Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Publisert av Rana Blad 19. januar 2024
Publisert av Rana Blad 21. januar 2024
Publisert av Rana Blad 22. januar 2024
Publisert av Rana Blad 02. februar 2024
Publisert av Rana Blad
Rana Blad publiserte i perioden januar til mars 2024 fem artikler som gjaldt en eierstrid om Mo Industripark i Mo i Rana.
Klager:
Celsa Armeringsstål mente den omfattende redaksjonelle dekningen viser at Rana Blad har flagget standpunkt i eierstriden. Ifølge klager er selskapet over lengre tid utsatt for angrep og uriktige, sterke beskyldninger fra motparten.
Klager anførte at Rana Blad i alle de fem innklagede artiklene har latt avisens kilder få komme med alvorlige beskyldninger, uten å kontrollere om opplysningene er riktige, og uten at Celsa har fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Selv om eierstriden har pågått over lengre tid, forsvinner ikke selskapets rett til samtidig imøtegåelse i artiklene som er publisert etter generalforsamlingen, fremholdt klager.
Mediet:
Rana Blad avviste at redaksjonen har tatt standpunkt i eierstriden. Ifølge avisen har klager en lang historie med å forsøke å hindre nyhetsformidling, ved at selskapet ikke er villig til å uttale seg til Rana Blad, særlig i den komplekse Mo Industripark-saken. At Celsa ikke vil snakke med avisen, kan ikke være til hinder for at redaksjonen snakker med deres motpart, ble det fremholdt.
Ifølge avisen viser den samlede dekningen av konflikten at de innklagede artiklene er en del av en løpende nyhetsdekning, der det ikke er fremsatt nye, uriktige påstander eller beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Et kritisk søkelys på forholdene rundt eierstriden i Mo Industripark er åpenbart i kjernen av Rana Blads oppdrag som lokalavis.
PFU har forståelse for at avisen opplevde kontakten med klager som krevende, og minner om siste del av VVP 4.14, som slår fast at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
Ingen direkte feil
Samtidig er Vær Varsom-plakaten tydelig på at det er redaksjonen som har ansvar for at det publiserte oppfyller de presseetiske kravene som er nedfelt i medienes selvdømmeordning. Helt sentralt står VVP 3.2, som pålegger mediene å sjekke fakta og sørge for kildebredde. PFU ser at det er uenighet om fakta i saken, særlig om det juridiske, samt utøvelsen av eierskapet i selskapet. Utvalget kan imidlertid ikke se at det er godgjort at avisen har publisert direkte feil som rammes av kravet til opplysningskontroll. På dette punktet konkluderer utvalget med at Rana Blad ikke har opptrådt i strid med god presseskikk.
Forebyggende
Et annet sentralt og bærende element i presseetikken, er den samtidige imøtegåelsen av sterke beskyldninger, jf. VVP 4.14. Denne er ment å være forebyggende, ved at den angrepne skal få mulighet til å balansere eller tilbakevise påstander før publisering. Den skal også bidra til å opplyse saken på best mulig måte. For at imøtegåelsen skal være samtidig, må dette skje i samme publisering.
Tilstrekkelig mulighet
I den første artikkelen, om det påståtte styrekuppet, anser PFU at det ikke var påkrevd med samtidig imøtegåelse. Celsa er ikke spesifikt nevnt, angrepet er rettet mot styret, og avisen refererte til en reaksjon fra styreleder. Når det gjelder den siste artikkelen, om at selskapet overskrider de lovlige grensene for leveringskvalitet i kraftsystemet, tok redaksjonen kontakt med Celsa kvelden før publisering, uten å få svar. Slik PFU ser det, fikk selskapet tilstrekkelig mulighet til å komme med en samtidig imøtegåelse. Utvalget legger vekt på at Celsa er et stort selskap med en kommunikasjonsavdeling, og at det ikke var omfattende spørsmål selskapet ble bedt om å svare på.
Sterke beskyldninger
I de øvrige artiklene, fremsettes det sterke beskyldninger mot klager, som klager ikke fikk anledning til å svare på. Da er det ikke nok at partenes synspunkter er kommet frem i andre publiseringer, i en løpende debatt. Utvalget viser blant annet til påstander om forsettlige brudd på aksjeeieravtalen, at aksjonærene prioriterte over en halv milliard i lånefinansiert utbytte til seg selv fremfor å ta vare på industriparken og at Celsa er et skakkjørt og konkurstruet selskap.
Rana Blad har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14.
Oslo, 22. mai 2024
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Eivind Ljøstad, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes
Celsa Armeringsstål anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, om faktakontroll og 4.14, om samtidig imøtegåelse, og skriver:
«Det har i snart tre år pågått en eierstrid mellom Celsa Armeringsstål og Øijord & Aanes på den ene siden, mot Mo industripark AS og Helgeland Industriutvikling på den andre siden.
Vi opplever at Rana Blad har flagget standpunkt i eierstriden, basert på den redaksjonelle dekningen i et stort antall avisartikler, og konsekvent oversett dommene fra Voldgiftsretten, Lagmannsretten og Høyesterett som har basert sine avgjørelser i tråd med det Celsa Armeringsstål har hevdet siden Helgeland Industriutvikling med urette tok plass som aksjonær.
(...)
Selv om konflikten har pågått over lengre tid, er det i all hovedsak motparten som har fått uttale seg, og vi mener at det ikke kan rettferdiggjøre at angrep og kritikk, og sterke beskyldninger, inngår som ledd i en løpende meningsutveksling»
Om artikkel 1, skriver klager:
«I denne artikkelen får Lisbeth Flågeng komme med påstander om et styrekupp, uten at det nye styret, med Celsa Armeringsstål, har fått mulighet til å svare ut angrepet.
Det er ikke et styrekupp at eierne benytter seg av retten til å endre styret i egen bedrift.
Rana Blad har ukritisk latt kildene legge frem alvorlige beskyldninger uten å kontrollere at opplysningene som har blitt gitt er riktige. Dette mener vi er et brudd på VVP. 3.2.
Celsa Armeringsstål har ikke fått mulighet til å gi tilsvar, heller ikke samtidig imøtegåelse. Dette mener vi er brudd på VVP. 4.14. (...)»
Om artikkel 2, viser klager til følgende formuleringer:
«– Celsa og Øijord & Aanes bør ta inn over seg at de nå skader Rana-samfunnet, Mo Industripark og brukerne av industriparken»
«– Dette er et klart og forsettlig brudd på aksjeeieravtalen, et ulovlig kupp, stikk i strid med flere voldgiftsdommer som fastslår at Helgeland Industriutvikling per i dag er aksjeeier, har aksjeeierrettigheter og er part i aksjeeieravtalen, inkludert retten til å utpeke styremedlemmer i MIP. Dette er helt usedvanlig aggressivt og gir grunn til å frykte hva som vil skje»
Klager skriver:
«Dette er alvorlige, uriktige anklager mot Celsa Armeringsstål, som skal gis adgang til samtidig imøtegåelse.
Rana Blad har ukritisk latt kildene legge frem alvorlige beskyldninger uten å kontrollere at opplysningene som har blitt gitt er riktige. Dette mener vi er et brudd på VVP. 3.2.
Celsa Armeringsstål har ikke fått mulighet til å gi tilsvar, heller ikke samtidig imøtegåelse. Dette mener vi er brudd på VVP. 4.14» (...)
Om artikkel 3, viser klager til følgende formuleringer:
«På tross av advarsler fra ledelsen, hadde aksjonærene prioritert over en halv milliard i lånefinansiert utbytte til seg selv framfor å ta vare på industriparken»
Klager skriver:
«Dette er uriktige og grove beskyldninger. Celsa Armeringsstål har ikke blitt kontaktet for å svare ut sterke beskyldninger som skal gis adgang til samtidig imøtegåelse.
Rana Blad har ukritisk latt kildene legge frem alvorlige beskyldninger uten å kontrollere at opplysningene som har blitt gitt er riktige. Dette mener vi er et brudd på VVP. 3.2.
Celsa Armeringsstål har ikke fått mulighet til å gi tilsvar, heller ikke samtidig imøtegåelse. Dette mener vi er brudd på VVP. 4.14.»
Om artikkel 4, viser klager til følgende formuleringer:
«For tiden har disse nye eierne hendene fulle med å stable Celsa, som er et skakkjørt, konkurstruet europeisk stålkonsern, på beina.»
Klager skriver:
«Celsa Armeringsstål har ikke blitt kontaktet for å svare ut uriktige og grove beskyldninger.
Rana Blad har ukritisk latt kildene legge frem alvorlige beskyldninger uten å kontrollere at opplysningene som har blitt gitt er riktige.
Dette mener vi er et brudd på VVP. 3.2.
Celsa Armeringsstål har ikke fått mulighet til å gi tilsvar, heller ikke samtidig imøtegåelse. Dette mener vi er brudd på VVP. 4.14.
Om artikkel 5, skriver klager:
«I artikkelen står det:
'Celsa Armeringsstål AS er utbedringsansvarlig etter forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet for brudd på krav til flimmer. Celsa Armeringsstål AS er ansvarlig for at flimmerproblemet blir utbedret uten ugrunnet opphold'.
Vi mener dette er en påstand som utløser tilsvarsrett.
I artikkelen står det:
'Svarer ikke
Rana Blad har prøvd å komme kontakt med flere i Celsa Armeringsstål sin ledelse i Mo i Rana via telefon og sms. Ingen av disse har svart på Rana Blads henvendelse om å gi en kommentar fra bedriften på varselet om utbedringsansvar for flimmerproblemene.'
Celsa Armeringsståls kommunikasjonssjef ble kontaktet klokken 20.00, 22. februar.
Rana Blad publiserte saken 23. februar klokken 06.30.
Det ble sendt et skriftlig svar på journalistens henvendelse senere på dagen 23. februar, men dette er ikke tatt med. Vi opplever at vi ikke får en reell mulighet til samtidig imøtegåelse med så korte tidsfrister. Det ble heller ikke gitt noen tidsfrist for tilbakemelding på henvendelse. Dette mener vi er et brudd på VVP. 4.14»
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.
Rana Blad kommenterer innledningsvis forsøket på minnelig løsning:
«Rana Blad har forsøkt å få Celsa Armeringsstål i tale med tanke på ei minnelig ordning. Det har bedriften avvist. Det er ikke overraskende.
(...)
Det er en helt bevisst strategi fra Celsa Armeringsstål ikke å svare på våre henvendelser, nekte å snakke med oss, ikke å stille til intervju, forlange å få alle spørsmål fra oss på e-post, unnlate å svare på ting vi spør om, 'svare' på ting vi slett ikke har spurt om, føye til en masse opplysninger/rein reklame om Celsa i sine tilbakemeldinger - og kreve å få absolutt alt de sender oss publisert.
For å illustrere dette, kan det opplyses at vi for ei tid tilbake ga beskjed til Celsa Armeringsstål om at vi ikke lenger ville godta praksisen med kun e-post-kommunikasjon, og at vi ikke fikk snakke med dem direkte/møte dem til intervju. Da fikk vi tilbakemelding om at de hadde tid til et intervju med oss om seks uker. Seks uker. Det ble formidlet til oss av head of sustainability & strategy Susanne Nævermo-Sand, som også er den som har klaget oss inn til PFU med påstander om at de ikke slipper til med samtidige tilsvar i en rekke pågående og løpende nyhetssaker.
Det er for å si det forsiktig ganske spesielt, all den tid at Nævermo-Sand og Celsa konsekvent gjør seg utilgjengelig, velger ikke å svare på våre henvendelser og drar sine svar ut i tid til det helt parodiske (noe vi skal vise konkret til i en av de innklagede sakene).
(...)
Celsa har ei lang historie med nettopp å forsøke og hindre nyhetsformidling ved at de ikke er villig til å uttale seg til Rana Blad, særlig i den utrolig komplekse Mo Industripark-saken, som fire av sakene som er klaget til PFU dreier seg om.Her kan det legges fram tekstmeldinger og e-poster som viser at Nævermo-Sand og Celsa ganske enkelt ikke svarer oss når vi ønsker å få dem i tale, også når det gjelder sakskomplekset de altså klager på at de ikke får samtidig tilsvar i.»
Redaksjonen viser i den forbindelse til siste ledd i VVP 4.14, som sier:
“Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt”.
Redaksjonen skriver:
«I sin PFU-klage hevder Celsa at Rana Blad har flagget standpunkt i det de kaller eierstriden. Denne striden handler om milliardverdier og eierskapet til Mo Industripark, som er en av Norges største industriparker. Rana Blad har slett ikke flagget noe standpunkt i sin redaksjonelle dekning av denne saken. Vi flagger aldri standpunkt i redaksjonelle saker, heller ikke i sakene som omhandler denne milliard-krangelen. At Celsa ikke vil snakke med oss, kan ikke være til hinder for at vi snakker med deres motpart, og at de får komme til ordet.
Påstanden om at Rana Blad konsekvent overser de dommene fra voldgiftsretten, lagmannsretten og høyesterett hvor Celsa har vunnet fram, har med respekt å melde ikke rot i virkeligheten. Det er også en rimelig drøy påstand å framsette, og vi reagerer på det inntrykket Celsa forsøker å skape av Rana Blad overfor PFU. (...)»
Redaksjonen viser i den forbindelse til en rekke artikler avisen har publisert om rettssaker/rettsavgjørelser i denne saken.
Videre skriver avisen:
«'Kampen om Mo Industripark' har satt sterke følelser i sving i byen vår, noe som raskt kom til uttrykk i kommentarfeltene våre, både på ranablad.no og på Facebook-sida vår. Det medførte at vi konsekvent har valgt å stenge disse.
Vi velger å ta med opplysninger som dette i innledninga i tilsvaret vårt, fordi det er viktig for oss at utvalget får en forståelse av kompleksiteten i denne saken. Dette dreier seg om så uendelig mye mer enn bare de innklagede artiklene fra Celsa. Vi har altså gjennom mange år dekket dette, og vi har publisert hundrevis av artikler om sakskomplekset som dreier seg om eierrettigheter til milliardverdier.
Før vi går inn på enkeltartiklene som er klaget inn, er det altså viktig for oss å sette både artiklene, og ikke minst Celsas klager, inn i en helt nødvendig sammenheng. Vi ber derfor innstendig om at utvalget tar seg tid til å lese de vedlagte artiklene, noe som etter vår oppfatning er nyttig for at utvalget skal kunne skaffe seg en oversikt over og en forståelse for sammenhengen/tidsrommet de innklagede artiklene er publisert i.De vil også etter vår oppfatning til fulle vise at de innklagede artiklene er en del av en løpende nyhetsformidling, og ikke minst viser de den stemninga som rådet i etterkant av den ekstraordinære generalforsamlinga, hvor representantene for den største eieren i Mo Industripark hodestups ble sparket ut av styret.»
Om innklaget artikkel 1, skriver avisen:
«Denne artikkelen, i likhet med de øvrige artiklene, er en del av en løpende nyhetsdekning. En nyhetsdekning som altså har pågått over år, men som akkurat denne aktuelle uka var særlig intens og omfattende, og hvor ting skjedde nærmest fra time til time (...)
Artikkelen med Flågeng, som Celsa har klaget inn, ble publisert kl. 15:50. I denne fremsettes det etter vår mening ingen påstander som ikke er riktige, eller som skulle tilsi noen samtidig tilsvarsrett. Celsa er faktisk ikke nevnt med ett eneste ord i saken.
At vi tar kontakt med Flågeng, som ble kasta ut som styreleder i den ekstraordinære generalforsamlinga, for å få en kommentar på måten generalforsamlinga er gjennomført på og at det går ut en helt spesiell melding om at MIPs direktør er sparket på dagen, er helt på sin plass. Også at vi formidler hennes synspunkt. Saken dreier seg om en meget spesiell måte å sparke en administrerende direktør på. (...)»
Rana Blad viser til at det samme dag, både før og etter innklaget artikkel, ble publisert artikler om generalforsamlingen, der ny styreleder også kommenterte skiftet av administrerende direktør.
Om innklaget artikkel 2, skriver avisen:
«Denne artikkelen, i likhet med de øvrige artiklene, er en del av en løpende nyhetsdekning.
(...)
At William Wittusen, som er styreleder i Helgeland Industriutvikling, som er største eier Mo Industripark, uttaler seg i sterke ordelag om det som har skjedd i denne forbindelse, er helt naturlig.»
Redaksjonen fremholder at Wittusen underbygger sine påstander om skader på Rana-samfunnet, og er uenig i at det fremsettes alvorlige og uriktige anklager som utløste klagers krav på samtidig imøtegåelse.
Om innklaget artikkel 3, skriver avisen:
«Igjen, dette er en av en rekke artikler i det aktuelle tidsrommet som omhandler 'Kampen om Mo Industripark' og det spesielle utfallet av den ekstraordinære generalforsamlinga.
(...)
I dette framkommer det etter vår mening heller ingen uriktige eller alvorlige påstander om Celsa, som skulle tilsi noe samtidig tilsvarsrett.
Den manglende viljen fra to av MIPs tre aksjonærer til å oppkapitalisere selskapet har vi omtalt mange ganger tidligere, blant annet har dette kommet fram gjennom flere rettsforhandlinger hvor dette dokumenteres gjennom selskapets styreprotokoller. Det er også et faktum at aksjonærer har prioritert et lånefinansiert utbytte på rundt 600 millioner kroner. Også dette omtalt av oss tidligere.»
Om innklaget artikkel 4, skriver avisen:
«I artikkel 4, mener Celsa at de burde fått samtidig tilsvar på følgende, også at det ikke er en riktig påstand:
“For tiden har disse nye eierne hendene fulle med å stable Celsa, som er et skakkjørt, konkurstruet europeisk stålkonsern, på beina.”
Det er ingen ting uriktig i det Widar Salbuvik sier i intervjuet, og det er heller ikke noe i denne uttalelsen som etter vår mening skulle utløse noen samtidig tilsvarsrett.
I så måte viser vi til alle de sakene om Celsa som følger nedenunder. Det spanske gigantkonsernet har lenge hatt enorme problemer, og dette har vi gjentatte ganger omtalt.»
Om innklaget artikkel 5, skriver avisen:
«I artikkelen som vi har publisert refererer vi til et forhåndsvarsel om vedtak, som NVE-RME etter forvaltningsloven er pålagt å sende. Essensen i saken er at RME vurderer å fatte et vedtak om at Celsa er utbedringsansvarlig, og at de er ansvarlig for at flimmerproblemet blir utbedret uten ugrunnet opphold.
I utgangspunktet finnes det ingenting i saken vår som skulle tilsi at Celsa skulle ha noen samtidig tilsvarsrett. Det finnes ingen uriktigheter eller beskyldninger i saken, og for ordens skyld så hevder heller ikke Celsa dette overfor PFU. Når vi har tatt kontakt med Celsa for å få en kommentar, så er det fordi det etter vår vurdering ville vært en klar styrke for saken - ikke fordi det er nødvendig med tanke på publisering.
Vi ber PFU merke seg at Nævermo-Sand fikk vår første henvendelse torsdag kl. 19.35 og at hun først fredag kl. 17.34 kom med et svar på e-post. Det etter at hun allerede fredag morgen hadde en samtale på telefon med vår journalist da NVE-RME-saken var publisert. Å skulle bruke nesten ett døgn på å svare på en enkel henvendelse fra lokalavisa, er unødvendig lang tid. Og igjen kan dette være et eksempel på at Celsa ikke benytter seg av de mulighetene de faktisk får til å svare ut saker som involverer dem. Celsa/Nævermo-Sand kunne enkelt svart ut de spørsmålene vi hadde i telefonsamtalen med vår journalist fredag morgen, men nok en gang vil Celsa heller bruke e-post i sin kommunikasjon. Det kan også nevnes at i e-posten vi mottok ett døgn etter forespørselen vår, ber Celsa om at det de har sendt oss gjengis i sin helhet.
Da vi fredag kveld omsider fikk et e-post svar, ble ikke dette publisert fordi:
Klager skriver:
«Vi har klaget inn Rana Blad for brudd på punkt VVP 3.2 og 4.14: Tilsvaret fra Rana Blad endrer ikke dette, men betinger noen kommentarer: I Rana Blads tilsvar ved redaktør Marit Ulriksen fremkommer det en del personkarakteristikker som vi ikke kjenner oss igjen i. Det velger vi i denne omgang ikke å kommentere da saken omhandler artiklene som er klaget inn til PFU. Det er riktig at eierstriden mellom Mo industripark AS(MIP)/Helgeland Industriutvikling AS (aksjonær i MIP) og Celsa Armeringsstål AS/Øijord & Aanes AS (også aksjonærer i MIP) har pågått over lengre tid, men det betyr ikke at vår tilsvarsrett til de innklagede artiklene som kom etter generalforsamlingen 19.01.24, forsvinner. Det hadde selvsagt vært ønskelig med ei minnelig ordning. Slik saken står nå ønsker vi PFUs vurdering.»
Om artikkel 1, skriver klager:
«Eierne, deriblant Celsa Armeringsstål AS, har tatt grep for å forhindre ytterligere verdiforringelse av Mo industripark AS i henhold til aksjeloven, og hvor to midlertidige rettsavgjørelser (Voldgiftsrettens avgjørelse 15. januar og Helgeland tingretts kjennelse 18. januar 2024) støtter dette. I begge avgjørelsene var konklusjonen at Celsa Armeringsstål AS ikke kunne forhindres i å benytte sitt aksjonærflertall sammen med Øijord & Aanes AS til å gjøre endringer i styret. Disse dommene ønsker ikke Rana Blad å forholde seg til. Ord er mektige. At tidligere styreleder i Mo industripark AS, Lisbeth Flågeng, får fremstille endringen i styresammensetningen som et kupp, som av leserne vil oppfattes som en lovstridig overtakelse av makten, mener vi er uriktig. En slik artikkel kan skade Celsa Armeringsstål AS sitt omdømme og skaper sterk usikkerhet blant våre ansatte, samarbeidspartnere og kunder.»
Om artikkel 2, skriver klager:
«Rana Blad viser ikke til voldgiftsdom av 11. februar 2022 hvor det fastslås at Celsa Armeringsstål AS har rett til aksjene og dermed krav på å overta aksjene i Helgeland Industriutvikling AS. Summen som Celsa Armeringsstål AS skal betale for å overta aksjene er fastsatt i voldgiftsdom 10. januar 2023. Celsa Armeringsstål AS overførte beløpet til klientkonto, og var klare til å gjennomføre oppgjøret. Helgeland Industriutvikling AS nektet å bidra til det. Celsa Armeringsstål ASs løsningsrett er siden bekreftet i en rekke rettsavgjørelser. Oslo tingretts kjennelse 16. mai 2023, Hålogaland lagmannsretts avgjørelse 20. juni 2023, Borgarting lagmannsretts kjennelse 7. juli 2023 og voldgiftsdom 21. november 2023.
Om artikkel 3, skriver klager at påstandene i artikkelen mangler rot i virkeligheten:
«Aksjonærene har aldri tatt mer i utbytte enn det som styret i Mo Industripark AS selv har foreslått. Å fremstille eierne som selskap som heller betaler utbytte til seg selv fremfor å ta vare på industriparken, er fullstendig feil og vil svekke Celsa Armeringsstål ASs omdømme. Redaktøren viser til to intervju datert 22.01.24 og 25.01.24, med henholdsvis nyvalgt styreleder og ny daglig leder i Mo industripark AS. De anses ikke relevante som argument for at retten til samtidig imøtegåelse er innfridd. Mo Industripark AS kan ikke uttale seg på vegne av Celsa Armeringsstål AS.»
Om artikkel 4, skriver klager:
«Rana Blad viser til at innklaget artikkel er en oppfølging av en annen artikkel. Men der har heller ikke Celsa Armeringsstål AS blitt forespurt om intervju. (...)
Heller ikke her har vi fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Slike ubegrunnede påstander svekker Celsa Armeringsstål ASs omdømme i Norden og i Rana-samfunnet, og skaper utrygghet for våre ansatte.»
Om artikkel 5, skriver klager:
«Som i de fleste større konsern har også Celsa Armeringsstål AS rutiner for hvem som uttaler seg til media. Celsa Armeringsstål ASs kommunikasjonssjef ble kontaktet klokken 20.00, 22. februar, uten at det ble angitt frist for tilbakemelding. Rana Blad publiserte saken 23. februar klokken 06.30. Det ble sendt et skriftlig svar på journalistens henvendelse senere på dagen 23. februar, men dette ble aldri tatt med. Vi fikk dermed ingen reell mulighet til å gi en kommentar.
(...)
Rana Blad ved redaktør Marit Ulriksen skaper i sitt tilsvar et inntrykk av at Celsa Armeringsstål/ kommunikasjonssjef Susanne M. Nævermo-Sand har en strategi om ikke å snakke med pressen. Dette stiller vi oss uforstående til. Det er ingen strategi fra vår side. Susanne Nævermo Sand tilhører vårt konsernkontor og har utstrakt reisevirksomhet. Direkte møte kan derfor i enkelte perioder være utfordrende. For å kunne gi en rask tilbakemelding, og for å unngå feil gjengivelse, ønsker vi derfor muligheten til å kunne svare ut på e-post. At vi blir korrekt sitert, burde også være i Rana Blads interesse. Skriftlig kommunikasjon er en helt vanlig dialogform i en travel mediehverdag.»
Rana Blad:
Om artikkel 1, skriver avisen:
«Celsa skriver i sin replikk at Rana Blad ikke ønsker å forholde seg til dommer i denne saken. Igjen, dette stemmer ikke, og vi henviser til vårt første tilsvar hvor vi har lagt ved en rekke saker hvor dommer i denne komplekse saken er omtalt.
Det er et faktum at rettssakene om eierforholdene i Mo Industripark (MIP) ikke er avgjort. Flere saker verserer fortsatt i rettssystemet. Ei endelig avklaring om eierskapet i MIP skulle egentlig vært behandlet i en voldgiftssak mellom Celsa og Helgeland Industriutvikling nylig, og en dom var ventet før sommerferien. Nå er voldgiftssaken utsatt til november. Partene i 'Kampen om Mo Industripark' er enige om at eierspørsmålet ennå ikke er avgjort, og enn så lenge står Helgeland Industriutvikling (HU) innført som største eier i MIPs aksjebok. Det er i dette lyset avsatt styreleder Lisbeth Flågengs uttalelser om styrekupp må leses. Den største eieren i MIP er HU som eier 49,3% av aksjene. Når HU fjernes fra styret, oppfatter Flågeng dette som et styrekupp.»
Om artikkel 2, skriver avisen:
«Igjen, det kan ikke understrekes nok fra Rana Blad si side at striden om eierskapet til Mo
Industripark er ikke avgjort ennå. Mens Celsa i sin replikk lister opp en rekke rettsavgjørelser i deres favør, finnes det en rekke rettsavgjørelser som går i favør av deres motpart. Det er nettopp derfor saken ennå ikke er avgjort, noe som nå ikke vil skje før mest sannsynlig på nyåret 2025.»
Om artikkel 3, skriver avisen:
«Sentralt i den betente eierstriden i MIP er viljen til å investere ny kapital til nødvendig infrastruktur og vedlikehold i industriparken. Investeringer som den tidligere administrasjonen og styreflertallet i MIP gjentatte ganger har fremmet ønske om å gjøre, men som har blitt stoppet av Celsa og Øijord&Aanes (de to selskapene eier 50,7 % av MIP). Dette har kommet fram gjennom rettssaker/styreprotokoller, og er noe som Rana Blad har omtalt flere ganger. Vi har også omtalt eierutbyttet i størrelsesorden 600 millioner kroner.»
Om artikkel 4, skriver avisen:
«Vi har ikke viderebrakt ubegrunnede påstander. Å påstå at det som framkommer i Rana Blad-saken 2.2.24 svekker Celsas omdømme i Norden og i Rana-samfunnet og at det skaper utrygghet for Celsa-ansatte, er å blåse dette fullstendig ut av proporsjoner. Alt som framkommer i saken, er kjent fra før(...).»
Avisen hadde ikke ytterligere kommentarer om artikkel 5.
Avslutningsvis skriver Rana Blad:
«Nei, det er ikke slik at skriftlig kommunikasjon er en vanlig dialogform mellom Rana Blad og de vi intervjuer. E-post-kommunikasjon mellom journalist/kilder er strengt tatt en uting, og noe vi i så stor grad som mulig unngår. Det er riktignok slik at store bedrifter og kommunikasjonsrådgivere aller helst vil at kommunikasjonsformen skal være skriftlig. Det er ikke nødvendigvis fordi disse ønsker at alt skal være korrekt, men like gjerne for å ha fullstendig kontroll på budskapene de ønsker å få ut.
Det er vi i pressen veldig oppmerksom på, og derfor vil vi intervjue/snakke med våre kilder.»
Tilsvarsrunden avsluttet.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU