Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 24-043Oddvar Juvik mot Askøyværingen
Presseetiske temaer
Rett til å forsvare seg
Faktasjekk og kildebredde
Askøyværingen brøt ikke god presseskikk
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
Askøyværingen publiserte i mars 2024 en nyhetsartikkel om at klager må møte i retten, tiltalt for hensynsløs oppførsel overfor naboene sine. Konflikten med naboene bunner i klagers konflikt med kommunen om eierforholdene rundt Longabryggjo. Klager mener brygga er kommunal, mens kommunen mener den er privat.
Klager:
Oddvar Juvik mente Askøyværingen forfulgte ham, og påpekte at han nå var privatperson, og ikke lenger folkevalgt. Klager anførte at artikkelen var ensidig, og at avisen ikke hadde gjort forsøk på å innhente opplysninger fra hans advokat. Det skulle avisen gjort, for å få en balansert fremstilling av saken, mente klager. Ifølge klager var han ikke kjent med at saken hans skulle opp i retten før avisen tok kontakt. Videre mente han at kunngjøringen om rettssaken var unntatt offentlighet. Kommentarene han ga til avisen gjaldt hvorfor han klagde på påtaleunnlatelsen han hadde fått fra politiet, en klage tingretten ga ham medhold i, fremholdt klager.
Mediet:
Askøyværingen mente det var berettiget å omtale at en folkevalgt ble ilagt besøksforbud i en nabokonflikt. Klager fikk besøksforbudet da han var kommunestyrerepresentant, og det var naturlig å følge utviklingen av saken også etter at klager var ute av kommunestyret.
I artikkelen er kjernen i tiltalen mot Juvik referert, og i presseetisk forstand er dette sterke beskyldninger. Avisen fremholdt at klager derfor fikk anledning til å svare på beskyldningene. Klager svarte på alle spørsmål han ble stilt og alle påstander han fikk presentert. Intervjuet ble avsluttet med at journalisten oppsummerte det Juvik kom til å bli sitert på, påpekte avisen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Askøyværingen måtte kunne omtale tiltalen mot klager, på bakgrunn av en årelang nabokonflikt.
Nøktern
Utvalget har samtidig forståelse for at omtale av saken er krevende for klager og hans nærmeste, og at publiseringen oppleves som en tilleggsbelastning. Mediene skal derfor være varsomme og tenke nøye gjennom hva som formidles, og hvordan. Slik utvalget vurderer innklaget publisering, er denne nøktern og i tråd med kravene til saklighet og omtanke i Vær Varsom-plakaten.
Naturlig å kontakte klager
Det er et grunnleggende prinsipp i presseetikken at den som utsettes for sterke beskyldninger skal få mulighet til å forsvare seg samtidig som beskyldningene publiseres, jf. VVP 4.14. En tiltale om hensynsløs oppførsel er åpenbart en slik sterk beskyldning. I mange tilfeller er det en advokat som uttaler seg på vegne av og etter avtale med den tiltalte, men det er uansett den beskyldningene retter seg direkte mot, som har imøtegåelsesrett. For redaksjonen var det derfor naturlig å ta kontakt med klager, som avisen hadde vært i kontakt med flere ganger tidligere om samme sak. Gjennom å ta kontakt med klager, og referere hans kommentarer til tiltalen, sørget også avisen for kildebredde og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.
PFU registrerer at klager ikke var kjent med tiltalen da avisen tok kontakt, men kan ikke se at det i dette tilfellet skulle hindret avisen i å omtale saken.
Askøyværingen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. mai 2024
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Eivind Ljøstad, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes
Klagen
Klager er den omtalte Oddvar Juvik, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, om opplysningskontroll og VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.
Klager skriver:
«Denne er ensidig rettet mot en privatperson. det er ikke forsøkt innhentet opplysninger fra min advokat etter at vi vant i tingrett mot påtalemyndighet. Det er ikke noen konkret dato og ukjent for meg. eneste jeg har gjort og gjør fremdeles er å kjøre til og fra egen eiendom/gårdsbruk. I det angjeldende tidsrom var jeg folkevalgt og fikk dokumentert kommunen sitt eierforhold til kommunens eldste brygge.
Denne nekter avisen for er i kommunens eie, selv om det er skiltet og dokumentert i forbindelse med kommunal reguleringsplan 137. Det er viktig at avisen avslutter sin forfølgelse, av meg av helsemessige årsaker for meg og min familie. Et ømt punkt, kan være at jeg fikk innsyn i dokumenter som viste økonomiske bindinger til kommunen.
Mine kommentarer gjaldt hvorfor jeg klagde på forrige sak, hvor jeg fikk medhold i tingretten.Jeg klagde for at jeg ikke kan se noe ulovlig i å kjøre til og fra mitt gårdsbruk med en rettighet fra 1880. det var heller ikke ulovlig å få dokumentert kommunens eldste brygge. Det siste som er utgangspunktet for hele kampanjen, ble ikke nevnt.
Dette med en ny sak kjenner jeg ikke til, derfor kunne jeg ikke utale meg om det. Jeg mener de burde forsøkt å kontakte min advokat som fikk gjennomført klagen, for å få en balansert framstilling.»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.
Mediets svar
Askøyværingen viser til at klager var Juvik kommunestyrerepresentant på Askøy fra 2019 til 2023. I 2021 fikk han besøksforbud mot ti naboer.
Konflikten med naboene har utgangspunkt i klagers konflikt med kommunen om eierforholdene rundt Longabryggjo. Klager mener denne er kommunal, mens kommunen mener den er privat. Klager er ilagt besøks-og kontaktforbud overfor sine nærmeste naboer pga konflikten med disse.
Avisen skriver:
«Vi forstår at omtalen i avisen oppleves belastende for Oddvar Juvik. Vi har derfor vurdert nødvendigheten av hver enkelt sak grundig for å begrense det samlede volumet.
(...)
Det er oppsiktsvekkende at en folkevalgt blir ilagt besøksforbud mot ti personer, at han legger beslag på store, offentlige ressurser i kommuneadministrasjonen, og at ansatte i kommunen blir skjermet for kontakt med en kommunestyrerepresentant. I tillegg brukte han mye av kommunestyret sin tid på en sak han hadde private interesser i.
Vi mener det er et berettiget informasjonsbehov i denne saken, og i tråd med VVP 1.4, anser vi det som vårt ansvar å opplyse innbyggerne, og velgerne, om disse forholdene.
Det er naturlig å følge utviklingen i nabokonflikten også etter at Juvik er ute av kommunestyret, siden forholdene han er tiltalt for skal ha skjedd da han var folkevalgt. I tillegg ønsker han selv behandling i domstolen.»
Om det anførte bruddet på VVP 3.2, skriver redaksjonen:
«I den innklagede saken er en politiadvokat, bistandsadvokaten for de fornærmede og Oddvar Juvik selv intervjuet.
Vi kontaktet Juvik på telefon 5. mars. (...) I samtalen med oss svarte Juvik på alle spørsmål han ble stilt og alle påstander han fikk presentert. På eget initiativ ytret han at dette er en oppkonstruert sak av media og politiet, og at han har en veirett fra 1880-tallet. Han er blant annet sitert på dette i saken.
(...)
Telefonintervjuet ble avsluttet med at journalisten oppsummere det Juvik kom til å bli sitert på. Han ba ikke om skriftlig sitatsjekk.
Det er ikke brukt anonyme kilder, informasjon i bytte mot eksklusivitet eller betaling av kilder i arbeidet med denne saken.
Alle partene i konflikten som skal behandles av domstolen, inkludert den tiltalte selv, har fått komme til orde. I tillegg har vi hatt tilgang til, og sitert fra tiltalen. Det er således bredde og relevans i kildebruken.
Vi mener at Askøyværingen derfor ikke har brutt god presseskikk på dette punktet.
Om det anførte bruddet på VVP 4.14, skriver redaksjonen:
«I artikkelen er kjernen i tiltalen mot Juvik referert, og i presseetisk forstand er dette sterke beskyldninger. Derfor kontaktet vi ham, slik vi har gjort i arbeidet med tidligere saker, og han fikk anledning til å svare på beskyldningene. Beskyldningene stammer fra 2021, og Juvik har fått anledning til å imøtegå dem hver gang vi har skrevet om saken.
I klagen skriver Juvik at 'dette med en ny sak kjenner jeg ikke til, derfor kunne jeg ikke utale meg om det'. Samtalen med Juvik varte i åtte minutter. Han hadde altså tid til å fordøye opplysningen om at det, etter hans eget ønske, blir behandling i domstolen. Etter tidligere intervjuer om konflikten har han uoppfordret sendt oss utfyllende opplysninger og detaljer på e-post.
Dersom han ikke klarte å fordøye opplysningen om tiltalen fullt og helt i løpet av samtalen med oss, og han senere kom på mer han ville kommunisere, kunne han kontaktet oss før publiseringen 7. mars for å diskutere eventuelle tillegg. Han kunne også kontaktet oss etter publisering, men det har han ikke gjort.
(...)
I artikkelen opplyser vi at han klaget på vedtaket om påtaleunnlatelse, og at det er den formelle grunnen til at saken nå havner i domstolen.
Som nevnt i forrige punkt, ble telefonintervjuet avsluttet med at journalisten oppsummerte det Juvik kom til å bli sitert på. Han ba ikke om skriftlig sitatsjekk.
Den som er utsatt for sterke beskyldninger i denne saken har fått mulighet til samtidig imøtegåelse av alle beskyldninger.
Vi mener derfor at Askøyværingen heller ikke på dette punktet har brutt god presseskikk.»
Klager anfører i sin replikk:
«Det er ikke gjort noe forsøk på å få motpartens syn på den angjeldende saken før den ble trykket. Selv kunne jeg ikke kommentere saken siden jeg ikke hadde fått noe varsel om noen sak, det som var kunngjort var unntatt offentlighet.»
Askøyværingen hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble avsluttet.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: