PFU-sak 24-161Målselv kirkelige fellesråd v/ kirkeverge Monica Lund Larsen mot Nye Troms

Klager er Målselv kirkelige fellesråd v /kirkeverge Monica Lund Larsen som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

3.1 – kildene skal identifiseres

3.2 – kildebruk og kontroll av opplysninger

4.4 – tittelbruk

4.14 – den samtidige imøtegåelsesretten

Bakgrunnen for saken er at et tre falt under en storm og ødela to gamle gravminner ved Målselv kirke. En person, som hevder eierskap til en av gravene, sendte et klagebrev.

For det første, begge gravminnene tilhørte gravplassen siden festene var utløpt for lenge siden. Journalisten omtalte brevskriveren som "pårørende", til tross for at journalisten ble gjort oppmerksom på at dette er feil.

Videre, sakens hovedpoeng er at Målselv kirke ikke skal ha sikret området godt nok, da det påstås at treet som falt var "pillråttent". Det vises i brevet til at Målselv kommunes skogbruksavdeling hadde bekreftet treets tilstand som råttent. Klager anfører at dette er feil, og er en opplysning som skulle vært etter gått eller forsøkt dokumentert, jf. VP 3.2.

Det vises også til VVP 4.14 «Dersom jeg var blitt forelagt påstanden, kunne jeg ha fortalt at kommunens skogbruksavdeling ikke har noe med trærne på gravplassen å gjøre, men journalisten nevnte ikke dette i kontakten med meg.»

Klager skriver: «I mitt svar var jeg uansett tydelig på at trærne inspiseres av oss årlig og at det aktuelle treet ikke var råttent. Likevel velger journalisten å legge til grunn som fakta en udokumentert, anonym påstand om hva en irrelevant tredjepart skal ha ment om treets tilstand. Dette skjer både i overskrift og i brødtekst.» jf. VVP 3.2 og VVP 4.4.

Klager mener også at det er vanskelige å se hva som er begrunnelsen for anonymiseringen av klageren, jf. VVP 3.1.# Kildevern kan ikke sies å være relevant når det refereres fra et offentlig tilgjengelig brev. Det er heller ingen tredjepersoner å ta hensyn til her.»

Oppsummert skriver klager at forskjellen på den faktiske situasjonen og det beviselig feilaktige bildet som tegnes i oppslaget, er et etterlatt inntrykk av at gravplassmyndigheten ikke tar på alvor sitt ansvar for sikkerheten på gravplassen, skriver klager..

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Nye Troms skulle ønske at klager hadde tatt direkte kontakt med avisen etter publisering slik at de kunne ordnet opp i dette.

Når det gjelder VVP punkt 3.2 ser Nye Troms at «den jobben som ble gjort med tanke på å ettergå påstandene og sjekke fakta om treets tilstand, ikke har vært tilstrekkelige under arbeidet med denne saken, særlig med tanke på at informasjonen er hentet fra et sladdet/anonymisert brev. Nye Troms skulle ha utført en mye grundigere faktasjekk av disse opplysningene gjennom å ha kontaktet kilder som hadde vært i befatning med det aktuelle treet. En aktuell kilde nevnes også i brevet, uten at dette ble tatt tak i.»

Det opplyses at dette med god faktasjekk nå er tatt grundig opp i redaksjonen. Avisen skriver: «Allerede et par dager etter at PFU-klagen ble kjent for oss, ble dette tatt opp som et av temaene på et fellesmøte. Der kildekritikk, kildebruk og ytterligere sjekk av fakta var på agendaen. På mange måter har denne klagen vært en påminnelse for oss, om at alt på akkurat dette området ikke har vært som det skulle være. Dette tar vi til oss og dette gjør vi også noe med for at vi skal slippe slike situasjoner og saker framover. Denne påminnelsen skulle vi vært foruten, men vi har samtidig brukt den til å forbedre oss.»

Avisen mener imidlertid at å omtale brevskriveren som pårørende må være akseptabelt, og syns klager har en noe underlig oppfatning av dette: «Er det opp til Målselv kirkelige fellesråd og kirkevergen å bestemme hvem som er pårørende? Kan ikke noen identifisere seg som pårørende selv om det ikke er betalt festeavgift? Ja, det er greit at det er gravplassmyndighetene som har overtatt eierskapet, men det fratar vel ikke noen å kunne identifisere seg som pårørende til dem som er gravlagt der? Det er vel ikke opp til gravplassmyndigheter å avgjøre hvem som kan identifisere seg som pårørende?»

Det opplyses også at dette var et delvis sladdet brev, der alle personopplysninger sladdet, noe det også opplyses om i saken. Nye Troms skriver at de vurderte saken som så pass samfunnsnyttig, relevant og interessant at de valgte å omtale den, selv om det ikke forelå noen åpen kilde. Det avvises derfor brudd på VVP 3.1.

Heller ikke VVP 4.14 mener avisen er brutt. Artikkelen bygger på et dokument som er hentet fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, der blant andre klager, kirkevergen i Målselv, står på kopi. Påstandene om treets tilstand, og at det beskrives som råttent, bør derfor ha vært kjent for klager, skriver avisen som legger fram kommunikasjonen mellom journalist og klager, og hva hun blir sitert på, som utgjør mer enn halve artikkelen. «Hun får svare på samtlige spørsmål og slipper fyldig til i saken. Hun er også forelagt påstand om at treet ble beskrevet som råttent. Nye Troms kan dermed ikke se at vi har gitt kirkevergen mangelfull imøtegåelse, eller at vi tegner noe bilde at gravplassmyndighetene ikke tar ansvar for sikkerheten. «Hun opplyser også selv i saken – som hun er indirekte sitert på – at hun kun kjenner til et tilfelle der et tre har falt over flere gravminner.»

Oppsummert mener avisen at den ikke tegner et like unyansert bilde av situasjonen, slik klager hevder. Men den tar kritikken som måtte komme for at påstander med tanke på treets tilstand ikke er tilstrekkelig ettergått, altså VVP 3.2.

Klager er glad for at redaktøren tar selvkritikk og at Nye Troms bruker denne saken i arbeidet med å bli bedre. Grunnen til at klager ikke kontaktet avisen etter publisering, var fordi hun hadde mistet tillitt.

Det sentrale i saken er at Nye Troms har brukt «en udokumentert, anonym påstand om hva en irrelevant tredjepart skal ha ment om treets tilstand» som grunnlag for å slå fast at treet var råttent. I forlengelsen av dette ligger at gravplassmyndigheten ikke har tatt sitt sikkerhetsansvar på alvor. At avisen ikke visste hvem som skrev brevet, gjør det «desto mer underlig at påstandene i brevet ikke er faktasjekket før publisering».

Klager skriver også: «Når redaktøren skriver at jeg har fått «imøtegåelse» på påstanden om at treet var råttent, avdekker det en underlig tilnærming til spørsmålet – som om dette var en meningsbrytning der alle påstander er like sanne. Det er grunnleggende presseetikk at påstander som falsifiseres gjennom den kontakten der både faktasjekk og imøtegåelse finner sted, ikke skal publiseres. I dette tilfellet ble falsifisert påstand og dokumentert fakta lagt fram på lik linje i artikkelen – førstnevnte ble løftet fram som tittelpoeng.»

Nye Troms erkjenner å ha gjort en feil ved ikke å ha vært i kontakt med fagpersoner som kunne ha bekreftet opplysningene i brevet. Om klager hadde tatt kontakt i etterkant, så hadde avisen «naturligvis korrigert opplysningene og redigert artikkel […]. Vi hadde også gjort leserne oppmerksom på de korrigeringene som hadde blitt gjort. Artikkel ville også blitt gjort utilgjengelig for leserne mens dette hadde pågått.

Våre rutiner er følgende: Når vi gjøres oppmerksom på feil, tas artikkel midlertidig ned fra våre nettsider. Feil korrigeres og artikkel publiseres på nytt med korrigerte opplysninger, og informasjon til lesere om hva som er korrigert i forbindelse med artikkel, og tidspunktene for når dette er gjort. Naturligvis blir dette også laget en rettelse på dette i papiravisa, om artikkel har vært på trykk i papir før korrigeringene har blitt gjennomført.

Avisen kan imidlertid ikke se at Nye Troms har brutt VVP 4.14. Avisen siterer klager og lar klager imøtegå påstandene om treets tilstand. Så å si hele hennes svar er gjengitt i artikkel, enten som indirekte tale, eller som sitat.