Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 24-038Serena Tonstad mot Aftenposten
Presseetiske temaer
Avtaler og premisser
Rett til å forsvare seg
Aftenposten brøt ikke god presseskikk
PFU konkluderte med at premissene for intervjuet var tydelige da en lege ble
intervjuet om regelbrudd i forbindelse med utskriving av diabetesmedisin, og at
hun kom godt til orde i artikkelen. Selv om det ble brukt sterke ord som
«trygdesvindel» i en kommentarartikkel, landet PFU på at det var innenfor de
presseetiske rammene fordi begrepet ble drøftet og satt i kontekst.
Ikke brudd
Innklagede publiseringer
Aftenposten publiserte en artikkel og en kommentar om leger som hadde feilskrevet et legemiddel og ble tatt i kontroll fra Helfo. Medisinen skulle brukes til diabetespasienter som fikk den på blå resept, men ble også skrevet ut mot fedme uten at pasientene betalte for medisinen, i strid med regelverket. Overskriften på nyhetsartikkelen var: «Reseptjuks eller Robin Hood? Legene som har feilforskrevet Ozempic, forteller hvorfor de ikke fulgte myndighetens regler.» Overskriften på kommentaren var «Trygdesvindelen på legekontorene.»
PFUs uttalelse
Aftenposten publiserte en nyhetsartikkel og en kommentar med overskriftene: «Reseptjuks eller Robin Hood? Legene som har feilforskrevet Ozempic, forteller hvorfor de ikke fulgte myndighetens regler», og «Trygdesvindelen på legekontorene».
Klager:
En av legene som hadde feilforskrevet medisinen, mente Aftenposten publiserte sterke anklager om at hun hadde misbrukt felleskapets midler. Hun anførte at begrepene «juks» og «svindel» var belastende og ikke riktige beskrivelser av handlingen. Derfor ble også overskriftene uriktige, påpekte klager. Slik klager så det, utløste begrepene dessuten hennes rett til samtidig imøtegåelse. Hun forklarte videre at premisset for å stille til intervju var at artikkelen skulle handle om årsaken til hvorfor hun og andre leger skrev ut medisinen i strid med regelverket. Etter klagers mening utelot Aftenposten imidlertid sentral informasjon, som at regelverket ikke var godt nok. Videre at foreskrivingspraksisen var til pasientens beste og positivt for samfunnsregnskapet gjennom blant annet redusert sykdomsrisiko og økt arbeidsførhet.
Mediet:
Aftenposten avviste brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP). Avisen konstaterte at klager ikke viste til konkrete faktafeil i publiseringene, men reagerte på ordbruken. Begrepet «juks» henspilte på et ubestridt faktum om at reglene var brutt bevisst, mens begrepet «svindel» henviste til en kilde i en tidligere artikkel, og var dessuten ikke rettet direkte mot klager, anførte avisen. I kommentarartikkelen var begrepet satt i kontekst, og kommentatorer må kunne vurderer handlinger, påpekte Aftenposten. Videre mente de at premissene var kjent for klager før intervjuet. Hun fikk også sitatssjekk, og avisen tok inn noen endringer etter klagers ønske, opplyste Aftenposten.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at intervjuobjekter som stiller til intervju og bidrar med informasjon, samt har inngående sakskunnskap, kan ønske at mediet inkluderer flere opplysninger og vinkler omtalen i tråd med deres ønsker. Det er imidlertid redaksjonens rett å velge vinkling, så lenge presseetikkens øvrige krav også innfris.
Et grunnleggende presseetisk krav handler om at mediet må sørge for at de sentrale opplysningene er med, slik at framstillingen blir korrekt jf. VVP 3.2.
I dette tilfellet finner PFU ikke at det er godtgjort konkrete faktafeil, eller at det er utelatt opplysninger som ville stilt saken i et annet lys. Utvalget merker seg også at klager får komme godt til orde og forklare hvorfor hun har handlet som hun har gjort.
Tydelige premisser
I presseetikken står også klargjøring av premisser, jf, VVP 3.3, sentralt. Intervjuobjektet skal vite hvorfor mediet tar kontakt og i hvilken sammenheng man uttaler seg i. PFU understreker at det likevel ikke innebærer at intervjuobjektet må orienteres om vinkling.
Ut fra det som er forelagt PFU, framstår premissene i denne saken som tilstrekkelig klargjort. PFU merker seg at det var klager selv som tok kontakt med Aftenposten etter avisens første publisering om feilskriving av legemiddelet. Utvalget noterer seg også at klager fikk sitatsjekk, og at det ble gjort endringer etter sitatsjekken.
I sitatsjekken ble klager også forelagt påstandene om svindel og juks. Dette var påstander som utløste samtidig imøtegåelse jf. VVP 4.14, og som PFU mener ble ivaretatt overfor klager.
Ytringsrommet er vidt
Når det gjelder den påklagede kommentarartikkelen, ble begrepet «trygdesvindel» brukt i tittelen. PFU mener det er et svært sterkt begrep, og at den isolert sett kan framstå konstaterende og dermed som en faktisk beskyldning. Samtidig mener utvalget at det går tydelig fram av konteksten og innholdet i kommentaren at det handler om en meningsvurdering. Kommentatoren både drøfter hvorfor regelbruddet er belastende for fellesskapet, og setter begrepet i kontekst. PFU understreker at det må være stor takhøyde på meningsplass og lander på at også den er innenfor de presseetiske rammene.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. juni
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Tove Lie, Nina Hernæs,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim
Klagen
Klager er en pensjonert overlege som intervjues i nyhetsartikkelen. Hun anfører brudd på disse punktene i Vær-Varsom-plakaten:
- 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
- 3.3, om å klargjøre premissene for intervjuet
- 4.1, om saklighet og omtanke
- 4.4, om dekning for overskrift og henvisninger
- 4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager mener det underliggende premisset er at legene har misbrukt felleskapets midler. Men avisen burde inkludert i regnestykket at pasientene får redusert sykdomsrisiko, flere leveår, og økt arbeidsførhet som er positivt for samfunnsregnskapet om pasienter som sliter med fedme får denne medisinen på blå resept, skriver klager.
Regelverket sier at man ikke kan foreskrive Ozempic på blå resept før andre navngitte medisiner som ikke er på blå resept, er forsøkt, forklarer klager. Hun mener disse alternativene er uegnet for mange pasienter og påpekte i intervjuet at regelverket ikke var godt nok. Dette burde vært med i publiseringen, påpeker klager.
Hun er selv en kapasitet på dette fagområde, med mange internasjonalt publiserte fagartikler.
Klager reagerer også på at premissene for intervjuet ikke var klargjort tilstrekkelig og at vinkelen ble annerledes enn forespeilet. Klager trodde artikkelen skulle handle om regelverket hun mente var uegnet til å hjelpe pasienter som sliter med fedme.
Klager reagerer på ordbruken i overskriftene, og mente de ikke dekning for dem, da hennes intensjon har vært god behandling for pasientene og et regelverk som ikke legger til rette for dette.
Artiklene bruker ord som "juks", "svindel" og "medvirkning til svindel" om praksisen, opplyser klager som opplever dette som sterke anklager. Klager skriver hun ikke ble ikke gjort oppmerksom på at disse begrepene ble benyttet, og mener det utløser samtidig imøtegåelse.
Det oppleves dessuten belastende å bli «hengt ut» og mener det er en form for «gapestokk-journalistikk», skriver klager.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Aftenposten forstår artikkelen er belastende for klager, men avviser brudd på Vær Varsom-plakaten. Avisen anfører at klager ikke påstår konkrete faktafeil i artikkelen eller kommentaren, men reagerer på ordbruken som beskriver handlingene.
Når det gjelder begrepet «juks» skriver Aftenposten; «Det er et ubestridt faktum at reglene ikke er fulgt.» Klager innrømmer også at regelbruddet er gjort bevisst, og da er ordet «juks» en vanlig språklig betegnelse, anfører avisen. Videre benyttes begrepet «svindel» av en kilde i en tidligere artikkel som ikke er innklaget, der kilden karakteriserer fakta i saken som «en slags svindel», opplyser Aftenposten. Begrepet er ikke rettet direkte mot klager, anfører avisen.
I den innklagede kommentarartikkelen er begrepet «svindel» hentet igjen i konteksten hvor «Legene har hatt gode hensikter og vil hjelpe pasientene, men har belastet fellesskapet i strid med reglene, opplyser Aftenposten. «Basert på sakens fakta må det være rom for at kilder og kommentatorer vurderer handlingene på denne måten,» skriver avisen.
Klager reagerer på framstillingen om at hun har misbrukt fellesskapets midler, opplyser avisen. Faktum er det Helfo som slår fast gjennom sin kontroll, argumenterer avisen og avviser at det er et presseetisk brudd når de ikke inkluderer et medikamentregnskap som klager etterlyser. Aftenposten har for øvrig inkludert flere leger som underbygger klagers intensjoner, og har derfor sørget for både bredde og relevans i kildebruk, skriver avisen.
Premissene er dessuten tydeliggjort før intervjuet om hva artikkelen skal handle om, anfører Aftenposten. Klager tok selv kontakt med Aftenposten etter at hun hadde lest den første artikkelen som etablerer omfanget av regelbruddet, og ønsket å kommentere den, ifølge Aftenposten. Denne artikkelen bruker begrepet «juks» og gjengir påstanden om «en slags svindel», opplyser avisen. Premissen er derfor kjent for klager før intervjuet. Premisset og begrepene gjentas på sms og i intervju med klager, opplyser Aftenposten som har godtgjort dette ved å vedlegge dokumentasjon.
Klager fikk også sitatsjekk, endringer ble gjort og godkjent, skriver Aftenposten.
Når det gjelder vinkling i tittel, kunne avisen gjort den hardere, men valgte å vinkle på legenes intensjoner og dilemma. Avisen benytter derfor sammenligningen med Robin Hood som brøt med reglene, men han gjorde det for å hjelpe andre, skriver Aftenposten. Den er ikke konstaterende, anfører avisen.
Også kommentaren er faktabasert og raus i gjengivelse av begge perspektiver, anfører Aftenposten. Avisen understreker at kommentatoren like fullt har rett til subjektivt å vurdere sakskomplekset og tittelen gir derfor uttrykk for skribentens personlige oppfatning av saken, skriver avisen.
Aftenposten avviser videre at klager ikke ble forelagt begrepene «juks» og «svindel» med mulighet for å kommentere. Det kommer fram av dokumentasjonen at begrepene var en del av intervjuet, anfører Aftenposten. Kommentarartikkelen framsetter ikke nye anklager av faktisk art, skriver Aftenposten. Imidlertid kan den lese som et angrep som utløser rett til tilsvar, opplyser avisen. Klager får senere svare i et debattinnlegg, skriver Aftenposten.
Replikk fra klager og mediet
Klager anfører at flere kommentarer som ble sendt i sitatsjekken ikke ble tatt i betraktning. Hun var ikke forespeilet at hun skulle stå på framsiden av Aftenposten som et «offer» i saken uten at det ble tatt i betraktning at dette var vanlig praksis ved hennes avdeling på sykehuset. Hun har ingen flere kommentarer i saken.
Aftenposten anfører at sitatsjekk gir anledning til å påpeke faktiske feil. Klagers innspill ble tatt i betraktning og avisen valgte også å gjøre enderinger i teksten. Dokumentasjon på dette er godtgjort i klagerunden.
Reporteren sendte også en sms til klager før publisering og orienterte henne om artikkelen «vil komme i neste dags avis og mest sannsynlig på forsiden», skriver Aftenposten. Det for øvrig ikke presseetisk påkrevd å informere om dette med mindre det er avtalt, påpeker avisen. Det er for øvrig Aftenposten som velger perspektiv og valg av opplysninger, anfører Aftenposten, som mener avisen ikke har brutt god presseskikk
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: