PFU-sak 24-063Tone Sandvik mot Ringerikes Blad

Klager er den omtalte rektoren, som anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

1.4 - om å informere om det som skjer i samfunnet

3.1 - om anonyme kilder

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

Klager mener Ringerikes Blad publiserte en artikkel med særdeles negative personkarakteristikker av henne som rektor i en ungdomsskole. Kildene var egne medarbeidere, gitt anonymitet av lokalavisen og ble omtalt som noen og/eller flere ansatte. Hverken tillitsvalgte eller verneombud ved skolen var forespurt eller omtalt i saken, poengterte klager.

Klager skriver:

«Arbeidslivet er tydelig regulert for plikt og rett til involvering gjennom medvirkning og medbestemmelse. Medbestemmelsesmøter for involvering og ivaretakelse av arbeid med arbeidsvilkår for ansatte og MKS/HMS med fokus på arbeidsmiljø er viktig. I vår skole, som våren 2023 avsluttet en bygge-og flytteprosess, har vi avklart et behov for hyppigere møtepunkter mellom tillitsvalgte og ledelse i en lengre periode. Ukentlige møter med tillitsvalgte og hver annen uke med verneombud (MKS). Det er lav terskel for å bringe saker inn via tillitsvalgte etter overgang til mer digitale kommunikasjonsplattformer, som følge av pandemi, er veien enda kortere. Dette er informasjon journalister har lett tilgang til og bør søke da det handler om organisering av medvirkning.

Journalisten skulle i tillegg ha brukt informasjonen den har tilgjengelig om hvordan skolen er organisert for å kunne skille sak og person. Alle enheter i Ringerike kommune er organisert med enhetsleder og avdelingsledere. I vår skole har vi valgt å ha fire avdelingsledere, en for hvert årstrinn samt en egen for spes.ped. avdeling. Avdelingsledere har personalansvar, er nærmeste leder og er den med veiledningsansvar for sitt team. Alle ansatte har tilhørighet til et fast team. Rektor veileder gjennom avdelingsledere, og direkte i enkeltsaker. Denne organiseringen innførte kommunen i 2015.»

Klager viser til avisens lederartikkel om saken, der bruken av anonyme kilder begrunnes med avisens mandat til å avdekke kritikkverdige forhold. Hun viser også til at to tidligere artikler danner bakteppet for avisens vurdering, og skriver:

«Reportasjen fra 6.2.24 omhandler en hendelse knyttet til en ansatt. Avisen har meget begrenset informasjon om denne saken, annet enn fra foresatte som har meldt inn saken, på bakgrunn av egne barns beretninger, og en felles melding jeg, som rektor sendte alle foresatte. Meldingen er gjengitt i reportasjen. En hendelse kan være både uheldig og uakseptabel uten at dette konkluderer med kritikkverdige forhold i skolen.

Reportasjen fra 10.2.24 er konklusjoner fra Statsforvalters tilsyn av skolens arbeid med Oppl.lovens § 9A, og tre av delpliktene i denne. Tilsynet avdekker avvik på alle delpliktene knyttet til dokumentasjon. Statsforvalter hadde en forventning om at Ringerikes Blad ville ta kontakt med dem for en uttalelse i saken. Ringerikes Blad har ikke kontaktet noen faginstans for å sikre faglige begrunnelser for å kunne avdekke kritikkverdige forhold. Statsforvalter kunne ha gitt innsikt i om disse avvikene er spesielle for Hov ungdomsskole eller om de er gjenkjennbare for større deler av skole-Norge. Det ville ha bidratt til større saklighet og ikke åpnet for spekulasjoner om bekreftelsestendenser fra en sak til den neste, som i denne saken.

De to ovennevnte sakene har ingenting med hverandre å gjøre. Allikevel velger Ringerikes Blad å bruke en retorikk der de settes i en tematisk sammenheng. Bekreftelsestendensen er synlig.»

Om påklaget artikkel, skriver klager:

«Ringerikes Blad ble høsten 2023 kontaktet av noen medarbeidere, som ikke er fornøyd med hvordan de har det på jobb. Det er en reell opplevelse av noe ikke fungerer og at noe kan være kritikkverdig når en ikke har det bra på jobb, og skal naturligvis behandles som det på arbeidsplassen. Av 43 ansatte kan 'noen' være to-tre eller fire-fem? Kan 'flere' være 5-6, eller 7-8? Det hadde vært redelig med anslag på dette. Og som nevnt over; tillitsvalgte fra tre ulike fagforeninger samt skolens verneombud nevnes ikke.

Som medarbeidere selv sier i reportasjen, har de forsøkt alle nivåer med sine bekymringer og sin kritikk. Systemnivået ivaretar alles rett til å bli hørt, uten at en nødvendigvis får de svar og konklusjoner som en ønsker. Det representative demokratiet i et arbeidsliv er ivaretakende, men ikke alltid på individnivå. Avisen unnlater å kommentere saklige faktum i det hele tatt og stiller få, om noen, kritiske spørsmål, for å få frem mer informasjon i en sak. Mangel på saklighet i reportasjen er kritikkverdig.

Redaktør begrunner valg av anonymitet for kilder i denne sammenheng med medias mandat for å avdekke kritikkverdige forhold og at sakene som er belyst av avisen er nettopp dette.
Det er kritikkverdig at lokalavisen har et så tydelig anslag av confirmation bias, bekreftelsestendens, i den journalistiske retorikken som brukes for å lage en sammenheng mellom saker, som kun basert på den informasjonen avisen ikke har, kan henge sammen.

Det er kritikkverdig at avisen ikke har foretatt en grundigere vurdering av Vær varsom plakatens pkt 1.4 andre ledd; å sette et kritisk søkelys på hvordan avisen selv fyller sin samfunnsrolle.

Innbyggere forventer mer journalistikk og mindre sensasjonelle innslag om lokalsamfunnet. Avisen bidrar på en særdeles negativ måte, med disse reportasjene, til påvirke ungdomsskoleelevers motivasjon for skole, foresattes tillit til skolen og de ansatte - og spesielt rektor etter dette, og det påvirker alle de ansatte. VVP pkt 4.1 ønskes også vurdert inn her; avisen har ikke hatt en grundig vurdering av verken saklighet eller omsorg i noen retninger i reportasjen.

At avisen heller ikke har hatt en grundigere vurdering av Vær varsom plakatens pkt 3.2 er også kritikkverdige; at avisen ikke har arbeidet grundigere med å kontrollere at opplysningene er korrekte. Dette gjelder for alle tre reportasjene, men spesielt i reportasjen med anonyme medarbeidere som retter sterk kritikk mot en rektor som beskrives som både autoritær og uten empati.

Begrunnelsene til redaktøren er ikke forenlige med Vær varsom plakatens innhold og intensjoner. Og i små lokalsamfunn bør en forvente at kompetente redaksjoner trår ekstra varsomt.

Ekstra påpasselighet med å sikre korrekt informasjon som er grundig analysert og vurdert er en forventning.
Det er ikke mulig å kunne være anonym i en liten ansattgruppe på 43 mennesker der "noen" kanskje ikke er en del av det større fellesskapet som tillitsvalgte representerer. Dette gjør også de anonyme sårbare på egen arbeidsplass.

Tre negative avisoppslag over en så kort periode rammer 280 elever, deres foresatte, 43 ansatte, naboer, samarbeidspartnere - et helt lite nærmiljø. I tillegg kommer både personlige og mer arbeidslivsrettede konsekvenser som følge av et anonymt personangrepet på rektor. Journalister er godt kjent med at 'om mistanken er sådd hos mennesker som ikke kjenner saken/personen - så blir dette sannheten'. Uavhengig av hva som kan komme frem senere.

Systemnivået er en faktor som avisen ikke tar tak i, og som ville gitt en annen kontekst til saken og en annen redaksjonell vurdering. Informasjon om skolens organisering har journalisten fått i samtale med skoleeier i forbindelse med arbeid med saken. Avisen forholder seg med det ikke til sak, og tillater i stedet anonyme personangrep. Avisen bidrar til utrygghet i arbeidslivet når det åpnes for anonyme personangrep som dette. I denne saken for ledere, men samtidig medfører det en risiko for at usikkerhet spres gjerne både nedover og utover. Avisen bidrar til utrygghet hos barn og foresatte, som blir tvunget til å forholde seg til en, fra en part påstått konflikt, uten å ha verken verktøyene eller muligheten for tilgang til informasjon for å kunne forstå hva dette er. Det blir uansvarlig av avisen. Jeg vil derfor også klage på manglende vurdering fra avisens side av VVP pkt 4.1.

Kildevernet i saken synes urimelig opp mot kostnader for enkeltpersoner, barn og et lite nærmiljø i et lite lokalsamfunn.

Dette er slett journalistikk, lite gjennomtenkte vurderinger og med store konsekvenser for enkeltmenneske, unge og sårbare ungdommer, ansattgrupper, foresatte og et nærmiljø.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Ringerikes Blad avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Det stemmer som klager skriver at Ringerikes Blad først begynte å jobbe med saken 'Rektor får massiv kritikk' høsten 2023, nærmere bestemt i september 2023. Det er ingen hemmelighet at det først var en gruppe ansatte som henvendte seg til oss med historien om hvordan de varslet om kritikkverdige forhold ved skolen allerede høsten 2022. De ansatte opplevde ikke at det ble gjort noe eller nok for å ta tak i problemene.

At de ansatte hadde gått tjenestevei og gitt skoleeier Ringerike kommune et helt år på å ta tak i situasjonen, uten at de ansatte opplevde at det ble bedre, var én av begrunnelsene for at Ringerikes Blad bestemte seg for å ta tak i saken og undersøke nærmere hva som hadde skjedd, hva som var blitt gjort og hvordan situasjonen opplevdes i dag.

I arbeidet med saken har Ringerikes Blads journalist snakket med et betydelig antall kilder, uavhengig av hverandre og både på og utenfor skolen, som bekrefter utfordringene ved skolen. Ansvarlig redaktør har også selv snakket med noen av kildene direkte, og avisen har - i kjølvannet av andre saker om skolen - mottatt tips og innspill fra lesere som på ulike måter er knyttet til skolen som forteller om de samme utfordringene. Vi har også mottatt skriftlig dokumentasjon på enkelte av de forholdene vi omtaler. Vi mener derfor at kildetilfanget har vært godt nok.

Vi registrerer at klager redegjør for rutinene for medvirkning og medbestemmelse, og hvordan arbeidsvilkår gjennom dette ivaretas. At disse rutinene finnes mener vi ikke er et argument for at vår artikkel inneholder feil eller avisen har brutt god presseskikk. At rutinene finnes betyr ikke at problemene ikke kan være der. Vi ser ikke hvordan det å videreformidle hvordan skolen er organisert skulle gjøre vår sak bedre eller mer presis.

Klager bekrefter for øvrig i sin klage at Ringerikes Blad var kjent med hvordan skolen er organisert, gjennom vårt møte med skoleeier som klager selv omtaler i sin klage. En del av kritikken mot rektor går nettopp på at ansvaret skyves nedover, noe vi oppfatter at klager gjør også i sin klage ved å peke på avdelingslederne mens rektor 'veileder gjennom avdelingsledere'.

Vi er tydelige i vår dekning av utfordringene på skolen at uansett hvordan skolen er organisert på mellomledernivå, ligger ansvaret til syvende og sist hos rektor. Rektors redegjørelse rundt dette i sin klage, vitner om at vi ser ulikt på dette.

Til slutt har vi valgt å identifisere rektor fordi det bare er to ungdomsskoler i sentrum av Hønefoss, tre hvis du tar med hele kommunen. I tillegg finnes det kombinerte barne- og ungdomsskoler. For ikke å rette mistanken mot uskyldige rektorer, har vi sett det nødvendig å identifisere.»

Videre skriver klager:

«Klager hevder Ringerikes Blad ikke har forespurt tillitsvalgte eller verneombud ved skolen. Av hensyn til våre anonyme kilder vil vi ikke kommentere noe mer konkret rundt hvem vi har snakket med eller ikke.

Klager påstår videre at de to tidligere reportasjene fra skolen, publisert hhv. 6. og 10. februar, ikke har noe med hovedartikkelen eller hverandre å gjøre. Det kan godt være. Samtidig kommer dette, slik vi ser det, an på hvordan man opplever situasjonene, og hva man mener er bakgrunnen for at dette skjer.

(...)

Vi aksepterer at rektor anser de to sakene som irrelevante for vår hovedsak, men de ansatte peker nettopp på at det er uønskede hendelser som dette de ikke føler tas tak i eller føler at de ansatte ikke får nødvendig hjelp og støtte til å håndtere. Dette er bakgrunnen for at vi velger å nevne også disse to sakene. Vi ser ikke på dette som spekulasjoner, men som relevante hendelser som kan forklare hvorfor de ansatte reagerer.

(...)

Klager hevder vår artikkel mangler saklighet, og at få kritiske spørsmål stilles. Dette er feil. Vi har underveis stilt mange kritiske spørsmål. Vi jobbet med saken i fem måneder, snakket med et betydelig antall kilder, og var kritiske til det som ble fortalt. For eksempel var det viktig for oss å avdekke om dette gjaldt en personlig vendetta fra enkelte ansatte, eller om det de påsto hadde rot i virkeligheten. Det at saken er blitt klaget inn til kommunen, behandlet på høyeste hold i kommunen og at de ansatte likevel - ett år etterpå - ikke føler at nok har skjedd, gjorde at vi mente vi hadde saklig grunn til å gå videre og etter hvert publisere saken.

Vi har også gått flere runder for å se om problemet egentlig ligger hos avdelingslederne, altså i leddet under rektor, men har som tidligere nevnt kommet til at ansvaret uansett og til syvende og sist ligger på rektor. Både rektor og skoleeier peker overfor oss riktignok på avdelingslederne, men ingen avdelingsledere nevnes spesifikt av de Ringerikes Blad har pratet med utover dette.

Klager hevder at Ringerikes Blad bidrar til å på en negativ måte 'påvirke elevenes motivasjon for skole, foresattes tillit til skolen og de ansatte - og spesielt rektor.' Denne negative opplevelsen eksisterte allerede da Ringerikes Blad tok tak i saken. Ringerikes Blad omtaler at tilliten allerede er tynnslitt, at elevene utagerer av forskjellige grunner og at skolen og de ansatte ikke evner å ta tak i dette på en god nok måte. At problemer ved en skole vil virke belastende for enkelte å lese, kan ikke hindre pressen i å omtale forholdene - når problemene er så omfattende og har vart over så lang tid som ved Hov ungdomsskole. Det er nettopp dette som er pressens oppgave; å opplyse om sånne forhold.

Klager hevder at Ringerikes Blad ikke holder seg til sak fordi vi ikke omtaler 'systemnivået'. Vi opplever imidlertid dette som en ansvarsfraskrivelse fra rektor, og ser ikke hvordan det å omtale hvordan systemet er bygget opp kan forsvare det de ansatte varsler om.

Til slutt hevder klager at dette er 'slett journalistikk, lite gjennomtenkte vurderinger og med store konsekvenser for enkeltmennesker, unge og sårbare ungdommer, ansattgrupper, foresatte og et nærmiljø.' Jeg som ansvarlig redaktør mener min journalist har jobbet veldig godt og grundig med denne saken, tatt nødvendige hensyn, vært kritisk og ikke minst brukt lang tid på å sikre at opplysningene - når de rammer en enkeltperson på denne måten - er korrekte. Vår opplevelse er at det som har ført til konsekvenser for enkeltmennesker, ungdommer, ansatte, foresatt og et nærmiljø er problemene som har fått utvikle seg på skolen, ikke vår omtale av den.»

Om VVP 1.4, skriver avisen:

«Klager mener Ringerikes Blad har brutt Vær varsom-plakatens punkt 1.4, andre ledd, om å sette et kritisk søkelys på hvordan avisen selv fyller sin samfunnsrolle.

Vi mener Ringerikes Blad i denne saken nettopp har gjort det; vært kritiske til hvordan vi fyller vår samfunnsrolle, ved at ansvarlig redaktør i en lederkommentar som er publisert på nett og i papir samtidig med hovedsaken, forklarer hvorfor vi så oss nødt til å omtale utfordringene ved Hov ungdomsskole på den måten vi gjorde. I denne lederen gjennomgås hvilke vurderinger vi har gjort, og hva som er bakgrunnen for at vi velger å bruke sterke virkemidler for å få fram utfordringene ved skolen.»

Om VVP 3.1, skriver avisen:

«Klager mener Ringerikes Blad har brutt Vær varsom-plakatens punkt 3.1 ved ikke å identifisere sine kilder.

Ringerikes Blads hovedregel er at kilder som retter kritikk mot navngitte personer eller institusjoner skal stå fram med fullt navn. Når vi har valgt å anonymisere i denne saken, er det fordi at det ikke ville vært mulig for kildene å prate fritt om de utfordringene de opplever ved skolen. Alle kildene ble for øvrig bedt om å stå fram med fullt navn av vår journalist, men ingen ønsket å stå fram om de måtte stå fram med fullt navn. De viste til frykt for reaksjoner på arbeidsplassen på av hensyn til familien som grunner til ikke å stille med fullt navn. Alt dette var del av vår vurdering. Når vi velger anonymisering, vet vi at det hviler et ekstra stort ansvar på oss på å kontrollere all kritikk som kommer. Kritikk som ikke kan ettergås, er utelatt fra saken. Saken formidler bare kritikk vi har fått bekreftet fra flere eller som har vært mulig å dokumentere. Anonymisering var nødvendig, og Ringerikes Blad har gjort de nødvendige undersøkelsene og gått spesielt kritisk gjennom all kritikk som rettes mot skolen og rektor og altså også unnlatt å videreformidle kritikk for å ivareta det ansvaret som påhviler oss når kildene får være anonyme.»

Om VVP 3.2, skriver avisen:

«Klager mener Ringerikes Blad har brutt Vær varsom-plakatens punkt 3.2 ved ikke å ha arbeidet grundigere med å kontrollere at opplysningene som gis er korrekte.

Til dette ønsker Ringerikes Blad å gjøre PFU oppmerksomme på at klager fikk hele saken som ble publisert 17. februar 2024 - fra A til Å, inkludert vinkling og med hvert komma – til gjennomlesing 7. februar. Det eneste klager ikke fikk se, var tittelen på saken. Klager fikk ingen frist på å svare på anklagene og kritikken, heller tvert imot beskjed om at hun hadde den tiden hun følte hun trengte på å svare. Svaret kom 14. februar og vi trykte klagers svar i sin helhet i artikkelen. Ingen opplysninger publisert i saken er publisert før klager fikk lese dem og svare på dem, og klager fikk god tid på seg til å lese gjennom saken og svare den ut.

Vi registrerer dessuten at klager ikke peker på konkrete faktafeil i artikkelen.»

Om VVP 4.1, skriver avisen:

«Klager mener Ringerikes Blad har brutt Vær varsom-plakatens punkt 4.1 og mener med det at vi ikke har vist saklighet og omtanke i vår omtale.

Vi kan forstå at klager opplever omtalen av seg selv som belastende. Som vi har redegjort for så vi ingen annen måte å løse denne saken på enn å identifisere rektor som den som har ansvaret for det som angår Hov ungdomsskole.

Når det er sagt, mener vi at artikkelen er saklig. Vi drar ikke inn noen påstander som går på person og karakter og ikke holder seg til det saken gjelder. I tillegg har vi vist omtanke ved at vi har valgt ikke å blåse opp bilde av klager i saken, men har valgt å tone dette ned i saken, og vi har unngått helt å bruke bilde av klager både på forsiden av papiraviser og på front eller som hovedbilde på nett. Vi har ikke brukt klagers navn verken i tittel eller ingress, og nevner henne kun med navn ett sted i brødteksten og én gang i bildeteksten - i tillegg til at vi selvsagt nevner rektors navn i hennes tilsvar. I resten av saken er klager omtalt som rektor, nettopp av omtanke for den som omtales og fordi det saklig sett er rektor som får kritikk, ikke personen Tone.»

Partene hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble avsluttet.