PFU-sak 24-122Solveig Jørgensborg Egebakken mot Vårt Land

Klager er innsenderen av leserinnlegget, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• ·3.2 – kildebruk og kontroll av opplysninger
• ·3.3 - premisser
• ·3.7 – endring av meningsinnholdet

Klager pekte også på VVP 1.1, som gjelder pressens samfunnsrolle.

Klager skriver at hun sendte inn et leserinnlegg til Vårt Land, som avisen var interessert i å publisere. Avisen etterspurte et bilde av henne og mottok dette. Etter noen dager fikk klager en e-post fra redaksjonen med forslag til endringer. Klager avslo endringene og trakk leserinnlegget. Hun fikk svar fra avisen at det var i orden. Klager ble derfor svært overrasket da innlegget likevel ble publisert i avisen, med endringene hun hadde avvist.

Klager anfører at tittelen var endret fra: «NORGE, ET ENSRETTA DIKTATUR??», til: «Et forsvar fra de motstrøms menighetene». Klager skriver: «Min hensikt med leserinnlegget var påpeke at Norge muligens var i ferd med å bli et ensretta diktatur, derfor denne overskriften med to spørsmålstegn: NORGE, ET ENSRETTA DIKTATUR??» Videre opplyser klager at hennes avslutning var fjernet, og en setning om koranskole var redigert ut.

Kontakten med Vårt Land etterpå beskriver klager slik: «Bjørdal beklaget i en mail og begrunnet det med at han ikke rakk å stoppe publiseringen, attpåtil tillot han å liksom trøste meg med det ikke var publisert digitalt fordi jeg ikke ønsket det. Noe ønske om ikke å publisere digitalt har jeg aldri fremmet, men selvsagt begrenset det skadeomfanget i denne saken. Jeg har klaget til ansvarlig redaktør Bore, men han forblir taus. Jeg føler publiseringen som et psykisk overgrep og føler meg maktesløs. Jeg kan ikke forstå at VL har rett til å redigere et leserinnlegg uten godkjenning av innsender. Mitt bilde og navn blir misbrukt.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Vårt Land (VL) har forståelse for at klager reagerer på at det redigerte innlegget ble publisert i papiravisen etter at hun ba om at det skulle trekkes, men mener ikke det kan være brudd på god presseskikk. Årsaken til at det kom i papiravisen, var at klagers beskjed om trekking kom etter at innlegget var sendt til produksjon, og kort tid før trykkestart. Innlegget ble ikke publisert på nett, skriver VL.

Ifølge VL er klager en debattskribent som gjennom årene har fått innlegg publisert i flere riksaviser. Avisen viser til flere PFU-saker der det er slått fast at redaksjonen har rett til å redigere leserinnlegget (se tilsvaret). «Endringene som er gjort i debattinnlegget i denne saken er godt innenfor det handlingsrom PFU har markert i tidligere uttalelser. Klagers meningsinnhold er ikke endret, men underlagt normal redaksjonell behandling», skriver avisen.

VL anfører at VVP ikke gir personer som ytrer seg åpent og frivillig til en redaksjon noen rett til ensidig å trekke sine ytringer uten at det er inngått noen avtale om dette i forkant. «Intervjuer, tips, uttalelser og debattinnlegg sendes en redaksjon under premisset om at dette kan publiseres. At avsender motsetter seg normal redaksjonell behandling av materialet, gir ingen rett til å trekke ytringer og opplysninger frivillig avgitt til redaksjonen.», skriver avisen.

Vårt Lands tidslinje:

• Onsdag 22. mai kl. 22.49: VL mottar innlegget.
• Torsdag 23. mai kl. 00.29: VL mottar revidert versjon.
• Tirsdag 28. mai kl. 11.44: Innsender spør om VL fortsatt vil publisere. VL bekrefter plan om å publisere.
• Onsdag 29. mai kl. 10.05: VL etterlyser noen mindre avgjørende presiseringer per epost. VL forsøker å ringe innsender tre ganger uten å få kontakt. Innlegget ferdiggjøres deretter på normalt vis og sendes til produksjon til fredagsavisen i tråd med normal produksjonsfrist og publiseringsplan.
• Onsdag 29. mai kl. 21.02: Innsender gir mer tilleggsinformasjon per epost, beklager at ikke hun har besvart anrop fra VL, anklager VLs journalist for å være kunnskapsløs og sier hun vil trekke innlegget.
• Torsdag 30. mai kl 10.17: VL bekrefter at henstillingen om trekking er mottatt, og svarer at anmodningen og hennes sterke kritikk av redaksjonen er registrert ved å skrive «det er i orden». Innsender sender ny klage på avisens journalist, og kommer med sterke personkarakteristikker.
• Torsdag 30. mai kl. 15.00: Siste side for fredagens avis sendes trykkeriet. Kl 21.45 samme kveld publiseres fredagsavisen som eavis.
• Fredag 31. mai: Innlegget publiseres også i papiravisa. VLs journalist skriver etter dette følgende til innsender: «Dessverre kom din anmodning om å trekke teksten for sent til at jeg fikk trukket den fra papiravisa. I henhold til ditt ønske, publiserer vi ikke teksten på nett.» Innsender svarer VL med en epost hvor hun blant annet kaller VLs journalist for en «idiot», og truer med å anmelde ham for «psykisk overgrep».

Vårt Land skriver at avisen foreslo å publisere en beklagelse av at innlegget ble publisert mot klagers ønske. Klager avviste dette, og ønsket en beklagelse kombinert med en publisering av hennes uredigerte originaltekst og med hennes originale tittel.

Vårt Land svarer på klagers anførsler:

VVP 1.1 - samfunnsrollen

Det er avisens policy at alle innlegg i deres debattspalter skal ha en saklig tone, og unngå spekulasjoner og polariserende retorikk. Sterke faktapåstander må kunne dokumenteres.

VL mener klagers krav om å få sitt innlegg på trykk uredigert mot redaktørens ønske er et på å begrense avisen og redaktørens trykke- og ytringsfrihet. Avisens rett og plikt til å redigere debattinnlegg er slått fast av PFU. Det er ikke noe krav om at endringene må begrunnes, det avgjørende er om meningsinnholdet ikke er endret, skriver VL.

VVP 3.2 – kildekritikk og opplysningskontroll

«Vårt Land har ikke brutt dette punktet når klagers innlegg ble redigert. Det er det motsatte som har skjedd. Ubegrunnede påstander og usaklige overdrivelser er fjernet fra innsenders innlegg for at det skal være i tråd med VVP 3.2 og avisens redaksjonelle standard for debattinnlegg.»

VVP 3.3- premisser

En innsender av et leserbrev til en avis er en åpen og frivillig kilde som selv søker offentlighet. «I 3.3 regnes også implisitte premisser som et premiss. En politiker som intervjues for åpen mikrofon må forventes å forstå at uttalelsene blir publisert. En erfaren debattskribent, noe klager er, må forvente at innsendte innlegg kan bli publisert.»

PFU har tidligere slått fast at redaksjonen kan foreta omfattende endringer uten å være forpliktet til å varsle innsender, så lenge meningsinnholdet forblir uendret. VVP gir heller ikke intervjuobjekter rett til å trekke et intervju, skriver avisen.

«I dette tilfellet ønsket klager å trekke et leserinnlegg. Det blir i prinsippet det samme. En slik rett har ingen krav på, selv om det ofte vil være ryddig og klokt å etterkomme et slikt ønske hvis det foreligger tungtveiende grunner. Skyldes ønsket at avsender motsetter seg normal redaksjonell behandling kan ikke det regnes som en tungtveiende grunn. Leserinnlegg er frivillig sendt publikasjonen for publisering, og kan fritt redigeres og publiseres så lenge det skjer innenfor rammen av VVP.»

I dette tilfellet ønsket klager å trekke innlegget etter at innlegg var ferdiggjort og sendt til produksjon og sideuttegning for fredagsavisen: «Hverken papirdesk eller debattredaksjon i Vårt land er bemannet kl 21.00. Debattsidene for fredag skal være, og var allerede, levert innenfor arbeidstid onsdag.» Det er forståelig at klager reagerer og det er uheldig at denne publiseringen fant sted.

Men VL avviser at det er begått en krenkelse: Klager er en erfaren skribent, hennes meningsinnhold er beholdt, og dette er en ytring hun ønsket å fremme offentlig. Det er ikke brudd på noe premiss, og redaksjonen har heller ikke brutt noen avtale med innsender.

Redaksjonens endringer er gjort i tråd med VVP.

VL skriver: «Hvis uenighet om normal redigering skal gi rett til å trekke innlegg vil det i realiteten innebære en svært sterk svekkelse av redaktørens frihet til å redigere avisens debattspalter. Da gis kilden, dvs. innsender, en slags vetorett mot redigering. VVP 3.3 slår fast at det er «redaksjonen selv avgjør hva som endelig skal publiseres».

VVP 3.7 – meningsinnholdet

Igjen vises det til at PFU gjentatte ganger har slått fast at man kan redigere innlegg, så lenge meningsinnholdet opprettholdes. VL peker på de to endringene klager reagerer på, og mener at meningsinnholdet ikke har endret seg:

1) Tittelen. «Redaksjonen står fritt til å sette ny tittel på innlegg. Lesers tittelforslag er en svært sterk og udokumentert påstand formet som et spørsmål. Det ville ikke vært brudd på norsk presseetikk å publisere denne tittelen. Det er en påstand som får stå for avsenders regning og det er en klager står helt fritt til å fremme. Men som overskrift er den i strid med den redaksjonelle standard Vårt Land har på sine debattsider.

Det er redaksjonens soleklare rett å ha en høyere standard enn det klager, eller andre som ikke er redaktører i Vårt Land, mener avisen bør ha. Det er redaksjonen som utformer tittel og vinkling på alt som publiseres på redaksjonell plass. Innsenders titteforslag henspeiler heller ikke på hovedpoenget i debattinnlegget, at innsender mener muslimske trossamfunn bør utsettes for den samme form for kontroll og kritikk som rettes mot kristne trossamfunn.»

2) Påstanden om at det i Norge eksisterer «utallige» koranskoler.

«Det underliggende premisset framstår å være at disse påståtte mengderike skolene kan sammenlignes med svært omdiskuterte koranskoler i Midtøsten. Dette er ikke et sentralt poeng i teksten, det er kun et eksempel, og meningsinnholdet endres ikke ved at denne ikke kildebelagte påstanden fjernes. Ytringsfriheten gir klager full rett til både å si og mene at det eksisterer talløse og svært kritikkverdige koranskoler i Norge, men på redaksjonell plass må slike faktapåstander kunne kildebelegges.

Oppsummering: De redaksjonelle endringer som er gjort i innlegget har ikke endret klagers meningsinnhold. Endringene utgjør ikke noe brudd på noe punkt i VVP. Klager har ingen ensidig rett til å trekke sitt innlegg fra publisering. Henvendelsen kom få timer før trykkestart, og etter dødlinje. Vårt Lands publisering kan kritiseres, men utgjør ikke et brudd på noe punkt i VVP.

Klager ser at Vårt Land legger vekt på at hun trakk innlegget etter det allerede var sendt til produksjon. Men klager påpeker at hun ikke ble opplyst om noen tidsfrist for publisering. Klager skriver: «Da jeg sendt inn innlegget først gang, gikk tilbakemeldingen ut på at VL ønsket å publisere innlegget, men det var for langt, ca. 6000 tegn. Det måtte begrenses til 3000 tegn inkludert mellomrom. Et nytt innlegget som oppfylte kravet, ble sendt inn dagen etter. […] Da det gikk nesten en uke uten at jeg hørte noe mer fra VL lurte jeg på om de hadde ombestemt seg. Det hadde de ikke, og jeg skulle få beskjed når innlegget skulle publiseres. Den beskjeden kom aldri.»

Videre ser klager at VL vektlegger at de forsøkte å ringe henne tre ganger uten å få kontakt, noe hun beklaget. Klager skriver: «Av prinsipp svarer jeg ikke når nummeret er ukjent, og derfor beklaget jeg. Jeg mener dessuten at dersom det var en viktig for VL å snakke med meg burde de ha sendt meg en sms og bedt meg ta kontakt. Jeg er ikke online 24 timer i døgnet, men da jeg så mailen fra VL med forslag til forandring og utelatelse av viktige emne, ga jeg straks beskjed at dette godtar jeg ikke. Da siste mailen kom, opplevde jeg det helt håpløst. Den eneste løsningen for meg var å nekte VL å publisere innlegget. Det er IKKE slik at jeg skriver et innlegg til en avis for så angre eller ombestemme meg.»

Klager gjentar at hennes opplevelse i forbindelse med dette innlegget er at avisen «har begått en psykisk voldtekt mot min integritet».

Vårt Land anstrenger seg alltid for å ha god kontakt med kildene. «I dette tilfellet var det snakk om å avklare noen mindre redaksjonelle endringer. I ettertid kan en argumentere for at Vårt Land burde forsøkt å nå klager i flere kanaler, men det er altså helt på det rene at det var et forsøk på å avklare helt udramatiske redaksjonelle endringer.», skriver avisen og legger til: «Klagers meningsinnhold er ikke endret, men Vårt Land har strekt seg langt for å forankre helt normal redaksjonell kvalitetssikring hos klager. Udokumenterte påstander om at Norge er på vei til å bli et diktatur, og at det er «utallige» koranskoler i Norge er fjernet i tråd med god presseskikk. Vårt Land kunne gjort disse endringene uten å kontakte klager uten at det ville være brudd på god presseskikk, men valgte allikevel å prøve å oppnå kontakt. Når vi ikke oppnådde kontakt, er ikke det brudd på god presseskikk.»