PFU-sak 24-151Sigurd S. Rønningen mot Gudbrandsdølen Dagningen

Klager er omtalte Sigurd S. Rønningen, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.1, om anonyme kilder
• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
• 4.4, om dekning for titler
• 4.7, om identifisering
• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, har GD urettmessig koblet han til tittelpåstanden om hets, en påstand klager for øvrig heller ikke kan se at avisa har noen dekning for.

Klager skriver: «Røhr Kleiven hevder selv heller ingen steder i artikkelen at hun er blitt hetset. I stedet er jeg som eneste kilde ut over Røhr Kleiven og hennes meningsfelle i vindkraftsaken, Anders Gustav Bjørnsen, identifisert i artikkelen med navn og bilde, og en skjermdump av min redegjørelse for et politisk vedtak på Facebook (…) Røhr Kleiven sine påstander, skjermdumpen fra saksinnlegg på Facebook og mine svar på Røhr Kleivens påstander er publisert på et vis som knytter meg sterkt og direkte til GDs tittelpåstand “Vart sjuk av hets”.» Etter klagers mening gir sammenstillingen av det publiserte et grovt misvisende inntrykk, som også innebærer en sterk beskyldning mot ham, som han aldri ble forelagt før publisering.

Klager etterspør kilder for det publiserte og grundigere kildekritikk fra GDs side, og skriver: «GD sine journalister utviser i artikkel og kommentar mangel på kritisk blikk på kildebruk og ettergivelse av påstandene de publiserer i artikkelen.»

Klager skriver: «Jeg stiller spørsmålstegn ved de presseetiske vurderingene som er gjort før dere i GD blåser opp et Facebook-innlegg med saklig redegjørelse for et politisk vedtak i en artikkel som er titulert “Vart sjuk av hets: - Det var så ille at eg kasta opp når eg såg på telefonen min” Jeg er heller ikke gitt muligheten til samtidig imøtegåelse av tittelpåstanden og totalbildet som skapes i artikkelen.»

Videre reagerer klager på at avisa heller ikke spurte om tillatelse til å omtale «private meldinger».
Samtidig anfører klager at han «riktignok av GD [ble] bedt om å kommentere Åsta Røhr Kleiven sine tolkninger av mine meldinger». Klager mener imidlertid at han med det ble «satt i en umulig skvis av GD sin journalist: Å kommentere påstanden framsto som bedre enn å si “ingen kommentar”, da ingen kommentar lett leses som bekreftelse på påstandene som er fremmet», skriver klager.

Han anfører også: «På tidspunktet da GD kontaktet meg med spørsmål om Røhr Kleiven sin tolkning av mine private meldinger, hadde det gått nesten en uke siden jeg uoppfordret hadde beklaget ordlyden i meldingene til Røhr Kleiven av hensyn til henne, da jeg hadde blitt fortalt at hun var sykmeldt fordi hun opplevde trykket i etterkant av hennes stemmegiving i vindkraftsaken som stort. Jeg beklaget altså ordlyden fordi Røhr Kleiven var sykmeldt - ikke på grunn av spørsmålene som ble stilt i meldingene – som jeg står inne for.»

Videre reagerer klager på at han er «den eneste identifiserte personen» i den innklagede kommentarartikkelen. Klager anfører at han ikke har noen politiske verv eller andre offentlige roller, og han mener hans person var uten relevans for kommentaren.

Han opplyser også at han etter publisering spurte kommentatoren om hun hadde belegg for det publiserte, og at kommentatoren da svarte at hun hadde basert seg på den forutgående nyhetsartikkelen. Klager anfører: «Uten å ha avklart mine beveggrunner, konkluderer [kommentator] Lunde med følgende: “Når en fagmann på kommunikasjon trekker for hardt og raskt på avsenderknappen, og angrer i etterkant, viser det hvor lett det har blitt å fyre av ytringer basert på umiddelbare tanker og følelser.”»

Etter klagers mening har GD svertet og diskreditert ham gjennom de innklagede publiseringene. Klager opplyser at dette har fått store negative konsekvenser, og han spør: «Skaper GD gjennom sin redaksjonelle linje den gapestokken avisen selv advarer mot - på grunn av slett journalistisk håndverk og manglende presseetiske vurderinger?»

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) anfører: «Det må alltid vurderes hva som skal publiserer og når noe skal publiseres. I denne saken, som i andre saker GD publiserer, er det også gjort etiske vurderinger. Blant annet knyttet til Røhr Kleivens helsesituasjon, identifiseringa av Sigurd Rønningen, og gjengivelse av sitater og informasjon fra lukkede meldingsgrupper.»

Slik GD ser det, har klager fått anledning til samtidig imøtegåelse. GD viser til at det ble tatt kontakt med klager etter at det var gjennomført intervju med Røhr Kleiven, og at klager også fikk sitatsjekk etter samtalene.

GD opplyser: «I dialogen med journalisten ble han blant annet forelagt opplysninger om at han har beskyldt varaordføreren for å være korrupt. Dette spørsmålet er gjengitt direkte i det som er publisert: ’– Rønningen, stemmer det at du har sendt melding til Kleiven like etter kommunestyremøtevedtaket der du hevdar ho er korrupt, styrt av andre og stemte berre for egen vinning?’. Til tross for flere runder med dialog, satte Rønningen aldri spørsmålstegn ved spørsmålet eller Røhr Kleivens tolkning av hans melding. Tvert imot siteres han på at han forstår at hun reagerte på ordlyden. Som det framgår av artikkelen beklager han angrepet han hadde utsatt henne for.»

For øvrig viser GD til at klager fikk justert uttalelser gjennom sitatsjekken og dialogen med redaksjonen om denne.

Etter GDs mening må klager som samfunnsdebattant og -aktør «som ofte søker det offentlige rom», også «forstå at det kan fange medienes interesse når han legger ut en post på Facebook-gruppa ‘Bevar Jettfjellet’». GD opplyser at gruppa har over 1500 medlemmer, deriblant flere journalister og redaktører.

GD anfører: «For GD er det opplagt en sak når en partikollega og samfunnsdebattant både direkte og i offentligheten angriper Røhr Kleiven slik han gjør. Etter en samlet vurdering, hvor vi blant annet vurderte at andre partikolleger av varaordføreren kunne bli mistenkt for å framsette påstander om korrupsjon og å stemme for egen vinning, konkluderte vi med at det var riktig å bruke Rønningens navn i artikkelen. At han, som dessuten har lang erfaring med medier og kommunikasjon, skal føle seg ‘tvunget’ til å gi en samtidig imøtegåelse faller på sin egen urimelighet.»

Når det gjelder kildearbeidet, opplyser GD å ha bedrevet ordinær journalistikk med hensyn til innhenting av informasjon og opplysninger fra ulike kilder.

Videre forklarer avisa at det var den som valgte å bruke «hets» som en samlebetegnelse på det Røhr Kleiven opplevde. GD påpeker: «Rønningens meldinger internt og offentlig var kun en del av det totale trykket. Som det framgår av både artikkel og kommentar var det langt flere enn Rønningen som tok til sosiale medier etter vedtaket i kommunestyret. Det var den samlede kraften i alt dette som gjorde varaordføreren syk, men hvor Rønningens angrep traff henne spesielt. Ordene ‘hets’ og ‘netthets’ er vanlige å bruke for personer som utsettes for spissede og mange angrep i sosiale medier.»

Avisa gir imidlertid klager rett på ett punkt i klagen; at det altså ikke var Røhr Kleiven som beskrev opplevelsene som hets. Avisa erkjenner at det derfor ble publisert en feil i kommentaren, da det sto: «På telefonen til varaordføreren og på Facebook fulgte det anklager, spekulasjoner og det hun selv beskriver som hets.» GD opplyser at dette ble endret 27. august kl. 11.16, og at det også er lagt inn informasjon om rettelsen nederst i kommentaren.

Om bruken av begrepet «hets» anfører GD for øvrig: «Dette begrepet oppsto da journalisten jobbet med saken. Først i et direkte spørsmål til Rønningen, hvor samlebetegnelsen ‘hets’ ble brukt uten at Rønningen da reagerte på det, og deretter i artikkel og tittel (…).»

For øvrig mener GD at kommentaren også «står seg godt». Avisa viser til at det handler om en meningsytring, og avisa skriver: «I en del sammenhenger snakker kommentatorene våre med kilder selv, men like ofte baseres kommentarene på journalistikk laget av redaksjonen, slik som i dette tilfellet. Det er helt vanlig i norske medier.»

Når det gjelder omtalen av klager, vises det til at han er indirekte identifisert i kommentaren. GD skriver: «[B]asert på hans skyts internt og offentlig i saken, hans posisjon som lokalpolitiker og samfunnsdebattant, hans beklagelse og utdypende svar i den opprinnelige artikkelen, og det faktum at vi allerede hadde brukt navnet hans i den, mente vi at dette var riktig nivå i denne sammenhengen. Det er også her viktig å understreke at Rønningen kun er en del av den helheten som beskrives, og at heller ikke kommentaren legger ‘skylda på’ Rønningen alene for den situasjonen Røhr Kleiven havnet i.»

GD oppsummerer: «Rønningen er en offentlig person, han er medievant, og han er partikollega av varaordføreren. Han bekreftet at han hadde sendt en melding til henne hvis innhold ikke bare framsetter kritikk, men som også inneholder alvorlige beskyldninger. Han publiserte kritikk offentlig. Det er naturlig for GD å omtale det – og vi landet på at det var riktig å bruke navnet hans.
Gjennom flere runder med dialog med GD fikk han gode muligheter til å svare på Røhr Kleivens opplevelse av meldingene, og sin opptreden i saken. Det er også et poeng at verken journalist eller redaktører i GD har fått noen tilbakemelding fra Rønningen om feil, manglende tilsvarsmuligheter eller annet knyttet til artikkel eller kommentar før PFU-klagen dukket opp. Ei heller bruken av ordet ‘hets’.»

GD avviser at god presseskikk er brutt.

Klager fastholder at GD ikke har dekning for bruken av ordet «hets», og anfører: «Jeg er sterkt uenig i GDs premiss om at jeg og andre har angrepet Åsta Røhr Kleiven med ufine ytringer eller hets.»

Klager står videre fast på at GD har basert sin artikkel og tittel «på andres påstander om mine og andres “angrep” og “hets” i sosiale medier, uten å selv gjøre tilstrekkelige undersøkelser for å kunne belegge påstandene i artikkelen med dokumenterbare fakta».

Klager skriver også: «Til orientering ble både Vågå Arbeiderparti og Vågå Senterparti kontaktet av andre politikere i Vågå med en oppfordring om å gå ut og fordømme vindkraftmotstandere sin oppførsel i sosiale medier offentlig, i etterkant av det omstridte vindkraftvedtaket. Noe de to partiene avsto fra å gjøre, fordi de ikke fant grunnlag for at kritikkverdige ytringer hadde funnet sted.»

Når det så gjelder kontakten mellom klager og redaksjon i forkant av publisering, skriver klager: «Den eneste påstanden jeg ble forelagt med mulighet for samtidig imøtegåelse i disse

samtalene, var at Åsta Røhr Kleiven hadde tolket meldingene mine som at hun var korrupt, styrt av andre og bare stemte for egen vinning. Jeg ble ikke forelagt påstander om at jeg eller andre hadde hetset Åsta Røhr Kleiven (se vedlagt sitatsjekk).»

Klager anfører også: «Grunnen til at samtalene med [journalist] Hovden tok såpass lang tid, var at jeg ovenfor journalisten redegjorde grundig og detaljert for at jeg personlig ikke hadde sett eller hørt noen form for ytringer rettet mot Røhr Kleiven som kunne karakteriseres, personangrep eller i noen form var ufine. Og at heller ingen andre jeg hadde snakket med hadde observert ufine ytringer i sosiale medier. Jeg påpekte videre overfor journalist Helene Hovden at Bygdalista i Vågå i flere uker inn mot vindkraftvedtaket - blant annet i stort oppslått artikkel i GD - hadde fremmet liknende ikke dokumenterte påstander om at folk som ikke var uttalte vindkraftmotstandere, ble uthengt av en “mobb” på sosiale medier (…). Det overrasket meg derfor stort å se den publiserte artikkelen “Vart sjuk av hets” der

påstandene om hets ble slått opp som førstesideoppslag og flere siders nyhetssak i GD - uten

noen form for dokumentasjon. Det er heller ikke lagt inn noen former for forbehold om at slik oppførsel ikke kan ha funnet sted i sosiale medier, selv om jeg har påpekt dette i min samtale med Hovden.»

Klager anfører: «Ytringer fremmet på sosiale medier er svært enkle å dokumentere. Hvor er alle disse angrepene og kraftige ytringene i sosiale medier som GD stadig viser til? Når GD viser til at det var langt flere enn meg som tok til sosiale medier og at det var den samlede kraften i alt dette som gjorde varaordføreren syk - hvorfor er jeg den eneste personen som er identifisert i artikkelen, og følgelig pekes på som hetser?»

Etter klagers mening finnes det dessuten ingen grunnlag for å karakterisere hans Facebook-post som et offentlig angrep: «Posten er en redegjørelse for et politisk vedtak i kommunestyret og hvilke politikere som hadde stemt for flertallsvedtaket. En av dem var Åsta Røhr Kleiven, som kun blir nevnt på linje med de andre politikerne. Facebook-posten er langt innenfor grensene for en offentlig ytring om utfallet og følgene av et svært omstridt politisk vedtak. Gitt at GD nå omtaler min Facebook-post som et offentlig “angrep”, så burde jeg ha blitt gitt mulighet til samtidig imøtegåelse før publisering av skjermdumpen i artikkelen “Vart sjuk av hets”.»

For øvrig avviser klager at meldingene han sendte Røhr Kleiven, der han i etterkant har beklaget krass ordlyd, innebar noe direkte angrep på henne. Klager skriver: «GD definerer altså spørsmål om politiske saker som stilles i en lukket gruppe mellom tre partikolleger - hvorav de to andre er varaordfører og medlem i kommunestyret - som et angrep. GD publiserer det ene gruppemedlemmet sin tolkning av innholdet i meldingene i stort oppslått førstesidesak med spekulativ tittel.»

Klager avviser også at han har publisert kritikk offentlig: «Posten jeg publiserte på Facebook (…) framførte ikke kritikk mot Åsta Røhr Kleiven. GD står likevel selvsagt fritt til å publisere skjermdump av en offentlig post - det jeg klager GD inn for til PFU er kryssingen mot GDs tittel om at Åsta Røhr Kleiven “vart sjuk av hets” og koblingen til meg som person.»

Når det gjelder egen rolle, opplyser klager at han ikke er lokalpolitiker: «[J]eg er medlem i et politisk parti uten noen politiske verv,» påpeker klager, og skriver: «GDs påstand om at avisen valgte å identifisere meg for å unngå at andre partikolleger av varaordføreren kunne bli mistenkt for å fremsette påstander om korrupsjon og å stemme for egen vinning, er følgelig ikke et holdbart argument. Jeg ser heller ikke at GD har tatt hensyn til hvilke konsekvenser denne offentliggjøringen ville få for meg som privatperson og arbeidstaker.»

Gudbrandsdølen Dagningen anfører: «GD sitter på dokumentasjon (skjermdump fra lukkede chatgrupper) på at Røhr Kleiven ble utsatt for det vi best kan beskrive som sjikane og hets (ref beskrivelse i vårt opprinnelige tilsvar), både mellom andre og direkte mot henne. Disse er ikke tatt med eller referert i saken fordi det ville gått utover kildevernet.»

GD opplyser også: «I etterkant av kommunestyremøtet var det imidlertid mange som kastet seg med i diskusjoner også åpent, først og fremst på Facebook. Flere av disse var på private profiler. Journalistene Helene Hovden og Einar Almehagen så selv flere av disse. Når Rønningen nå etterlyser dokumentasjon, opplever vi at mange innlegg og FB-poster er slettet. Det kan skyldes at Vågå-samfunnet i seg selv tok et slags oppgjør med til dels ufine og sjikanerende utspill etter kommunestyrets vedtak. Vi registrerer også at en del mennesker har slettet sine kommentarer etter GDs omtale av Røhr Kleiven.»

GD viser videre til at det ikke bare var avisa som oppfattet diskusjonen som opphetet og innlegg og oppførsel «som var utover ‘normalen’», og gjengir i sin sluttreplikk til PFU innlegg som kommenterte «hets, sjikane og ufin oppførsel». Det vises blant annet til et innlegg der det het: «Forkastelig oppførsel av voksne folk! Politikerne er våre folkevalgte som gjennom et demokratisk valg har fått vår tillit til å gjøre en jobb for bygda. Og da må de få gjøre det, uten å bli utsatt for hets, angrep, sjikanering og konspirasjonsteorier fra ulike hold. (…)»

I et annet sto det: «Noen ganger bør det bare stå unnskyld. Ikke la deg lure til å tro at dette handler om politikk. for dette handler ikke om vindturbinene, - det handler om trusler og sjikane der noen tror de kan bestemme over andre og dømme dem moralsk, uten å eie integritet selv. Jeg har også vært utsatt for dette. Over tid. Jeg er beinhard så jeg tåler det, men når jeg ser fine folk blir sykmeldt, utpsyket og forsøkt ødelagt ser jeg meg nødt til å heve stemmen. Så, når du leser denne saken sier jeg bare: ikke la deg lure av saklige motargument basert på ren løgn og et forsøk på å skjule asosial adferd bak et engasjement for naturen. Respekt til Åsta som har bein nok i nesa til å rope ut høyt.»

For øvrig viser GD til det som også gikk frem av deres publisering: «Røhr Kleiven [ble] advart av venner og bekjente mot å gå inn på Facebook etter kommunestyrets vedtak.»

GD anfører: «Dette er naturligvis hennes ord, men vi så ingen grunn til å tvile på at det var korrekt. Leserinnlegget fra SV-politikerne, det at Røhr Kleiven ble sykmeldt av legen, og, ikke minst, det GDs medarbeidere selv leste i sosiale medier og fikk tilsendt fra lukkede grupper de første ukene etter vedtaket var fattet, gjorde at vi valgte å lage sak – og, som beskrevet i vårt opprinnelige tilsvar, mente at ‘hets’ var et dekkende ord for å beskrive det som førte til varaordførerens sykmelding.»

Når det gjelder gjengivelsen av Røhr Kleivens tolkning av informasjonen i meldingsgruppa mellom klager, Røhr Kleiven og en tredje Sp-politiker, påpeker GD at det i artikkelen opplyses om at det handler om Røhr Kleivens tolkning. GD tilføyer: «Dette var også årsaken til at [klager] fikk et konkret spørsmål fra journalist Hovden, og at vi også har gjengitt spørsmålet i artikkelen. Vi noterer oss at Rønningen heller ikke i sin replikk nekter for at Røhr Kleivens tolkning på hans melding om at hun ’er korrupt, styrt av andre og stemte berre for egen vinning’ er feil eller upresis.»

Med hensyn til klagers rolle og benevnelsen av han som lokalpolitiker, anfører GD at «faktum er uansett at Rønningen er en aktiv samfunnsdebattant med mange og sterke meninger, at han er medlem av Senterpartiet, og at han deltar i lukkede grupper, som den med blant andre varaordføreren og en annen partikollega, hvor politiske saker diskuteres».

GD står fast på at avisa ikke har brutt god presseskikk.

Klager har også klaget inn Nettavisen som har publisert samme nyhetsartikkel, se sak 169/24.