Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 24-055NN mot Blikk
Presseetiske temaer
Sårbare kilder
Saklighet og omtanke
Privatliv
Rett til å forsvare seg
Blikk brøt god presseskikk
Innklagede publiseringer
Det er to innklagede artikler i PFU-saken, men det er i all hovedsak den første artikkelen som ligger til grunn for klagen.
PFUs uttalelse
Blikk publiserte to leserinnlegg som var kommentarer til en reportasje i Verdens Gang (VG). VG hadde omtalt en gutt med kjønnsinkongruens, og hvordan dette påvirket relasjonen til moren. I et av leserinnleggene ble forholdet mellom mor og sønn blant annet beskrevet som «psykisk uhelse forkledd som moderlig omsorg».
Klager:
Den omtalte moren opplevde leserinnleggene som en krenkelse, spesielt omtalen av hennes morsrolle i det første leserinnlegget. Det var et angrep på hennes personlige integritet, og forsøkte «å delegitimere» hennes erfaringer, argumenterte hun. Innlegget inneholdt feilaktige, stigmatiserende påstander om private forhold, og hun burde fått mulighet til å svare på angrepet samtidig, anførte klager.
Mediet:
Blikk innrømmet at god presseskikk kan være brutt. Avisen var åpen for at klager burde vært gitt muligheten til å svare på anklagene før publisering. Blikk innrømmet også at redaksjonen kunne vist mer omtanke overfor klager. Avisen fjernet på eget initiativ flere setninger i det første leserinnlegget etter å ha mottatt PFU-klagen. Samtidig understreket Blikk at det er en del av avisens samfunnsoppdrag å løfte frem skeive stemmer i debatten. Innleggene handlet ikke først og fremst om klager, men om VGs artikkel og «transnegativt språk», fremholdt Blikk.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at saken gjelder en debatt i kjølvannet av en reportasje om sensitive familieforhold i VG.
PFU har stor forståelse for at klager opplevde leserinnleggene som en belastning. Selv om man må akseptere debatt og kritikk, betyr det ikke at Blikk i dette tilfellet var fritatt ansvaret for å ta hensyn til klagers situasjon. PFU minner om at presseetikken krever at mediene skal vise ekstra hensyn til sårbare kilder.
Utvalget merker seg at leserinnleggene inneholdt kritikk som var rettet mot klagers morsrolle. Slik PFU leser det første innlegget, ble klager negativt karakterisert som mamma, blant annet basert på helseopplysninger som hun hadde vært åpen om i den tidligere reportasjen. Også det andre leserinnlegget inneholdt en rammende karakteristikk av manglende kjærlighet fra henne som mor.
Rett til å forsvare seg
Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14 krever at den som utsettes for sterke, faktiske beskyldninger, får muligheten til å forsvare seg samtidig som anklagene publiseres. PFU forstår at klager mener hun burde fått en slik mulighet, da leserinnlegget var et sterkt angrep på henne.
PFU noterer seg samtidig at angrepet bar preg av å være subjektive karakteristikker fremfor faktiske, etterprøvbare beskyldninger. I slike tilfeller er det som regel tilsvarsretten som gjelder, jf. VVP 4.15, og PFU merker seg at klager ble tilbudt å komme til orde i etterkant. Utvalget påpeker imidlertid at kritikken i dette tilfellet var spesielt kraftig, fordi det det var rettet mot klager på et personlig plan.
Privat karakter
Leserinnleggene kommenterte en historie som hadde privat karakter. PFU understreker at mediene skal være varsomme i omtale av private forhold; de skal respektere folks privatliv, jf. VVP 4.3. PFU merker seg samtidig at hun hadde fortalt sin historie til VG. PFU påpeker at det er ikke nødvendigvis er brudd på god presseskikk å omtale private forhold som det allerede er blitt utvist åpenhet om.
Saklighet og omtanke
Like fullt konkluderer PFU med at leserinnleggene var et presseetisk overtramp overfor klager. Blikk var i sin fulle rett til å løfte frem debatt om saken, og det sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken handler om måten det ble gjort på.
Utvalget viser til VVP 4.1, som krevet at mediene viser saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Leserinnleggene var et unødig personangrep som manglet nødvendig omtanke for den familiære relasjonen. Bruddet forsterkes av sakens private karakter og redaksjonens manglende kontakt med klager før publisering.
PFU merker seg at Blikk har slettet noen av karakteristikkene i etterkant, men det veier ikke opp for det opprinnelige overtrampet.
Blikk har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.1.
Oslo, 19. juni 2024
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Øyvind Kvalnes,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Tove Lie
Klagen
Klager er moren som ble omtalt i VG-artikkelen som utløste de innklagede leserinnleggene. Hun mener Blikk har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
1.1, 1.2, 1.3 og 1,4, om pressens samfunnsoppdrag
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om privatliv og stigmatiserende omtale
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager reagerer først og fremst på det første leserinnlegget, altså Artikkel 1. Hun opplever innlegget som «en sammenhengende krenkelse av meg og min personlige integritet».
«Formålet synes å være å avvise mine erfaringer som legitimt bidrag til offentlig samtale om kjønn, kjønnsidentitet og det jeg mener er offentlige myndigheters ensretting. Mitt håp er at PFU kan sette grenser for hvilke midler som tas i bruk for å skremme personer fra å uttale seg», skriver klager.
Ifølge klager avviser leserinnlegget hennes rett til å uttale seg om sine personlige opplevelser i VG.
«I stedet for å diskutere hvordan dagens samfunn kommuniserer kjønn som tema til unge mennesker, og hvordan bl.a. jeg oppfatter at dette gir konsekvenser i virkelige familier, fremstår hele leserinnlegget som et samlet angrep på min personlige integritet», skriver hun:
Klager har ikke ønsket å svare på innleggene i Blikk, og forteller:
«Jeg mener at verken innlegget som klages inn, eller Blikk, inviterer til noen slik reell debatt, og finner derfor heller ingen relevant innfallsvinkel for et svarinnlegg som kan være imøtegåelse eller tilsvar til Blikk. Det er uverdig å bli avvist med en invitasjon til å levere et motinnlegg, når det jeg da må imøtegå er en sammenhengende rekke med (ukorrekte) påstander om personlige forhold som psykiske lidelser og manglende omsorgsevne.»
Og:
«Blikk har åpnet for personangrep som det er under menneskelig verdighet og integritet å kunne gi noe rasjonelt tilsvar til. Verken samtidig imøtegåelse eller et tilsvar i et leserinnlegg fra meg, kan endre det presseetiske bruddet som Blikk stadfester ved å avvise både beklagelse og avpublisering.»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Blikk skriver:
«I Blikks samfunnsoppdrag, som Norges eneste skeive presseorgan, ligger det et ansvar for å sørge for at ulike syn og fakta kommer fram i debatter som angår vår målgruppe; lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære, interkjønnspersoner og andre seksuelle- og kjønnsminoriteter.
(…)
Vi mener (…) at det Blikk gjør ved å publisere innlegget, tvert imot hva klager påstår, nettopp er å følge opp pressens samfunnsrolle (…)»
Ifølge Blikk inngår innleggene i en løpende debatt om trans og kjønnsinkongruens, og det ville, slik avisen ser det, vært umulig å etterkomme klagers krav om å også hennes syn skal komme frem i et partsinnlegg.
«I praksis ville en imøtekommelse av klagers krav på dette punktet kneble transpersoners og andre skeives rett til å dele egne erfaringer, ettersom disse ofte vil stride med klagers syn på sakskomplekset», skriver Blikk.
Blikk mener Artikkel 1 i vesentlig grad handler om VGs journalistikk. «Hovedvinklingen i innlegget, slik vi så det, handlet ikke om klager, men om barn og unge som opplever at VG velger omtale deres liv med transnegativt språk.»
Samtidig skriver avisen:
«Vi erkjenner at det er mulig å hevde at det skorter noe på omtanke for klager i innlegget. Men så hadde altså klager også god plass i landets største mediehus til å fremme sin sak.»
Blikk opplyser at klager har et stående tilbud om tilsvar, og at redaksjonen på eget initiativ fjernet siste ledd i siste avsnitt i Artikkel 1 i forbindelse med PFU-klagen.
Når det gjelder klagers anførsel om samtidig imøtegåelse, skriver Blikk:
«(…) klager [skriver] selv i klagen at en samtidig imøtegåelse ikke ville ha vært aktuelt. Vi vil derfor vise til VVP 4.14s siste ledd: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»
Samtidig erkjenner Blikk at erfaring med at aktører tidligere forsøker å trenere eller stanse meningsinnlegg i transdebatten, ikke fritar avisen fra samtidig imøtegåelse når det er påkrevet.
«Blikk er derfor enig i (…) at Blikks oppfylling av 4.14, første ledd, kan være mangelfull og derfor kan diskuteres», skriver avisen.
Avslutningsvis skriver Blikk om Artikkel 2:
«Dette innlegget handler om at det, i motsetning til hva som ble hevdet i VGs oppfølgingssak etter reportasjen om klager, faktisk finnes organisasjoner som arbeider med å støtte foreldre til transbarn og -unge.
Disse står for et annet syn og erfaringsgrunnlag i nevnte transdebatt enn kildene i VGs sak.Slik Blikk ser det er innholdet saksorientert, og det henvises heller ikke direkte til klager. Det er derfor vanskelig å se at vi skal ha brutt hverken VVP 4.1, 4.3 eller 4.14, eller noen av de innklagede punktene i VVP kapittel 1 når det kommer til innholdet i dette innlegget.»
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder at Blikk har brutt god presseskikk.
Hun mener at Artikkel 1 delegitimerte henne og hennes erfaringer. Blikk burde avvist leserinnlegget, fremholder klager, og skriver:
«Jeg forstår ikke at ‘omtanke for transpersoner’ forpliktet Blikk til å publisere det innklagede innlegget.»
Og:
«Det kan (…) ikke forsvare publiseringen av det påklagede innlegget, at det på noen måte skulle ‘balansere’ det forholdet at VG hadde presentert mine erfaringer.»
Når det gjelder endringen som Blikk har gjort i Artikkel 1, skriver klager:
«Det er positivt at Blikk har fjernet noe tekst i avslutningen av det påklagede leserinnlegget. Den gjenværende teksten har fortsatt det samme bærende budskapet, som ikke diskuterer sak, men fortsatt er en gjennomgående delegitimering av meg og mine erfaringer, begrunnet i påstander om omsorgssvikt og psykiske lidelser. Blikk har lagt til følgende setning: ‘Red.anm: siste setning i innlegget er i ettertid redigert bort’, men det er ikke gitt noen forklaring på denne redigeringen, og heller ingen beklagelse.»
Slik klager ser det, inneholder hovedbudskapet i Artikkel 1 påstander om omsorgssvikt og psykiske lidelser. Hun viser blant annet til formuleringen:
«Dette inkluderer overleger som Anne Wæhre ved NBTK, som det fremstår som at ønsker å legitimere atferden til mor, dette til tross for at atferden rent psykologisk er patologisk i uttrykk.»
Blikk skriver følgende i sin sluttreplikk:
«Vi erkjenner at det nok vil være riktig å felle Blikk på punktene 4.1 og 4.14 i VVP. Vi vil derfor beklage til klager at vi ikke gjorde en bedre jobb med å redigere innlegget slik at det tydeligere skilte mellom sak og enkeltperson.
Vi mener imidlertid at en fjerning av innlegget uten at det vises til hva en eventuell offentlig beklagelse publiseres for, i praksis også vil være å innskrenke transpersoners ytringsrom. Innlegget er et viktig innspill i transdebatten, og har som det også fremgår av vårt tilsvar bidratt til en utvidet debatt, blant annet i form av innklaget innlegg nr. 2.»
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Merknader
I samråd med klager har saken fått åpen behandling, men klager er omtalt som NN for å redusere eksponeringen av henne.
Relaterte saker
Vis saker med samme: