Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Nationen publiserte en nyhetsartikkel med tittelen «Noah tatt for faktafeil i stor kampanje: - Har ikke helt begrep om hva som faktisk foregår». Artikkelen omtalte at dyrevernorganisasjonen Noah i en kampanje påstår at «99 prosent av norske griser lever livet på under en kvadratmeter», og at næringen «mener påstanden er feil».
Klager:
Noah mente at Nationen ikke hadde dekning for tittelen. Slik klager så det, hadde avisen ingen kilder som dokumenterte at Noah var tatt for faktafeil, annet enn næringens mening. Etter klagers syn skulle Nationen vært mer kritisk til næringens påstander. Klager anførte at den ukritiske tilnærmingen indikerte at Nationen tok næringens parti i saken. Ifølge klager finnes det ikke noe faktagrunnlag som tilsier at Noahs påstand i omtalte kampanje var feil. Videre reagerte Noah på at Nationen ikke tok kontakt før publisering. Slik Noah så det, fikk organisasjonen dermed ikke anledning til å kommentere påstanden om feil. Klager opplyste å ha tatt kontakt med redaksjonen etter publisering, men at redaksjonen avviste å rette tittelen.
Mediet:
Nationenmente å ha dekningfor det publiserte, og fant derfor ingen grunn til å endre tittelen da klager tok kontakt. «Overskriften konkluderer på bakgrunn av sitater og innsikt som kommer fram i artikkelen», forklarte avisen. Nationen viste også til at det handlet om kilder som besitter kunnskap om næringen, og som må anses som sannferdige. Videre avviste Nationen å ha tatt næringens parti eller inntatt noen posisjon i debatten. Avisen opplyste at artikkelen var en sitatsak fra Bondebladet, og at avisen gjenga klagers skriftlige svar til bladet. Klager fikk dessuten et debattinnlegg på trykk, og påklaget artikkel ble oppdatert med informasjon om at Noah er uenig i tittelen.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager har anført flere brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP). Det sentrale spørsmålet er om Nationens tittel er presseetisk akseptabel.
Journalistisk vinkling
Som det går frem av VVP 4.1 og 4.4 skal mediene være bevisst på hvordan en sak presenteres, og sørge for at titler og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Samtidig ligger det i journalistikkens natur å vinkle stoffet, noe som vil kunne innebære en spissing i presentasjonen. Spissing er akseptabelt, så lenge den ikke resulterer i en feil fremstilling, for mediene skal tilstrebe at det som publiseres er korrekt, jf. VVP 3.2.
Ikke dokumentert i stoffet
I dette tilfellet ser utvalget at Nationen viser til en publisering i Bondebladet, og at det er denne som utgjør grunnlaget for Nationens omtale. Gjennom sitering av Bondebladets kilder, synliggjør Nationen hva avisen bygger påstanden om faktafeil på. Problemet er at det Nationen viser til handler om ulike kilders påstander. PFU finner ikke at noen av disse kildene strengt tatt er dokumentasjon på at Noah er tatt for faktafeil.
PFU forstår derfor at klager reagerer på den konstaterende formuleringen i tittelen, og fastslår at Nationen i dette tilfellet har gått lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4.
Tydelig uenighet
Samtidig er det i den presseetiske vurderingen også av betydning at klager har fått komme til orde med sin forklaring på hva kampanjens påstand er basert på, slik at leseren blir kjent med Noahs utgangspunkt, og at det er uenighet om fakta i saken.
PFU merker seg videre at Nationen tydeliggjorde at det er uenighet om saken idet avisen etter publisering la til opplysningen om at klager kritiserer Nationen fordi Noah mener de ikke er tatt for faktafeil. Det er videre relevant at klager fikk komme til orde med et debattinnlegg. Derigjennom fikk klager også utdypet sitt syn ytterligere overfor Nationens lesere.
Selv om Nationen gjorde de nevnte grep etter publisering, lander utvalget under noe tvil på at håndteringen i etterkant likevel ikke er tilstrekkelig for å veie opp for det opprinnelige overtrampet knyttet til en for konstaterende tittel.
Nationen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.4.
25. september 2024
Anne Weider Aasen,
Eivind Ljøstad, Ådne Lunde, Nina Hernæs,
Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys
Klager er dyrevernorganisasjonen Noah som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
Det er den publiserte tittelen klager reagerer på, særlig formuleringen «tatt for faktafeil», som Noah ikke kan se at Nationen har dekning for. Klager anfører at formuleringen i tittelen «tyder på at Nationen har bevist at NOAHs uttalelser er feil», men slik klager ser det, kommer det kun frem av det publiserte at næringen «mener» påstanden er feil.
Klager skriver: «At NOAH mener det vi sier er riktig, og at næringen mener det er feil, er et naturlig utslag av pågående debatt. Det er svært mye næringen hevder som vi mener er feil, og som de selv mener er riktig. Men når Nationen tar næringens ‘parti’ i en slik sak, og velger formuleringen ‘tatt for faktafeil’, er det alvorlig. Nationen mottar over 20 millioner i pressestøtte, og bør som et presumtivt nøytralt mediehus ikke gjøre seg til en dømmende aktør om hvem som har feil i en debatt om fremstilling av forholdene for dyr.»
Klager viser til at det i deres kampanje heter at «99% av disse grisene lever på mindre en[n] 1m2», og at denne teksten er illustrert med tegning av en liten grisunge – ikke en fullt utvokst gris».
Klager forklarer videre hva oppgitte tall er basert på: «De aller fleste grisunger i Norge lever i konvensjonell produksjon som består av trange betongbinger innendørs, med lave arealkrav. I følge Animalia er det bare 0,4% som er i økologisk drift, men de runder av til 1% av griser i kommersiell drift som de tror kanskje har en eller annen form for utetilgang. De har imidlertid ingen konkrete tall, og det må dermed antas at 1% er med en viss ‘margin’. Dermed er det 99% som lever i binger innendørs. Arealkravene for disse bingene finner man i forskriften. Grisungene starter sitt liv i fødebingen. Gjennomsnittlig antall avvente grisunger per kull er 13 unger. Fødebingene skal i følge forskriften være 6 m2. Noen få har opp i 9 m2, som et nybygget grisefjøs fra 2021 som Felleskjøpet hadde oppslag om. I sistnevnte tilfelle starter grisungene sitt liv med 0,6 m2 hver – hvor også purka befinner seg på samme areal selvfølgelig. Men arealet er betydelig overestimert, da Norsvin i sitt innspill til dyrevelferdsmeldingen ikke ønsket at kravet skal være høyere enn 7,2 m2 i fødebingene. Så langt har altså grisungene mindre enn 1 m2 hver.»
Videre opplyser klager: «Etter første fase i livet flyttes smågrisene til ‘slaktegrisbinger’. Her forteller forskriften at arealer per gris skal være fra 0,2 til 0,8 m2 hver, fra grisene er 10 kg til de er 110 kg. Det er kun i den aller siste fasen at arealkravet er 1 m2 per gris. For NOAH blir det da feilinformasjon å si at hver gris lever på 1 m2, når dette kun gjelder siste fase før slakt. I størstedelen av sitt liv er arealkravet for smågriser nettopp mindre enn 1 m2. At de lever på mer enn 1 m2 har vi overhode ingen holdepunkter for å si. Ingen tilgjengelig, publisert informasjon tyder på dette.»
Klager påpeker også: «NOAH har valgt å illustrere kampanjen med en mindre grisunge, ikke en ‘fullgått’ gris, fordi grisungene i størstedelen av sitt liv lever på mindre enn 1 m2. Da er det irrelevant om noen i siste fase lever på 1,15 m2 istedenfor 1 m2. (…)»
Ifølge klager er det altså «[i]ngenting i faktagrunnlaget [som] tyder (…) på at smågrisene på noe tidspunkt i sitt liv før de oppnår nesten slakteklar vekt har mer enn 1 m2». «Næringen hevder at noen griser som har oppnådd 110 kilo har 1,15-1,2 m2 – men de oppgir ikke hvor mange. Når NOAH da skal beskrive grisungenes liv (særlig de mindre grisungene som er på alder med den avbildede grisen i kampanjen) i kommersiell produksjon i innendørs binger, blir det desidert mest riktig å opplyse om at de har mindre enn 1m2», anfører klager.
I lys av ovennevnte konkluderer altså Noah med at tittelpåstanden er feil: «At næringen er uenig og ville sagt det annerledes, er så sin sak. Dersom næringen hadde påstått at norske griser har mer enn 1 m2 hver, ville NOAH mene det var feilopplysning. Men saken her er at Nationen ikke skriver at ‘næringen mener’, de skriver at NOAH er ‘tatt for faktafeil’ - hvilket er en grov feilfremstilling som det heller ikke er dekning for i deres egen sak.»
Videre reagerer klager på at Nationen ikke tok kontakt om saken før publisering, og klager skriver: «Vi er sitert på kritikk fra næringen, og får imøtegå den (men ikke til Nationen). Men vi har ikke fått anledning til å imøtegå kritikk fra Nationen som et presumtivt ansvarlig mediehus som ‘dømmer’ NOAH til å ‘ha feil’. At vi i ettertid har fått anledning til å skrive et innlegg er ikke et ‘fripass’ for Nationen å på redaksjonell plass hevde at NOAH er ‘tatt for faktafeil’ - noe som er en svært alvorlig påstand for en organisasjon som er svært nøye på kilder.»
Klager opplyser selv å ha tatt kontakt om tittelen etter publisering, men at redaksjonen avviste å rette.
Om denne dialogen med avisen skriver klager: «På spørsmål om hvilket grunnlag Nationen hevder at NOAH objektivt sett ‘har feil’, nevnte redaktøren at Mattilsynet skriver at griser har ‘nok’ plass. På spørsmål fra NOAH om hva Nationen tror at det betyr, svarer redaktøren at det betyr at det er ‘nok plass’ etter forskriften. Hvorpå NOAH påpeker at det dermed er irrelevant for å bevise at NOAH ‘har feil’ i og med at det er forskriftens krav vi går ut i fra.»
Klager anfører også: «NOAH ønsker å vite mer konkret hvilke tall Nationen mener seg besitte om hvor mange griser som når de er små grisunger, eventuelt skulle ha mer enn 1 m2 hver. Redaktøren sier hun ikke kan ‘gå inn i tallmaterialet’. Når NOAH spør om hun kan sende det skriftlig, avvises dette. Redaktøren mener at deres påstand om NOAHs ‘feil’ er en ‘helhetsvurdering’ basert på deres ‘kilder’, og at begrunnelsen ligger i saken.»
Slik klager ser det, ligger det ingen begrunnelse i saken: «Mattilsynets uttalelser er irrelevante, da de handler om at bønder følger forskriften – og NOAH har ikke hevdet at de ikke gjør dette.»
Med henvisning til at Nationen er «eid av næringsinteresser innenfor landbruk (24,8% eid av Bondelaget), og synes å anse seg selv som ‘næringens avis’ og ‘mot NOAH’», stiller klager spørsmål til Nationens «nøytralitet» i dekningen. Klager skriver: «Vi nevner dette (…) fordi vi mener det skjerper kravet til at Nationen må forholde seg redelig i slike situasjoner som den foreliggende. At Nationen som avis eventuelt er imot NOAHs formål (og dermed i utgangspunktet ikke er objektive), gir ikke et ‘fripass’ til å hevde at vi ‘har feil’ uten at de objektivt kan begrunne dette.»
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Nationen avviser at publiseringen innebærer noe brudd på god presseskikk.
Avisen opplyser at den påklagede publiseringen er en sitatsak fra Bondebladet, som det også lenkes til i publiseringen.
Nationen skriver: «Overskriften konkluderer på bakgrunn av sitater og innsikt som kommer fram i artikkelen. I artikkelen forklares det at forskriftene om hold av gris krever at hver gris skal ha 0,8 kvm fritt areal til rådighet i binger fra de er 85 - 110 kg og 1 kvm fra de er over 110 kg. (…) Kjetil Olsen, produktsjef i Fjøssystemer, siteres på at selv om forskriftene krever mindre enn 1 kvm per slaktegris, så er praksisen en annen. Fjøssystemer har siden 2000-tallet beregnet mer enn 1 kvm per slaktegris og har de siste tre årene helt spesifikt beregnet 1,15 - 1,2 kvm per slaktegris. (…) Slaktegris er definert av Forskrift om hold av svin § 3 d) som svin over 10 ukers alder som primært holdes for slakt eller avl. En gris slaktes i snitt når den er 5 - 6 mnd gammel.»
Nationen anfører: «Siri Martinsen i Noah bekrefter selv i sitt skriftlige svar til Bondebladet, som det refereres til i Nationens artikkel, at deres kampanje er basert på det som står i forskriften. (…) Forskriften viser hvordan regelverket er utformet, men sier ikke noe om hvordan de faktiske forholdene i grisenæringa er. Noah har ingen egne undersøkelser eller innsikt som bekrefter påstanden. Det blir videre forklart i artikkelen med sitat av produktsjef Olsen fra Fjøssystemer, at når man regner med 1,2 kvm per slaktegris, så er dette helt på slutten av framfôringen. Etter hvert som man tar ut griser for slakt, blir det mer plass enn 1,2 kvm. Redaksjonen konkluderte ut fra det som var avdekket at Noah var tatt i faktafeil i sin påstand om at “99 prosent av norske griser lever på mindre enn én kvm hver”.»
Når det gjelder klagers henvisning til grisunger, innvender Nationen «at kampanjens påstand er at 99 prosent av norske griser lever på mindre enn én kvm hver, det står ikke skrevet 99 prosent av unge griser». Slik Nationen ser det, er det av liten betydning at det er en ung gris som er avbildet i kampanjen, «da påstanden gjelder norske griser generelt».
Videre anfører Nationen at «Noah er en stor organisasjon med ressurser til å nå bredt ut med sine kampanjer», at dyrevelferd «er en vesentlig del av Nationens journalistikk», og at det er «vesentlig at både kampanjer og journalistikk bygger på faktiske forhold og er korrekt».
Om dialogen mellom partene etter publisering, opplyser redaktøren at hun ga tilbakemelding på at hun mener det var dekning for tittelen og at avisen derfor ikke ville endre den. Avisen skriver videre: «På forespørsel fra Martinsen om å få utlevert research-materiale var svaret at vi ikke delte upublisert materiale, men at alle avgjørende kilder og bakgrunn for beslutninger var tilgjengelig gjennom det som var publisert av Nationen og Bondebladet. For Nationen er det viktig at Noah har mulighet til å gi tilsvar (VVP 4.15) og at de får fremmet sitt syn på saken. Både på grunn av retten til tilsvar, men også fordi det er viktig at Nationen ikke blir et ekkokammer for våre lesere, som i stor grad har tilknytning til landbruksnæringa, så ble Noah oppfordret til å skrive et debattinnlegg. Innlegget ble publisert 21.06.24 Nationen lyver om Noah Nyhetsartikkelen ble også oppdatert med informasjon om at Noah var uenig i overskriften på saken.»
Avisen opplyser videre at det ble gjort ytterligere en endring i publiseringen: «Etter dialog med Noah gjorde vi en vurdering på at vi kunne med fordel vist til et bredere kildegrunnlag i vår sak. Vi valgte derfor å tilføre ytterligere en kilde som underbygde konklusjonen og som var en del av Bondebladets opprinnelige sak. Følgende ble tilført 18.06.24:
Nationen har blitt kritisert av Noah fordi de mener tittelen vår ikke er riktig.
Vi mener det er korrekt at Noah er tatt for faktafeil. Dette underbygges også av Bondebladets sak, hvor det også vises til en undersøkelse gjennomført av Nortura. De har besøkt 84 konvensjonelle svineprodusenter (ikke utegris). Her var snittet 1,3 kvadratmeter. Disse 84 produsentene utgjør over 4 prosent av norske svinebønder, dersom vi går ut fra at det er 2000 i Norge, som Norges Bondelag skrev i 2021.»
For øvrig avviser Nationen å ha tatt næringens parti eller inntatt noen posisjon i debatten. Når det gjelder klagers spørsmål knyttet til eierskap og nøytralitet, påpeker Nationen dessuten: «Nationen er 100 prosent eid av AS Tun Media, og ikke Norges Bondelag. Men Norges Bondelag eier 24,8 prosent av AS Tun Media. Norges Bondelag har ingen innflytelse på de redaksjonelle vurderingene som gjøres av redaksjon og redaktør.» Det vises videre til at dette også følger av Medieloven, i kapittelet om redaksjonell uavhengighet, samt at det også fremgår av VVP 2.1 og Redaktørplakaten. Nationen understreker: «Nationen har på ingen måte tatt noen prinsipiell stilling til Noah som organisasjon.»
Oppsummert mener Nationen altså å ha dekning for påstanden i tittelen, at den er underbygget gjennom kildene det er vist til i saken. Nationen anfører: «Kilder i saken er bransjeaktører med stor fagkunnskap om svinenæringen. Det mangler riktignok offentlig statistikk som viser at svinebønder bygger ut over arealkravene i forskriften, men Nationen har vurdert det slik at det ikke er grunn til å tvile på om de som faktisk bygger grisehus i Norge og som sitter med stor kunnskap om næringa ikke er sannferdige.»
Når det gjelder anførselen fra klager om at Nationen ikke tok kontakt før publisering, viser avisen til at Noahs leder ble forelagt de samme påstandene av Bondebladet før deres publisering, og at Nationen har gjengitt klagers skriftlige svar til Bondebladet. I tillegg fikk klager altså et innlegg på trykk i etterkant, og: «Det opplyses også i artikkelen 18.06 at Noah er uenig i artikkelens overskrift. Vi kan derfor ikke se at det er brudd på pkt 4.14», skriver Nationen.
Klager fastholder at «overskriften tydelig gir inntrykk av at Nationen setter seg til doms over hva som er rett og galt og har tatt posisjon i debatten». Videre anser klager det som «svært relevant at det er en grisunge som avbildes i kampanjen sammen med teksten som gjelder grisungen», ettersom «grisunger er tematikken».
Videre merker klager seg at Nationen innrømmer «at det ikke finnes statistikk som skulle tilsi at grisene har det annerledes enn forskriftskravene». Klager skriver: «[Nationen] hevder videre: ‘Forskriften viser hvordan regelverket er utformet, men sier ikke noe om hvordan de faktiske forholdene i grisenæringa er. Noah har ingen egne undersøkelser eller innsikt som bekrefter påstanden. (…) Noah selv som bekrefter at kampanjen sin påstand bygger på forskriftene og dermed ikke ut fra innsikt i hva som er realitet.’ Dette stemmer ikke. NOAH har som vist i klage og replikk rimelig grunn til å gå ut i fra at det er forskriftskravene som er realiteten, jmf uttalelser fra Mattilsynet og Norsvin. Det er ikke rimelig å uten videre gå ut i fra at griser har større plass – all den stund næringen insisterer på at de ikke skal ha det. Nationen har selv ikke nøytrale undersøkelser på realitetene for grisunger, men tar næringens upubliserte påstander (dog kun om fullgåtte griser) som god fisk – og ignorerer forholdene for grisungene får de er fullgått. Nationen legger ord i munnen på NOAH. Nationen forsøker å fremstille det som om vår kritikk mot Nationen går ut på at deres kilder fra næringen "ikke er troverdige". Dette er et villedende sidespor.»
Klager understreker hva klagen gjelder; «at Nationen ikke har dekning for å si at NOAH er ‘tatt for feil’ kun fordi næringen mener at vi har feil.» Slik klager ser det, har Nationen «fortsatt ikke fremlagt dokumentasjon på sin påstand».
Klager anfører: «Nationens ‘nye’ tekst og ‘nye’ kilder underbygger på ingen måte at NOAH er ‘tatt for faktafeil’. Nationen synes å mene at Norturas uttalelse om 84 grisehold ‘underbygger’ at NOAH ‘er tatt for faktafeil’. Men i Nationens tekst finner man ikke de relevante fakta. NOAH har i sin klage allerede forklart forskjellen mellom arealkravene for smågriser (som illustreres i vår kampanje) og arealkravet på 1 m2 for en ‘fullgått’ gris. Det står ingenting nytt om arealkravene for grisene før de er ‘fullgått’ i Nationens tekst. Verken Nationens kilder eller Nationen selv legger frem noen tall på antall dyr med påstått mer plass (antall produsenter er ikke det samme som antall dyr) - ei heller uttaler de eller Nationen seg om smågrisene som kampanjen faktisk gjelder. Hadde NOAH kun snakket om grisenes siste dager hadde vi skrevet "akkurat 1 m2", men det har vi forklart i klagen hvorfor vi ikke har gjort. Nationen overser at Norsvins høringssvar støtter opp om at det er vanlig å holde seg til arealkravene (altså ikke gi mer plass) av økonomiske hensyn, for grisene frem til de høyeste vektklassene.»
For øvrig mener NOAH det er «problematisk å bruke ‘Griseløftet’ (Norturas ‘undersøkelse’) som kilde på hvordan griser i standard produksjon har det». Det vises blant annet til forskningsprosjekter ikke nødvendigvis er representative for daglig drift, og prosjektet ikke er en undersøkelse av hva som er vanlig i griseindustrien, men «tvert imot forskning på ulike velferdstiltak som man eventuelt vil vurdere i fremtiden (slik NOAH forstår det)».
Klager tilføyer: «Dersom det hadde vært et publisert forsøk eller annen nøytral publisert informasjon som viser at 4% av grisene - i hele sitt livsløp - har 1,2 m2 hver, ville vi selvsagt i kampanjen ha skrevet at 95% av grisene lever på mindre enn 1 m2. Men slik informasjon finnes ikke – vi har kun informasjon fra Animalia om at (kanskje opptil) 1 % har en eller annen form for utedrift (og informasjon fra Norsvin om at det er viktig å ikke øke arealkravet for alle unntatt de tyngste vektklasser). I artikkelen Nationen linker til (https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/hvordan-har-norske-griser-det), står det for øvrig ikke noe om at norske griser har mer plass enn forskriften - tvert imot fremheves arealkravene i forskriften[.]»
Klager kan heller ikke se at bruk av Bondebladet og Nortura gir et bredt kildegrunnlag: «Begge disse aktørene må anses for å representere næringen – slik som Fjøssystemer. (…) Av større viktighet er det at disse to ‘kildene’ ikke kommer med fakta som underbygger påstand om at NOAH er ‘tatt for feil’. Bondebladet kommer som Nationen, kun med en påstand basert på hva næringen mener. Nortura presenterer et forskningsprosjekt som er foreløpig upublisert. Ingen av dem omtaler hvorvidt smågrisene i størstedelen av sitt liv har mindre enn 1 m2 hver – eller hvor mye plass de eventuelt har etter deres mening.»
Klager avslutter: «Hva har Nationen belegg for? Nationen har belegg for å si at næringen mener NOAH har feil. (…) Nationen har ikke belegg for å sette seg til doms over om næringen eller NOAH er ‘tatt for feil’, for de har ingen nøytrale kilder utenfor næringen som sier noe om dette. De har gitt inntrykk av at Mattilsynet underbygger deres konklusjon, men det er ikke riktig. Det er tvert imot presseetisk uholdbart å gi inntrykk av at en offentlig aktør underbygger en beskyldning, mens innholdet fra aktøren på ingen måte gjør dette.»
Nationen avviser at omtalte kampanje kan oppfattes å omhandle grisunger, og viser til hva som står: «99 % av norske griser lever på mindre enn én kvm hver.»
Videre fastholder Nationen at det dekning for det publiserte basert på deres kilder, som avisen mener det ikke er grunn til å tvile på.
Når det gjelder bruken av «Griseløftet» som kilde, anfører Nationen at dette er «et forskningsprosjekt som er eid av Nortura», og at «innsikt fra forskningsprosjektet bekrefter sitatene til kilden fra Fjøssystemer, om at det ikke er riktig at 99 prosent av norske griser lever på mindre enn én kvm hver».
Avisen skriver: «Forskningsprosjektet er finansiert av forskningsmidler og gjennomføres med NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Prosjektet er gjennomført i besetninger som utgjør langt mer enn 1 prosent av norske griser. Som øvrige kilder i saken har kilden stor fagkunnskap. Forskningsprosjektets hensikt og form er offentlig kjent.»
Slik Nationen ser det, viser Noah i sin replikk «at de ikke har innsikt som dokumenterer påstanden om at 99 prosent a[v] norske griser lever på mindre enn én kvadratmeter, men bygger kampanjen på rimelig grunn til å gå ut fra at det er slik».
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU