PFU-sak 24-150Liv Kristin Brundtland mot Dagen

Klager er Liv Kristin Brundtland, som anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.1 - om anonyme kilder

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.8 - om omtale av barn

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

Om bakgrunnen for klagen, skriver klager:

«I 2012 stevnet jeg blant annet Norsk Luthersk Misjonssamband for omsorgssvikt og seksuelle overgrep på organisasjonens internatskole på Taiwan. Jeg tapte påfølgende rettssak i 2013, men mener som tre misjonærbarn skrev i Dagen november 2013, at rettssaken var et «moralsk nederlag» for Misjonssambandet.

(...)

Særlig vondt var det at Misjonssambandet i retten gjorde det de kunne for å framstille meg som lite troverdig og så tvil om min fortelling. Blant annet brukte misjonsorganisasjonen overgriper som sannhetsvitne for å bagatellisere overgrepene og gjøre dem langt mindre omfattende enn min versjon av samme fortelling. Derfor var jeg glad for at retten i dommen enstemmig konkluderte med at de trodde på meg og ikke Misjonssambandet eller overgriper når det gjaldt fakta i saken.

Siden har rettssaken ligget i bero, helt til det for noen år siden oppstod uro i organisasjonen om behandling av varslere og misjonærbarn. I forlengelse av dette produserte forfatter Øystein Stene og Gyldendal Forlag podcastserien 'Misjonærbarna' som ble publisert på lydbokplattformen Fabel i januar i år. Podcasten har ført til svært mye mediestøy om misjonæbarnproblematikken i vinter og vår.

(...)

Jeg gikk til rettssak mot NLM, men har aldri søkt offentlighetens lys. Mine erfaringer er for sårbare, personlige og vonde til at jeg har hatt noe ønske om det.

(...)

Podcast-formatet var derimot av en slik art at jeg turte. I fjerde og femte episode bidrar jeg derfor med min historie. Der fikk den lov til å stå, uten at Misjonssambandet kunne rokke ved den.»

Om innklaget leserinnlegg 15. februar, skriver klager:

«Imidlertid publiserte Dagen torsdag 15. februar kl. 19.03 på sine nettsider et leserinnlegg av Elisabeth K Johansen. Innlegget rammet meg voldsomt hardt, fordi teksten nettopp gjorde det jeg fryktet at Misjonssambandet og Ottosen skulle gjøre: På en stygg og uredelig måte stille grunnleggende spørsmål ved min fortelling, min troverdighet og mitt liv. Jeg mener innholdet var av en slik art at publiseringen kan være brudd på flere av Vær Varsom Plakatens punkter. Johansen omtaler seg som 'misjonærbarn og jurist'. Slik får hun en rolle som en som både har personlige erfaringer med å være misjonærbarn og har et faglig perspektiv ved å være jurist.

(...)

Johansen legger vekt på at hun er jurist og har lest domsslutningen. Den er 'usedvanlig entydig' skriver hun, for jeg tapte på alle punkter. Men dette medfører ikke riktighet, for tingretten slo entydig fast at den trodde på min fortelling: Jeg hadde blitt utsatt for gjentatte overgrep, ikke ett, slik Misjonssambandet prosederte på i retten. For meg var dette en viktig personlig seier i møte med en mektig organisasjon som ikke skydde noen midler for å vinne rettssaken og fraskrive seg ansvar.

(...)

Til Journalisten uttaler debattleder i Dagen, Tarjei Gilje, at teksten ble vurdert som

'journalistisk interessant, siden det brakte et nytt perspektiv inn i debatten'. Men Johansens innlegg er i realiteten et angrep på min fortelling og min troverdighet. Den fremsetter så mange drøye og udokumenterte påstander, at jeg mener det er problematisk at den i det hele tatt kom på trykk. Jeg mener den ikke viser respekt for min 'egenart og identitet, privatliv' og at den bruker begreper 'som kan virke stigmatiserende'. (punkt 4.3)

Dersom den likevel skulle bli trykket, mener jeg at jeg i alle fall skulle fått mulighet for

'samtidig imøtegåelse av faktisk opplysninger', siden den fremsetter det som må anses som

«sterke beskyldninger» (punkt 4.14).

Men da dette ikke ble gjort, trykket Dagen også feilaktig at jeg tapte på alle punkter. Dette har ikke blitt rettet opp av Dagen (punkt 4.13).

Når teksten kom på trykk, stilte flere raskt spørsmål ved om Elisabeth K Johnsen virkelig eksisterte. Debattleder Tarjei Gilje ble gjort oppmerksom på tvilen kort etter at teksten ble publisert.

(...)

Først to døgn etter at Gilje først ble gjort oppmerksom på usikkerheten knyttet til identiteten, ble teksten fjernet.

Tirsdag 20. april beklager Gilje at teksten ble trykket når forfatterskapet var uavklart. Men han gjør samtidig et forsøk på å underminere alvoret i saken: 'Jeg vet faktisk ikke om det hele er et kjølig og kalkulert bedrag, eller om jeg har vært i kontakt med et menneske som strever på et eller annet plan.'

Jeg ber PFU vurdere Dagens publisering mot punkt 3.1, om at kilder skal identifiseres, og 3.2, at avisen har ansvar for å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Jeg ber også at det vurderes om Dagen har handlet etter 4.13, at 'feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig'.»

Om innklaget debattinnlegg 25. april, skriver klager:

«25. april publiserte Dagen et innlegg hvor Ottosen begrunnet hvorfor han går av som informasjonsleder. Her skrev han blant annet:

'Det er blitt påstått at noe av det jeg har sagt og gjort de siste ukene har vært illojalt. Jeg kan forstå det, men for meg har dette handlet om å stå opp for noen avgjørende verdier. Jeg kan for eksempel ikke akseptere full taushet i møte med grove feilaktige påstander om rettssaken i 2013 (selv om det betraktes som taktisk klokt av hensyn til dialogen med Sendt bort). Ikke minst fordi disse påstandene rammer flere tidligere medarbeidere i organisasjonen – og som jeg har stor respekt for.'

Ottosen framsatte her, som i teksten i Utsyn, en påstand om at det i podcasten ble fremmet

'grove feilaktige påstander om rettssaken'. Han brukte denne påstanden som om det er en opplest og vedtatt sannhet. Med dette fikk Ottosen lov til å fremsette sterke beskyldninger mot meg og min fortelling. Heller ikke denne gangen ble jeg invitert av avisen til å gi samtidig imøtegåelse. Jeg ber om at PFU vurderer om publiseringen er brudd på Vær Varsom Plakatens punkt 4.14 og 4.15.»

Om innklaget nyhetsartikkel 20. mars, skriver klager:

«Noen uker ut i mars ble jeg kontaktet av en journalist i Dagen som kunne fortelle at han hadde mottatt et varsel på Ottosen som jeg hadde vært med å sende. Det gjaldt utilbørlig og ufin opptreden mot meg og mine barn på en misjonærbarnkonferanse høsten 2022. Til journalisten gav jeg tydelig uttrykk for at jeg ikke ønsket at varselet ble omtalt, langt mindre at jeg ble navngitt. Som nevnt over har jeg ikke ønsket offentlighetens søkelys. Varselet var stilet til NLM, ikke Dagen. Varselet var også behandlet av NLM.

Til min skuffelse ble ikke dette etterkommet. Og ikke bare ble jeg navngitt, men også to av mine barn ble omtalt i saken. Dette ble tatt ut etter at jeg påpekte hvor problematisk dette var.

Jeg opplever at dette er et overtramp mot meg, og jeg ber PFU vurdere dette opp mot 3.9, om å opptre 'hensynsfullt i det journalistiske arbeidet', 4.3, om å vise respekt for 'menneskers egenart og identitet, privatliv', og det å ikke fremheve «personlige og private forhold», samt 4.8, om omtale av barn.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Dagen avviser brudd på god presseskikk.

Om innklaget leserinnlegg 15. februar, skriver redaksjonen:

«Dagen avviser brudd på VVP 3.1 og 3.2. Vi var i dialog med den antatte forfatteren per epost i flere omganger i forkant av publiseringen, men etter publisering kom det frem nye opplysninger som førte til at artikkelen ble avpublisert mens vi prøvde å få klarhet i identitetsspørsmålet. Dette skjedde knappe to døgn etter publisering og etter omfattende dialog med en rekke personer.

Vi har vært åpne med leserne om dette, og debattredaktør Tarjei Gilje skrev en kommentarartikkel der Dagen beklaget publiseringen av artikkelen. Vi mener følgelig at vi har oppfylt VVP 4.13 ved at innlegget ble avpublisert og beklaget så snart vi kom i tvil om artikkelens autentisitet.

Denne episoden har ført til strengere praksis i Dagen knyttet til å verifisere skribenters identitet.

(...)

Klageren erkjenner at våre journalister har kontaktet henne ved flere anledninger. Vi har lenge ønsket å få henne i tale, men hun har ikke villet la seg intervjue. Så registrerte vi at hun valgte å fortelle sin historie åpent og under fullt navn i Gyldendals store podkast 'Misjonærbarna'. Det er selvfølgelig hennes privilegium.

(...)

Det aktuelle leserinnlegget, der klageren Liv Kristin Brundtland for øvrig ikke er navngitt, presenterte en annen vurdering av omstendighetene rundt den den omtalte rettssaken i 2014 enn det som kommer frem i podkasten. Dette vurderte vi som journalistisk interessant.

Rettssaken har fått stor betydning for Misjonssambandet og er en av de underliggende grunnene til den uroen som har kommet uttrykk de siste fire årene. At vedkommende som sendte leserinnlegget presenterte seg som både misjonærbarn og jurist ga teksten et aktuelt innsteg.

Det er også et moment at dette innlegget kom på et tidspunkt da kritikken mot avgått generalsekretær Øyvind Åsland og hans ledelse hadde vært omfattende. Da er det normal journalistisk metode også å se etter andre innfallsvinkler.

Leserinnlegget stiller ikke spørsmål ved de historiske realitetene som lå til grunn for den omtalte rettssaken. Teksten betviler heller ikke Brundtlands beskrivelser av overgrepenes omfang. Men i artikkelen påpekes det at hun ikke vant frem med sitt krav mot Misjonssambandet. Det er et historisk faktum.

Vår vurdering var uansett at teksten ikke etablerte nye fakta eller kom med sterke påstander og at det derfor ikke var nødvendig med samtidig imøtegåelse (VVP 4.14).

Artikkelen inngikk i det løpende ordskiftet, sammen med blant annet en kommentar fra nevnte redaktør Gilje hvor podkasten ble omtalt i positive ordelag. Denne redaksjonelle kommentaren ble for øvrig også kritisert i det nevnte innklagede innlegget.

Vi kan heller ikke se at klagerens egenart, identitet eller privatliv ikke respekteres i innlegget, der hun altså heller ikke navngis. Vi avviser derfor også brudd på VVP 4.3.»

Om innklaget debattinnlegg 25. april, skriver redaksjonen:

«Det er her snakk om et lengre leserinnlegg der Espen Ottosen begrunner sin avgang fra Norsk Luthersk Misjonssamband etter at han sa opp sin stilling.

Vi kan ikke se at det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art mot klageren. Navnet hennes er ikke nevnt i artikkelen og vi er faktisk ikke sikre på at det er klageren som menes når artikkelforfatteren bruker uttrykket 'grove feilaktige påstander'. Det kan like gjerne være podkastverten eller andre medvirkende det siktes til. Uansett er det her snakk om ulike oppfatninger av resultatet av en over ti år gammel rettssak. Artikkelforfatteren kommer med sin tolkning av hvordan rettssaken blir omtalt i denne podcasten. Det mener vi han må ha rett til.

Dagen har på ingen måte nektet klageren tilsvar. Tvert imot har vi hele tiden vært åpen for å formidle hennes synspunkter, for eksempel gjennom et leserinnlegg. Det tilbudet står fortsatt ved lag.»

Om innklaget nyhetsartikkel 20. mars, skriver redaksjonen:

«En av Dagens journalister var på dette tidspunktet i gang med det som var i ferd med å bli et graveprosjekt om varslingssaker i Misjonssambandet. En serie varslingssaker har ridd organisasjonen som en mare de siste fire årene, og en av avisens gravejournalister forsøkte derfor å lage en oversikt over varslene.

Underveis i dette møysommelige kildearbeidet fikk journalisten tilgang til et varsel oversendt av Brundtland og tre andre tidligere misjonærbarn. Varselet kom i etterkant av et åpent møte om misjonærbarnas sak på Litteraturhuset i Oslo, der varslerne var arrangører.

I dokumentet anklaget de Misjonssambandets mangeårige informasjonsleder Espen Ottosen, som er en av Norges mest kjente kristenledere, for å ha oppført seg ufint mot dem under møtet. Han skal ha skapt uro i salen og gått inn i en krangel med arrangørene i etterkant av møtet. Han skal blant annet ha sagt til klageren i denne saken at rettssaken hennes mot Misjonssambandet «traumatiserte» organisasjonen. Varselet ga ny innsikt i uroen i Nord-Europas største misjonsorganisasjon.

Vi mente derfor at dette hadde stor nyhetsverdi i den løpende dekningen vår av saken. Brundtland sto som medarrangør for møtet der hendelsen skjedde, og siden møtet fikk medieomtale, var navnene på arrangørene derfor lett tilgjengelig. I tillegg hadde hun nylig stått fram i en mye omtalt podkast, som vi visste at mange av våre lesere lyttet til. Vi fant det derfor naturlig å navngi henne.

Brundtland ble kontaktet i forkant av publisering, men henviste journalisten raskt videre til en av de andre varslerne. Vedkommende fikk uttale seg i saken, og journalisten forstod dette som at hun uttalte seg på vegne av alle de fire varslerne. Det ble ikke gitt uttrykk for at noen av varslerne var negative til at vi skrev saken. Vi avviser derfor brudd på 3.9 og 4.3.

Vi tar derimot lærdom av at vi burde informert Brundtland i forkant om at hun ville bli navngitt. Men vi gjør oppmerksom på at hun altså har stått offentlig frem i Gyldendals store podkastsatsning 'Misjonærbarna' og derfor allerede er identifisert i forbindelse med denne saken.

Når det gjelder omtale av barn, ble det gjort et poeng i Brundtlands eget varsel av at hennes døtre var til stede under ordvekslingen mellom Ottosen og varslerne. Det ble opplevd som en tilleggsbelastning for henne at Ottosen fremførte sin sterke kritikk med barn til stede. Vi så derfor på det som et poeng å ta med denne tilleggsopplysningen, men vi informerte henne ikke om at den kom med i saken. Brundtland reagerte på dette kort tid etter publisering, og vi tok da opplysningene ut av saken.

Vi vil understreke at døtrene ikke ble identifisert med navn, bilder eller på noen annen måte, det ble kun opplyst om at de var til stede.»