Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Artikkelen var en sitatsak fra TV 2. TV 2s artikkel: https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/russisk-eiendom-fjord-nato-strazding
Nordlys skrev om en russisk forretningsmann som eier eiendom i Norge. Mannen kobles til Vladimir Putins innerste sirkel og russisk etterretning, og eiendommene ligger i et område der Nato har hatt militærøvelse, fortalte avisen. Artikkelen var en sitatsak fra TV 2.
Klager:
Den russiske forretningsmannen klaget til PFU via advokat. Det er feil at han har koblinger til russisk etterretning; å sitte i samme styre som personer med tilknytning til etterretningstjenestene, er ikke det samme som selv å ha en slik tilknytning, fremholdt klager. Mannen har ikke gjort noe ulovlig gjennom eiendomskjøpene, noe TV 2 selv slo fast, påpekte klager, som argumenterte for at Nordlys har mistenkeliggjort en tilfeldig russisk statsborger. Nordlys kunne ha omtalt problematikken uten å identifisere mannen og hans lovlige eiendommer, fremholdt klager, som mente publiseringen brøt hans rett på privatliv.
Mediet:
Nordlys understreket at det var en kort sitatsak som sammenstilte de mest sentrale fakta i saken. Ifølge avisen kan ikke klager godtgjøre faktafeil i artikkelen. Videre avviste Nordlys at den utløste rett til samtidig imøtegåelse. Artikkelen inneholdt ingen anklager om at mannen har gjort noe ulovlig eller kritikkverdig, fremholdt avisen. Nordlys understreket at det er en del av deres samfunnsoppdrag å fortelle hvilke aktører som har interesse i lokalsamfunnene de dekker, og at det er relevant å vite hvem som eier privatboliger og næringseiendom. Den offentlige interessen forsterkes når det er personer med koblinger til russiske myndigheter og etterretning, argumenterte avisen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at saken hadde stor offentlig interesse. Nordlys var i sin fulle rett til å omtale russiske eiendomskjøp i Norge, inkludert klagers eiendommer. PFU finner at han måtte akseptere å bli identifisert i den forbindelse, jf. Vær Varsom-plakatens 4.7. Det var også presseetisk akseptabelt å fortelle hvor eiendommene ligger.
Samtidig imøtegåelse i sitatsak
Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene i samme publisering, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU merker seg at den innklagede artikkelen er en sitatsak fra TV 2, og utvalget påpeker at kravet om samtidig imøtegåelse ikke forsvinner selv om man publiserer opplysninger som har stått i et annet medium.
Samtidig understreker PFU at det skal være mulig å videreformidle opplysninger som andre medier har jobbet frem og publisert. I dette tilfellet gjelder det en sak av offentlig interesse, og en originalpublisering der det tydelig fremgikk at mannen hadde avvist å kommentere saken.
I sitatsaker kan det i noen tilfeller være tilstrekkelig å gjengi imøtegåelsen som den anklagede part har gitt til opphavsredaksjonen. Det er da viktig at man siterer på en måte som er tro mot innholdet i originalpubliseringen. PFU mener Nordlys kunne ha fått frem i sin sitatsak at mannen ikke ville kommentere saken overfor TV 2. Det er ikke bare relevant når det gjelder samtidig imøtegåelse, men også med tanke på kildekritikk og kildebredde; å minne publikum om at det gjelder en kilde som ikke er blitt hørt, jf. VVP 3.2.
Når det er sagt, er ikke en slik unnlatelse i denne konkrete saken alvorlig nok til å være et presseetisk brudd. Det var ikke en utelatelse av avgjørende informasjon som ville kastet et nytt lys over faktum. Klagers rolle som høytstående forretningsmann i Russland, og det faktum at han ikke ville uttale seg til TV 2, spiller også inn på PFUs vurdering.
Dekning for kobling
Opplysningskontroll er en del av journalistikkens grunnmur, og et helt sentralt krav i Vær Varsom-plakaten. VVP 3.2 krever at mediene kontrollerer «at opplysninger som gis er korrekte» og tilstreber «bredde og relevans i valg av kilder».
Klager mener Nordlys feilaktig har koblet ham til russisk etterretning, i strid med dette kravet. Utvalget understreker at det er viktig at mediene tar tilstrekkelig forbehold når man ikke kan fastslå faktum, og at det kan det være grunn til å ta større forbehold i sitatsaker, dersom redaksjonen selv ikke har kontrollert opplysningene.
PFU konkluderer med at Nordlys hadde dekning for de publiserte formuleringene i dette tilfellet. Det skal være rom for forenkling i journalistikken, og det kom klart frem på hvilken måte koblingen til etterretningstjenesten og Putin ble gjort, med henvisning til TV 2s arbeid. PFU kan ikke se at Nordlys har konstatert opplysninger uten dekning.
Nordlys har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. oktober 2024
Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad
Klager er den russiske forretningsmannen, Oleg Strazding, som klager via advokat. Klager mener Nordlys har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om privatliv og stigmatiserende omtale
4.4, om dekning for vinkling
4.7, om identifisering
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager skriver hovedsakelig om TV 2 i klagen, ettersom opprinnelig publisering ble jobbet frem og publisert av TV 2. Men klager retter samme klagepunkter også mot Nordlys, som har «republisert» opplysningene.
Ifølge klager var det ikke grunnlag for å identifisere mannen og omtale på den måten som er blitt gjort. Koblingen til russisk etterretning er feilaktig, argumenterer klager.
«TV2 påpeker i sin artikkel at de ikke har noen dokumentasjon som kobler Oleg Strazding til ulovlige aktiviteter i Norge. Dette er åpenbart korrekt og en grunnleggende forutsetning for interesseavveiingen som burde ha funnet sted før artikkelen ble publisert.
TV2 velger allikevel å identifisere Strazding og via artikkelen koble han til påstander om mulig russisk etterretnings aktivitet i Norge. Påstanden om at Strazding kan kobles til russisk etterretning er feilaktig og egnet til å stigmatisere vår klient. Identifiseringen ivaretar intet berettiget informasjonsbehov og resultatet er et inngrep i vår klient privatliv som hverken er nødvendig eller forholdsmessig.»
Slik klager ser det, fikk ikke klager mulighet til samtidig imøtegåelse på alle anklagene i artikkelen.
Ifølge klager griper artikkelen inn i klagers privatliv. Klager viser til koblingene som gjøres til russisk etterretning. Koblingen er ikke bare stigmatiserende, men mangler også tilstrekkelig dokumentasjon og opplysningskontroll.
Klager skriver:
«Artikkelen viser ingen kobling mellom vår klient og russisk etterretning ut over overskriften. Den viser kun at Strazding har sittet i samme styre som personer som har koblinger til russisk etterretning. Strazding har ingen personlig tilknytning til de personene TV2 knyttet til FSB. Det er heller ikke vist til kilder som påstår noen slik kobling. Ergogant er et stort selskap, med et profesjonelt styre. Styremøter gjennomføres i all hovedsak som digitale møter. Å sitte i styre med personer som er tilknyttet russisk etterretning er ikke det samme som selv å ha en slik tilknytting. Dersom TV2 har kilder som påstår en slik kobling, er det ikke ført tilstrekkelig kontroll med at opplysningene som er gitt er korrekte. Dette er i så fall et brudd på VVP 3.2.»
Ifølge klager kan publiseringen føre til økt risiko for Strazding og hans familie. «At man samtidig identifiserer han eksakte adresse øker denne risikoen.»
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Nordlys avviser at god presseskikk er brutt. Avisen påpeker at det gjelder en relativt kortfattet sitatsak, men påpeker også at den må vurderes av PFU på selvstendig grunnlag.
«Vår sak er en sammenstilling av de mest sentrale fakta i saken. Klager kan, slik vi ser det, ikke godtgjøre at det er faktafeil i vår artikkel. Vi kan for egen regning heller ikke finne faktafeil i artikkelen.»
Nordlys mener artikkelen ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse:
«Det forekommer ingen anklager om at Strazding har gjort noe ulovlig eller kritikkverdig. Det har imidlertid stor allmenn interesse å vise hvilke aktører som har interesser i Norge. Dette inkluderer også eiendoms- og næringsinteresser, som er tilfelle i den aktuelle saken. Transaksjoner som disse, med utenlandsk kjøper, er interessante å belyse enten aktøren er russisk, kinesisk, amerikansk eller av annen nasjonalitet. Vi omtaler sågar alle transaksjoner i vårt dekningsområde, også når det er norske kjøpere (og selgere).»
Slik Nordlys ser det, forsterkes den allmenne interessen når det er snakk om personer med koblinger til russiske myndigheter og/eller etterretning.
«Det er en naturlig del av vårt samfunnsoppdrag å fortelle hvilke aktører som har ulike interesser i de lokalsamfunn som vi dekker. Det er relevant for offentligheten å vite hvem som eier privatboliger og næringseiendom. Følgelig er det relevant å fortelle hvem den aktuelle aktøren er, herunder forbindelser han måtte ha.»
Klager har i sin replikk, i likhet med i klagen, hovedsakelig skrevet om TV 2. Dette er argumenter som klager også ønsker å rette mot Nordlys.
Klagerunderstreker igjen at klager har rett til privatliv, og at han har holdt seg til de lover og regler som gjelder i Norge.
«(…) som TV2 selv påpeker har ‘TV 2 har ingen dokumentasjon som kobler Oleg Strazding til ulovlige aktiviteter i Norge.’», skriver klager.
Videre skriver klager.
«Slik TV2 argumenterer i sitt tilsvar var formålet med reportasjen å belyse en samfunnsutfordring hva gjelder utlendingers eiendomstransaksjoner i Norge og at dette er en problemstilling også PST har tatt opp. Det er ingen uenighet om at et slikt fokus er en del av pressens samfunnsoppdrag, og det er forståelse for at konkrete eksempler på problemstillingen er relevant å omtale.
Vår klient er allikevel av den oppfatning at dette skulle vært gjort i anonymisert form, både hva gjelder hans egen identitet, hans kones identitet og eksakt adresse for hans eiendommer i Norge.»
Klager skriver også:
«I denne saken var det oppgitte formålet å belyse et samfunnsproblem, ikke kritikkverdige handlinger Strazding selv foretok seg. Det kan da vanskelige argumenteres med at det foreligger et berettiget informasjonsbehov hos publikum å få vite navn, bilde og adresse på en tilfeldig russisk statsborger som – helt lovlig – eier fritidseiendom i Norge.»
Og:
«Selv om TV2 ikke påstår at vår klient er koblet til ulovlige aktiviteter i Norge, er omtalen stigmatiserende all den tid det gjennomgående både insinueres og direkte vises til koblinger mot russisk etterettning og politisk ledelse», skriver klager.
Når det gjelder Nordlys spesifikt, skriver klager:
(…) republisering medfører at innholdet i artikkelen faller inn under det redaksjonelle ansvaret til avisene. Det foreligger omfattende praksis fra PFU om at der republiseringen innebærer identifisering foreligger det et selvstendig redaktøransvar. Dette må særlig gjelde der artikkelen er bearbeidet av redaksjonene før republisering, noe som var tilfellet i denne saken.»
Nordlys hadde ingen ytterligere kommentarer.
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Parallellsaker:
24-124 TV 2
24-125 iTromsø
24-126 Nordlys
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU