PFU-sak 24-070BioZone Norge mot Finansavisen

Klager er BioZone Norge, ved Kenneth Ervik. Selskapet mener Finansavisen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om å skille fakta og kommentarer

4.4, om dekning for titler og ingresser

4.13, om rettelse

Klager opplyser at Kenneth Ervik ikke er daglig leder i selskapet, men styreleder og «Faglig leder», og at Finansavisen med andre ord har publisert feil når det gjelder hans tittel.

Klager skriver videre:

«I tillegg er fremvises feil aksjonærer og eierprosent. Alle vet at det som foreligger i Brønnøysund eller på Proff.no ikke er korrekt at aksjonærregisteret oppdateres en gang i året. Det er aksjonærboken som til enhver til er gjeldene, slik at journalisten må bekrefte hva som er korrekt, og som vanligvis gjøres av andre journalister. Det ble ikke gjort.

Begge disse feilene ble klaget inn etter publisering av artikkelen, direkte til redaktøren, men ikke endret – mailen ble heller ikke besvart.»

Klager mener det også er feil at selskapet har «innrømmet pengeskvis», slik det stod i en tittel.

«[Formuleringen] fremkommer ingen steder i korrespondanse mellom undertegnede og journalist, eller i kommentar fra regnskapsfører, som forøvrig er positiv til utviklingen gjennom et krevende år i markedet. At dette i tillegg er satt som underoverskrift rett under bilde av Kenneth Ervik, gjør at allmennheten oppfatter det som at det er undertegnede som har uttalt dette.»

Klager mener formuleringen må være journalistens egen tolkning av regnskapet, der regnskapsfører skriver: «Likviditeten har også i 2023 til tider vært utfordrende, men styret er tilfreds med at selskapet har evnet å gjennomføre en god gjeldsreduksjon gjennom året.»

Klager reagerer også på at Finansavisen har gjort et poeng ut av at Ervik ba om å få lese korrektur på overskrift, ingress og innhold. Klager skriver:

«Når det gjentatte ganger publiseres gjennom teksten i artikkelen, har journalist både brukt tekst fra en e-postkorrespondanse han ikke hadde tilgang til å skrive sak om (som det uttrykkes sterkt i e-posten), samt fremstiller undertegnede som kontrollerende og i strid med god presseskikk og ytringsfrihet. Dette stemmer overhodet ikke, da dette utelukkende ble brukt som en forsterkning på ønsket om å ikke uttale seg i saken. Svaret til journalisten i sin helhet ligger med som vedlegg.»

Videre fremholder klager at det er feil at Ervik har vært «taus», slik Finansavisen skriver i bildeteksten. «Det ble sendt en epost med info til journalisten, men man ønsket ikke å bidra til et artikkel som man basert på spørsmålene som ble stilt så ville ha en negativ vinkling.»

Ifølge klager er hele artikkelen negativt vinklet: «Selv det at prospektet hos Folkeinvest er fjernet fra deres sider (noe de gjør med alle prospekter etter en tidsperiode) fremstilles negativt og som om Folkeinvest har fjernet prospektet som om de ikke vil assosieress med selskapet noe mer.»

Bruken av ordene «salgsflopp», «konkurskonge» og «pengeskvis» mener klager er nedverdigende og uprofesjonelt. Ifølge klager har selskapet overlevd utfordrende tider i markedet, og levert gode resultater som styret og aksjonærene har vært godt fornøyde med.

«Vi har en lønnsomhet på 24%, omsetning på 5,7 millioner og et positivt driftsresultat på 1,3 millioner. Vil like å se en annen artikkel i Finansavisen om en bedrift som leverer en resultatmargin på 24% og som ikke inneholder et eneste positivt ord. Årsaken til manglende vekst i omsetning er også godt forklart i korrespondansen med journalisten. Og det er en forklaring som de aller fleste har forståelse for i tiden man har vært igjennom.»

Finansavisen skriver at artikkelen var en oppfølging av en artikkel om selskapet fra 2021, og at det var naturlig å omtale regnskapet opp mot løftene som selskapet ga den gang. Avisen skriver:

«Da henvendte Kenneth Ervik og øvrig ledelse seg til markedet gjennom folkefinansieringsplattformen Folkeinvest. Dette er en tjeneste der bedrifter med kapitalbehov retter seg til et bredt publikum for å hente inn mindre pengebeløp.
Planen var kraftig ekspansjon, med rundt 33 millioner kroner i omsetning. I Folkeinvest-prospektet ble investorene også lokket med en fremtidig børsnotering eller oppkjøp fra større aktører.
Det er ikke noe kritikkverdig å love det, men det er naturlig at selskapenes økonomiske nøkkeltall blir holdt opp mot løftene når det er gått noe tid.»

Finansavisen opplyser om kontakten med Ervik før publisering:

«Vi tok kontakt med Kenneth Ervik på epost 7. mars: “Jeg ser at dere har levert 2023-tall for Biozone. Har du noe imot å snakke om dem?” Svaret kom på epost tre dager senere. Det var en relativt utfyllende epost der Ervik redegjorde for den økonomiske utviklingen i selskapet og makroøkonomiske forhold som sådan. Deretter skrev han “Jeg ser ingen positive effekter for selskapets eller selskapets aksjonærer å bidra til en artikkel der jeg har en sterk mistanke vil få en negativ vinkling/overskrift. Og jeg har et ansvar å ivareta aksjonærenes interesse. Kan heller ikke se at det vil være positivt i forhold til arbeidet vi gjør mot våre eksisterende eller nye kunder. Men jeg stiller gjerne opp om 2-3 år, som vil være mer riktig tidspunkt for å se tilbake. Og jeg stiller gjerne opp dersom du ønsker mitt syn på markedet innen luftkvalitet i Norge og trender innenfor dette fagområdet i andre land. Og jeg kan også stille opp for en artikkel nå, men da kun under forutsetning at både innhold, ingress og overskrift skal godkjennes av meg før det publiseres – og det har jeg liten tro på at du ønsker”.»

Avisen understreker at redaksjonen ikke kunne godta et slikt premiss fra Ervik, og at redaksjonen derfor publiserte artikkelen «uten ytterligere medvirkning fra Biozone».

Når det gjelder formuleringen om «innrømmer pengeskvis», skriver Finansavisen:

«I årsregnskapet for 2023 står det at likviditeten til tider har vært utfordrende. Dermed innrømmer selskapet, representert ved Kenneth Ervik, at det har vært i en pengeskvis. Det er ikke kritikkverdig i seg selv, men det er nettopp det utfordringer med likviditeten innebærer.»

Og videre:

«Det har vært økning i omsetningen i Biozone, men i forhold til ambisjonene og løftene til omverdenen har selskapet så langt ikke levert den veksten som ble forespeilet.»

Finansavisen innrømmer å ha publisert en feil om Erviks tittel, da det ikke stemmer at han er daglig leder, og opplyser at redaksjonen rettet dette så snart de ble klar over dette.

«Når det gjelder eiersits er vi kjent med at denne oppdateres årlig i Brønnøysund. For å få oppdaterte tall er man avhengig av informasjon fra selskapet, men vi registrerte ikke noe ønske fra Ervik om å delta i en normal journalistisk prosess.»

Klager opplyser at journalisten ikke bare henvendte seg til Ervik med spørsmålet som Finansavisen siterer i sitt tilsvar. Avisens epost konfronterte Ervik også med opplysninger om Biozones planer fra 2021, om salg og resultatmargin.

Videre skriver klager:

«Finansavisen velger her i tilsvaret å unnlate, det som er en ganske vesentlig grunn og forklaring på hvorfor man ikke har klart målene for omsetning. Og dette er et viktig punkt, da det er noe vanskelig å nå oppgitte salgsmål gitt i 2021, når potensielle kunder man hadde i 2021 grunnet markedet får innkjøpsstopp, går konkurs, med mer. Jeg tror det er en allmenn forståelse for de fleste, at uttalelser og målsetninger man kom med i 2021, ikke stemmer i 2023. Dette gjelder vel stort sett de fleste selskapene i Norge, dersom man ikke drev innen olje eller energimarkedet? Det ene problemet overlappet det andre, der høye strømpriser, svekkelse av kronekurs, økte renter, med mer. Og jeg skriver i forklaringen til Journalisten, og med det rette – og dette vet Finansavisen veldig godt – at det er 2 år man bør logisk nok forskyve på.»

Klager fastholder at Finansavisen har fremstilt det som om Ervik har innrømmet pengeskvis, når det ikke er tilfelle. Det var heller ikke dekning for at selskapet har innrømmet det, fremholder klager:

«Finansavisen mener og står inne for at dersom man i et årsregnskap finner informasjon om at et selskap til tider har hatt utfordrende likviditet, så er dette synonymt med at daglig leder (som de trodde jeg var på tidspunktet) innrømmer pengeskvis. Altså, ‘likviditeten har til tider vært utfordrende’ blir til ‘innrømmer pengeskvis’. Her får PFU vurdere hvor langt pressen skal kunne tolke setninger og tekst tatt ut fra regnskap, etter min mening blir dette å dra strikken for langt i forhold til tolkning av hva som faktisk står.»

Klager skriver videre:

«Å lage en sak om (…) et selskap som har levert resultatmargin på 24% uten et eneste positivt ord i hele artikkelen. Det er fascinerende.»

Klager etterlyser et svar fra Finansavisen på flere punkter i klagen, blant annet om redaksjonen mener det var dekning for tittel og ingress.

Når det gjelder den feilaktige tituleringen, skriver klager:

«Jeg sendte en mail til Steinar Grini der jeg påpekte feilen. Jeg fikk ikke noe svar fra Grini på at mailen var mottatt og/eller at feilen skulle endres. Så hvem vet når Steinar leste mailen og når det ble endret i nettutgaven. Og de skriver ingenting om, eller beklager at samme feil kom ut i trykket opplag?»

Og avslutningsvis:

«Selv om Finansavisen var av den oppfatning at ikke undertegnende ville delta i en ‘normal journalistisk prosess’, så tenker jeg at det ville være en normal prosess å gi beskjed at en artikkel uansett ville bli skrevet – men at man ville få mulighet til å rette på feil og mangler.»

Finansavisen fastholder argumentene fra tilsvaret.

Videre skriver avisen at det var full dekning for beskrivelsen «salgsflopp»:

«(…) Kenneth Ervik [skriver] at det er en allmenn forståelse at uttalelser og målsetninger man kom med i 2021 ikke stemmer i 2023. Salgsprognosene var en vesentlig del av Biozones innsalg til investorene i 2021. Vi mener det er relevant og viktig å følge opp hva som forespeiles til dem man skal hente penger fra. I særdeleshet er dette relevant når prognosene fra 2021 er milevis unna å være oppfylt. Slik var det for BioZone og investorene som skjøt inn penger i selskapet. Følgelig er det full dekning for å kalle dette en salgsflopp.»

Og videre:

«Det er en nødvendig og viktig del av næringslivsjournalistikk å omtale hvorvidt prognoser brukt til å selge investeringsprodukter til menigmann blir oppfylt i etterkant. Nevnte artikkel er både saklig og faktabasert. Titler gjenspeiler innholdet i artikkelen, og følgelig er det ikke gått lenger enn det det er dekning for i artikkelen.»

Også ordet konkurskonge er det dekning for, ifølge Finansavisen:

«Bruken av ordet konkurskonge om Hans Petter Bjarøy er ingen overdrivelse. Han er Norges desidert største og viktigste oppkjøper av konkursbo, og det er helt relevant å nevne ham som aksjonær i selskapet.»

Når det gjelder klagers ønske om å få beskjed om at artikkelen ville bli publisert, minner Finansavisen om at Ervik stilte «en uhørt forutsetning» for å uttale seg.

«Dette visste han selv, da han avslutningsvis i svaret konkluderer med "og det har jeg liten tro på at du ønsker". Det var følgelig ikke slik at Ervik trodde at Finansavisen ville akseptere hans krav og gjennomføre intervjuet.»

Avslutningsvis skriver redaksjonen:

«Det er et viktig moment for Finansavisen at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres av at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke, slik det er nedfelt i VVP 4.14. Omtalen av Biozone var nettopp et slikt tilfelle.»

Tilsvarsrunden er avsluttet.