PFU-sak 24-118Gøril Eikeland Selvik mot NRK

Klager er den omtalte Gøril Eikeland Selvik, som anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.3 - om åpenhet om bakenforliggende forhold

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.7 - om å gjengi meningsinnholdet

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.2 - om skille mellom fakta og kommentar

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

4.7 - om identifisering

Klager skriver:

«Journalistene Kyrre Kjellevold og Stian Espelid har over tid arbeidet med en sak knyttet til Per Arne Hanakam og hans forretningspartner Tor-Erik Nielsen i henholdsvis Bergens Tidende og Bergen Arbeiderblad. De to har fortsatt dekningen etter å ha skiftet jobb til NRK.

Oppslaget 29. mai 2024 inneholder grove feil og insinuasjoner som på bakgrunn av journalistenes inngående kjennskap til saken vanskelig kan oppfattes som annet enn forsøk på å mistenkeliggjøre min person på urimelig og usaklig grunnlag.

Oppslaget er knyttet til et eiendomssalg. Det kommunalt eide selskapet BTS Utvikling AS, hvor jeg var i styret, solgte i 2019 eiendom til selskap eid av Hanakam og Nilsen. Journalistene fokuserer på at min mann Thorsten Selvik hadde en forretningsmessig forbindelse med de to i samme tidsrom. Det var ukjent for meg, helt til de to journalistene tok det opp.»

Klager mener allerede overskriften er uakseptabel, og påpeker på at det er allment kjent at mange bare leser overskrifter, og at det preger leserens forståelse av artikkelens innhold.

Videre anfører klager:

«Jeg har ikke personlig solgt noe. Jeg har vært medlem av et styre hvor jeg var i mindretall. Salget ble gjort etter en strukturert salgsprosess med profesjonell bistand av megler. Det høyeste bud ble akseptert etter at rådgiver og et samlet styre hadde vurdert hvilke muligheter som forelå. Journalistene forsøker ved overskriften å knytte salget til min person på en måte som gjør det mulig å anta at jeg kan ha påvirket salget ut fra vikarierende motiver.

Hanakam og Nilsen blir i en faktaboks knyttet til økonomisk kriminalitet. Jeg var oppmerksom på at denne informasjonen var fremkommet i nyere tid. NRK ble derfor bedt om å presisere at avisen ikke hadde grunnlag for å anta at utøvelsen av mitt styreverv er knyttet til noen av de forhold Hanakam og Nilsen er siktet for. Min mann Thorsten Selvik presiserte dette særskilt ovenfor journalistenes overordnede, Jenny Duesund, i et møte i Bergen media City, mandag 27. mai 2024. Journalistene valgte likevel å fortie at avisen ikke har noe grunnlag for å omtale mitt styreverv i sammenheng med mulig økonomiske kriminalitet.»

Klager mener sammenstillingen i artikkelen av henne og Hanakam og Nilsen, samtidig som de to kobles til økonomisk kriminalitet, er uakseptabel, og skriver:

«Leserne av oppslaget kan vanskelig unngå å tenke at her har NRK avdekket noe som kan være ulovlig. Siktelsen for økonomisk kriminalitet gjelder helt andre forhold enn salget som knyttes til min person i oppslaget. Koblingen av mitt styreverv og økonomisk kriminalitet er derved både usaklig og krenkende. Den er også skadelig for min mulighet til å utøve mitt yrke.

Klagen gjelder også bruken av den pensjonerte forskeren Jan Frithjof Bernt. Han siteres med akademisk tittel for å gi uttalelsene tyngde og benyttes som kilde for at jeg var inhabil som følge av omstendighetene i saken. Det er åpenbart galt, hvilket jeg har gjort NRK oppmerksom på.

Journalistene unnlater for det første å gjengi at NRK er gjort eksplisitt oppmerksom på at forvaltningsloven ikke gjelder for et kommunalt eid selskap som utelukkende driver kommersiell virksomhet. Istedenfor for å gjengi at påstanden om habilitet mangler rettslig grunnlag, gjengir NRK Bernts uttalelser om at jeg er inhabil på et politisk og etisk grunnlag. Habilitet er et rettslig begrep med klare rettsvirkninger. Når forvaltningsloven ikke gjelder for virksomheten, er det ikke mulig at det foreligger inhabilitet som rettslig begrep. Det er sterkt kritikkverdig å hevde at jeg er inhabil, når NRK er klar over at dette handler om Bernts personlige synsing om politikk og etikk.»

Skjevheten i dekningen blir enda sterkere ved at NRK gjengir Bernts sammenligninger med Erna Solberg og Anniken Huitfeldt sine habilitetssaker, anfører klager:

«Dette er saker hvor regelverket om habilitet var anvendelig, og det ble foretatt rettslige vurderinger. Sammenligningen er med på å forsterke at påstandene om inhabilitet har et rettslig grunnlag, hvilket NRK var gjort tydelig oppmerksom på er feil.

Overtredelsene i oppslaget må sees i sammenheng med den gjennomgående mistenkeliggjøringen av min person og av saksforholdet generelt. Det hadde vært fullt mulig å lage et oppslag uten de krenkende feilene og mistenkeliggjøringen. Etter min vurdering utgjør forholdene klare brudd på god presseskikk.»

NRK avviser brudd på god presseskikk, og anfører at den innklagede artikkelen er en nyhetsartikkel som bygger på dokumenterte opplysninger og åpne kilder, der klageren har fått god anledning til å svare på opplysninger, påstander og synspunkter som angår henne.

Om klagepunktene VVP 3.2, 3.7 og 4.1, skriver redaksjonen:

«Fakta i denne saken er ikke omstridt. Det er et faktum at BTS Utvikling AS solgte de to tomtene til Per Arne Hanakams selskap i 2019, og at Gøril Eikeland Selvik stemte for salget som styremedlem i tomteselskapet. Det er også et faktum at Hanakam overførte 150.000 kroner til Selviks ektemann Thorstein Selvik en drøy uke etter salget.

Så er det et helt annet spørsmål om det er noe kritikkverdig knyttet til disse forholdene, og det er dette spørsmålet vår sak søker å belyse. Redaksjonen har oppsøkt en rekke kilder for å få informasjon, dokumentasjon og kommentarer til saken, og de involverte aktørene har fått god anledning til å svare på spørsmål og gi informasjon om sin tilknytning til saken – både klageren og de andre som omtales kommer også fyldig til orde i den innklagede artikkelen.

Både Gøril Eikeland Selvik, Thorstein Selvik og Per Arne Hanakam får komme til orde med sine forklaringer på sammenfallet i tid mellom tomtesalget og pengeoverføringen, som Eikeland Selvik framholder at hun ikke kjente til.

Det er uenighet om forholdene NRK omtaler medfører en problematisk interessekonflikt eller inhabilitet for Gøril Eikeland Selvik knyttet til salget av tomtene. Dette kommer også klart fram i vår artikkel. Flere uttaler seg kritisk om relasjonen, mens andre avviser at dette var en mulig eller reell problemstilling. Tidligere styreleder i BTS Utvikling AS, Inga Lise L. Moldestad, påpeker blant annet at selskapet ikke var underlagt forvaltningsloven. Hun framholder også at saken om tomtesalget ble grundig og forsvarlig behandlet, og at det ikke var noe i saken som tilsa noen spesiell oppfølging av styremedlemmers habilitet.

Det kommer også fram i saken at BTS Utvikling AS ikke er underlagt forvaltningsloven, ifølge Bergen kommune. Men det er samtidig et faktum at Bergen kommune har vedtatt en etisk standard som også omfatter aksjeselskaper der kommunen har eierinteresser (...). Her står det blant annet i punkt 9 at

«selv om det i en konkret sak strengt juridisk sett ikke foreligger inhabilitet, kan det likevel være aktuelt å erklære seg inhabil hvis omgivelsene kan oppfatte at det foreligger en interessekonflikt.»

«Den enkelte har ansvar for å vurdere egen habilitet og eventuelle interessekonflikter.»

Kommunens etiske standard er i tråd med uttalelsen i vår sak fra professor emeritus Jan Fridthjof Bernt om at styrer i kommunalt eide aksjeselskaper har et politisk og etisk ansvar for å følge habilitetsreglene, uavhengig av om forvaltningsloven gjelder.

Bernt er en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett, og har blant annet vært med på å utforme de gjeldende habilitetsreglene i forvaltningsloven. Han er etter vår mening en svært relevant kilde i en sak som omhandler spørsmål om habilitet i et offentlig eid aksjeselskap, og uttaler seg i kraft av sin brede fagkunnskap og erfaring på dette området.

(...)

Gøril Eikeland Selvik ønsket kun å svare skriftlig på NRKs henvendelser og spørsmål. Hun har fått anledning til å kommentere alle opplysninger og påstander om henne som framkommer i saken, inkludert kritikken fra Jan Fridthjof Bernt. (...)

Om klagepunktet VVP 4.4, skriver redaksjonen:

«Tittelen 'Først solgte hun to tomter for kommunen – så overførte kjøper et større beløp til ektemannen' er en forenkling og spissing av innholdet i artikkelen. Etter vår mening må en slik forenkling være godt innenfor det presseetisk akseptable, og det er dekning for tittelen i sakens innhold. Det kommer fram allerede i første setning i artikkelens ingress at Eikeland Selvik 'stemte for' tomtesalget, og tidlig i brødteksten får leserne informasjon om at hun var ett av tre styremedlemmer som godkjente salget.

Om klagepunktene VVP 4.3 og 4.7, skriver redaksjonen:

«Vi forstår at det er belastende for klageren å bli omtalt med navn, bilde og informasjon om familieforhold i en slik sammenheng. Men dette er en sak som handler om forvaltning av felleskapets ressurser, og Gøril Eikeland Selvik omtales som styremedlem i et offentlig eid selskap. Hun omtales ikke som privatperson. Personer som blir omtalt i kraft av sine ansvarlige profesjonelle roller i en slik sak må kunne identifiseres av mediene.

VVP 4.3 slår fast at mediene ikke skal fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. I dette tilfellet er det imidlertid helt nødvendig å omtale ekteskapsforholdet for å forklare hvorfor det stilles spørsmål om habilitet. Det er nettopp det at de er gift som gjør at det utløses spørsmål om habilitet for Gøril Eikeland Selvik. Thorstein Selvik er en offentlig kjent person fra før, og vi mener det var naturlig å omtale de involverte aktørene ved navn i denne saken.»

Om klagepunktet VVP 4.5, skriver redaksjonen:

«Investor Per Arne Hanakam og hans forretningspartner Tor-Erik Nielsen har tidligere blitt omtalt i Bergens Tidende og andre medier for sin samhandling med BTS Utvikling AS og daglig leder, Sandra Teige Thomassen. Politiet startet etterforskning av Hanakams og Nielsens virksomhet etter langvarig pressedekning og misligholdte lån. I 2022 ble Hanakam og Nielsen siktet for grov økonomisk utroskap og grovt bedrageri – en siktelse som senere er blitt utvidet til også å omfatte skattesvik.

Det er relevant å henvise til disse sakene når Per Arne Hanakam blir omtalt i en ny sak som gjelder tomtesalg til hans selskap fra BTS Utvikling AS. Omtalen av de strafferettslige forholdene som er under etterforskning gjøres i form av en faktaboks som er tydelig skilt fra resten av artikkelen. Gøril Eikeland Selvik blir ikke nevnt i denne sammenhengen, og vi kan ikke se at det er noe grunnlag for å hevde at den innklagede saken kobler henne til mulig økonomisk kriminalitet. (...)»

Om klagepunktene VVP 2.3, 3.9 og 4.2, skriver redaksjonen:

«VVP 2.3 handler om mediers integritet og uavhengighet, og plikten til å være åpen om bindinger eller andre forhold som kan ha betydning for publikums oppfatning av det redaksjonelle innhold. Verken journalistene som har jobbet med saken eller andre i redaksjonen har noen form for bindinger eller relasjon til noen aktører i den innklagede saken.

Artikkelen har blitt til gjennom helt ordinære journalistiske metoder. Som det framgår av den vedlagte korrespondansen, har redaksjonen vært helt åpen om hva slags sak det ble jobbet med, og hvilke forhold det ble stilt spørsmål om. Etter vår mening har redaksjonen jobbet i tråd med kravet i VVP 3.9 om å vise hensyn i det journalistiske arbeidet.

Den innklagede saken er en ordinær nyhetsartikkel som bygger på innsamlet dokumentasjon og åpne kilder. Det kommer klart fram hva som er faktiske opplysninger, og hva som er kommentarer fra kildene som er intervjuet, i tråd med kravet som er beskrevet i VVP 4.2.»

Klager skriver:

«Jeg registrerer at NRK ikke tar selvkritikk for de belastninger de har påført meg og min familie ved tendensiøs mediedekning.

NRK var på forhånd gjort oppmerksom på at saken var egnet til å påføre stor skade hvis NRK unnlot å gjøre oppmerksom på at det ikke er noen sammenheng mellom utførelsen av mitt styreverv og de forhold avisen tidligere og ved denne anledning omtaler som straffesaker. (...) NRK valgte å neglisjere innspillene helt. NRK har i denne saken latt profesjonell integritet vike for usaklig tabloid journalistisk uten hensyn til de enkeltpersoner som rammes.

Jeg er uenig i at overskriften i oppslaget er akseptabel. Overskriften gir inntrykk av at jeg har hatt en helt annen innflytelse på salget enn det som er realiteten. Det er særlig uheldig i en kontekst hvor NRK i artikkelen uberettiget indikerer at det kan ha vært inhabilitet knyttet til salget og at min nærmeste familie kan ha hatt uberettigede personlige fordeler knyttet til dette.

(...)

NRK skriver i sin sluttreplikk:

«Gøril Eikeland Selvik skriver at overskriften gir inntrykk av at hun har hatt en annen innflytelse på salget enn det som er realiteten, og at NRK burde ha skrevet at salget av eiendommene ble gjennomført som en ordinær salgsprosess gjennom megler, og salget ble gjort til den som hadde det høyeste budet.

Som nevnt i NRKs artikkel, var det to budgivere som kun ga bud på én av de to tomtene. Som også Schjødt-advokatene påpeker i sin granskningsrapport, er det vanskelig å sammenligne budene all den tid noen av budene bare gjaldt den ene eiendommen. Tilbudet fra Per Arne Hanakams selskap gjaldt begge eiendommene.

I og med at redaksjonen ikke har fått innsyn i styreprotokollene, vet vi ikke hva slags vurderinger styrets medlemmer, inkludert Gøril Eikeland Selvik, har lagt til grunn.

(...)

Tilsvarsrunden avsluttet.