PFU-sak 24-139Jan Vardøen mot Dagens Næringsliv

Klager er Jan Vardøen, som mener DN har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

4.4, dekning for vinkling

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klagen dreier seg hovedsakelig om overtramp overfor Jan Vardøen selv, men klager har også en kort anførsel på vegne av Tove Kampestuen, som var daglig leder i Frogner Kino. Klager mener DN ikke tok nok hensyn i den journalistiske arbeidsprosessen overfor henne.

Klager opplyser at han ble kontaktet av DNs journalist Lars Backe Madsen 14. april 2023, og at kontakten som fulgte var på uklare premisser. Klager forteller:

«[Journalisten] fortalte at han og en kollega var i Cannes på annet oppdrag og lurte på om han kan komme opp og se huset mitt (…). Han hadde tidligere skrevet en sak om mitt planlagte salg av Frogner Kino, og det er ikke uvanlig for meg at bekjente og venner innen medier og kultur kontakter meg når de er i nærheten. Jeg inviterte de straks hjem, til middag sammen med meg og mine gode naboer. I kommunikasjonen i forkant ble det ikke informert om at de jobbet med en bred sak om meg. Jeg viste dem naturlig nok rundt og behandlet dem som alle mine gjester. Sammen spiste vi en tre retters middag som jeg laget bestående av bakt beinmarg med havsalt og bladpersille til forrett og steak ‘onglet’ til hovedrett. Det ble drukket anselige mengder vin under middagen (…). Det var åpenbart for meg at dette ikke var et intervju, men et middagsselskap med venner og bekjente. Jeg er vant med privat samvær med journalister som ikke er på jobb. En gjest som var med på middagen spurte dem rett ut om de jobbet på en sak, og dette benektet de for og lo det hele vekk. Ikke på noe tidspunkt spurte de om noen av sakene som senere dukket opp i artikkelen. Selvsagt betalte de ikke for noen ting, de var mine gjester.»

Da klager «endelig [ble] gjort oppmerksom på at de faktisk jobbet med en bredt anlagt sak», ba han redaksjonen om ikke å bruke bilder og informasjon fra middagsbesøket. Det avviste DN, opplyser klager.

«(…) i stedet ble besøket et viktig element i saken. Det fremstilles til og med at jeg ikke ønsker å svare på spørsmål om min virksomhet, som om det var en intervjusituasjon.»

Videre mener klager at DNs arbeid vitner om manglende kildekritikk. Klager viser til en navngitt person som han sier var en viktig kilde for DN. Klager opplyste om bakenforliggende forhold, som han mener DN burde opplyst om, og som påkallet kildekritikk.

«Jeg opplyste DN om en rekke momenter, slik at de kunne vurdere han som kilde en gang til. Det gjorde de ikke. De så i stedet fullstendig bort fra hans personlige motiver (…)»

Ifølge klager har DN publisert påstander som ikke stemmer. I ingressen i artikkel 1 står det det at «givere har begynt å gå etter pengene». Det stemmer ikke, ifølge klager, fordi det gjaldt bare én giver, nemlig Sparebankstiftelsen.

Klager viser deretter til mellomtittelen «Gjemmer bort tilskuddene» (artikkel 1).

«I og med at hele utgangspunktet for saken bygger på en antakelse om at jeg har søkt midler til aktiviteter som jeg angivelig ikke har gjennomført og i stedet bygget et privat “imperium”, antyder denne mellomtittelen at jeg har gjemt bort tilskuddene, i den forstand holdt dem for meg selv. Avsnittene under gir ingen dekning for dette. Teksten handler om hvorvidt vi har opplyst om tilskudd og aktiviteter, men ingenting om å gjemme bort tilskudd.»

Klager argumenterer også for at DN har gitt et feilaktig inntrykk av at arbeidere har jobbet under farlige forhold.

«Med ukentlig byggemøter og en streng og erfaren byggeleder, ble alle byggeplassregler fulgt. Det ble funnet små mengder asbest rundt noen rør i kjelleren og i øyeblikket det skjedde, ble byggeplassen stengt og et profesjonelt saneringsfirma tilkalt for å fjerne asbesten på en forsvarlig måte (…). Alt ble dokumentert og all dokumentasjon ble sendt DN, men avisen har ikke intervjuet den personen vi forholdt oss til, men en annen som ikke har vært del av den omfattende mailkorrespondensen mellom Frogner Kino og Isotek.»

Når det gjelder lønnsforholdene, skriver klager:

«Journalistene skriver videre om dårlige lønnsforhold, og viser til timelønn på 150 kroner i en periode. Dette settes opp mot minstelønnen, som skal være på 178Kr. Det som ikke sier noe om er at de 150 kronene var timelønnen for en annen jobb, for å få arbeidserfaring som en del av en integeringsplan. Da vedkommende deretter ble ansatt, ble lønnen satt til godt over minstelønn (…)»

Og:

«Journalistene har beskrevet en situasjon hvor de syriske arbeiderne jobbet et par uker på huset i Frankrike. Tanken var at arbeiderne skulle endelig få litt sol etter en traurig Oslo-vinter og dette var de veldig glad for, samt at de kunne tjene litt ekstra penger. Det insinueres at jeg har utnyttet deres arbeidskraft personlig, men realiteten er at de ble betalt godt over minstelønn og samtlige ble registrert i det franske skattesystemet, som krever også at de ikke kan jobbe under minstelønn.Dette ble DN opplyst om, men de har likevel insinuert at pengene har kommet fra støttemidler, når det er ettertrykkelig bevist at de ble betalt fra det franske firmaet mitt som ikke har noen kobling til Frogner Kino eller noe støttesystem, men heller mine private midler.»

Klager reagerer på at avisen har brukt bilder av syriske arbeidere i huset, uten hans tillatelse.

Klager mener DN har drevet «cherry pick» av en SMS-korrespondanse for å skape inntrykk av at han har vært streng med en navngitt arbeider. Klager fremholder at SMSen må sees i lys av at han har en streng vertinne, og at han får høre det dersom huset ikke er ryddig nok. Uansett mener han at SMSen ikke er representativ:

«(…) [arbeideren] og jeg har flere hundre sms’er oss imellom, alle sammen svært fine og ærlige. [Arbeideren] ble ansatt på oppfordring fra min mor og senere ansatte jeg kona hans. Vi har hatt et godt forhold, preget av gjensidig resept og en god tone, men ved å fokusere på én melding av utallige meldinger, skaper DN et helt annet inntrykk»

Klager skriver videre:

«Det påstås at [arbeideren] mistet jobben sin på Frogner Kino og antydes at jeg driver med et slags ‘bruk og kast’ kultur. Dette stemmer overhodet ikke. Da byggearbeidet var ferdig ble det naturlig nok ikke lenger behov for bygningsarbeidere. [Arbeideren] fikk tilbud om å fortsette i jobb på Frogner Kino, men takket nei til dette i et drøftelsesmøte uten dramatikk.»

Og:

«Senere i artiklene fremstilles det som om jeg beordrer de syriske arbeiderne til å ta på finklærne, som om de skal stå som pynt. Dette er tendensiøst. I realiteten var det viktig for meg at det ikke var en kjendis som klippet snoren, eller meg selv, men snarere de som hadde jobbet så hardt. Det ble et veldig rørende øyeblikk for alle, og det er trist at DN forsøker å gjøre dette til et eksempel på det motsatte.»

Klager argumenterer for det er stigmatiserende at DN brukte ordet «chateau» om hans hus i Frankrike. Huset et er en ombygd fabrikk, riktignok vakker, men lang fra noe slott, skriver han.

Klager reagerer på hvordan DN har håndtert kildekontakten med ham med tanke på hans rett til samtidig imøtegåelse. Klager beskriver en kontakt der det i perioder var «daglige mailer».

«Jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne, og innen de frister som ble satt. Likevel var det flere ganger jeg stilte meg spørsmålet ‘hva er det jeg egentlig svarer på av påstander her?’ og ‘hva er det de egentlig kommer til å skrive om meg?’»

Klager viser til de omtalte forholdene med Sparebankstiftelsen og øremerkede midler til filmutstyr:

«(…) Jeg svarte konkret på det direkte spørsmålet de sendte over, selv om det var en rekke andre opplysninger jeg gjerne skulle tatt med også (…). Når så saken står på trykk, viser det seg at de har tatt med en annen påstand også, som jeg ikke fikk anledning til å kommentere. Andre Støylen [daværende adm.dir. i DNB Sparebankstiftelsen, sekr.anm.] blir sitert på følgende: “Vi har ikke så stor tro på at Vardøen vil gjøre opp for seg før han eventuelt blir dømt til det”. (Artikkel 3, sekr.anm.)»

Dette mener klager er en kraftig og konkret påstand som han burde vært forelagt før publisering. «Dermed blir denne stående uimotsagt, mens jeg kun får kommenter en annen del av hans kritikk.»

Avslutningsvis opplyser klager om konklusjonen fra KPMGs granskning, som skulle undersøke tilskuddene er brukt i henholdt til formål og vilkår. Klager skriver at hovedkonklusjonen er at alle midler er brukt i tråd med tildelingen.

Klager reagerer på hvordan DN dekket denne rapporten:

«Selve utgangspunktet for DNs saker var at jeg ikke hadde brukt tildelte midler slik jeg burde, og det var det Oslo Kommune ba KPMG om å sjekke. Dette var nå sjekket ut, med en konklusjon i favør av kommunen og meg, og i strid med de mange påstandene fremsatt i DN.

Dette var imidlertid ikke den vinkelen DN valgte på sin dekning av saken om KPMG-rapporten. For i rapporten er det noen andre funn – altså i tillegg til hovedkonklusjonene om at tildelingene er brukt riktig – der selskapet blant annet påpeker det de mener er svakheter i regnskapene. Det handler blant annet om låneavtaler som burde vært beskrevet bedre. Det må understrekes at det her ikke er snakk om penger jeg har lånt fra selskapene, men penger jeg personlig har lånt til selskapene. Det er også viktig å fremheve at dette er revisorgodkjente regnskaper og at lånene har vært uten renter og aldri blitt tilbakebetalt fordi jeg akter å støtte opp om mine egne prosjekter uten noen tanker om vinning.»

DNs artikkel skapte inntrykk av regnskapsrot, og først langt nede i teksten kom det frem at tildelingene «likevel» er i tråd med vilkårene, skriver klager.

«DN velger å fortelle en historie om at KPMG har gransket og funnet mye rot, men at det likevel ikke får følger. Dette bekrefter den svært ubalanserte dekningen av DN og deres hang til å alltid vektlegge negative aspekter og tone ned informasjon som er til min fordel.»

Klager opplyser at dekningen har vært en stor personlig belastning, og at det har vanskeliggjort salget av Frogner Kino.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Dagens Næringsliv (DN) avviste å ha brutt god presseskikk.

DN fremholder at artikkelserien er en del av avisens samfunnsoppdrag og hadde offentlig interesse.

«Artikkelserien avdekker at Jan Vardøen er en kreativ støttesøker: Han søker midler til filmjobbing med barn, unge jenter, asylsøkere og flyktninger. Han lover samarbeid med Samisk senter, Nasjonalbiblioteket og en komponist som skal lage musikk til stumfilmer og andre gode formål. Som artikkelen viser er planene imponerende og idealistiske, men ikke alltid realistiske. Jan Vardøen og hans heleide filmselskaper klarte likevel å sikre seg et betydelig antall millioner i støtte i flere år.»

Avisen mener å ha god dokumentasjon for artiklene. Arbeidet er først og fremst laget basert på innsyn i dokumenter, opplyser DN.
Ifølge DN kunne innsynsarbeidet dokumentere følgende:
«* Aktiviteter som var skissert i søknadene var ikke blitt gjennomført

* Selskapene hadde ikke søkt om omdisponering av midlene når det var påkrevet

* Pålagte sluttrapporter var ofte ikke levert

* Pålagte sluttrapporter var ofte ikke blitt godkjent

* Årsrapporter var ofte ikke levert når de skulle

* Regnskap som fulgte sluttrapportene, var ikke satt opp på en måte som gjorde det mulig å kunne sammenholde det med søknadsbudsjettet

* I årsregnskapet var offentlige tilskudd ikke spesifisert, heller ikke som note, slik som påkrevet

* I revisors beretning, vedlagt regnskapene, fremgikk det ikke om tilskuddene var anvendt som forutsatt, som det var pålagt.

* På bakgrunn av DNs undersøkelser og funn, startet Kulturetaten i Oslo kommune en større gjennomgang av alle tilskudd som var gitt til Jan Vardøens filmselskaper. Arbeidet pågikk i fire måneder. Da arbeidet var ferdig i midten av mars, ble konsulentselskapet KPMG hyret inn for en siste kontroll»

Derfor avviser DN klagers argumentasjon om at hovedkonklusjonen i granskingen viste at «alle midler var brukt i tråd med tildelingen». Ifølge DN kom KPMG inn i granskingen helt i slutten med et avgrenset mandat. DN opplyser at KPMGs mandat var:

«* Undersøke om ett eller flere av de tre selskapene er ulovlig «tappet» for midler.

* Dersom midler er flyttet i strid med regelverket, vurdere om dette gir grunnlag for å endre tidligere vedtak, herunder vurdere om midler kan kreves tilbake.

* Oppfølging av rapporteringen fra tilskuddsmottakers side og saksbehandling/ oppfølging fra Oslo Kommunes side er IKKE en del av KPMGs mandat. (se Vardøens vedlegg 5, side 12).»

DN forteller videre om resultatet fra Oslo kommunes egen gransking.

«I redegjørelsen fra den administrative ledelsen i Kulturetaten til den politiske ledelsen i Oslo kommune heter det:

‘Det er funnet brudd på vilkår for støtte ved flere anledninger. Det er også funnet uryddige økonomiske forhold i selskapene.’

Og videre:

‘Når det gjelder driftsstøtten er det funnet til dels store avvik mellom skisserte planer og faktisk aktivitet for både Frogner Kino Drift og Oslo 16, i særdeleshet for Oslo16. Det er også avdekket at rapporter i flere tilfeller, for alle selskapene, er levert med store forsinkelser, etter flere purringer fra Kulturetaten. Det er videre avdekket tilfeller av at det kun har vært levert økonomisk rapport, men ikke faglig rapport.’»

DN opplyser at Kulturetaten vil skjerpe rutinene sine på bakgrunn av granskingen av Vardøens selskaper. Avisen opplyser også at Sparebankstiftelsen går rettens vei for å kreve tilbakebetaling av 2,6 millioner kroner, fordi stiftelsen mener Vardøen har misbrukt tilskudd.

DN mener det var dekning for alle formuleringene som ble publisert. Når det gjelder formuleringen om at «givere har begynt å gå etter pengene», skriver DN:

«* DNB Sparebankstiftelsen har helt siden våren 2023 krevd at Jan Vardøen og hans filmselskaper betaler tilbake penger, altså lenge før DN tok kontakt.

* På bakgrunn av millionbeløpene Vardøen mottok fra stiftelsen, fikk han ytterligere beløp i såkalt gaveforsterkning fra staten. (Beløpet er på 25 prosent av samlede tilskudd fra DNB Sparebankstiftelsen.) Dersom gaveforsterkningen er gitt på basis av misbrukte midler, vil staten kunne kreve pengene tilbake. Dette er fortsatt uavklart.

* I desember 2023 hadde Oslo kommune satt i gang en større granskning av tilskuddene Jan Vardøen og filmselskapene hans hadde fått av Oslo kommune.»

DN avviser også klagers påstand om at avisen uriktig har fremstilt det som at syrerne har jobbet under farlige forhold. DN mener å ha dekning for det publiserte, og forklarer i tilsvaret hvordan kontakten var i forbindelse med asbest-opplysningene.

DN sendte følgende spørsmål til Vardøen 5. desember:

«I tidligere svar har du redegjort for hvordan Frogner Kino agerte da det ble funnet asbest under oppussingen. I en epost skriver du at Isoteks Miljø, et firma som er spesialist på miljørådgiving og spesialsanering, 12. juni 2018 skrev en miljørapport for at Frogner Kino kunne jobbe forsvarlig. Rapporten kom altså ett år etter at de første ansatte flyktningene begynte å rive ned og pusse opp kinoen.

1. 1.
   Hva er din kommentar til at det tok et helt år før dere hentet inn denne rapporten?
2. 2.
   Kan du sende oss rapporten fra Isoteks Miljø?»

DN opplyser at Vardøen ikke delte rapporten med DN, og at han ba journalisten ta kontakt med Isotek.

DN intervjuet deretter Isoteks Miljøs daglige leder, som uttalte i artikkelen:

«– Vi ble kalt inn for å sanere noen asbestrør ved inngangspartiet. Etter det rådet vi dem til å kartlegge alt, sier Vegar Tømta, daglig leder i Isoteks Miljø.

– Da vi kom tilbake fant vi også asbest på to fyrkjeler. Men da hadde de jo holdt på lenge der, så mesteparten var allerede revet og fjernet da vi kom.

– Så det kan ha vært jobbet med asbest på Frogner Kino før dere fikk oppdraget med å kartlegge i mai eller juni 2018?

– Lokalene var jo ribbet ned, så det vet jeg ikke. Vi fikk heller ikke noe informasjon om at det kunne ha vært noe sånt tidligere. Og de som var der, var av utenlandsk opprinnelse og snakket veldig lite med våre folk.

– Burde dere vært inne på et tidligere tidspunkt?

– Helt klart. Det skal jo gjøres en kartlegging før man begynner med sånne byggeprosesser. Vi kom inn midt oppi det hele.»

Når det gjelder klagers argument om at DN ikke snakket med den personen de hadde forholdt seg til i forbindelse med asbesten og kontakten med Isotek, påpeker DN at de intervjuet Isoteks daglige leder, som er den som uttaler seg til mediene.

DN avviser også klagers påstand om minstelønn.

«DN intervjuet [en navngitt arbeider], som fortalte at han i en periode fikk 150 kroner i timen på Frogner Kino. Dette ble også dokumentert med arbeidskontrakter og lønnsslipper.»

DN opplyser at Vardøen fikk spørsmål om ansattes timelønn var på 150 kroner. Han svarte ikke på noen av redaksjonens spørsmål om lønnsforholdene, skriver avisen. Vardøens svar var generelt: «Frogner kino har for øvrig ikke på noe tidspunkt betalt medarbeidere under minstelønn.»

Da redaksjonen forsøkte igjen å få svar om timelønnen, svarte Vardøen at han måtte undersøke det nærmere, opplyser DN.

«DN fikk aldri svar på dette, og sendte 1. desember nok et oppfølgingsspørsmål om lønnen på 150 kroner. Spørsmålet lød: Hva var minstelønnen for en vaktmester/håndverker i næringen Frogner Kino/Paradiso Eiendom sorterer under i perioden 2017-2018?

Til dette svarte han 5. desember: ‘Vi betaler aldri under minstelønn.’»

Slik DN ser det, fikk Vardøen rikelig med muligheter til å svare på spørsmål om lønningene.

Det er heller ikke riktig at DN har plukket en tilfeldig SMS mellom den navngitte arbeideren og Vardøen. Avisen understreker at Vardøen også har fått rikelig med muligheter til å kommentere uttalelser fra arbeideren.

DN er uenig i klagers beskrivelse av kontakten med journalistene. Det er ikke riktig at premissene var uklare, mener DN.

«DN tok kontakt med Jan Vardøen første gang 13. april 2023. DNs journalister informerte ham om at de ønsket å lage en artikkel om Frogner Kino og hans filmprosjekter. Det første intervjuet fant sted allerede samme ettermiddag. Det ble gjennomført et intervju med journalist og fotograf på Frogner Kino. I dette intervjuet var temaet ikke bare salget av Frogner Kino, men også andre aspekter ved hans filmsatsinger. Under intervjuet kom Vardøen helt uoppfordret inn på alt fra offentlig støtte og eiendommen i Frankrike. Vardøen sa videre at DN gjerne måtte komme og besøke ham i Frankrike. Dette har DN dokumentasjon på.»

Avisen skriver videre:

«Da DN dagen etterpå, 14. april 2023, sendte Vardøen en sms om at DN ønsket å besøke The Perfume Factory [det omtalte huset, serk.anm.] i mai, var dette basert på intervjuet dagen i forveien.

Onsdag 24. mai 2023 besøkte DN The Perfume Factory i Frankrike. Det er ikke riktig, slik Jan Vardøen hevder i klagen, at DN på dette tidspunktet hadde skrevet noen artikkel om ham eller Frogner Kino. DN jobbet fortsatt med den samme artikkelen som intervjuet på Frogner Kino 13. april var en del av. Det var aldri noen tvil om at møtet på The Perfume Factory i mai var den del av arbeidet med den samme artikkelen.»

Ifølge DN var temaet under møtet fremdeles Vardøens filmprosjekter, og det var aldri noen tvil om at det var intervju.

«* Begge DNs journalister stilte spørsmål til Jan Vardøen om hans forretninger

* Begge DNs journalister noterte åpent under intervjuet.

* Jan Vardøen stilte opp til fotografering både inne og ute.»

DN innrømmer at Vardøen serverte mat, men det var ikke avtalt på forhånd, opplyser avisen.

«Det er også riktig at en nabo av ham plutselig dukket opp for å spise med ham. Gjesten som dukket opp forstod at DN var på jobb, og lurte på hva slags artikkel vi jobbet med. Det er altså ikke riktig, som Vardøen skriver, at han spurte om vi jobbet med en sak. Han spurte hva slags sak vi jobbet med.»

DN medgir at det har vært et stort antall spørsmålsrunder i kontakten med klager, men begrunner det med at Vardøens svar var unnvikende eller abstrakte.

DN avviser klagers påstand om at han ikke fikk imøtegå en påstand fra direktøren i Sparebankstiftelsen, om at han ikke har stor tro på at Vardøen vil gjøre opp for seg, før han eventuelt blir dømt. DN understreker at problemstillingen som reises i artikkelen har vært tema i to andre artikler, og et tema mellom Vardøen og stiftelsen siden våren 2023.

DN redegjør for kontakten . Merk at dette er en lang passasje som både inneholder DNs ord i tilsvaret og eposter som avisen siterer (i kursiv):

«To uker før publisering av den første dokumentaren, 24. november 2023, sendte DN spørsmål til Jan Vardøen om dette temaet:

DNB Sparebankstiftelsen ga i 2017 Oslo16 en gave på 2,3 millioner kroner, som skulle brukes på å kjøpe filmutstyr, igjen i lys av løftene om å hjelpe barn og unge. DN er kjent med at styret i DNB Sparebankstiftelsen har undersøkt hvor midlene har gått, og har vedtatt krav om at Oslo16 tilbakebetaler 1.919.800 kroner.

1. 1.
   Hva er din kommentar til det?

I et brev DN har sett, begrunner DNB Sparebankstiftelsen vedtaket slik: ‘Dette som følge av at mottatte midler ikke er disponert i henhold til søknaden og til premissene ved tildelingen.’ Pengene var øremerket filmutstyr, men midlene er ‘åpenbart brukt i strid med den beskrivelsen som ble gitt i søknaden’.

1. 1.
   Hva er din kommentar til dette?

DN er videre kjent med at Sparebankstiftelsen DnB vurderer å gjøre gjeldende styreansvar etter aksjelovens paragraf 17-1, dersom kravene ikke blir innfridd.

1. 1.
   Hva er din kommentar til det?

DN er kjent med at Oslo16 har opplyst blant annet DNB Sparebankstiftelsen at ‘selskapets drift vil bli søkt avviklet’.

1. 1.
   Hva vil dette bety for kravet om tilbakebetaling til DNB Sparebankstiftelsen?
2. 2.
   Eksisterer det flere krav om tilbakebetaling av tilskudd/gaver i Oslo16 eller andre av selskapene du eier?

Her er svaret fra Jan Vardøen:

Hva det gjelder Sparebankstiftelse, så stemmer det at bevilgede midler har blitt brukt til en blanding av utstyr og drift. Dette blir et definisjonsspørsmål. Vi mener at i filmbransjen er selve lokalene er en del at utsyr som trengs for å lage film, hvor det foregår skriving, casting, preproduksjon, klipping, testvisning og utallige andre produksjonsrelaterte formål. Vi er veldig glade for den støtten vi har fått fra Sparebankstiftelsen og mener den har gått uavkortet til riktig formål, det vi si å støtte og fremme norsk film. Vi er i løpende dialog med dem og regner med en god avklaring etter hvert.»

Da DN i januar 2024 fikk innsyn i dokumenter som viste at Sparebankstiftelsen hadde tatt de første rettslige skrittene mot Vardøen, tok redaksjonen ytterligere kontakt med Vardøen som spørsmålet.

«Dette fikk Vardøen samtidig imøtegåelse på:

Vi skriver en sak om Sparebankstiftelsens klage til Forliksrådet ang. tildelingene til Oslo16 (2,3 mill.) og Frogner Kino (726.000).

I klagen heter det at kravet forfalt til betaling 15.01.2024 for Frogner Kino-kravet på 726.000, og 15.07.2023 for Oslo16-kravet på 1,9 mill. 

Har du en kommentar til dette?

Her er svaret fra Jan Vardøen:

Det er det første jeg har hørt om dette, så jeg må ta det direkte med dem. Som nevnt tidligere har alt av støtte gått uten tvil til riktig formål, men vi er uenige om hvordan den er brukt. Vi er i dialog og jeg regner med at vi kommer til en minnelig løsning.»

DN understreker at Vardøens svar ble publisert i sin helhet i artikkelen 25. januar (Artikkel 3, der sitatet klager mener han burde vært forelagt, stod, sekr.anm.).

DN skriver at redaksjonen med fordel kunne oversendt Vardøen dette sitatet, som var en «karakteristikk av Vardøens betalingsvilje». Men DN fastholder at DN har fått svare på de faktiske forholdene.

Når det gjelder mellomtittelen som klager reagerer på, skriver DN:

«Mellomtittelen ‘Gjemmer bort tilskuddene’ viser til at Oslo kommune har strenge krav til at det skal fremkomme tydelig i årsregnskapene at en virksomhet har mottatt økonomisk støtte fra kommunen, sånn at offentligheten kan se hvor mottaker faktisk får pengene sine fra – og hvor mye som er mottatt.

Jan Vardøens filmselskaper hadde gjennomgående ikke fulgt disse kravene fra kommunen. Opplysningene om at filmselskapene hadde fått offentlige tilskudd, ble således skjult for offentligheten.»

DN avviser å ha brutt god presseskikk i kontakten med Tove Kampestuen:

«Tove Kampestuen var daglig leder ved Frogner Kino i flere år. Hun var en sentral person i tilknytning til flere av temaene i DNs artikler. Hun hadde blant annet signert søknader om offentlig støtte, og hadde også mye ansvar under oppussingen av kinoen. Det var helt opplagt at hun i tråd med god presseskikk fikk muligheten til å svare og oppklare faktafeil.
Kampestuen formidlet til DN at hun opplevde DNs henvendelser som ubehagelige.
I en epost fra Jan Vardøen 24. november 2023 skriver han: 'Vi ønsker nå at alle fremtidige spørsmål rettes skriftlig til Jan Vardøen, og med Tove Kampestuen som er sykemeldt i kopi.'
Alle spørsmål fra DN knyttet til Frogner Kino ble etter dette sendt per epost til Jan Vardøen, med Tove Kampestuen i kopifeltet, der det var naturlig.
13. desember valgte Kampestuen likevel å ta direkte kontakt med DN på epost for også på egen hånd å svare på en del spørsmål DN hadde stilt.

DN har ikke brutt VVP 3.9.»

Avslutningsvis skriver DN:

«Jan Vardøen er en av mange kulturarbeidere som søker penger fra det offentlige for å finansiere sin virksomhet.

DN mener det er klart innenfor rammen av VVP 1.4 å sette søkelys på dette når en persons virksomhet tar imot støtte i størrelsesorden 30 millioner kroner.

Som det fremgår av klagen, har kontakten med Vardøen vært omfattende. Siden svarene fra Vardøen ofte var uklare, har DN har også oppsøkt et stort antall alternative kilder samt fulgt opp Vardøens forslag om å kontakte for eksempel byggeleder og saneringsansvarlig.»

Klager fastholder sine klagepunkter, og vil gi en kort kommentar til noen av argumentene fra avisen.

«Det at jeg ikke kommenterer på absolutt alle punktene til DN, innebærer ikke at jeg gir dem rett i deres forsøk på tilbakevisning, men snarere at jeg mener den opprinnelige PFU-klagen min står seg, og at jeg ikke ser behov for å gjøre dette tilsvaret for omfattende.»

Klager mener DN ikke kan dokumentere at de klargjorde premissene før besøket i Frankrike, «til tross for en rekke muligheter via tekstmeldinger eller mail, som ville vært det normale».

Klager skriver:

«DNs journalist Lars Backe Madsen sa at han jobbet på en annen sak i forbindelse med Cannes-festivalen, og at besøk hos meg var et tilfeldig resultat av det. Han spurte om det var greit om han tok med seg en kollega, uten å spesifisere hvem det var og definitivt ikke at han jobbet på en sak om meg eller mine forretninger. At DN skrev om salget av Frogner Kino isolert sett som en nyhetssak, og var interessert i den prosessen, er noe ganske annet enn en bredt anlagt feature-sak med et helt annet utgangspunkt (offentlig støtte) og formål (misbruk av midler).»

Klager gjentar at journalistene ble spurt direkte underveis i middagen om de jobbet med en sak, og at de da benektet dette.

«Det er riktig at jeg stilte opp på noen bilder, men det var altså ikke klargjort et premiss for at dette skulle brukes i en bredt anlagt sak. Jeg sier ja til alle mine gjester når de spør om å ta bilder, de aller fleste vil det, ofte for bruk i sosial medier. I etterpåklokskapens lys var dette selvsagt naivt av meg, men min erfaring er at journalister ofte benytter anledningen til å ta bilder til arkivet, så sant de ikke helt spesifikt sier hva slags sak det skal brukes til.»

Når det gjelder oppfølgingsspørsmålene fra journalisten dagen etter, som DN viser til, skriver klager at disse handlet om andre norske aktører på filmfestivalen i Cannes. Det tok fem måneder før DN informerte ham om saken de jobbet med, fremholder klager.

Videre fastholder klager at DN ikke tok høyde for at en av deres hovedkilder var i en personkonflikt.

Klager mener DNs beskrivelse av at Vardøen har nektet å gjøre opp for seg er ubalansert: «(… ) dette handler om evne til å gjøre opp for seg, fordi dette er knyttet opp mot salg av Frogner Kino.»

Klager mener fremdeles at han burde fått mulighet til å imøtegå sitatet fra adm.dir. i Sparebankstiftelsen (i Artikkel 3, sekr.anm.).

Klager understreker at ingen arbeidere har jobbet under minstelønn på Frogner Kino.
«Når DN mener de dokumenterer en lønn på 150 kroner er det relatert til en kortere periode tidligere (noen få uker) der vedkommende var med i et integreringsprogram hvor han fulgte vaktmesteren vår i selskapet Paradiso Eiendom. Det er det som i virkeligheten dokumenteres og det er ikke relatert til oppussingen av kinoen å gjøre, slik DN skaper et inntrykk av.»

Klager fastholder også at omtalen av granskingsrapporten til KPMG ga et feilaktig inntrykk.

«[DNs sak] handlet i utgangspunktet om misbruk av offentlige midler til private formål. Deres hovedvinkel har vært at jeg gjennom mottatte midler har bygget opp et ‘privat, lite filmimperium’. Dette er en svært alvorlig påstand og ble tilbakevist.»

Han skriver også:
«I tillegg til å se på bruk av midler, lå det i KPMGs mandat å vurdere om forundersøkelser burde lede til en større granskning, noe de ikke har konkludert med som nødvendig. Det er selvsagt ikke tilfredsstillende for meg å lese at deler av regnskapene fremstår som uryddige, men jeg registrerer at KPMG tar en rekke forbehold og bruker ord som ‘kunne’ - ikke ‘har’ - hatt betydning.»

Klager siterer også et avsnitt fra rapporten, der det står:

«Kvaliteten på regnskapsføringen samt avstemninger av reskontroer fremstår som god. Det samme er tilfelle for beregning av lønn, skatter og avgifter.

Kvaliteten på regnskapsdokumentasjonen er også i stor grad tilfredsstillende, men er i enkelte tilfeller mangelfull med tilfeller hvor muntlige bekreftelser benyttes som regnskapsdokumentasjon for blant annet lån.»
Klager understreker at det dreier som om lån som han selv har gitt til selskapene, som han ikke forventet å få tilbakebetalt.

Avslutningsvis skriver klager:
«Forøvrig er det spesielt å lese at DN mener jeg kommer med uforståelige svar, bare fordi jeg ikke svarer på en måte som passer deres narrativ. Jeg har beviselig svart på alle tema og problemstillinger de har spurt meg om. Riktignok har jeg måttet gruppere svarene mine noen ganger, for å få frem helheten, vel vitende om at ikke alle svarene mine blir brukt på trykk.»

Dagens Næringsliv fastholder at premissene var klargjort før besøket i Frankrike utenfor Cannes. DN forteller:

«At Dagens Næringsliv jobbet med en artikkel om Vardøens forretninger i filmbransjen, har hele tiden vært kommunisert.

Hva slags form artikkelen ville få og hva senere research ville vise, var selvfølgelig ukjent da DN møtte Vardøen i Cannes et halvt år før publisering.

DN intervjuet Vardøen første gang 13. april 2023 på Frogner Kino. Der bragte han selv offentlige støtteordninger og eiendommen i Frankrike på bane. På den nedlagte lin- og parfymefabrikken i Frankrike var planen å bygge opp et ‘kultursenter for postproduksjon av film’.

14. april 2023, altså dagen etter intervjuet, sjekket DN om det var mulig med et møte også i Frankrike som en fortsettelse av intervjuet på Frogner Kino. Det er ikke riktig at det ble publisert en nyhetsartikkel etter det første intervjuet, slik klager hevder.

22. mai 2023, ble den første henvendelsen fulgt opp med en ny sms om treff i Frankrike.

Da DNs journalister besøkte Vardøen i Cannes 24. mai, var de på jobb. Dette bar også besøket preg av. Intervjuet varte i nærmere to timer. Temaet var hele tiden Jan Vardøens filmprosjekter, herunder økonomiske forhold. DNs journalister noterte under møtet og Vardøen poserte for bilder. (Se vedlegg 13). Som Vardøen selv påpeker, ønsket han ikke å svare på enkelte av disse spørsmålene. Dagen etter sendte journalistene, som Vardøen nevner, oppfølgingsspørsmål.

Verken under intervjuet med Jan Vardøen på Frogner Kino i april eller på eiendommen hans i Frankrike i mai 2023 kommuniserte Dagens Næringsliv hvilken form en artikkel ville kunne få. Det er med andre ord feil at Dagens Næringsliv har kommunisert at de to intervjuene i april og mai skulle være en nyhetssak.»

DN fremholder videre besøket er viet liten plass i dokumentaren. Først og fremst gjelder det beskrivelser av eiendommen og hvordan den ser ut. Videre er det bare ett direkte sitat fra intervjuet: «– Målet mitt er å vinne en Oscar.»

DN fastholder at klager har fått mulighet til å svare på alle beskyldninger:

«I klagen tar Vardøen selv opp at han fikk mange mailer som var svært arbeidskrevende med ‘svært konkrete spørsmål’. Klager har for eksempel selv lagt ved et vedlegg med 80 sider korrespondanse. I tillegg til en omfattende epost-korrespondanse har DN gjort flere forsøk på å intervjue klager.

Etter Dagens Næringslivs syn er Jan Vardøen grundig presentert for avisens undersøkelser.»

Tilsvarsrunden er avsluttet.