PFU-sak 24-167Beate Louise Scharning mot Østlands-Posten

Østlands-Posten (ØP) publiserte en artikkel om en hund, hvor politiet hadde fattet et vedtak om avlivning. Hundeeieren var fortvilet og mente vedtaket var feil, da hun hevdet at hunden ikke var farlig.

Klager:

Den omtalte hundeeieren hevdet at artikkelen feilaktig fremstilte henne som en uansvarlig hundeeier. Hun mente journalisten hadde innyndet seg for å få henne til å stille opp, noe hun aldri ville ha gjort dersom hun hadde visst hvordan artikkelen ville bli. Klager trodde at artikkelen skulle vinkles til støtte for hennes sak, men mente i stedet at den ble vinklet til fordel for motparten. Hun hevdet det i ettertid hadde kommet frem at journalisten var venn med motparten, og anklaget journalisten for å ha opptrådt i en dobbeltrolle. Klager fikk artikkelen til gjennomlesing og påpekte flere feil, men opplevde at hennes innspill ikke ble hensyntatt. Hun kritiserte også ØP for dårlig håndtering av hets i kommentarfeltet.

Mediet:

ØP avviste klagen og mente artikkelen var balansert. Avisen mente å ha opptrådt nøytralt og viste til at dette ble kommunisert flere ganger til klager før publisering. ØP opplyste at både klager og hennes advokat hadde fått hele artikkelen til gjennomlesing før publisering, og at klager også var fornøyd etter publisering. Avisen erkjente at dialogen i forkant kunne vært bedre, men avviste påstandene om manipulering. Journalisten ønsket kun å vise omtanke, fremholdt redaksjonen. Avisen avviste også anklagen om dobbeltrolle. Når det gjaldt kommentarfeltet, forklarte ØP at det var utfordrende å håndtere kommentarer fra begge sider. Avisen modererte fortløpende og valgte etter hvert å stenge kommentarfeltet.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til klagers anførsler om dobbeltrolle. PFU mener at det fremgår av tilsvarsrunden at saken ble til på grunnlag av ordinær nyhetsjournalistikk, og kan ikke se at det foreligger forhold som utgjør en presseetisk interessekonflikt, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.2 og 2.3.

Kilder og kontroll av opplysninger

Når det gjelder den påklagede artikkelen, mener PFU at saken har offentlig interesse. Relevante kilder er kontaktet, opplysningene fremstår som kontrollert, og det er tatt forbehold der det er nødvendig, jf. VVP 3.2. PFU merker seg at klager og hennes advokat fikk hele artikkelen til gjennomlesing, og at enkelte endringer ble gjort.

PFU mener det var uheldig at det ikke kom tydeligere frem fra starten av at klager mente en annen omtalt hund, ikke døde som av skader. Samtidig ser PFU at avisen har redigert artikkelen i etterkant for å tydeliggjøre dette.

PFU mener også bildene var relevante og hadde aktuell og allmenn interesse. Utvalget ser avisen tok hensyn og valgte bildet klager ønsket som hovedbilde. PFU minner generelt om medienes rett til å velge vinkling i en sak, og at ingen utenredaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale, jf. VVP 3.8.

Kritiske til kommunikasjonen

Et viktig prinsipp i presseetikken er at journalister må være tydelige på premissene for intervjuer og kommunikasjon, jf. VVP 3.3. Det skal tas særlige hensyn når de jobber med kilder som ikke er rutinerte eller medievante, jf. VVP 3.9.

PFU er kritisk til journalistens kommunikasjon med klager i den innledende fasen av arbeidet med denne saken. Det fremstår som at journalisten ble for nær og personlig i sin tilnærming, og at kommunikasjonen kunne oppfattes som støttende og partisk til fordel for klager. Dette kan ha bidratt til å skape feil forventninger hos klager om hvordan saken kom til å bli. PFU understreker viktigheten av at journalister opprettholder en profesjonell distanse og tydelighet i slike situasjoner.

Når utvalget under tvil likevel ikke feller avisen, er det fordi journalisten etter hvert flere ganger gjorde det klart at hun ikke tok stilling i saken, at saken måtte være nøytral, og at begge sider måtte komme til orde. Utvalget legger også vekt på at både klager og klagers advokat fikk artikkelen til gjennomlesing før publisering, og at klager uttrykte tilfredshet med den endelige artikkelen.

Fjernet raskere

PFU understreker viktigheten av at medier tar ansvar for å beskytte enkeltpersoner mot hets i kommentarfelt, jf. VVP 4.17. Særlig gjelder dette for urutinerte kilder som stiller opp som kilder i avisen.

Selv om enkelte kommentarer kunne vært fjernet raskere, ser PFU at ØP modererte fortløpende og at det kom kommentarer fra begge sider. Slik PFU ser det, var håndteringen i dette tilfellet presseetisk akseptabel.

Østlands-Posten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2024

Anne Weider Aasen,

Eivind Ljøstad, Ellen Ophaug, Ingrid Rosendorf Joys,

Dissens:

PFUs mindretall er kritisk til journalistens kommunikasjon med klager i den innledende fasen i arbeidet med saken. Det fremstår som at journalisten ble for nær og personlig i sin tilnærming, særlig tatt i betraktning klagers manglende medieerfaring og at hun var i en sårbar situasjon. Kommunikasjonen var egnet til å gi klager en oppfatning av at journalisten sto på hennes side og ville støtte hennes perspektiv. Dette kan ha bidratt til å skape forventninger hos klager og at hun ikke forsto konsekvensene av å bidra til artikkelen. Journalisten etablerte ikke tilstrekkelig profesjonell distanse til klager. Dette oppveies ikke av at journalisten distanserte seg senere i arbeidet med saken.

Mindretallet kommer til at Østland-Posten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.9.

Oslo, 18. desember 2024

Ådne Lunde, Ylva Lindberg, Øyvind Kvalnes