Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 24-053Sandnes kommune mot Sandnesposten

Presseetiske temaer

Rett til å forsvare seg

Identifisering

Omtale av barn

Sandnesposten brøt ikke god presseskikk

Avisen burde kontaktet foreldre til barn som ble anklaget for å ha mobbet en elev. PFU konkluderte likevel med at anonymiseringen av barna var god nok til at det ikke medførte et presseetisk brudd. Mindretallet tok dissens.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklaget publisering

PFUs uttalelse

Sandnesposten publiserte en artikkel om mobbing med tittelen «Elev på skole i Sandnes påført bruddskader etter hendelse i storefri». Eleven som ble skadet fortalte om mobbing og vold fra medelever over lengre tid. Artikkelen ble publisert med åpent kommentarfelt, som ble stengt etter fem innlegg.


Klager:
Sandnes kommune mente at kildegrunnlaget ikke var bredt nok, og at avisen ga eleven et for stort ansvar for egne uttalelser da redaksjonen lot barnet uttale seg detaljert om opplevelsene sine. Dessuten ga artikkelen et ensidig bilde av hendelsen, anførte klager. De som ble anklaget for å ha utført handlingen, fikk en rekke beskyldninger rettet mot seg uten mulighet til å fortelle sin versjon. Slik klager så det, anonymiserte Sandnesposten heller ikke barna godt nok. Videre ble verken rektor eller skolesjefen forelagt en påstand om at rektor ikke spurte en av foreldrene hvordan det gikk med eleven, i telefonkontakten som var etter hendelsen. Klager anførte også at en opplysning om at rektor hadde et lengre møte med far, ble utelatt. Klager mente dessuten at redaksjonens moderering av kommentarfeltet var mangelfull.

Mediet:
Sandnesposten avviste brudd på god presseskikk. Avisen mente de hadde et bredt kildegrunnlag, og anførte at kommunen ikke hadde tilbakevist fakta i saken. Slik avisen så det, var det viktig å gi eleven en stemme. Videre opplyste redaksjonen at den vurderte å kontakte elevene som ble anklaget for å ha mobbet, eventuelt deres foreldre, men redaksjonen falt ned på at det kunne redusere barnas anonymitet. Dessuten betraktet avisen Sandnes kommune ved rektor og skolesjef som den angrepne part. Sandnesposten avviste også at anonymiseringen var mangelfull. Ifølge avisen fikk redaksjonen opplyst at rektor etter avtale med skolesjefen ikke ønsket å uttale seg.
Avisen mente at tonen i kommentarfeltet var edruelig. Kommentarfeltet ble overvåket, og redaksjonen valgte å stenge det dagen etter publisering fordi det var en sak som ikke var «velegnet for åpne kommentarfelt».

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Sandnesposten har satt søkelys på en tematikk som er i kjernen av samfunnsoppdraget, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 1.5. Når barn er involvert, kreves det ekstra varsomhet, i tråd med VVP 4.8.

Åpent kommentarfelt
Utvalget minner om at det påhviler redaksjonen et ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk fra kommentarfelt, jf. VVP 4.17. Redaksjonene bør tenke nøye gjennom hvilken type saker som egner seg for åpne kommentarfelt. PFU forstår at enkelte av kommentarene i dette tilfellet kunne oppleves belastende.
PFU merker seg imidlertid at redaksjonen fulgte med på kommentarfeltet, og at avisen stengte det etter en vurdering av sakens karakter. PFU konkluderer med at avisen ikke har brutt VVP 4.17.

PFU merker seg også at klager mener rektor ikke ble forelagt en påstand fra det fornærmede barnets far, men utvalget faller ned på at det ikke var en sterk beskyldning som krevde samtidig imøtegåelse i dette tilfellet, jf. VVP 4.14.

Særlig hensyn til barn
Som utvalget har påpekt tidligere, kreves det særlig varsomhet når barn skal omtales. Det påligger redaksjonen et spesielt ansvar for å vurdere konsekvensene medieomtalen kan ha for barn, også selv om foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Det går fram av VVP 4.8.


Anonymisering av barn

PFU ser at Sandnesposten har bestrebet seg på å anonymisere hendelsen ved å minimere geografiske henvisninger og kun navngi skolesjefen. Medelever, lærere og foreldre på skolen kan skjønne hvem de omtalte barna er. Dette representerer ikke nødvendigvis et presseetisk brudd, men det understreker betydningen av å ta nødvendige hensyn overfor barna.

Balanse
I dette tilfellet ble en elev intervjuet, og PFU understreker at det er viktig at barns stemmer blir hørt i slike saker. Samtidig må mediene også ta hensyn til barna som er motpart i saken.

PFU ser at redaksjonen har gjort flere forsøk på å få rektor og skolesjefen til å uttale seg, uten å lykkes. Avisen kontaktet imidlertid ikke foresatte til de barna som ble anklaget for mobbing og vold. Disse barna ble utsatt for harde beskyldninger, og PFU reagerer på at de ble omtalt som mobbere og voldsutøvere uten mulighet til å forsvare seg. Hvis foreldrene hadde fått mulighet til å uttale seg, kunne redaksjonen også ha gjennomført en grundigere kontroll av opplysningene og fått et bedre grunnlag for å vurdere belastningen for barna.

I denne saken er graden av anonymisering avgjørende for PFU. Siden det ikke er mulig å identifisere hvilken geografisk tilhørighet barna har eller hvilken skole de går på, konkluderer flertallet i PFU etter en samlet vurdering med at det ikke er et brudd på VVP 4.8.


Sandnesposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. mai 2024

Stein Bjøntegård, Eivind Ljøstad, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim

Dissens:

PFUs mindretall konstaterer at barna ble utsatt for harde beskyldninger, og reagerer også på at de ble omtalt som mobbere og voldsutøvere uten mulighet til å forsvare seg. Dersom barnas foresatte var gitt mulighet til imøtegåelse, kunne redaksjonen gjennomført en grundigere kontroll av opplysningene i saken, og hatt et bedre grunnlag for å vurdere belastningen for barna. Mindretallet mener at Sandnesposten skulle anstrengt seg for å få kontakt med foreldrene til de berørte barna.

Utvalgets mindretall konkluderer med at Sandnesposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkt 4.8

Oslo, 22. mai 2024

Ellen Ophaug, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

Klagen

KLAGEN:

Klager er Sandnes kommune med samtykke fra skolesjefen. Kommunen mener Sandnesposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
  • 4.8, om konsekvenser for barn
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse
  • 4.17, om redigering av kommentarfelt

Klager mener kildegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Eleven som ble skadet er brukt som hovedkilde, noe som gir et ensidig bilde av hendelsen, anfører klager. Barna som skal ha utført handlingene «får en rekke beskyldninger rettet mot seg uten at de har fått sjansen til å fortelle sin versjon. Det etterlatte inntrykket er at disse barna er voldsutøvere som har gått til målrettet angrep på en medelev», skriver klager.


Slik klager ser det, har Sandnesposten ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de involverte barna og konsekvensene av publiseringen. Kommunen reagerer på at eleven som ble skadet får beskrive svært detaljert om opplevelsene, og mener det både utleverer eleven, og gir barnet et for stort ansvar for egne uttalelser.

Klager anfører også at eleven ikke er tilstrekkelig anonymisert på bildet, grunnet detaljer på t-skjorta. Kommunen mener eleven vil være gjenkjennelig i sitt nærmiljø. Dessuten vil alle som kjenner hendelsen på skolen vite både hvem eleven er og hvilke barn som anklages for å ha utført handlingen.

Klager anfører videre at det er framsatt flere påstander som ikke blir imøtegått. Blant annet siteres far til eleven på at rektor «spurte ikke engang hvordan det gikk med vår sønn» da rektor ringte. Påstanden ble dessuten ikke framlagt for verken rektor eller skolesjef, skriver klager. Det kom heller ikke fram i artikkelen at rektor hadde hatt en lengre samtale med far hvor rektor uttrykte bekymring for sønnen, opplyser klager.

Klager reagerer også på manglende moderering av kommentarfeltet. «At saken er delt i sosiale medier, og at kommentarfeltet var aktivt i mer enn 12 timer (tilsynelatende uten å bli moderert), har skapt en ekstrabelastning for de involverte partene», skriver klager.

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Sandnesposten avviser brudd på alle punkter det er argumentert for av klager. Avisen understreker at kommunen ikke har tilbakevist noen av faktaene i saken.

Sandnesposten skriver at redaksjonen valgte å dekke hendelsen på grunn av sakens alvorlige karakter, og fordi skolen lå «i toppsjiktet» over antall mobbesaker. Fokuset i artikkelen er å beskrive svikt i å sikre et trygt skolemiljø, mener avisen.
Sandnesposten skriver at de vurderte å spore opp representanter for dem som skal ha mobbet eleven, men falt ned på at det blant annet ville bidra til å «svekke anonymiseringen av dem». «Vi vurderte dette som problematisk i en sak der vi uansett betraktet Sandnes kommune ved rektor og skolesjef som den angrepne part», anfører Sandnesposten.

Avisen opplyser at familien selv tok kontakt og ønsket å beskrive det de opplevde som en manglende ansvarsfølelse fra skoleledelsen i å gi eleven et trygt skolemiljø. Selv om eleven hadde fått utarbeidet en mobbeplan fra skolen, viste hendelsen at den ikke hadde fungert, skriver Sandnesposten.

Videre anfører avisen at det er å ta eleven på alvor når vedkommende får komme til orde. Avisen vurderte at det kunne ha positiv effekt for eleven å bli intervjuet, fordi han ikke opplevde at skolen hjalp ham.
Under intervjuet var familien til stede, bestefaren som hentet ham på skolen etter hendelsen var også med for å skape trygghet i situasjonen, opplyser avisen.

Sandnesposten avviser også mangelfull anonymisering. Når det gjelder bildet, er eleven iført en trøye som ofte deles ut gratis i forbindelse med idrettsarrangementer, forklarer Sandnesposten.

Både eleven, skolen, rektor, FAU-representanten og bydelen er anonymisert, anfører avisen. Det er bare de som allerede kjenner saken som vil kunne identifisere elevene, mener avisen, og opplyser at Sandnes er en by med 36 skoler fordelt på 14 bydeler. Den eneste som ikke er anonymisert i saken, er skolesjefen, påpeker Sandnesposten.

Videre anfører Sandnesposten at redaksjonen gjorde flere forsøk på å få kommentarer fra skoleledelsen. Skolesjefen hadde informert dem om at det ikke var noe poeng å kontakte rektor, fordi rektor hadde bedt ham om ikke å kommentere saken, skriver avisen. De gjorde likevel gjentatte forsøk på å komme i kontakt med rektor, uten respons, anfører Sandnesposten. Etter publiseringen fikk skolesjefen ny anledning til å uttale seg, noe hun ikke benyttet seg av, skriver avisen.

Når det gjelder håndtering av kommentarfelt, avviser Sandnesposten at Facebook-posten om artikkelen lå ute i over 12 timer. Sandnesposten «påpeker at kommentarfeltet ble stengt etter kort tid fordi saken ikke var egnet for åpne kommentarer».

Replikk fra klager og mediet

Sandnesposten avviser brudd på alle punkter det er argumentert for av klager. Avisen understreker at kommunen ikke har tilbakevist noen av faktaene i saken.

Sandnesposten skriver at redaksjonen valgte å dekke hendelsen på grunn av sakens alvorlige karakter, og fordi skolen lå «i toppsjiktet» over antall mobbesaker. Fokuset i artikkelen er å beskrive svikt i å sikre et trygt skolemiljø, mener avisen.
Sandnesposten skriver at de vurderte å spore opp representanter for dem som skal ha mobbet eleven, men falt ned på at det blant annet ville bidra til å «svekke anonymiseringen av dem». «Vi vurderte dette som problematisk i en sak der vi uansett betraktet Sandnes kommune ved rektor og skolesjef som den angrepne part», anfører Sandnesposten.

Avisen opplyser at familien selv tok kontakt og ønsket å beskrive det de opplevde som en manglende ansvarsfølelse fra skoleledelsen i å gi eleven et trygt skolemiljø. Selv om eleven hadde fått utarbeidet en mobbeplan fra skolen, viste hendelsen at den ikke hadde fungert, skriver Sandnesposten.

Videre anfører avisen at det er å ta eleven på alvor når vedkommende får komme til orde. Avisen vurderte at det kunne ha positiv effekt for eleven å bli intervjuet, fordi han ikke opplevde at skolen hjalp ham.
Under intervjuet var familien til stede, bestefaren som hentet ham på skolen etter hendelsen var også med for å skape trygghet i situasjonen, opplyser avisen.

Sandnesposten avviser også mangelfull anonymisering. Når det gjelder bildet, er eleven iført en trøye som ofte deles ut gratis i forbindelse med idrettsarrangementer, forklarer Sandnesposten.

Både eleven, skolen, rektor, FAU-representanten og bydelen er anonymisert, anfører avisen. Det er bare de som allerede kjenner saken som vil kunne identifisere elevene, mener avisen, og opplyser at Sandnes er en by med 36 skoler fordelt på 14 bydeler. Den eneste som ikke er anonymisert i saken, er skolesjefen, påpeker Sandnesposten.

Videre anfører Sandnesposten at redaksjonen gjorde flere forsøk på å få kommentarer fra skoleledelsen. Skolesjefen hadde informert dem om at det ikke var noe poeng å kontakte rektor, fordi rektor hadde bedt ham om ikke å kommentere saken, skriver avisen. De gjorde likevel gjentatte forsøk på å komme i kontakt med rektor, uten respons, anfører Sandnesposten. Etter publiseringen fikk skolesjefen ny anledning til å uttale seg, noe hun ikke benyttet seg av, skriver avisen.

Når det gjelder håndtering av kommentarfelt, avviser Sandnesposten at Facebook-posten om artikkelen lå ute i over 12 timer. Sandnesposten «påpeker at kommentarfeltet ble stengt etter kort tid fordi saken ikke var egnet for åpne kommentarer».

Sandnes kommune stiller seg undrende til Sandnespostens kildegrunnlag, og anfører at de ikkekan se at det er brukt andre kilder enn de som er nevnt i artikkelen.

Klager mener det er riktig at det forekommer mobbing ved den aktuelle skolen, men mener det er sterke ord når Sandnesposten karakteriserer mobbeutfordringene som svikt i skolevesenet.

Klager er også uenig i at intervjuet er fullt ut anonymisert, så lenge det opplyses om elevens skade. Både medelever og foreldregruppa på den aktuelle skolen forstod da hvem dette gjaldt, opplyser klager.

Skolesjefen i Sandnes kommune var ikke unnvikende i kontakten med media, skriver klager. Skolesjefen mente derimot at publisering før saken var ferdig kartlagt fra skolen, ville gjøre det vanskelig å kartlegge hendelsen. Siden rektor jobbet med å håndtere saken, ble de to enige om at skolesjefen skulle uttale seg til media, forklarer Sandnes kommune.

Sandnesposten understreker at de har et bredt kildegrunnlag for fakta i saken. Redaksjonen har snakket med skolesjef, bestefar som ankom skolen og fikk førstehåndsinformasjon fra elevens familie og FAU-leder. Flere andre foreldre er dessuten kontaktet, skriver avisen. Redaksjonen står derfor fast ved at kildegrunnlaget for det påståtte mobbeproblemet ved skolen er bredt og viser svikt i systemet.

Avisen anfører videre at det er den som opplever mobbing som kan slå fast og beskrive denne opplevelsen. Dokumentasjonen på faktum er at det foreligger en mobbeplan, skriver Sandnesposten. Avisen står fast ved at eleven ikke kan identifiseres utover den kretsen som allerede vet hvem eleven er.

For øvrig påpeker Sandnesposten at de har gitt skolen og kommunen rikelig anledning til å kommentere saken i publiseringen.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU