Haugstad, som er en av de to legene som var i konflikt med de andre omtalte legene i kommunen. Han klager med samtykke fra den andre av de to legene, Carol Pascoe. Klager mener Nordlys har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

1.4 og 1.5, om pressens samfunnsrolle
3.1, om anonyme kilder
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.2, om skillet mellom kommentar og fakta
4.4, om dekning for vinkling
4.14, om samtidig imøtegåelse
4.15, om tilsvarsrett

Ifølge klager har Nordlys publisert taushetsbelagt informasjon, noe han mener har rammet ham og hans kollega.

Klager forteller om bakgrunnen for konflikten som Nordlys har omtalt. Han opplyser at kommunen ansatte en ny kommuneoverlege i Lyngen i 2020, og at kommunen etter det bestemte seg for en omorganisering legetjenesten. Denne prosessen har ført til splittelse og uenighet innenfor legetjenesten, opplyser klager.

Han forteller videre:

«I april 2021 ble fastlege Pascoe sin fastlegehjemmel sagt opp av kommunen. Etter en juridisk prosess ble det konkludert med at oppsigelsen var usaklig og den ble trukket tilbake i august 2021. Høsten 2021 gjennomførte kommunen kommuneoverlegens forslag til omorganisering. Dette resulterte i at legevaktslegene sin fastlegehjemmel ble overført til den nye kommuneoverlegestillingen, som han selv søkte på og ble tilsatt i/fikk tildelt.

Samme høst ble det gjennomført tildeling av en annen fastlegehjemmel uten at saksbehandlingsreglene for tildeling av fastlegehjemler ble fulgt.Fastlegehjemmelen ble tildelt en tidligere kollega av kommuneoverlege Holtermann-Eriksen.

I januar 2022 ble det levert tre varsler etter arbeidsmiljølovens §2A fra tre kollegaer mot fastlege Pascoe. En undersøkelse gjennomført av kommunens varslingsgruppe med bistand fra advokat Østgård konkluderte med at arbeidsmiljøet var klart belastet og årsaken synes atskillig sammensatt. Undersøkelsen rettet ingen kritikk mot fastlege Pascoe.»

Klager opplyser at kommunestyret i april 2022 vedtok at Komrev Nord skal gjennomføre en forvaltningsrevisjon av legetjenesten i Lyngen kommune:

«Undersøkelsesområdet er den angitte oppsigelsen, flere ansettelsessaker (herunder ansettelse av kommuneoverlege), avtaletildeling, avtaleforhold mellom kommunen og leger, samt bruk av statlige tilskudd og økonomiske forhold.

Jf. https://www.framtidinord.no/nyheter/i/9zePMw/gransker-legetjenesten-aapenbart-en-sak-som-vekker-engasjement

De sakene er nettopp det legene er uenige om. Forvaltningsrevisjonen vil kunne avklare om det kan foreligge en grunnleggende forvaltningsvikt/ledelsesvikt, i verste fall kameraderi, vedrørende legetjenesten.»

Han opplyser også:

«I mai 2022 sa Lyngen kommune opp de økonomiske samarbeidsavtalene med de fire fastlegene med mål om å etablere like avtaler for alle fastlegene. Dette ble på ingen måte oppnådd. Kommunen inngikk likevel i 2023 nye avtaler med tre av fire fastleger. Høsten 2023 ble fastlegene Haugstad og Pascoe utestengt fra Lyngen legekontor.»

Klager opplyser at kommuneoverlegen sa opp sin stilling i fjor juni, og at han i etterkant stod frem i mediene og fortalte om sin side av saken. Samme måned sa fire andre leger opp sine stillinger i kommunen, og dette ble gjenstand for mediedekning.

Klage reagerer på hvordan Nordlys har fremstilt saken, og skriver:

«Avisen Nordlys framstiller det i artikkel 31.07.23 som om kommunen enten må si opp de to legene eller ‘forhandle dem ut av sine stillinger’. Alternativet framstilles som ‘en ren katastrofe’.
Den 25.08.23 varslet Lyngen kommune at de vurderte å si opp fastlegehjemlene til fastlegene Pascoe og Haugstad.Den 15.11.23 ble fastlege Pascoe sin fastlegehjemmel sagt opp. Fastlege Haugstad er formelt ikke sagt opp av kommunen.»

Når det artikkel 1, skriver klager at den aldri burde vært publisert fordi den inneholder kildematerialet som var unntatt offentlighet.

Slik klager ser det, hadde de ikke en reell mulighet til samtidig imøtegåelse:

«Det at Nordlys publiserer grove, anonymiserte, generaliserte anklager og at det gjelder deler av skriv unntatt offentlighet, gjør det i praksis umulig med direkte imøtegåelse.
Det blir også umulig å skulle svare på dette anonymt, på samme måte som anklagere er anonymisert. I dette henseende anses artikkelen å bryte med pkt. 4.14 i VVP.»

Det var ikke grunnlag for å bruke anonyme kilder i saken, anfører klager:

«I henhold til Vær Varsom-plakaten pkt. 3.1 skal det ikke være mulig å anonymt framsette det som må oppfattes som alvorlige generaliserte anklager og personkarakteristikker.En av legene blir i avisen sitert på følgende:
‘På grunn av de vedvarende samarbeidsproblemene fra to av fastlegene i Lyngen kommune med den øvrige legetjenesten, den destruktive virkningen deres framferd har for legetjenesten, og videre den belastningen som trakasseringen overfor de ansatte i legetjenesten..’
Dette er publisert uten å navngi legen.»

Klager viser også til en anklage i artikkelen om at han og medklageren «motarbeider oss aktivt i flere avgjørende saker». Dette burde redaksjonen vært kildekritisk til, og i det minste etterlyst et eksempel på. Klager skriver:

«Jeg mener så ledes også at artikkelen strider mot pkt. 3.2 og pkt. 4.1 i Vær Varsom-plakaten.Avisen stiller ingen kritiske spørsmål relatert til anklager fra fire andre leger. Det framgår heller ikke at avisen har kontrollert at opplysningene som er publisert er korrekte. Det framføres i stor grad generaliserte påstander uten konkretisering. Anklager anses å være usanne eller uforståelige. På publiseringstidspunktet hadde det vært gjennomført to arbeidsmiljøundersøkelser i 2020 og 2022. Ingen av disse viser påviste trakassering eller destruktive virkninger av enkeltpersoner i arbeidsmiljøet.

Hvordan er det mulig å påvirke arbeidsmiljøet negativt når man ikke er til stede?»

Klager mener det er «totalt misvisende» at det er åtte leger som har sagt opp, og skriver:

«Kommunen har bare fire fastlegehjemler og tre ansatte legevaktsleger. De to anklagede er ikke blant disse 7. Det er altså 5 leger som har sagt opp.»

Klager reagerer også på den anonyme kildebruken i de øvrige artiklene til Nordlys:

«De fire legene er ikke navngitt i noen av Nordlys sine artikler om saken, mens de legene som anklages er uthengt med navn flere ganger. Dette har store konsekvenser i forbindelse med f.eks. internettsøk.»

I artikkel 3 reagerer klager på at det ikke kommer klart frem hvem som står bak følgende formulering: «Rent konkret vil det utfordre kommunen til enten å forhandle to fastleger ut av sine stillinger, eller si dem opp.»

Dette utgjør et uklart skille mellom kommentar og faktiske opplysninger, mener klager, og viser til VVP 4.2.

Klager reagerer på at det ikke diskuteres andre løsninger enn å fjerne ham og hans kollega fra kommunens legetjeneste. Andre naturlige løsninger kunne vært å lyse ut lede stillinger/fastlegehjemler, fremholder klager.

«Avisen framstiller det som om det vil være umulig å erstatte disse 4 legene som anklager kollegaer i artikkel 05.07.23. Til dags dato har ingen av stillingene blitt lyst ledige.
(…)
Det ble heller ikke skrevet om at det foreligger inngåtte avtaler som forplikter legene til å løse uenighet internt. En pågående forvaltningsrevisjon av legetjenesten i Lyngen nevnes heller ikke i artikkelen.»

Deretter opplyser klager at han og hans medklager fikk publisert hvert sitt leserinnlegg i etterkant av artikkel 1. Ifølge klager har Nordlys fjernet disse tilsvarene, noe klager mener er et brudd mot deres tilsvarsrett.

«Nordlys artiklene 05.07.23 og 31.07.23 er siden kontradiksjon ikke har vært mulig på annen måte, forsøkt imøtegått ved egne tilsvar 10.07.23 og 10.08.23.

Disse to tilsvarene er av Nordlys fjernet etter kort tid, mens nevnte artikler blir stående i nettavisen og som søkbare artikler.

Mine tilsvar inneholder nærmere vurderinger av hva som strider mot Vær Varsom-plakaten. Jeg mener Nordlys bør beklage disse avisartiklene med like store ‘typer’ som de er trykket med. I alle fall må artiklene linkes til relevante tilsvar med tilsvarende anonymitet som for øvrige leger i artiklene.»

Ifølge klager har Nordlys begrunnet avpubliseringen med at han har kritisert usaklige personangrep i kommentarfeltet. Det er ikke god nok grunn til å slette artikkelen, men handler heller om «sviktende moderatorfunksjon av kommentarfeltet», noe som er i så fall er en egen sak, argumenterer klager.

Når det gjelder artikkel 2, lederartikkelen, mener klager at den fremfører ærendet til legene som har sagt opp, nemlig å fjerne klager og medklager som leger i kommunen.

Klager skriver:

«Det bemerkes at Nordlys i lederartikkel 06.07.23 ‘krisemaksimerer’ ved en meget ‘lettvint’ behandling av fakta. Det angis at åtte leger uttrykker det samme som de fire det refereres til. Avisen angir ‘stort gjennomtrekk av kommuneleger’.

Det korrekte er at kommunen mellom 2001 og 2019 har hatt veldig stabil fastlegeordning. Kommuneoverlegen har vært den samme fra 1998 til 2020. I 2019 skapte bl.a. krav om salg av solopraksis i en utkant utfordringer. De to legene som anklages har vært en del av denne stabile legebemanningen siden hhv. 1996 og 1998.»

Klager spør om ikke det er avisens rolle og gi en balansert fremstilling og få frem sannheten. «Bør ikke aviser som den ‘4. statsmakt’ være mer opptatt av kommunal forvaltning og at lover og regler følges fremfor å skulle ‘henge ut’ enkeltpersoner?»

Avslutningsvis lister klager opp relevante spørsmål i saken, som Nordlys ikke har skrevet om, men som redaksjonen burde ha stilt:

«Hvilken annen arbeidsgiver ville tillatt at en gruppe næringsdrivende og ansatte framsetter absolutte vilkår om at to andre næringsdrivende med avtaleforhold til kommunen blir fjernet?
Hvordan er det mulig at to fastleger tillates å kreve dette når de nettopp har skrevet under på en avtale om at uenighet skal løses internt?
Hvilken annen arbeidsgiver ville tillatt at en slik regelrett mobbing av kollegaer skjer gjennom media?
Hvilken annen arbeidsgiver ville tillatt et slikt brudd på taushetsplikten?
I den grad saken gjelder arbeidsmiljø eller ‘bruk av sosiale medier’, hvorfor har ikke da avisen kommentert den rapporten som peker på sammensatte årsaker til arbeidsmiljø-utfordringer?
Hvorfor lyser ikke kommunen ut ledige legestillinger framfor å gi enkelt-leger ‘monopol’ på ledige legestillinger i kommunen?»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Nordlys avviser å ha brutt god presseskikk, og mener at artiklene er skrevet på «mest mulig nøkternt vis».

Nordlys opplyser at legestriden i Lyngen har splittet bygda, og argumenterer for at saken har stor offentlig interesse:

«Det var åtte (fem + tre) leger som opplevde store samarbeidsproblemer med to kolleger og derfor ville si opp jobbene. Det er etablert en støttegruppe på Facebook for to av legene (lenge før Nordlys` første omtale av konflikten). Lyngen kommune hadde - og har fortsatt en konflikt - med to av legene. Sakene ser ut til å havne i retten. Det pågår også en gjennomgang av tjenesten i regi av Komrev Nord.»

Slik Nordlys ser det, har avisen vært åpen siden start for å inkludere alle synspunktene i konflikten.

«De angrepne parter er gitt god tid og gjentatte muligheter til å svare både redaksjonelt og i debattflatene. Denne invitasjonen står fortsatt ved lag. Den redaksjonelle tilsvarsretten er dessverre ikke brukt, fordi klager ikke har ønsket å stille til redaksjonelt intervju, tross de mange oppfordringene.»

Når det gjelder klagers argumentasjon om avpublisering av debattinnleggene, opplyser Nordlys at det bare er ett av innleggene som er blitt avpublisert.

«Det ene leserinnlegget, som altså skal være avpublisert, ligger i sin helhet ute på Nordlys`plattformen Nordnorsk Debatt og har også ligget på forsiden av Nordlys og vært i papiravisen. Slik har det vært helt siden publisering. I dette innlegget forklarer klager både sin versjon av konflikten og det han mener er den historiske bakgrunnen. Øverst i dette leserinnlegget (fra klager) har Nordlys henvist til den innklagede redaksjonelle saken “Åtte leger sier opp…..”. Dette står i motsetning til det klager påstår.»

Det andre innlegget ble avpublisert etter at det hadde ligget ute i tre dager, opplyser Nordlys. Avisen skriver:

«Dette leserinnlegget ble avpublisert etter en beslutning fra sjefredaktør/debattansvarlig etter stadig nye krav fra klager med hensyn til sletting av kommentarfelt, tittel, bilde, henvisninger med mer. I sum opplever vi at klager har gått langt inn i det som tilhører redaktørrollen. Når han har valgt å frasi seg muligheten for tilsvar/samtidig imøtegåelse i de redaksjonelle sakene, gir ikke det automatisk rett til å ytre seg gjennom leserinnlegg. Likevel har vi strukket oss langt for å la ham komme til orde i form av leserinnlegg. Men akkurat som han ikke kan diktere hvordan de redaksjonelle sakene skal utformes, kan han heller ikke diktere hvordan leserinnlegg skal presenteres og behandles. Det aktuelle innlegget har vi for øvrig tilbudt å re-publisere i et av flere forsøk på en minnelig løsning, men dette forslaget er avvist av klager.»

Nordlys opplyser at klager fikk publisert et tredje innlegg, som fortsatt ligger ute, samt en redaksjonell sak der klagers syn på konflikten står sentralt.

Avisen forstår at omtalen av legenes oppsigelsesbrev har vært ubehagelige for klager, men redaksjonen har vektlagt den store offentlige interessen i saken. «(…) vi har vurdert informasjon til lokalbefolkningensom viktigere enn hensynet til enkeltpersonene i samfunnskritiske stillinger».

Nordlys avviser at klager ikke har fått god nok mulighet til samtidig imøtegåelse i artikkel 1.

«Etter lang og krevende dialog på e-post, sms, telefon og Signal publiserte vi med redaksjonell kommentar fra den ene legen. Den andre insisterte på å svare i leserinnlegg. Leserinnlegg fra begge ble publisert så snart de var oss i hende.»

Avisen understreker at det ikke trenger å være brudd på god presseskikk å publisere innhold fra dokumenter som er unntatt offentlighet.

Redaksjonen kjenner identiteten til kildene, som ble anonymisert ved publisering. Kildene ble anonymisert først og fremst for å vise hensyn til klager selv. Anklagene ble også kortet ned for å gjøre publiseringen mer varsom.

«Vi ser ingen logisk grunn til at det ikke skulle være mulig å uttale seg om kritikken fra kollegene. Deler av disse oppsigelsesbrevene, med navn på legene som begrunner sin oppsigelse, ble altså sendt til klager - som fikk svært god tid til å svare.»

Avisen skriver også:

«Vi vil (…), slik klager selv er inne på, vise til at brorparten av dette er kjent for klager fra tidligere interne behandling i Lyngen kommune. Vi har tatt med de delene av oppsigelsesbrevet som vi mener er relevante for offentligheten for å forstå denne delen av arbeidskonflikten. Vi er uenige i at karakteristikkene er spesielt grove. Etter vår vurdering - og som klager selv er inne på - så er anklagene av en ganske så generell karakter - og ikke ulik det som omtales i andre saker der det er vanskelige samarbeidsforhold. Vi mener det burde være fullt mulig å svare på dette for klager. Vi viser også til at den andre anklagde legen svarte på dette redaksjonelt (til slutt) og har vært langt lettere å ha dialog med i en betent sak.»

Nordlys understreker at artikkel 1 er del av en løpende nyhetsdekning av saken.

«Oppsigelsesbrevene er sjekket og de er korrekte (opplysningskontroll) og utgjør det faktiske synet på konflikten fra disse fire legekollegene. Vi har også sjekket opplysninger med andre kilder. Vi har etterstrebet kildebredde ved å intervjue rådmannen som åpen kilde. Motparten har fått både god tid og muligheter til å svare.»

Videre skriver Nordlys:

«Når det gjelder klagers poeng om at de to nevnte arbeidsmiljøundersøkelser i 2020 og 2022, som ikke påviste trakassering eller destruktive virkninger av enkeltpersoner i arbeidsmiljøet, så har avisen ikke tilgang til disse. Klagers kronikk, publisert på Nordnorsk Debatt/Nordlys - omtaler imidlertid disse. Det gjør også andre saker (se liste).»

Nordlys mener det er god dekning for å bruke formuleringen «hets på sosiale medier og to kolleger» i tittelen på artikkel 1. Det var nettopp dette som ble oppgitt som årsak for oppsigelsene, fremholder avisen.

«Vi har skrevet at den opplevde hetsen fra legene relaterer seg til ulike grupper på sosiale medier, og det står vi inne for. Vi har ikke spisset anklagene mot to leger, men tvert imot skånet dem ved anonymisering og ved å bruke en kortversjon av oppsigelsesbrevene.»

Avisen skriver også:

«Når det gjelder “hets på sosiale medier” så er det legenes opplevelse av det samlede trykket på sosiale medier. Selve ordet “hets” er legens personlige mening, og det mener vi at den aktuelle legen må få lov til å mene. Vi har gjennomgått innholdet på gruppene og mener at vedkommendes opplevelse er plausibel. Tonen i innleggene på gruppene er svært mye hardere enn i Nordlys-artikkelen.»

Også antallet oppsigelser er det det dekning for. Her er både fastleger og vikarer medregnet, opplyser Nordlys. «Opplysningene er forelagt både kommuneoverlege og rådmann som har godkjent sine sitater skriftlig. Det burde dermed være godt kildebelagt.»

Nordlys opplyser at det ikke lenger var naturlig å anonymisere klager og den andre legen etter at de stod frem med navn i egne leserinnlegg. Det var også opprettet en ny oppsigelsessak mot de to legene, som gjorde at redaksjonen tok en ny vurdering av identifiseringen.

«Vi mener sakene er skrevet på mest mulig nøkternt vis og at avisen igjen har gitt solide muligheter for tilsvar», skriver Nordlys om den videre dekningen.

Når det gjelder klagers anførsel om blanding av kommentar og fakta i artikkel 3, skriver Nordlys:

«Klager mener det ikke går klart fram av artikkelen om det er kommuneoverlege Holtermann-Eriksen eller journalist Egil Pettersen som uttaler: ‘Rent konkret vil det utfordre kommunen til enten å forhandle to fastleger ut av sine stillinger, eller si dem opp.’

Her kan vi oppklare helt enkelt. Dette er en oppsummering som må sees i sammenheng med tidligere artikler om konflikten og gjenspeiler kommunens egen opplevelse av situasjonen. Setningen klager viser til må ses i sammenheng med setningen foran i artikkelen (hhv nest siste og siste setning i artikkelen): “Det er også klart at de øvrige legene som har sagt opp sine stillinger ikke vil trekke oppsigelsene om det ikke blir iverksatt tiltak som kan få dem til å bli. Rent konkret vil det utfordre kommunen til enten å forhandle to fastleger ut av sine stillinger, eller si dem opp”.»

Nordlys anfører at artikkelen er bygget som en standard nyhetsartikkel med intervjuer av tre personer: rådmann, en politiker og kommuneoverlegen. Artikkelen må sees som del av en løpende dekning. Opplysningene som klager mener mangler i artikkelen – at det foreligger en avtale mellom legene å løse uenighetene internt, og at det pågår forvaltningsrevisjon av legetjenesten – er omtalt i tidligere dekning, argumenterer avisen.

«(…) artikkelen handler (…) i hovedsak om de åtte kollegene. Saken omtaler ikke de nevnte fastlegene med navn og omhandler i hovedsak konsekvensen av de mulige åtte oppsigelsene, slik ordføreren og en Høyre-politiker ser det. Tittelen er utformet som en faktaopplysning om ekstraordinært møte samt et sitat/meningsutsagn fra ordfører. Dermed er det full dekning for tittelen, etter vår oppfatning.»

Når det gjelder artikkel 2, lederartikkelen, avviser Nordlys at den bryter med god presseskikk. «Lederartikkelen viser til gjennomtrekk de siste årene etter 2019. Vi mener at artiklene og leserinnleggene samlet sett er balansert, men som understreket flere ganger.»

Klager fastholder at Nordlys har gjort seg til mikrofonstativ for en gruppe leger.

Slik klager ser det, er ikke oppsigelsesbrevene fremstilt på riktig måte i Nordlys publiseringer.

«Det er helt vesentlig for klagen å merke seg mailen fra Egil Pettersen 3/7-23 (klagens vedlegg 9) der større deler av oppsigelsesbrev framkommer. Som angitt i mail 5/7-23 gir dette en helt annen forståelse av oppsigelsesbrevene. Det ville vært feil å kommentere på disse ‘utvalgte’ opplysningene.»

Klager mener det blir feil å trekke frem at han har fått slippe til med leserinnlegg tidligere, som begrunnelse for at det var akseptabelt å avpublisere hans leserinnlegg i etterkant av artikkel 1 og artikkel 3.

«Nordlys viser i sitt forsvar til et ‘tredje leserinnlegg’ fra klager om ‘opplevelse av konflikten’. Dette er et tilsvar, innsendt 28/6-23, på media-utspill med feilaktige opplysninger gitt i et kommunestyremøte og at tre leger hadde sagt opp (slik det da var kjent). Tilsvaret ble publisert i Nordlys 2/7-23. Samme dag har Nordlys en ‘redaksjonell artikkel’ der rådmannen uttaler seg på bakgrunn av dette tilsvaret. Således er dette ikke noe svar på anklager fra fire leger publisert 5/7-23.

Nordlys framhever videre et ‘fjerde leserinnlegg’ fra klager ‘for flere år siden’. Dette leserinnlegget var et debattinnlegg 8/11-21 på bakgrunn av et kommunestyremøte som behandlet legebemanning og plassmangel og har intet med aktuelle oppsigelsesbrev 5/7-24 og innklagede artikler å gjøre.»

Klager mener Nordlys’ versjon om at han kom med «stadig nye krav» i forbindelse med leserinnlegget som ble avpublisert, ikke stemmer.

«Dette stemmer ikke, jf. klagers mail 19/8-23 til redaktøren. (vedlegg10). Klager framsatte ene og alene en anmodning om å slette ett enkelt innlegg i kommentarfeltet. Jf. vedlagt mail 13/8-23(som bør unntas offentlighet) Vedlegg 2 Bildebruk kan uansett ikke være krav, jf. ellers ingen bilder av ‘anklagere’»

Slik klager ser det, har han ikke blitt gitt god tid til å svare på anklagene. «Skriftlige oppsigelsesbrev er personalsaker og skal behandles i henhold til forvaltningsloven med tre ukers svarfrist.»

Videre skriver klager:

«Nordlys angir at ‘anklagene er kortet ned for å vise hensyn til de to legene’.
Dette blir helt ulogisk. Legevaktslege/sykehjemslege skriver i en innskutt bisetning som er fjernet av Nordlys (vedlegg 9) ‘...trakasseringen ovenfor de ansatte i legetjenesten, både direkte fra disse legene selv og indirekte gjennom deres partnere på sosiale medier, støttegrupper, Folkelista Lyngen osv.’»

Klager fastholder at det ikke var dekning for å skrive at det var åtte oppsigelser:

«Vikariater løper ut ved endt periode. To av vikarlegene som ‘sier opp’ er f.eks. vikarer for Nordsjøturnusleger. Dette dreier seg altså om de samme stillingene.»

Klager fastholder også at konklusjonen fra tidligere arbeidsmiljøundersøkelse burde kommet bedre frem:

«Nordlys påstår at det har vært ‘tre interne varsler mot to av legene og at de ikke har hatt ‘tilgang til rapporten’.
Ved et enkelt søk hadde avisen funnet konklusjonen på undersøkelsen, publisert blant annet i FramtidiNord 29.09.22. Her framgår at det er et varsel mot en av legene, ikke to som Nordlys hevder. Her står det også at ‘årsaken til belastet arbeidsmiljø er atskillig sammensatt’.»

Når det gjelder navngivningen etter klagers leserinnlegg, skriver klager:

«Nordlys viser til at når klagere har måttet bruke sine egne navn i forsvar mot artikkel 5/7-23, er det ‘naturlig å bruke navnene’ i en ‘ny oppsigelsessak’

Klagere mener man ikke kan/bør offentliggjøre navn ved varsel om oppsigelse.

Det å vise til at Framtidinord ‘gjør galt’ kan ikke rettferdiggjøre egen handling. Nordlys er en stor regionavis med tilsvarende ansvar.»

Videre skriver klager:

«Nordlys synes å uttrykke ‘tilfredshet’ med å være ‘sannspådd’ i tilsvaret. Nordlys har ved artikler 5/7-23 og 31/7, samt leder, skapt en forventing og et press på lokalsamfunnet om en spesiell løsning.

Mulighet for dialog, at fastlegene og kommunen er bundet av en avtale om intern løsning, mulighet for utlysninger, å avvente en forvaltningsrevisjon mm. er overhodet ikke diskutert i artikkelen.

Det holder ikke å vise til artikkelen Nordlys skrev 2/7-23 ‘lenge før artikkel 31/7-23’. I artikkelen nevnes f.eks. ikke forpliktelsene i særavtalen angående dialog eller utlysning.»

Nordlys skriver følgende i sin sluttreplikk:

«Klager har hatt god anledning til å gi tilsvar i nyhetssakene som omhandler ham. Dette har han valgt å ikke benytte seg av. At klager velger å avstå fra å gi tilsvar, medfører ikke publiseringsplikt av leserinnlegg. Følgelig har vi ingen plikt til å opprettholde publiseringen av det aktuelle leserinnlegg, gitt de omstendighetene vi allerede har beskrevet i tilsvaret.»