PFU-sak 24-094Espen Aubert mot Kapital

KLAGEN:

Klager er den omtalte Espen Aubert, som anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.4 - om dekning for tittel og ingress

Klager opplyser at han viaselskapetDaimyoAS er aksjonæriMybankoghariperioder hatt verv i banken.

Klager skriver:

«Artikkelen omhandler et lån gitt fra Mybank til en nå avdød forretningsmann, og det er hentet inn svært kritiske kommentarer om dette lånet, blant annet fra mannens sønn.

Jeg aksepterer fullt ut at Kapital, og andre medier, retter kritisk søkelys mot bankers lånepraksis og andre sider ved deres forretningsvirksomhet. Jeg mener likevel Kapital i presentasjonen av saken trår over en grense, av to hovedgrunner:

- For det første: Det fremmes feilaktige, udokumenterte og svært grove beskyldninger, særlig at det fremstilles som det bevisst ble gitt lån til en dødssyk person.

-For det andre: De grove beskyldningene kobles urimelig til meg som person.

-For det tredje: Uttalelsene fra sønnen er ikke rettet mot meg, men mot Mybank. Likevel fremstilles det som at det advares mot meg som «djevelen».

Jeg mener dette er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 og 4.4.

(...)

Kapital skriver at det aktuelle lånet ble gitt til en 'dødssyk mann'. Det er også et helt klart etterlatt inntrykk at Mybank var kjent med mannens helsetilstand da lånet ble gitt. Ellers er det vanskelig å se hvorfor Kapital mener dette poenget er viktig nok til å løftes i ingressen.

Dette momentet brukes så til å innhente ytterligere negative kommentarer, for eksempel at Finanstilsynet bør granske saken.

Dernest kobles disse grove beskyldningene til meg, både i presentasjonen av selve artikkelen og i forsidehenvisninger med foto av meg og tekster som:

'Slår alarm om Mybank og Espen Aubert:

- En avtale med djevelen'

Og:

'Slår alarm om Mybank og Espen Aubert:

- Ring Finanstilsynet. Dette lukter ikke bra'

Deterogsåetmomentatnettartikleneliggerbakbetalingsmur,slikatleseresomikkeer abonnentermåantaatartikkelenhandleromnoejeghargjort–hvilketdenikkegjør»

Om kritikken mot banken, skriver klager:

«-Det hevdes i henvisninger og ingress at det ble gitt lån til en dødssyk mann. Det blir ikke dokumentert i artikkelen, og dette var uansett ikke kjent for meg før Kapital omtalte det.

- Uansett hadde banken ingen informasjon om mannens helsetilstand da lånet ble gitt. Men presentasjonen av artikkelen gir lesere klart inntrykk av at det bevisst og kritikkverdig er gitt lån til en dødssyk mann.»

Om klagers rolle, skriver han:

«- Det første lånet og etableringen av kundeforholdet i 2019 ble gjort på et tidspunkt da jeg ikke hadde noen rolle i banken utover å være aksjonær. Jeg var ikke ansatt og satt ikke i styret. Jeg hadde følgelig absolutt ingenting å gjøre med etableringen av kundeforholdet.

- Da lånet i 2021 ble gitt satt jeg som ett av fem menige styremedlemmer, og som representant for bankens nest største aksjonær. Det er urimelig å koble et enkelt styremedlem, som heller ikke er hovedeier, til et konkret lånetilsagn gitt av banken, spesielt når dette fremstilles som svært kritikkverdig.

- Kapital ser også ut til å ha vært uvitende om eller valgt å neglisjere opplysninger om mine formelle roller, som er enkelt tilgjengelig via Brønnøysundregistrene. I den opprinnelige nettversjonen og i papirversjonen omtales jeg bare som tidligere styreleder, og leseren

må dermed anta at jeg også var dette i forbindelse med den omtalte saken, noe jeg altså ikke var.

- Kritikken fra kundens sønn og NHH-professor emeritus Thore Johnsen handler om bankens lånetilsagn. Ingenting tyder på at disse er bedt om å kommentere min rolle eller er gjort kjent med hva min rolle har vært.

- Sønnen har i ettertid bekreftet i e-post at hans sitater ikke handlet om meg og at djevel- sitatet er tatt ut av sammenheng når det settes over bildet av meg.

- Likevel kobles de svært belastende beskyldningene direkte til meg, til dels uten at banken i det hele tatt nevnes i forsidehenvisninger.»

Om dialogen med Kapitel, skriver klager:

«I forkant av publiseringen var det en kort epostdialog, hvor jeg i hovedsak henviste til banken for videre dialog. Her er det viktig å poengtere at jeg i dag ikke har noen verv i banken. Jeg har dermed ingen adgang til å be bankens administrasjon om informasjon om et konkret kundeforhold, som uansett vil være omfattet av bankenes lovpålagte taushetsplikt. Det var altså ikke mulig for meg å kommentere Kapitals påstander. Derfor henviste jeg til banken.

Etter publisering av nettsakene protesterte jeg på presentasjonen, primært på koblingen til meg som person og på at sitater som omhandlet banken ble presentert som å handle om meg. Mine innvendinger ble i hovedsak avvist, men det ble lagt inn en presisering i nettversjonen (se under). Forsidehenvisningene ble ikke justert eller fjernet.

Avslutningsvis vil jeg nevne at mediehenvendelser om denne typen saker i sin natur er vanskelige på grunn av bankenes lovpålagte taushetsplikt om alle sider ved kundeforhold. Jeg forstår at dette gjør medienes arbeid vanskeligere, men det fritar ikke for ansvaret for at sakene presenteres på en måte det er dekning for.»

Klager viser avslutningsvis til at nettartikkelen ble oppdatert dagen etter publisering med setningene i kursiv, uten at det etter klagers mening påvirket klagegrunnlaget vesentlig:

«Ifølge sønnen skal faren først ha fått lån av Mybank i 2019. Pantet til Mybank på 35 millioner er sist registrert i mars 2021. På dette tidspunktet satt Aubert i styret som styremedlem etter å ha vært styreleder i deler av 2020. Aubert trådte imidlertid inn som styreleder på ny fra mai 2021 til hans avgang, mot slutten av samme år.»

«Kapital fremmer feilaktige, udokumenterte og svært grove beskyldninger, som at det bevisst ble gitt lån til en dødssyk person og at det advares mot meg som «djevelen», og kobler så de uriktige beskyldningene til meg som person. Kapital har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 og 4.4», avslutter klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Kapital viser til at det ikke har vært mulig å komme frem til minnelig løsning med klager, og ber om at at vedleggene til tilsvaret unntas offentlighet, da disse er egnet til å identifisere omtalte/avdøde i den innklagede artikkelen, samt vedkommendes familie.

Om bakgrunnen for saken, skriver Kapital:

«Mybanks tvilsomme lånepraksis har vært kjent i mediene i flere år. Det er et sakskompleks som har vært i utvikling siden det i 2021 ble kjent at Mybank hadde gitt tidligere glamourmodell Aylar Lie finansiering til å kjøpe en leilighet på Tjuvholmen i Oslo til 34 millioner kroner. Det viste seg at Aubert, som på det tidspunkt både var styreleder i Mybank, og en av bankens største aksjonærer, hadde personlige interesser i handelen. Auberts selskap Daimyo hadde gitt Aylar Lie et privat lån, som de øvrige styremedlemmene aldri var blitt kjent med. Det samtidig med at Lie er venninne av Auberts kone, slik at det også utgjorde brudd på habilitetsbestemmelsene. Saken fikk betydelig medieoppmerksomhet.

På tampen av 2021 leverte Finanstilsynet en knusende rapport (...), som også ble mye omtalt i mediene. Tilsynet konkluderte med at Aubert og resten av styret i Mybank måtte avsettes innen utgangen av den påfølgende måneden. Det er enestående i norsk sammenheng at Finanstilsynet ser seg nødt til å reagere så kraftig at de krever at et helt styre i en bank må avsettes, noe som sier mye om alvorlighetsgraden av styrets arbeid under Auberts ledelse.

Aubert valgte imidlertid selv å fratre som styreleder rett før tilsynets konklusjon ble offentlig kjent. Finanstilsynet gav seg imidlertid ikke med det. Det engasjerte et konsulentbyrå og foretok en grundig granskning av alle kreditter innvilget av banken i 2020 og 2021.

I fjor forelå den endelige rapporten (...), og den er en regelrett “slakt” av hvordan banken har vært driftet. Lån har blitt gitt uten tilstrekkelig sikkerhet, kortsiktige lån har blitt gjort om til langsiktige lån, og store summer er blitt lånt ut til omstridte forretningsmenn uten nødvendig sikkerhet. Mybank-styrets behandling av lånesøknader ble trukket frem som under enhver kritikk. Styret hadde ikke etablert tydelige rammer for virksomheten i tråd med lovens krav, og det var alvorlige mangler knyttet til foretakets styring og kontroll av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.

(...)

Det er i lys av dette at man må se rollen til Aubert, som har vært bankens nest største eier, vekselvis styremedlem, styreleder, styremedlem og styreleder i den perioden kritikken gjelder, og dermed den mest sentrale, samtidig som han hele tiden har vært bankens ansikt utad i media. Som storaksjonær i selskapet har han dessuten hatt direkte økonomisk interesse i bankens aggressive utlånspraksis.

(...)

Kapitals artikler handler om hvordan noen aktører, anført av Espen Aubert, har drevet en uansvarlig utlånspraksis via en bank, og som følge av dette har de påført bankens låntakere en enorm belastning. Praksisen har vært svært skadelig for de menneskene og familiene som dette har dreid, og fremdeles dreier, seg om. Det er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag å eksponere slike forhold.»

Om klagers påstand «Det fremmes feilaktige, udokumenterte og svært grove beskyldninger, særlig at det fremstilles som det bevisst ble gitt lån til en dødssyk person», skriver redaksjonen:

«Påstanden er direkte feil. Kapital har ikke skrevet hverken noe feil eller udokumentert. Vi skriver heller ikke noe sted i artikkelen, slik Aubert feilaktig hevder, at Mybank bevisst gav lån til en dødssyk mann. Vi har formidlet de etterlattes opplevelse av mannens helsetilstand på det tidspunktet lånet ble innvilget, og deres opplevelse av bankens metoder. Det er en vesensforskjell.

Låntageren ble diagnostisert med leukemi i 2013, en kreftdiagnose han hele tiden har vært åpen om overfor 'alle'. Han gjennomgikk en svært tøff behandling som ifølge nære og velinformerte kilder var egnet til å gi ham kognitiv dysfunksjonalitet og alvorlig 'brain fog'. Den, sammen med den svært alvorlige diagnosen, satte sitt preg på låntaker mentalt.

(...)

I denne settingen kom Mybank inn og gav ham et lån på 35 millioner kroner med pant i eiendommen, som dermed ble pantsatt til langt mer enn eiendommens reelle verdi (den ble solgt for et lavere beløp i 2023). Mannen var på dette tidspunktet uten jobb, uten inntekt, uten formue og kvalifiserte dermed ikke til lån i denne størrelsesorden da han ikke hadde noen som helst evne til å betjene et slikt lån.

Likevel valgte banken å gi ham et usedvanlig stort lån. Ekstra alvorlig er det at effektiv rente ble satt til cirka 20 prosent (13 prosent nominelle rente), ifølge et nært familiemedlem, slik at reell kostnad etter syv måneders låneperiode beløp seg til nærmere tre millioner kroner.

(...)

Lånet, og den manglende evnen til å innfri det, medførte en enorm personlig belastning for låntaker i en fase hvor han var dødssyk, og familien kom i en særdeles krevende gjeldssituasjon etter hans bortgang sommeren 2023 og begjærte derfor offentlig skifte. Det skulle være hevet over enhver tvil at lånet fra Mybank aldri burde ha vært gitt, at lånebetingelsene ikke var til å leve med og at det har medført en enorm belastning for låntager i en alvorlig sykdomsperiode, og for de etterlatte i en påfølgende og vanskelig sorgprosess da de kun 'arvet' et krevende gjeldsforhold.

Det er bankens, og ikke Kapitals, anliggende å kartlegge låntagers helsetilstand og betjeningsevne før et lån på 35 millioner kroner blir gitt til noen uten inntekt og evne til å betjene et slikt lån.

I tilsynsrapporten fra 2020 påpekte nettopp Finanstilsynet store svakheter ved Mybanks styringsdokumenter på kredittområdet. Det ble påpekt at kredittstyringsdokumentene ikke

berørte de særskilte utfordringene knyttet til omstartslån når det gjelder å kartlegge årsakene til søkernes betalingsproblemer, og sannsynligheten for at søkere med langvarig overforbruk er i stand til å endre adferd.

(...)

Hadde Mybank gjort jobben sin, ville de ha oppdaget at mannen ikke var frisk og aldri burde ha fått lån. Men selv ikke grunnleggende bankhåndverk har Mybank utvist i denne saken – dersom det stemmer at banken ikke kjente til eller ikke forsto at han var syk og alvorlig svekket da den gav ham lånet. Det kan uansett ikke Kapital bebreides for.

I denne sammenheng er de etterlattes opplevelse av mannens helsetilstand direkte relevant for det klanderverdige forholdet artikkelen ønsker å eksponere.

Hva angår dokumentasjon, gjorde Kapital grundige undersøkelser rundt mannens situasjon i perioden lånet ble innvilget. Dette er det redegjort for i detalj i saken. Våre undersøkelser viser at undersøkelsesplikten i beste fall ble stemoderlig behandlet da banken innvilget lån til den aktuelle mannen tilbake i 2019.

(...)

Kapital mener at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at banken, og ikke minst bankens styre som hadde lånesøknaden til behandling, opptrådte grovt kritikkverdig da det aktuelle lånet ble innvilget.

(...)

Kapital vil også påpeke at både Aubert og banken (ved daværende daglig leder Caroline Kvam Stokke) fikk mulighet til å kommentere mannens alvorlige helsesituasjon i god tid før artikkelen gikk i trykken, uten at de benyttet seg av denne retten. (...)Vi henviser her til VVP 4.14 om at debatt og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg.»

Kapital henviser her til eposter mellom redaksjonen og klager og daværende daglig leder.

Om klagers påstand «Degrovebeskyldningenekoblesurimeligtilmegsomperson», skriver redaksjonen:

«Kapital har valgt å ansvarliggjøre Espen Aubert i våre saker om Mybank. Dette fordi Aubert faktisk var personlig ansvarlig for lånetilsagnet/lånetilsagnene, selv om han forsøker å gi inntrykk av det motsatte overfor PFU.

Finanstilsynet slo i 2022 fast at 'Mybank-styret støttet gråmarkedsmilliardæren Espen Auberts ulovlige utlånsvirksomhet'. Dagens Næringsliv skrev omfattende om saken.

Selv skriver Aubert i PFU-klagen:

'Det første lånet og etableringen av kundeforholdet i 2019 ble gjort på et tidspunkt da jeg ikke hadde noen rolle i banken utover å være aksjonær. Jeg var ikke ansatt og satt ikke i styret. Jeg hadde følgelig absolutt ingenting å gjøre med etableringen av kundeforholdet.'

Dette er forsåvidt riktig, men som Aubert selv påpeker om hovedlånet på 35 millioner kroner rett etterpå:

'Da lånet i 2021 ble gitt satt jeg som ett av fem menige styremedlemmer, og som representant for bankens nest største aksjonær.'

Kapital har bevis for at det omtalte lånet i Kapitals artikkel på 35 millioner kroner ble styrebehandlet, og at Aubert som styremedlem selv aktivt innvilget lånet. Dette har han endog selv bekreftet overfor Kapital i etterkant. Det er derfor ikke urimelig, men naturlig, å koble lånet til Aubert som styremedlem.

I tillegg var Aubert styreleder i Mybank i perioden før (men også rett etter at lånet ble innvilget), og han var dermed øverste ansvarlig for at banken hadde utlånsregler i henhold til gjeldende regelverk, noe denne saken viser at banken åpenbart ikke hadde. Dette underbygger ytterligere hvorfor det var viktig å koble Aubert direkte til saken og synliggjøre hans rolle.

På toppen av dette kommer det faktum at Espen Auberts far, milliardær Karsten Aubert, siden studietiden har vært en nær venn av låntagers svigerfar. De to familiene har altså vært venner i flere tiår, og det eksisterte således et ekstra tillitsforhold som familien har trodd at har vært avgjørende for låntagers tiltro til Espen Aubert og Mybank. Dette er også et sentralt argument for å vinkle saken på Auberts rolle.

Siden Karsten og Espen Aubert har vært nest største aksjonær i Mybank gjennom deres felleseide investeringsselskap Daimyo Invest, har Aubert hatt direkte økonomisk interesse i bankens aggressive utlånspraksis.

(...)

Det er også grundig avdekket gjennom den offentlige diskursen rundt Mybank at Aubert har hatt en svært deltakende rolle i bankens utlånspraksis. Ikke bare viser Finanstilsynets rapporter dette, men Dagens Næringsliv avdekket allerede i 2022 hvordan Aubert gjennom sitt private selskap Daimyo har drevet ulovlig utlånsvirksomhet i en årrekke. Videre ble det avdekket at en rekke pantedokumenter ble overført fra Daimyo til Mybank etter at Aubert kjøpte seg inn i banken i 2020.

I 2022 fattet Finanstilsynet vedtak overfor Auberts private selskap, Daimyo og Daimyo Eiendom, hvor selskapene ble pålagt stans av ulovlig finansieringsvirksomhet.

(...)

Oppsummert: Aubert har fremstått som den mest sentrale beslutningstakeren og aktøren i Mybank i perioden lånet ble innvilget. Det føyer seg inn i en rekke av “råtne lån” som han var med på å godkjenne i samme tidsperiode. Derfor var det riktig og viktig å fokusere på ham som den mest sentrale aktøren.»

Om klagers påstand «Uttalelsenefrasønnenerikkerettetmotmeg,menmotMybank.Likevel fremstilles det som at det advares mot meg som 'djevelen'», skriver redaksjonen:

«Det er riktig at sønnens uttalelser er rettet mot Mybank, men siden Aubert er så sentral i lånetilsagnet til den nå avdøde mannen, rammer de også ham. Årsaken er Auberts handlinger som har medført ruin for familien.

En bank i seg selv er ikke et levende vesen. Uten at noen faktisk styrer banken er den i beste fall en bygningsmasse, i verste fall en nettside. Hele poenget med sønnens uttalelse var å rette kritikk mot menneskene som gav faren lånet. Det er, etter Kapitals mening, den eneste måten å forstå dette sitatet på. Du inngår ikke en avtale med en bygning.

Det aktuelle oppslagsbilde som her påklages, er heller ikke er fotografi av Espen Aubert alene, men en kollasj bestående av flere elementer. Grepet er i denne sammenhengen gjort for å formidle til publikum at komplekset er større enn Aubert, men at han har en svært sentral rolle.

Det virker noe søkt at Aubert her prøver å unndra seg legitim kritikk om sitt faktiske virke. Kapital har forståelse for at han opplever det ubehagelig å bli satt i sammenheng med bankens utlånspraksis, men faktum er at han var styremedlem og storaksjonær med betydelig innflytelse i banken da det aktuelle lånet ble gitt. En posisjon han, ifølge Finanstilsynet, vanskjøttet på det groveste.

Sitatet i tittelen er representativt for hva de etterlatte faktisk mener om Mybank og Aubert. Det er en alvorlig beskyldning, men den er ikke urimelig sett i lys av hva banken faktisk har foretatt seg/ikke foretatt seg, og hva Aubert bevisst har vært med på å godkjenne. Auberts handlinger har, ifølge familien, vært ekstra belastende for de etterlatte siden de i utgangspunktet hadde stor tillit til Aubert på grunn av vennskapsbånd gjennom generasjoner.

En saks tittel bør formidle til publikum sakens alvor uten at den går lengre enn det er dekning for i stoffet. Vi mener sitatet speiler vår kildes, samt hans families, fortvilelse presist, samtidig som det formidler alvorsgraden til publikum. Vi vil minne om at faren ble kraftig forgjeldet før han døde, utløst av Mybanks beslutning om å gi faren lånetilsagn på 35 millioner. I løpet av få år vokste det totale kravet til Mybank til 42,5 millioner kroner, ifølge et nært familiemedlem, før eiendommen ble tvangssolgt.»

Om klagers henvisning til at sønnen i ettertid har «bekreftetie-postathanssitaterikkehandletommegog at djevel-sitatet er tatt ut av sammenheng når det settes over bildet av meg», skriver redaksjonen:

«(..) Sønnen som kom med det aktuelle sitatet, ble satt under betydelig press fra Aubert-familien etter at artikkelen var publisert, og sitatet ble avgitt under frykt/nærmest tvang. (...)Presset fra det som en gang var en familievenn var så ubehagelig og kraftig at sønnen så seg nødt til å få juridisk bistand for å håndtere presset fra Aubert. Siden eposten som Espen Aubert her viser til er skrevet under press/tvang, kan den ikke tillegges noen verdi.

(...)

Kapital ser på dette som fullstendig uakseptabelt, og et forsøk fra maktmennesker på å kneble våre kilder i en sorgprosess. Vår kilde står i en asymmetrisk posisjon i forhold til Aubert. Han er en vanlig arbeidstaker i et yrke med høy grad av tillit. Aubert og faren driver omfattende forretningsvirksomhet, og figurerer på listen over Norges 400 rikeste med en formue på flere milliarder kroner, når de utsetter han for frykt og press. Vi ber om at PFU tar hensyn til dette i sin vurdering.»

Om de to sitatene klager reagerer på, skriver Kapital:

«Kapital vil poengtere at det er solid belegg for begge. Det første handler om en meningsytring fra avdødes sønn, som både banken og Aubert fikk forelagt seg for kommentarer. De kjente hans identitet, så således er det heller ikke et anonymt sitat, og et sitat som sønnen fortsatt står inne for i dag – selv etter å ha blitt utsatt for massivt press.

Sitatet fra professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole handler direkte om beslutningen om lånetilsagn til mannen. Det er meningsytringen til Norges fremste fagpersonen innen finans, som en åpen kilde, som det er god dekning for i artikkelen, og som både Mybank og Aubert fikk god anledning til å kommentere.»

Avslutningsvis skriver redaksjonen:

«Aubert gjør et poeng av at det i forkant av publiseringen bare var en kort epost-dialog mellom Kapital og ham, hvor han henviste til banken som rette adressat for spørsmålene. Det er i og for seg riktig, men vi vil påpeke at han i denne dialogen ble forelagt alle relevante spørsmål og påstander, inkludert sitatet '– Jeg tror ikke han har blitt lurt, men det er inngått en avtale med djevelen. Jeg synes det er å utnytte noen i en sårbar situasjon.'

Aubert valgte ikke å svare på Kapitals spørsmål.

I henhold til VVP 3,2 mener Kapital at vi har hatt et godt kildetilfang, med god bredde og relevans i forbindelse med arbeidet med denne artikkelen.

I VVP 4.4, om tittel, henvisninger og ingress, har dette vært bevisste grep i tråd med hva vi har hatt dekning for i stoffet. Mye av den grunnleggende nytteverdien i journalistikk handler om å ansvarliggjøre mennesker med makt når de trår feil. I forbindelse med sine roller i Mybank har Espen Aubert trådt feil flere ganger. Dette var en av de gangene, og da må han tåle å bli eksponert som en del av forholdet i ettertid. Kapital har også siden fulgt opp med artikler der også andre kilder advarer mot Mybank og Espen Aubert. Det faller inn under Kapitals samfunnsansvar å informere offentligheten om dette, og advare slik at lignende lånepraksis ikke skjer igjen.

Med bakgrunn i dette har Kapital ikke brutt god presseskikk, men snarere arbeidet i tråd med Vær varsom-plakaten.»

Klager skriver i sin replikk at han «oppfatter Kapitals tilsvar som tåkelegging av hva klagen handler om, med faktafeil og nye, grove og udokumenterte påstander. Jeg har vært i tvil om i hvilken grad jeg skulle gå inn på dette. Av hensyn til PFUs tidsbruk vil jeg fokusere på det som faktisk er relevant for min klage.»

Klager skriver:

«Det er uten tvil et underliggende premiss for Kapitals artikkel at banken var klar over mannens helsetilstand da lånet ble gitt. Det er jo hele grunnlaget for den ekstremt negative vinklingen, og det ligger gjennomgående som forutsetning i bildebruk, brødtekst og tekstlige virkemidler. Hva skulle ellers grunnen være til å spandere åtte sider på saken?

(...)

Kapital [kritiserer]bankens ledelse og meg for å ikke ville kommentere en kundes helsetilstand overfor media. Kapital vet utmerket godt at dette ville vært et grovt brudd på bankers lovpålagte taushetsplikt. Dette er straffbart.

Jeg kan forstå at mediene ikke liker taushetsplikt, men dette fritar dem ikke fra å dokumentere sterkt kritikkverdige påstander, og det gjør ikke Kapital.

Redaksjonen kan ikke introdusere en slags omvendt bevisplikt, der fremsatte spørsmål og spekulasjoner ansees bekreftet om de ikke besvares.

Jeg gjentar at jeg overhodet ikke hadde kjennskap til mannens helsetilstand da lånet ble gitt. At Kapital, uten dokumentasjon, fortsetter å insinuere dette ('at det ikke ringte noen bjeller hos banken og Aubert om mannens helsetilstand') får stå for deres regning.

(...)

Det er også relevant at jeg har opplyst Kapital i forkant av artikkelen at jeg ikke har hatt kontakt med vedkommende i forbindelse med låneprosessen. Jeg opplyste til Kapital at jeg ikke har snakket med han siden 1994 (da jeg var 17 år).

Det er heller ikke riktig som Kapital skriver at styret drev saksbehandling av lånesøknadene. Dette er åpenbart gjort av administrasjonen i banken, som la frem sitt forslag til kredittbeslutning for styret. Da denne saken kom opp, koblet jeg på ingen måte at lånesøker her var en jeg hadde møtt nesten 30 år tidligere.

Kort om realitetene i lånesakene:

Jeg forstår at PFUs fokus er presseetikken, ikke realitetene i saken, men jeg kan ikke la være å reagere når Kapital i sitt tilsvar kategorisk fastslår at Mybanks lån har vært til skade for låntakerne. Realiteten er at mange av låntakerne har fått utsatt en tvangssalgsprosess og fått ned kostnadene på lånet sitt mens de har søkt en løsning gjennom for eksempel salg av eiendom. Men jeg forstår selvsagt at dette ikke er riktig format for en grundig diskusjon om dette.

(...)

Kapitals fremstilling av min rolle og innflytelse i banken er gjennomgående feil og helt urealistisk. Daimyo var aldri største eier i banken, og jeg var styreleder i to korte overgangsperioder. Største eier var Erik Selin, som er en av Sveriges største privatinvestorer og som også eier to banker i Sverige. Det er helt utenkelig at han ville akseptere at Daimyo hadde kontroll over banken.

Jeg merker meg i alle fall at Kapital her bekrefter at jeg ikke hadde noen rolle i banken utover å være aksjonær da kundeforholdet ble etablert og det første lånet gitt og at jeg ved behandling av det påfølgende lånet bare var ordinært styremedlem. Dette understreker mitt poeng om at koblingen til meg i presentasjonen ikke har dekning i stoffet.

(...)

Et hovedpoeng i min klage går på at Kapital i sin presentasjon kobler meg sammen med sterkt negative sitater som rent faktisk ikke handlet om meg.

Kapital skriver: 'Det er riktig at sønnens uttalelser er rettet mot Mybank, men siden Aubert er så sentral i lånetilsagnet til den nå avdøde mannen, rammer de også ham.'

Jeg registrer at Kapital her bekrefter at sitatene som er koblet med foto av meg, faktisk ikke handlet om meg, men om banken.

Jeg har også påpekt at professor Thore Johnsen neppe ble spurt om min rolle. Likevel ble hans sitater koblet direkte til meg: (...) Kapital bekrefter nå at Johnsen ble bedt om å kommentere 'beslutningen om lånetilsagn'.

Jeg er også sterkt i tvil om Thore Johnsen har fått fullstendig og riktig info om saken før han uttalte seg. Det jeg kan si er at Kapitals fremstilling av lånesaken er feil og baserer seg på feil faktum, blant annet på grunn av at dette var gitt som et mellomfinansieringslån, som på det tidspunktet ikke var omfattet av utlånsforskriften.

(...)

Et viktig element i Kapitals presentasjon er et stort foto av meg, brukt både i selve artikkelen og flere ulike forsidehenvisninger på nett.

(...)

Jeg vil oppfordre PFUs medlemmer til å se på bildet. Det er et foto av én person, meg, kombinert med en faksimile av et dokument og et nøkkelknippe. Mener virkelig Kapital at faksimilen og nøkkelknippet gjør noe fra eller til for leserens oppfatning?

Om e-post:

Denne delen er kanskje det mest spesielle i Kapitals tilsvar. Jeg vil ikke gå inn på de grove påstandene og ordbruken, utover å fastslå at jeg overhodet ikke er kjent med noen lekkasjer, 'mafialignende metoder' eller lignende.

Det som derimot er relevant for klagen er at Kapitals argumentasjon faller fra hverandre.

Spørsmålet er om sønnens sitat, som Kapital kobler til meg, faktisk handlet om meg. Det har sønnen altså bekreftet at det ikke gjorde.

Kapital vil ikke akseptere dette og skriver: 'Siden eposten som Espen Aubert her viser til er skrevet under press/tvang, kan den ikke tillegges noen verdi.'

Men PFU bør merke seg at Kapital i sitt tilsvar allerede har bekreftet at sønnens sitat ikke handlet om meg: 'Det er riktig at sønnens uttalelser er rettet mot Mybank, men siden Aubert er så sentral i lånetilsagnet til den nå avdøde mannen, rammer de også ham.'

Faktum er: Sitatene fra sønnen og Thore Johnsen handlet ikke om meg, men Kapital har i sin artikkel valgt å fremstille dersom om de gjorde det. Tilsvaret bekrefter faktisk dette.

(...)

Jeg fastholder at Kapital har brutt Vær Varsom-plakaten punkt 3.2 om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte og punkt 4.4 om å sørge for at presentasjonen ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Ingenting i Kapitals tilsvar endrer dette. Tvert om bekrefter språkbruken i tilsvaret den forutinntatthet som preget den opprinnelige artikkelen.»

Kapital skriver i sin sluttreplikk:

«Vi har avdekket at Mybank og Espen Aubert har gitt lån på uriktig grunnlag til kunder som aldri skulle hatt lån. Så har vi vist hvilke alvorlige konsekvenser dette har hatt for låntagerne og deres familier som har fått privatøkonomien ruinert og livene ødelagt som følge av den høyst tvilsomme – presumptivt strengt ulovlige – utlånspraksisen.

Noe av utfordringen er at Aubert ikke erkjenner sitt ansvar som styremedlem og ansvarlig långiver i Mybank, og i stedet forsøker å underspille sin sentrale rolle i långivningen til den dødssyke mannen, som var en meget god venn av familien hans (...).

Det er også uheldig at hverken Aubert eller banken har ønsket å bidra til å opplyse saken ved å svare på Kapitals spørsmål. Kapital minner her om at debatt og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg. Vi kunne ikke ha unnlatt å omtale en så viktig sak fordi Aubert ikke ville eller kunne uttale seg.

Som styreleder i Mybank, både rett før og rett etter at det aktuelle lånet ble innvilget, var det Auberts ansvar å sørge for at banken hadde gode rutiner for å sikre at lån ble gitt i henhold til norsk lov. Det har denne saken vist at banken ikke hadde. Det er grunn nok til å fokusere på Aubert.

(...)

Aubert var heller ingen hvem som helst i Mybank. Han var selskapets ansikt utad, og hans økonomi var så tett knyttet til banken at han nærmest brukte banken som sin egen lommebok.

(...)

Selv om Aubert gjør det han kan for å tåkelegge sin rolle i Mybanks långivningsprosesser, deltok han faktisk i saksbehandlingen av det omstridte lånet. Det har han selv innrømmet overfor Kapital.

Det aktuelle lånet sto på styrets agenda. Styret behandlet lånesøknaden, diskuterte lånet og godkjente det. Noe nærmere saksbehandling fra et styre kan man knapt komme.

(...)

Kapital kan forstå at Aubert ikke liker at vi skriver at han deltok i saksbehandlingen, men styrets kredittbeslutningsprosess – der hvert styremedlem på forhånd plikter å sette seg godt inn i hva beslutningene innebærer – er utvilsomt en del av saksbehandlingen.

Saksbehandling innebærer at en sak skal behandles etter visse regler, og det er her det må ha sviktet totalt for Mybank og Espen Aubert.

(...)

Aubert hevder at det har vært et underliggende premiss for Kapitals artikkel at banken var klar over mannens helsetilstand da lånet ble gitt.

Kapital vil understreke at vi aldri har skrevet dette. Og hvis vi hadde hatt dette som underliggende premiss, så hadde vi vel skrevet det?

Vi ber i denne sammenheng PFU om å utvise varsomhet med å tolke inn noe i artikkelen vi faktisk ikke har skrevet.

Hva banken visste, eller ikke visste, har ikke vært tema i Kapitals artikkel.

Vi har kun referert til det faktum at låntaker var syk og vist hvordan mannens helsetilstand var relevant fra et bankfaglig perspektiv da sykdommen gjorde det nærmest umulig for låntager å tilbakebetale lånet. Dette etterlot familien i økonomisk ruin da skyhøye renter og omkostninger ved manglende innfrielse av lånet til Mybank beløp seg til mange millioner kroner.

(...)

Hadde banken stilt det helt grunnleggende spørsmålet for ordinært bankhåndverk og kredittgivningspraksis overfor låntageren uten inntekt med behov for å låne 35 millioner kroner – hvorfor har du ikke jobb? – hadde de selvfølgelig fått svaret. Han var preget av alvorlig sykdom. Det fremstår av den grunn som svært påfallende dersom det er riktig at banken ikke har stilt dette helt essensielle spørsmålet.

Aubert ville hatt kjennskap til mannens helsetilstand dersom han og Mybank hadde fulgt lovpålagte prosedyrer for utstedelse av lån i denne størrelsesorden.

Låntakers sykdom var imidlertid noe både Aubert og Mybank ble konfrontert med i spørsmålene fra journalist Tilja Fyksen da hun henvendte seg til begge for å få Aubert og Mybanks samtidige imøtegåelse av påstandene.

Kapital kritiserer ikke Aubert og Mybank for ikke å ville svare på akkurat disse spørsmålene om mannens helse på lånetidspunktet, slik Aubert hevder, men siden vi er opptatt av at de vi omtaler skal få mulighet til samtidig imøtegåelse er det viktig å vise PFU at vi har gitt Aubert mulighet til å kommentere sykdommen og helsetilstanden, en mulighet Aubert selv valgte å ikke benyttet seg av. Dette kan ikke Kapital lastes for.

(...)

Kapital har i ettertid dobbeltsjekket med den avdøde låntakerens sønn som i intervjuet med Kapital uttalte at hans fars avtale med Mybank var 'En avtale med djevelen'.

Sønnen står ved sine uttalelser, (...)

Sønnen så seg derfor nødt til å få advokatfaglig bistand, og Kapital har nå fått en skriftlig bekreftelse fra sønnens advokat, Christian Flemmen Johansen, om at utsagnet 'En avtale med djevelen' var rettet mot banken, dvs. de som gav lånet til hans far. Her har Kapital vist at Espen Aubert var sentral. Derfor også vinklingen mot Aubert som også flere advarer mot.

Også professor Thore Johnsens sitat omhandler Espen Aubert. NHH-professoren har i forbindelse med denne replikken både muntlig og skriftlig bekreftet overfor Kapital at hans sitat omhandler Espen Aubert (...). Han poengterte endog at styret er ansvarlig også for hva de ansatte gjør i en kredittgivingsprosess. Dvs. hele saksbehandlingen.

Med dette mener vi å ha grundig dokumentert Auberts sentrale rolle i saken og at vi hadde god grunn til å vinkle en kritisk artikkel om Mybank, bankens utlånspraksis og hans rolle mot nettopp Aubert, som fikk adgang til samtidig imøtegåelse av påstandene. Kapital har derfor ikke brutt noen av de innklagede punktene i Vær varsom-plakaten, men i stedet handlet i tråd med god presseskikk ved å sette søkelyset på en viktig sak av offentlig interesse.»

Tilsvarsrunden avsluttet.