Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 24-041Hege Bråthen mot Nettavisen
Presseetiske temaer
Rett til å forsvare seg
Anonyme kilder
Nettavisen brøt ikke god presseskikk
PFU konkluderte med at beskrivelsene av sportssjefens lederstil lå i et grenseland for faktiske beskyldninger. PFU viste til viktigheten av å ivareta det vide ytringsrommet og landet på at kritikken måtte oppfattes som kommentatorens tolkning og karakteristikker av konflikten i hoppmiljøet, og ikke som sterke beskyldninger av faktisk art.
Ikke brudd
Innklaget publisering
Nettavisen publiserte mandag 26. februar 2024 en kommentar skrevet av Ernst A. Lersveen. Kommentaren handlet om avgangen til tidligere landslagstrener i hopp, som Leersveen mente betaler prisen for å ha vært lojal mot sportssjef Clas Brede Bråthen gjennom alle konflikter. I publiseringen henviste kommentatoren til kilder han har snakket med som beskriver sportssjefens lederstil som «enten er du med meg eller så er du mot meg». Kommentatoren skrev også at det har skapt «en fryktkultur» og kan tyde på at sportssjefen ledet etter prinsippet om at «den man elsker tukter man».
PFUs uttalelse
Nettavisen publiserte en kommentarartikkel med tittelen «Stöckl går med i dragsuget etter Bråthen». I artikkelen ble tidligere sportssjef Clas Brede Bråthens lederstil beskrevet som «enten er du med meg eller så er du mot meg», og at det hadde skapt en fryktkultur.
Klager:
Kona til sportssjefen klagde med hans samtykke. Hun anførte at Nettavisens kildegrunnlag og faktakontroll ikke var tilstrekkelig. Hun reagerte på at det ikke ble tatt kontakt med hennes mann før publisering, ettersom det var hans lederstil som ble karakterisert. Klager mente kommentatoren konstaterte egenskaper hos sportssjefen som ikke stemmer med virkeligheten. Dette opplevdes svært rammende.
Mediet:
Nettavisen avviste brudd på god presseskikk. Avisen mente at det var systemkritikk av ledelse og et arbeidsmiljø som ble beskrevet, og ikke personkarakteristikker av Bråthen. Beskrivelsene kom fra kjente kilder. Det ble heller ikke framsatt sterke beskyldninger av faktisk art, som gjorde det nødvendig å kontakte klager før publisering. Videre anførte avisen at det må være stort ytringsrom i kommentarartikler, og at det handlet om en type kritikk som profilerte ledere i store organisasjoner må tåle.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at artikkelen som er påklaget er en meningsartikkel, som inngår i en debatt om ledelsen av hopplandslaget. Som utvalget har understreket en rekke ganger, skal det være stor takhøyde for sterke meninger og spisse formuleringer på kommentarplass. Like fullt gjelder presseetikken også for meningsinnlegg.
En kjent debatt
Utvalget minner om at kilder som hovedregel ikke skal framsette negative personkarakteristikker anonymt, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.1. Det er derfor presseetisk krevende at det bare henvises til «kilder» når Bråthens lederstil omtales, uten å navngi dem. I denne debatten var det likevel godt kjent at sportssjefens lederstil var kritisert, noe som også kom fram i lenkehenvisningene i artikkelen.
Hard kritikk
Det sentrale presseetiske spørsmålet er om publiseringen utløste sportssjefens rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Slik utvalget ser det, er kritikken hard, og beskrivelsene av sportssjefens lederstil ligger i et grenseland for faktiske beskyldninger. PFU lander likevel på at kritikken må oppfattes som kommentatorens tolkning og karakteristikker av konflikten i hoppmiljøet, og ikke som sterke beskyldninger av faktisk art.
PFU viser videre til viktigheten av å ivareta det vide ytringsrommet. Gitt den pågående debatten om konflikten i hopplandslaget og at ledere på dette nivået må akseptere sterke meninger og karakteristikker, lander utvalget på at kommentaren ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget merker seg dessuten at kommentaren inngår i en pågående debatt, og legger også til grunn at Nettavisen ville publisert et tilsvar fra sportssjefen om han hadde ønsket det, i tråd med Vær Varsom-plakatens 4.15.
Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. juni
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim
Klagen
Klager er kona til omtalte Clas Brede Bråthen. Hun klager med hans samtykke og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
- 3.1, om at kilder som hovedregel ikke bør få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.
- 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
- 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
- 4.3, om stigmatiserende begreper.
- 4.14, om samtidig imøtegåelse.
Klager mener kommentatoren ikke har satt seg inn i saken, og tatt ting ut av sammenheng. Hun reagerer på kildebruken og faktakontrollen, og at det ikke ble tatt kontakt med hennes mann før publisering.
Klager peker på noen formuleringerhun anser som spesielt problematiske, som: «Men, kanskje også Stöckl har måttet innrette seg etter Bråthens lederstil, som kilder beskriver til Nettavisen som 'enten er du med meg eller mot meg’?»
Her reagerer klager på at karakteristikken kommer fra ikke navngitte kilder.
Videre peker hun på:
«Dette har over tid skapt en fryktkultur der hopperne har vært redde for å si sin mening av frykt for sin tilværelse på landslaget.»
«Bråthen har i alle sine kamper, de fleste mot Skiforbundet, poengtert at han hele tiden har tatt kampene for sin kjærlighet til hoppsporten. Her kan det tyde på at Bråthen kan ha ledet etter ’den man elsker tukter man’. Spør du meg: Et gufs fra en annen kultur og tid.»
Samlet sett opplever klager disse utsagnene som rammende for ektemannen, det «henger ham ut» og etterlater et inntrykk av ham som hun mener ikke stemmer med virkeligheten.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Nettavisen avviser brudd på god presseskikk. Avisen anfører at kommentatoren ikke kommer med negative personkarakteristikker av Bråthen selv, men beskriver et arbeidsmiljø som Bråten er sjef og ansvarlig for. Dette er systemkritikk som profilerte ledere i store bedrifter og organisasjoner må tåle i et demokrati, skriver Nettavisen.
Nettavisen avviser også bruk av anonyme kilder. Beskrivelsen av lederstilen som «enten er du med meg eller mot meg?», mener Nettavisen er dekket av uttalelser fra blant annet hopperne og den tidligere landslagstreneren i tidligere intervjuer i norsk presse. Dessuten kommer vurderingen fra innsikten kommentator Ernst A. Lersveen har opparbeidet seg gjennom 28 år som sportsjournalist.
Nettavisen mener at Bråthen ikke har rett på samtidig imøtegåelse fordi det ikke framsettes påstander av faktisk art. Både opplysningene om et arbeidsmiljø preget av «fryktkultur» og en uheldig lederstil, baserer seg på personlige vurderinger fra utøvere og arbeidstakere, anfører Nettavisen. Videre opplyser Nettavisen at «Bråthen fikk gode muligheter til
samtidig imøtegåelse på en tidligere artikkel med mer konkrete påstander».
Replikk fra klager og mediet
Klager mener kommentatoren tråkker over en «etisk og moralsk grense» i artikkelen. Hun opplever kritikken peker direkte på hennes ektemann og ikke er systemkritisk mot arbeidsmiljøet. Når Nettavisen henviser til Lersveen kunnskap om hoppsportens indre liv, er det lenge siden kommentatoren tok kontakt med sportssjefen, opplyser klager.
Nettavisen anfører at kritikken er åpen og at en kommentator har mulighet til å komme med sine vurderinger uten at det er et presseetisk brudd.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Merknader
Klage med samtykke
Relaterte saker
Vis saker med samme: