Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 24-145Endre Stene mot Dagen

Presseetiske temaer

Dagen brøt ikke god presseskikk

Med henvisning til redaktøransvaret og redigeringsretten, konkluderte PFU med at Dagen var i sin fulle rett til å avvise et debattinnlegg, og i stedet invitere innsenderen til å uttale seg gjennom en oppfølgende redaksjonell nyhetspublisering.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklagede publiseringer

Klagen gjelder et debattinnlegg som Dagen publiserte tirsdag 19. desember 2023, der tidligere generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, svarte på et innlegg av Juel Østereng, publisert i samme avisutgave.

PFUs uttalelse

Dagen publiserte i desember 2023 et debattinnlegg der tidligere generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, svarte på et innlegg av Juel Østereng, publisert i samme avisutgave. Åsland imøtegikk en påstand om at han skal ha «uttalt seg upresist og til dels usant på enkelte områder» i tilknytning til en sak etter et varsel fra Endre Stene. Varselet gjaldt Misjonssambandets ledelse.

Klager:
Endre Stene mente han burde få svare på Åslands innlegg, da han opplevde at Åsland gikk «svært langt i å underminere at hovedstyret [i Misjonssambandet] har fastslått at [Åsland] har forklart seg usant». Klager mente Åsland skapte et inntrykk av at usannhetene bare var bagateller og tilslørte sakens realiteter. Slik klager så det, ble hans integritet angrepet gjennom publiseringen. Klager anførte at det ikke handlet om «mindre alvorlige feil eller upresisheter», og han reagerte derfor på at Dagen avviste å publisere innlegget han ba om å få på trykk. Klager fikk beskjed om at Dagen heller ville følge opp saken redaksjonelt, men da klager ikke lenger har tillit til avisens journalistiske uavhengighet, ønsket han ikke å bidra på nyhetsplass.

Mediet:
Dagen avviste at klager ble utsatt for sterke beskyldninger i Åslands innlegg, og var også i tvil om innlegget utløste klagers tilsvarsrett. Avisen understreket imidlertid at den ikke nektet klager tilsvar, men at teksten som klager sendte inn, var av en slik karakter at avisen ikke kunne publisere den i den form den hadde. Dagen foreslo derfor i stedet en journalistisk artikkel med utgangspunkt i klagers innlegg. Redaksjonen opplyste at klager også krevde at hans innlegg ble publisert i sin helhet og uten at den angrepne part fikk anledning til imøtegåelse. Dette kravet var det umulig for redaksjonen å imøtekomme uten å bryte god presseskikk, anførte Dagen, som for øvrig opplyste at avisens tilbud om dialog for å komme frem til noe som er mulig for Dagen å publisere, fortsatt står ved lag.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det er et grunnleggende presseetisk prinsipp at den som blir utsatt for sterke beskyldninger og angrep, skal få mulighet til å ta til motmæle.

Når det handler om rene meningsangrep, utløses retten til tilsvar i etterkant av publisering, med mindre angrepet inngår som ledd i en løpende meningsutveksling, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.15. Handler det derimot om sterke beskyldninger av faktisk art, skal man få anledning til å imøtegå beskyldningene før publisering, jf. VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Ingen sterke beskyldninger eller direkte angrep
I dette tilfellet konstaterer utvalget at det ikke er publisert sterke beskyldninger som utløste noen imøtegåelsesrett overfor klager. Utvalget kan heller ikke se at Åslands innlegg innebærer et direkte angrep på eller kritikk av klager. PFU merker seg dessuten at innlegget som Åsland svarte på, uttrykte støtte til klager i konflikten med Misjonssambandet.

Likevel forstår PFU at klager ønsket å komme til orde; omtalen omhandlet hans sak. Utvalget mener det også var rimelig å forvente at Dagen ville gi klager en slik mulighet. På generelt grunnlag viser PFU til at mediene bør utvise raushet i møte med omtalte som opplever seg angrepet i spaltene og er kritiske til mediet, ikke minst når det er snakk om svært konfliktfylte saker som i dette tilfellet.


Takhøyde og presseetiske krav på meningsplass
PFU konstaterer at Dagen også har vært og er åpen for at klager skal få komme til orde, jf. VVP 4.15,men at partene ikke er blitt enige om på hvilken måte det skal skje.

Selv om det skal være stor takhøyde på meningsplass, minner utvalget om at presseetikkens krav også gjelder her. Dersom et innlegg for eksempel inneholder sterke beskyldninger, er mediet like forpliktet til å innhente samtidig imøtegåelse som på nyhetsplass. Som det går fram av VVP 4.15, kan mediene også avvise tilsvar som ikke innfrir kravene med hensyn til omfang, saksinnhold og form.

Utvalget viser videre til at det er redaktøren som har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, og som har det avgjørende ordet i spørsmål om publisering og presentasjon, jf. VVP 2.1. Dagen var derfor i sin fulle rett til å avvise klagers innlegg, og i stedet invitere klager til å uttale seg gjennom en oppfølgende redaksjonell nyhetspublisering.

Dagen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. oktober 2024

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg

Klagen

Klager er omtalte Endre Stene som mener Dagen har handlet i strid med Vær Varsom-plakaten (VVP), særlig punkt 4.15, om tilsvarsretten. Klager viser imidlertid også til VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse, og stiller mer generelt spørsmål ved den redaksjonelle uavhengigheten (VVP 2.1, 2.2).

Klager opplyser at klagen og det publiserte leserinnlegget «henger sammen med avisens dekning rundt et sakskompleks som har figurert i den kristne dagspressen i snart fire år». Klager redegjør kort om forhistorien, som blant annet inkluderer en kronikk han skrev i august 2020, om det han anså som «en ukultur hos ledelsen i (…) Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM)». Klager anfører: «Bakgrunnen var erfaringer med at varslinger om maktmisbruk og uredeligheter fra sentrale ledere ikke ble tilstrekkelig behandlet. Kronikken var derfor etter arbeidsmiljøloven å regne som en offentlig varsling.»

Ifølge klager svarte NLMs ledelse «med å avvise problemstillingen i offentligheten». Klager skriver: «Jeg opplevde at de konsekvent forsøkte å så tvil om min troverdighet og integritet, både internt og i den kristne dagspressen, heller enn å gå i dialog. Kronikken og ledelsens respons ble begynnelsen på en uro som har pågått siden, med flere hundre oppslag i den kristne dagspresse.»

Klager opplyser også at hovedstyret opprettet et varslingsutvalg «for varslinger mot generalsekretær Øyvind Åsland», og at det «resulterte i at hovedstyret ga sin tillit til generalsekretær, på tross av at varslerne uttrykte sterk mistillit til utvalgets rapport, og mente at generalsekretæren hadde forklart seg usant». I mai 2022 måtte Åsland gå, våren etter forlot personalleder Kari Margrethe Solvang stillingen, og 31. mai i år sluttet også informasjonsleder Espen Ottosen etter lengre tids uro rundt ham, skriver klager.

Ifølge klager har NLM og Dagen «et gjensidig avhengighetsforhold». Klager anfører: «NLM er en av avisens største eiere, med en eierpost på rundt ti prosent. En stor del av abonnementsmassen kommer fra organisasjonens medlemmer.»

Klager skriver også: «Min erfaring med avisens dekning disse fire årene er at Dagen ikke har maktet å ha tilstrekkelig redaksjonell uavhengighet når en av avisens hovedaksjonærer står under offentlig kritikk. Med noen unntak har Dagen vært gjennomgående forsiktig med å trykke saker med kritikk mot NLMs ledelse. (…) Avisen har vært tilbakeholden med å trykke anklager fra kritikere og varslere mot ledelsen, mens en har vært nøye med å gi dem mulighet til samtidig imøtegåelse ved de minste påstander. Kritikerne har derimot sjeldent fått dette når lederne kommer med påstander om dem. Flere ganger har jeg tatt dette opp med avisen. Likevel har jeg ikke klaget tidligere til PFU.»

Merknad fra sekretariatet:
Klager viser i klagen også til tidligere publiseringer og eksempler på det han anser som «et mønster i Dagens redaksjonelle valg». Dette handler imidlertid om forhold som i henhold til PFUs klagefrist på seks måneder er foreldet, og som derfor ikke kan vurderes av PFU i denne klagesaken.

Når det gjelder foreliggende klage, er den derfor avgrenset til det som kan relateres til publiseringen av innlegget 19. desember.

Slik klager ser det, går Åsland i det aktuelle innlegget «svært langt i å underminere at hovedstyret har fastslått at han har forklart seg usant». Åsland skaper ifølge klager «et inntrykk av at de usannhetene han hadde fremmet om meg [klager], også offentlig, bare var bagateller».

Klager opplyser: «18. desember sender jeg derfor en epost til debattredaktøren: ’Da har det skjedd igjen: Åsland har offentlig fremmet nye påstander om min sak. Han sier nå at hans uttalelser kan handle om upresisheter og at de ikke er alvorlige. Jeg mener påstandene er direkte gale, og enkel å dokumentere. Men siden jeg heller ikke nå gis mulighet til samtidig imøtegåelse, får han på nytt rom i Dagens spalter til å skape inntrykk av at jeg er en fyr som bare klager på småting. Jeg ber derfor om så raskt som mulig at vedlagte tekst blir publisert i sin helhet og uten endringer’.

Jeg skriver at redaksjonen kan få tilgang til dokumentasjon på alt jeg skriver. I teksten forsøker jeg å opplyse leseren om at det Åsland sier er faktisk feil: Det var ikke snakk om mindre alvorlige feil eller upresisheter (…).»

Klager reagerer på at han dagen etter å ha sendt inn innlegget mottok tilbakemelding fra Dagen om at avisen ikke ville publisere hans innlegg, fordi «teksten din i sin nåværende form i liten grad vil bidra til å opplyse leserne (…)». Klager opplevde denne argumentasjonen problematisk: «Avisen hadde alt latt trykke påstanden om at styret har fastslått at Åsland har snakket usant om meg. Og de har trykket Åslands bagatellisering av dette. Min tekst ville nettopp kunne opplyse og korrigere det som alt var kommet fram», skriver klager.

Videre fremgår det at klager også fikk beskjed om at Dagen ville «bruke opplysningene journalistisk», men ifølge klager var Dagen «godt kjent [med] at jeg [klager] ikke lenger hadde tillit til avisens journalistiske uavhengighet og ikke ønsket å bidra til journalistisk stoff».

Klager forklarer videre: «Situasjonen er altså at jeg er en offentlig varsler på NLMs sentrale ledelse. Ledelsen har besvart min varsling med å forsøke å svekke min troverdighet blant Dagens lesere, blant annet ved stadige usannheter om meg og min sak, noe hovedstyret også bekreftet i et brev til meg i oktober i fjor: ’Enkelte av Misjonssambandets medieuttalelser om deg kan forstås som forsøk å svekke din troverdighet i offentligheten. Det har også blitt fremsatt påstander som har vist seg ikke medføre riktighet. Vi vil beklage at vår ordbruk har skapt en ekstra belastning for deg som varsler og kritiker.’ Når jeg ved Østerengs innlegg endelig får en form for oppreisning, slår Åsland beina under det hele ved bagatellisering. Realitetene tilsløres og min integritet blir igjen angrepet.»

Klager ber derfor PFU vurdere om avvisningen av hans innlegg er i tråd med VVP 4.15, om tilsvarsretten: «Sett i lys av [NLM-]ledelsens gjentatte forsøk på å svekke min troverdighet ved å framstille meg som en som bare klager på småting, mener jeg det er liten tvil om at Åslands bagatellisering er å forstå som et angrep mot min integritet.»

I tillegg ber klager PFU også vurdere om det kan foreligge brudd på VVP 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. Klager anfører: «Jeg er klar over at det her er rom for diskusjon. Men fra mitt perspektiv vil jeg hevde at Åslands usannheter om meg er alvorlige, og at når han benekter dette er det gitt historikken å forstå som sterke beskyldninger mot meg.»

For øvrig stiller klager spørsmål ved VVP 2.1 og 2.2, om redaktøransvaret og redaksjonell uavhengighet: «Punktet [2.1] er særlig relevant når en av avisens storaksjonærer er under kritikk, og det involverer ledere som over mange år har utøvd betydelig innflytelse overfor redaksjonen. Dagens skjeve dekning framstår som en overdreven hensyntagen til en sterk maktfaktor i avisens nedslagsfelt, den konservative norske kristenhet.»

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Dagen avviser brudd på god presseskikk, og anfører at det publiserte innlegget signert Øyvind Åsland, er et svar på et innlegg fra Juel Østereng, der Åsland utsettes for sterk kritikk. Dagen avviser at klager er utsatt for sterke beskyldninger i Åslands innlegg.

Videre uttrykker Dagen tvil om innlegget utløser noen tilsvarsrett. Avisen understreker samtidig at den ikke har nektet klager tilsvar, men at «den teksten han sendte Dagen var av en slik karakter at vi [Dagen] mente den ikke kunne publiseres i den form den hadde».

Dagen forklarer: «Stenes tekst, som var mer enn dobbelt så lang som Åslands, inneholdt flere påstander som etter vår mening ikke kunne publiseres med de kravene som Stene satte. Endre Stene kom med flere nye og hittil ukjente opplysninger og påstander. Det var også referanser til private samtaler som det ikke var noen mulighet verken for den redaksjonelle ledelsen eller leserne å verifisere eller forholde seg til. Vår respons der vi foreslo en journalistisk artikkel med utgangspunkt i Stenes leserinnlegg, var en invitasjon, ikke en avvisning.»

Dagen fortsetter: «Vi ønsket å behandle Stenes opplysninger i en reportasjeform der kontradiksjon jo er en mer integrert del av artikkelen enn et leserinnlegg vil være. Endre Stene ønsket ikke en slik løsning, kun at hans innlegg ble publisert i sin helhet med et krav om at den angrepne part ikke fikk anledning til imøtegåelse. Dette kravet var det ikke mulig for oss å imøtekomme uten å sette klare presseetiske prinsipper til side.»

Når det gjelder anførslene om VVP 2.1 og 2.2, henviser avisen til sitt svar i en klagesak som er relatert til foreliggende klage, og der klager er med-klager, sak 146/24. Dagen anfører kort: «Dagen avviser manglende uavhengighet og viser blant annet til den fire år lange kritiske journalistikken vi har bedrevet overfor Misjonssambandet i forbindelse med striden som brøt ut der etter klageren Endre Stenes leserinnlegg i Dagen i august 2020.»

Replikk fra klager og mediet

Klager fastholder at han ble utsatt for påstander og angrep som han skulle fått svare opp. Videre mener klager at Dagens påstand om at han ikke ble nektet tilsvar, «ikke er sakssvarende».

Klager anfører: «Jeg er godt vant med å sende innlegg og kronikker til ulike medium, og få tilbakemelding fra redaksjoner og gå i dialog om innholdet hvis endringer må gjøres for å få teksten inn. Dagens eneste respons på min tekst var at den ikke kunne trykkes, og at de heller ville lage en redaksjonell sak. Det er vanskelig for meg å lese dette som annet enn at jeg ble nektet å komme med eget tilsvar.»

Klager tilføyer: «Dersom avisen nå mener noe annet, så imøteser jeg gjerne det. Men i dialogen om minnelig ordning før full behandling i PFU, gav Selbekk ingen signal om at det var noe mulighet for tilpasning. Når jeg spurte ham hva han hadde å tilby, svarte han: ‘Jeg er redd det ikke er så mye altså.’»

Videre anser klager at Dagens argumentasjon som «problematisk». Klager skriver: «Selbekk hevder at jeg referer til ‘private samtaler’. Det er vanskelig å vite hvordan Selbekk definerer ‘privat’, men det jeg viser til er formelle dialoger med personer i ulike roller i organisasjonen. (…) Med mitt innlegg forsøker jeg å rette opp i den grovt tendensiøse og uriktige framstillingen Åsland gir. Da er jeg nødt til å tilføre ytterliggere opplysninger om det jeg mener er realitetene. Alle påstandene kunne blitt sjekket av Dagens redaksjon siden jeg sitter på skriftlig dokumentasjon, noe jeg også tilbød redaksjonen. Så at Dagen ikke kunne få verifisert informasjonen som Selbekk hevder, stemmer ikke.»

Dagen fastholder at klager ikke ble nektet tilsvar: «Stene problematiserer i forbindelse med dette punktet at Dagen skal ha brukt hans referanser til ‘private samtaler’ som noe av begrunnelsen for at hans tilsvar ikke kunne publiseres i den formen det hadde. Vi vil gjerne konkretisere hva vi mener med det. Stenes henvisning til private samtaler som leserne ikke hadde noen forutsetning for å relatere til, gjorde innsenderens tekst vanskelig å forstå. Derfor ønsket vi dialog med Stene for i fellesskap å komme frem til noe det var mulig for oss å publisere. Vi må bare forholde oss til at Stene i både klage og tilsvar igjen bekrefter at han ikke ønsket å gå inn på en slik dialog, men vi vil for vår del presisere at det tilbudet fortsatt står ved lag. Dagen har ingen ytterligere kommentarer.»

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Merknader

Relatert til sak 146/24, som også er en klage mot Dagen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

NN mot Fædrelandsvennen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

28.08.2024

Saksnummer

24-076

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Harald Jacobsen mot Nettavisen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

29.01.2025

Saksnummer

24-216

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU