Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Artikkelen var en sitatsak fra TV 2. TV 2s artikkel: https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/russisk-eiendom-fjord-nato-strazding
iTromsø skrev om en russisk forretningsmann som eier eiendom i Norge. Mannen kobles til Vladimir Putin og russisk etterretning, og eiendommene ligger i et område der Nato har hatt militærøvelse, fortalte avisen. Artikkelen var en sitatsak fra TV 2.
Klager:
Den russiske forretningsmannen klaget til PFU via advokat. Det er feil at han har koblinger til russisk etterretning; å sitte i samme styre som personer med tilknytning til etterretningstjenestene, er ikke det samme som selv å ha en slik tilknytning, fremholdt klager. Mannen har ikke gjort noe ulovlig gjennom eiendomskjøpene, noe TV 2 selv slo fast, påpekte klager, som argumenterte for at iTromsø har mistenkeliggjort en tilfeldig russisk statsborger. iTromsø kunne ha omtalt problematikken uten å identifisere mannen og hans lovlige eiendommer, fremholdt klager, som mente publiseringen brøt hans rett på privatliv. Ifølge klager fikk han heller ikke god nok mulighet til samtidig imøtegåelse, blant annet fordi TV 2 ikke forela ham uttalelser som en ekspertkilde kom med i artikkelen.
Mediet:
iTromsø påpekte at artikkelen var en sitatsak fra TV 2, og at avisen ikke har hatt tilgang til TV 2s kildemateriale. Derfor stod det i artikkelen at det er TV 2 som har koblet mannen til to russere i Putins innerste krets, skrev iTromsø, og understreket at mannen ikke er blitt beskyldt for selv å være del av russisk etterretning. Sitatet fra ekspertkilden utløste ikke rett til samtidig imøtegåelse, og det kom frem i artikkelen at mannen ikke ville kommentere saken overfor TV 2, argumenterte avisen. iTromsø viste til at saken hadde stor offentlig interesse, og avviste at det krenket klagers privatliv å fortelle om hans eiendommer i området.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at saken hadde stor offentlig interesse. iTromsø var i sin fulle rett til å omtale russiske eiendomskjøp i Norge, inkludert klagers eiendommer. PFU finner at han måtte akseptere å bli identifisert i den forbindelse, jf. Vær Varsom-plakatens 4.7. Det var også presseetisk akseptabelt å fortelle hvor eiendommene ligger.
Samtidig imøtegåelse i sitatsak
Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene i samme publisering, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU merker seg at den innklagede artikkelen er en sitatsak fra TV 2, og utvalget påpeker at kravet om samtidig imøtegåelse ikke forsvinner selv om man publiserer opplysninger som har stått i et annet medium.
Samtidig understreker PFU at det skal være mulig å videreformidle opplysninger som andre medier har jobbet frem og publisert. I dette tilfellet gjelder det en sak av offentlig interesse, og en originalpublisering der det tydelig fremgikk at mannen hadde avvist å kommentere saken. PFU merker seg at iTromsø opplyste om dette, og at det gikk klart frem av sitatsaken at den videreformidlet TV 2s opplysninger, med tydelig lenking. PFU mener det var tilstrekkelig i dette tilfellet. Klagers rolle som høytstående forretningsmann i Russland er også med i PFUs vurdering.
Dekning for kobling
Opplysningskontroll er en del av journalistikkens grunnmur, og et helt sentralt krav i Vær Varsom-plakaten. VVP 3.2 krever at mediene kontrollerer «at opplysninger som gis er korrekte» og tilstreber «bredde og relevans i valg av kilder».
Klager mener iTromsø feilaktig har koblet ham til russisk etterretning, i strid med dette kravet. Utvalget understreker at det er viktig at mediene tar tilstrekkelig forbehold når man ikke kan fastslå faktum, og at det kan det være grunn til å ta større forbehold i sitatsaker, dersom redaksjonen selv ikke har kontrollert opplysningene. PFU ser at iTromsøs sitatsak tok større forbehold, gjennom å vise til TV 2.
PFU konkluderer med at iTromsø hadde dekning for de publiserte formuleringene. Det skal være rom for forenkling i journalistikken, og det kom klart frem på hvilken måte koblingen til etterretningstjenesten og Putin ble gjort, med henvisning til TV 2s arbeid. PFU kan ikke se at iTromsø har konstatert opplysninger uten dekning.
iTromsø har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. oktober 2024
Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad
Klager er den russiske forretningsmannen, Oleg Strazding, som klager via advokat. Klager mener iTromsø har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om privatliv og stigmatiserende omtale
4.4, om dekning for vinkling
4.7, om identifisering
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager skriver hovedsakelig om TV 2 i klagen, ettersom opprinnelig publisering ble jobbet frem og publisert av TV 2. Men klager retter samme klagepunkter også mot iTromsø, som har «republisert» opplysningene.
Ifølge klager var det ikke grunnlag for å identifisere mannen og omtale på den måten som er blitt gjort. Koblingen til russisk etterretning er feilaktig, argumenterer klager.
«TV2 påpeker i sin artikkel at de ikke har noen dokumentasjon som kobler Oleg Strazding til ulovlige aktiviteter i Norge. Dette er åpenbart korrekt og en grunnleggende forutsetning for interesseavveiingen som burde ha funnet sted før artikkelen ble publisert.
TV2 velger allikevel å identifisere Strazding og via artikkelen koble han til påstander om mulig russisk etterretnings aktivitet i Norge. Påstanden om at Strazding kan kobles til russisk etterretning er feilaktig og egnet til å stigmatisere vår klient. Identifiseringen ivaretar intet berettiget informasjonsbehov og resultatet er et inngrep i vår klient privatliv som hverken er nødvendig eller forholdsmessig.»
Slik klager ser det, fikk ikke klager mulighet til samtidig imøtegåelse på alle anklagene i artikkelen.
«Artikkelen inneholder (…) også kommentarer fra Alfa Sefland Winge som uttaler i tilknytning til Strazdings eiendomskjøp at disse er «Veldig bekymringsfullt» og at slike eiendomskjøp ikke er forenlig med Norges forpliktelse til NATO om å ha kontroll på eget territorium.
Disse uttalelsene innebærer en anklage om at Strazding kan kobles til russiske interesser og innebærer dermed et utsagn der Strazding skulle vært gitt rett til samtidig imøtegåelse.»
Ifølge klager griper artikkelen inn i klagers privatliv. Klager viser til koblingene som gjøres til russisk etterretning. Koblingen er ikke bare stigmatiserende, men mangler også tilstrekkelig dokumentasjon og opplysningskontroll.
Klager skriver:
«Artikkelen viser ingen kobling mellom vår klient og russisk etterretning ut over overskriften. Den viser kun at Strazding har sittet i samme styre som personer som har koblinger til russisk etterretning. Strazding har ingen personlig tilknytning til de personene TV2 knyttet til FSB. Det er heller ikke vist til kilder som påstår noen slik kobling. Ergogant er et stort selskap, med et profesjonelt styre. Styremøter gjennomføres i all hovedsak som digitale møter. Å sitte i styre med personer som er tilknyttet russisk etterretning er ikke det samme som selv å ha en slik tilknytting. Dersom TV2 har kilder som påstår en slik kobling, er det ikke ført tilstrekkelig kontroll med at opplysningene som er gitt er korrekte. Dette er i så fall et brudd på VVP 3.2.»
Publiseringen kan føre til økt risiko for Strazding og hans familie, mener klager. «At man samtidig identifiserer han eksakte adresse øker denne risikoen.»
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
iTromsø opplyser for ordens skyld at artikkelen er utarbeidet av søsteravisa Framtid i Nord, men erkjenner like fullt publiseringsansvar, ettersom artikkelen også er publisert i iTromsø.
iTromsø avviser at god presseskikk er brutt:
«Etter vårt skjønn har iTromsø publisert en ganske ordinær sitatsak basert på TV2-saken ‘Eier to bygg i Norge – kobles til russisk etterretning’.
Det medfører ikke riktighet når klager hevder at ‘(…) iTromsø har videre publisert TV2 opprinnelige sak (…)’. iTromsø har ikke publisert ‘TV2s opprinnelige sak’, ei heller gjort noen ‘republisering’, slik klager hevder. Derimot har iTromsø publisert en oppsummerende sak som gjennomgående henviser til TV2-saken og til enkelte av de funnene som der er gjort.»
iTromsø mener klagen blir direkte feil når den argumenterer for brudd i en artikkel hos TV 2, og ikke i iTromsø.
«Eksempelvis begrunner klager sin klage spesifikt i TV2s tittelbruk – en tittel som verken i ordlyd eller innhold er videreformidlet i iTromsøs sak.»
iTromsø opplyser at de, som normalt i slike sitatsaker, ikke har hatt tilgang på kildemateriale til TV 2.
«Derfor vises det i vår sitatsak til at TV2 kobler klager Oleg Strazding til to russere i Putins innerste krets, begge med fremtredende roller i hhv. russisk etterretningstjeneste og sikkerhetsråd (for øvrig ikke navngitt i vår sitatsak). I iTromsø-saken påpekes det videre eksplisitt at TV2 gjør denne koblingen gjennom de nevnte aktørenes felles styreengasjement i selskapet Energogarant, noe vi utfra klagen forstår ikke er omstridt.»
iTromsø avviser at klager blir beskyldt for selv å være en del av russisk etterretning.
Videre skriver avisen:
«Oppkjøp av eiendom i Nord-Norge fra russiske statsborgere er en problemstilling av åpenbar offentlig interesse, og den blir selvfølgelig ikke mindre av at det delvis skjer i samme tidsrom som Russland innleder en massiv invasjonskrig i Europa. At klager har kjøpt, og eier, de to eiendommene i Kvænangen er offentlig tilgjengelig informasjon. At slike opplysninger publiseres, og til dels problematiseres sett i sammenheng med de nevnte koblingene og den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge og verden står i, kan umulig være manglende respekt på klagers privatliv.»
Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver iTromsø:
«Selv om ikke iTromsø ser ut til å bli innklaget etter VVP pkt 4.14, vil vi avslutningsvis påpeke at det gjengitte sitatet fra forsker Alfa Sefland Winge i iTromsøs sak, verken isolert eller utfra den sammenhengen det står i, etter vårt skjønn gir klager rett til samtidig imøtegåelse etter 4.14. Vi vil også bemerke at det i tillegg blir vist til opplysninger i TV2s sak om at klager ikke har ønsket å svare på spørsmål.»
Klager har, i likhet med i klagen, hovedsakelig skrevet om TV 2 i sin replikk, men retter argumentene også mot iTromsø.
Klagerunderstreker igjen at klager har rett til privatliv, og at han har forholdt seg til de lover og regler som gjelder i Norge.
«(…) som TV2 selv påpeker har ‘TV 2 har ingen dokumentasjon som kobler Oleg Strazding til ulovlige aktiviteter i Norge.’», skriver klager.
Videre skriver klager.
«Slik TV2 argumenterer i sitt tilsvar var formålet med reportasjen å belyse en samfunnsutfordring hva gjelder utlendingers eiendomstransaksjoner i Norge og at dette er en problemstilling også PST har tatt opp. Det er ingen uenighet om at et slikt fokus er en del av pressens samfunnsoppdrag, og det er forståelse for at konkrete eksempler på problemstillingen er relevant å omtale.
Vår klient er allikevel av den oppfatning at dette skulle vært gjort i anonymisert form, både hva gjelder hans egen identitet, hans kones identitet og eksakt adresse for hans eiendommer i Norge.»
Klager skriver også:
«I denne saken var det oppgitte formålet å belyse et samfunnsproblem, ikke kritikkverdige handlinger Strazding selv foretok seg. Det kan da vanskelige argumenteres med at det foreligger et berettiget informasjonsbehov hos publikum å få vite navn, bilde og adresse på en tilfeldig russisk statsborger som – helt lovlig – eier fritidseiendom i Norge.»
Og:
«Selv om TV2 ikke påstår at vår klient er koblet til ulovlige aktiviteter i Norge, er omtalen stigmatiserende all den tid det gjennomgående både insinueres og direkte vises til koblinger mot russisk etterettning og politisk ledelse», skriver klager.
Når det gjelder iTromsø spesifikt, skriver klager:
(…) republisering medfører at innholdet i artikkelen faller inn under det redaksjonelle ansvaret til avisene. Det foreligger omfattende praksis fra PFU om at der republiseringen innebærer identifisering foreligger det et selvstendig redaktøransvar. Dette må særlig gjelde der artikkelen er bearbeidet av redaksjonene før republisering, noe som var tilfellet i denne saken.»
iTromsø hadde ingen ytterligere kommentarer.
«I og med at klager verken svarer på eller har noen betraktninger rundt iTromsøs anføringer i tidligere tilsvar, har vi intet mer å tilføye.»
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Parallellsaker:
24-124 TV 2
24-125 iTromsø
24-126 Nordlys
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU