Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Publisert av Aftenposten 01. februar 2024
Publisert av Aftenposten 01. februar 2024
Publisert av Aftenposten 14. februar 2024
Aftenposten skrev om Rødt-politiker Sofia Rana som opplever hets og trusler. Et av eksemplene som Aftenposten publiserte, var en Twitter-melding fra forlegger og debattant Tore Rasmussen. Ifølge avisen førte meldingen til at politiet rykket ut til Rød Ungdoms sommerleir på Utøya.
Klager:
Tore Rasmussen mente Aftenposten fremstilte Sofia Rana feilaktig, fordi avisen ikke fikk frem hvordan Rana selv har ytret seg ekstremt. Klager anførte at Aftenposten ikke viste konteksten for Twitter-meldingen hans. Meldingen var et svar på en ytring fra Rana, der hun ifølge klager viste støtte til en voldelig aksjon fra venstreekstremister, og det burde kommet frem. Rasmussen ble kontaktet før publisering, og han viste da til det han tidligere hadde uttalt om Twitter-meldingen, men dette ble ikke tatt med i artikkelen, argumenterte klager. Dette var et brudd på hans rett til samtidig imøtegåelse, mente han.
Mediet:
Aftenposten mente at artikkelen inneholdt nok kontekst når det gjelder Twitter-meldingen. At det var et svar på det klager mener var støtte til vold mot politiske motstandere, kom frem av selve meldingen, argumenterte avisen. Videre stod det i artikkelen at klager har forsvart ytringen og at han mente bekymringen om den var uberettiget. Det ble også lenket til en tidligere artikkel om meldingen, der klager kom til orde. Da klager reagerte etter publisering, la likevel Aftenposten inn ytterligere bakgrunn for Twitter-meldingen. I tillegg slapp klager til i et leserinnlegg. Hva gjelder omtalen av Sofia Rana, anførte Aftenposten at artikkelen handlet om trusler og sjikane mot henne, og at det ikke var presseetisk påkrevet at en politisk motstander skulle få bred adgang til å dele sine synspunkter om Rana i samme artikkel.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at klager som politisk aktiv må akseptere at ytringene hans blir gjenstand for kritisk omtale. Personer som deltar aktivt i det offentlige ordskiftet med sterke synspunkter, må tåle sterke motstemmer.
Opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse
Ett av de mest sentrale kravene i presseetikken handler om at mediene må kontrollere at opplysninger er korrekte og sikre tilstrekkelig kildebredde og kildekritikk, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2. De skal også sørge for at den som utsettes for sterke, faktiske beskyldninger, samtidig får muligheten til å forsvare seg, jf. VVP 4.14.
PFU kan forstå at klager mener det burde kommet tydeligere frem hva som utløste hans Twitter-melding. Meldingen ble brukt som et kort eksempel, og PFU påpeker at pressen må være oppmerksom på at også korte henvisninger kan inneholde rammende opplysninger.
Tilstrekkelig kontekst
Artikkelen var imidlertid ikke uten kontekst. PFU merker seg at klager ble kontaktet før publisering. I artikkelen avviste klager at det var grunn til å bekymre seg for ytringen hans, og det ble lenket til en tidligere artikkel der uttalelsene hans fremkom i sin helhet. At Twitter-meldingen kritiserte en ytring fra intervjuobjektet, kom tydelig frem av selve meldingen. PFU merker seg dessuten at klager kom til orde i et debattinnlegg, samt at avisen la inn ytterligere opplysninger i etterkant. PFU konkluderer med at dette var tilstrekkelig.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. juni 2024
Anne Weider Aasen,
Nina Fjeldheim, Nina Hernæs, Øyvind Kvalnes
Ellen Ophaug, Ingrid Rosendorf Joys, Tove Lie
Klager er Tore Rasmussen. Han mener Aftenposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten.
2.3, om bakenforliggende forhold
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om stigmatiserende omtale
4.14, om samtidig imøtegåelse
Slik klager ser det, har Aftenposten konstruert «et ønsket narrativ» gjennom «selektiv plukking av detaljer». Artikkelen «villeder leseren og gir en usann fremstilling av både Sofia Rana (R), og innholdet i tweeten fra meg, Tore Rasmussen», argumenterer han.
Ifølge klager ble det reelle innholdet i hans kritikk av Rana utelatt fra artikkelen.
Klager mener Sofia Rana er en venstreekstrem aktivist som har vist støtte til vold. Når det gjelder hans egen Twitter-melding, som Aftenposten omtalte, skriver han:
«Det som blir vist i Aftenposten av mine uttalelser om Rana, er en kritikk som noen valgte å vrangtolke til å skulle være en trussel. Kritikken har form av en tweet med hensikt å påpeke at Sofia Rana er en hykler som deltar på sommerleir på Utøya når hun selv støtter væpnet angrep på barn med "feil" meninger. Min tweet var ikke på noen måte tvetydig. Politiet har også bekreftet at de ikke anså den som truende.»
Klager opplyser at det han kritiserte i Twitter-meldingen, var en Twitter-melding fra Sofia Rana som kommenterte en hendelse i Frankrike. Han forklarer:
«Ranas uttalelse 23. august 2022 da hun offentlig på Xbåde delte, og støttet handlingene i en video hvor venstreekstreme i Frankrike angrep unge mennesker med batong og kniver, mens leir-deltakerne som ble angrepet lå i teltene sine og sov.»
Klager mener Aftenpostens artikkel mangler nødvendig kildebredde, fordi Ranas «antidemokratiske agitering, voldsretorikk og støtte til Hamas ikke blir belyst».
Klager skriver:
«Teksten bærer preg av noe som ligner manus-regi. Å klistre meg inn i en artikkel som denne, er både usaklig og mangel på omtanke. Man har selektivt sett bort fra legitim og velbegrunnet kritikk av Rana, samt skapt et falskt narrativ om Sofia Rana som en “vanlig politiker” som utsettes for uforventet hets og sjikane. Artikkelen fremstår som et PR-oppdrag for Rana, kamuflert som en sak om trusler mot politikere i Norge.»
Klager opplever at Aftenposten ikke respekterer hans livssyn, når avisen publiserer en artikkel med en direkte feil og karikert fremstilling av ham og hans «dype nasjonalkonservative verdier».
Klager mener videre at han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse.
«Jeg fikk ikke samtidig imøtegåelse. Men ble derimot i forkant av publisering via telefon, feilaktig forespeilet av journalist Arnhild Aass Kristiansen at min tidligere uttalelser rundt temaet ville bli inkludert i saken.»
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Aftenposten avviser brudd på god presseskikk.
Avisen opplyser at tidligere omtale av klagers Twitter-melding er et viktig bakteppe for den påklagede artikkelen.
«Meldingen og utrykningen inngikk i artikkelen “Politiet patruljerte på Utøya:
– Det er en politisk kamp å ha sommerleir på øya”, publisert 21. juli 2023. Denne artikkelen (vedlagt) er ikke innklaget, men den danner et viktig bakteppe og må sees i sammenheng med den innklagede artikkelen.»
Aftenposten omtaler artikkelen fra 21. juli 2023 som «artikkel 1», og påklaget publisering som «artikkel 2».
Avisen skriver:
«Formålet med artikkel 2 er å formidle nyheten om at Rana har fått voldsalarm, og at PST mener demokratiet er under press på grunn av trusler, sjikane og andre ubehagelige meldinger rettet mot politikere. Det er ikke presseetisk påkrevd at en politisk motstander i samme artikkel får bred adgang til å dele sine synspunkter på Rana og spekulasjoner om hva som utløser truslene og sjikanen.»
Og videre:
«Artikkel 2 gjengir en rekke episoder som danner bakgrunn for saken. Twitter-meldingen fra klager er relevant fordi den ble opplevd som skremmende av Rød Ungdom og utløste en politiutrykning. Tore Rasmussen når ut til mange mennesker og er en kjent profil på ytterste høyre fløy i politikken. Han representerer partiet Norgesdemokratene og har en mye omtalt bakgrunn fra den nynazistiske organisasjonen Vigrid. For ham og partiet er Sofia Rana og Rødt ofte et mål for verbale angrep med harde påstander.»
Aftenposten påpeker at 21. juli-artikkelen ble lenket til i den korte henvisningen til klagers Twitter-melding i påklaget publisering.
Avisen argumenterer:
«I tillegg fremgikk følgende i bildeteksten under bildet av klagers melding: “Denne Twitter-utvekslingen førte til at politiet rykket ut til Rød Ungdoms sommerleir på Utøya. Tore Rasmussen har tidligere forsvart ytringen og sagt til Aftenposten at han mener RUs bekymring var uberettiget.”
Også innholdet fra Rasmussens melding er med: “Det ville vært forferdelig om noen var så ekstreme at de tok inspirasjon fra Rødt-politiker Sofia Rana sin støtte til batong- og knivangrep mot sovende barn på sommerleir, og angrep Rød Ungdom.“
I Rasmussens klage er hans viktigste poeng at det må komme frem at Rana angivelig støtter vold mot politiske motstandere. Denne påstanden fremkommer gjennom gjengivelsen av twittermeldingen.»
Aftenposten fremholder at det også kommer frem at klager mente meldingen ikke kunne tolkes som en trussel. Det som var relevant for saken, og som dekker de mest sentrale poengene som klager etterlyser, var med i artikkelen, skriver avisen. «Ingen avgjørende faktaopplysninger er utelatt med tanke på hvordan artikkel 2 skal forstås av leseren.»
Videre opplyser Aftenposten:
«Etter publisering fremmet klager et ønske om å komme til orde på debattplass med kritikk av artikkelen. Klager ba ikke om endringer i artikkel 2, men Aftenposten vurderte på selvstendig grunnlag at opplysningene fra bildet og bildeteksten med fordel kunne gjentas i brødteksten. Derfor ble følgende avsnitt lagt til 26. februar:
“En tweet fra Norgesdemokratene-politiker og tidligere Vigrid-medlem Tore Rasmussen var en del av bakteppet. Rasmussen har forklart at tweeten var en reaksjon på Ranas deltagelse på Utøya etter at hun tidligere hadde uttalt seg om en hendelse på en sommerleir i Frankrike. Rasmussen mener RUs bekymring var uberettiget, og at tweeten ikke kunne tolkes som en trussel.” Endringen ble loggført under artikkelen.»
At Ranas Twitter-melding om Frankrike-hendelsen var en oppfordring til vold, kan ikke slås fast som fakta, fremholder Aftenposten. Det var klagers tolkning av meldingen. Avisen skriver:
«Meldingen fremstår ikke umiddelbart som en klar oppfordring til bruk av kniv mot sovende barn. Rana og Rasmussen har helt ulike forklaringer på videoen, leiren og omstendighetene. Det er ikke formålet med artikkel 2 å gå inn i disse forklaringene.»
Aftenposten understreker videre at klager slapp rikelig til orde i artikkelen fra 21. juli.
«Han fikk blant annet si at RUs bekymring var uberettiget og at hans egen Twitter-melding var en reaksjon på Sofia Ranas deltagelse på sommerleiren. «Jeg synes ledelsen i RU derimot burde tenke seg om hvilke signal de sender til sine medlemmer når de inviterer Sofia Rana, som har støttet et brutalt kniv- og batongangrep mot barn på sommerleir», siteres klager.»
Aftenposten viser også til følgende sitat fra klager i den første artikkelen:
«Min tweet til Rana påpekte at det var hyklersk av henne å delta på et arrangement nettopp på Utøya, når hun selv støtter angrep på annerledestenkende.»
«Aftenposten har altså omtalt det Rasmussen etterlyser, i rikelig monn tidligere. Det var ikke nødvendig å gjenta alt dette i artikkel 2», fremholder avisen.
Aftenposten argumenterer for at klager som ivrig samfunnsdebattant og politisk aktiv må tåle oppmerksomhet og kritikk.
«Klager hevder at artikkel 2 ikke viser respekt for hans livssyn som er beskrevet å bunne i “dype nasjonalkonservative verdier”. Dette er en søkt påstand. Artikkelen går ikke inn i klagers livssyn, privatliv eller andre forhold nevnt i VVP 4.3.»
Når det gjelder samtidig imøtegåelse, fremholder Aftenposten at påklaget artikkel ikke inneholdt nye faktiske opplysninger i forhold til den første artikkelen, altså at det ikke ble rettet nye sterke beskyldninger mot ham.
«Konteksten var imidlertid ny, og Aftenposten vurderte twittermeldingen som relevant i denne nye konteksten. Vi syntes det var redelig å gi klager anledning til å kommentere saken på nytt», opplyser avisen, som skriver videre:
«Samtidig imøtegåelse innebærer ikke at den anklagede part får rett til en plattform med ubegrenset plass til å fremføre et budskap. Retten knytter seg til de faktiske opplysningene knyttet til en sterk beskyldning. I vår sak er den underliggende anklagen at klager har publisert en twittermelding partiet Rødt har opplevd som skremmende, og at meldingen knyttes til Sofia Ranas sikkerhetssituasjon. Det er dette klager får anledning til å imøtegå på nytt etter at Aftenpostens reporter har orientert ham om den nye konteksten.
I samtalen med Aftenposten sa klager at han var godt fornøyd med uttalelsene fra i fjor sommer, og at han fortsatt sto for dem. Klager gjentok sine hovedpoenger med en påstand om at Sofia Rana med en twittermelding hadde støttet et voldelig angrep på barn og at hans egen melding ikke kunne regnes som en trussel.
Klager hadde ingen nye momenter å tilføre saken. I artikkel 2 fremkommer hans hovedpoenger. Klagers påstand om at Sofia Rana støtter vold mot barn fremgår av selve twittermeldingen. Han mener selv at denne er entydig og får frem hans viktigste budskap. Bildet viser at Rasmussens melding kom som et svar på Ranas melding om at hun selv var på Utøya. Det går også frem at meldingen ifølge klager ikke kunne oppfattes som truende gjennom denne setningen: “Tore Rasmussen har tidligere forsvart ytringen og sagt til Aftenposten at han mener RUs bekymring var uberettiget.”»
Videre opplyser Aftenposten at klager etter påklaget publisering fikk slippe til med et debattinnlegg, der han fikk kritisere både Aftenposten og Sofia Rana.
«Debattinnlegget var tredje gang han fikk gjengitt dette budskapet i Aftenposten
Hans rett til å imøtegå kritikk er godt ivaretatt. Vi avviser brudd på VVP 4.14.»
Klager hadde ingen flere kommentarer.
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU