PFU-sak 24-169Sigurd S. Rønningen mot Nettavisen

Klager er omtalte Sigurd S. Rønningen, somanfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.1, om anonyme kilder
• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
• 4.4, om dekning for titler
• 4.7, om identifisering
• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, har Nettavisen urettmessig koblet han til tittelpåstanden om hets, en påstand klager for øvrig heller ikke kan se at avisen har noen dekning for.

Klager skriver: «Røhr Kleiven hevder heller ingen steder i artikkelen at hun er blitt hetset. I stedet er jeg som eneste kilde ut over Åsta Røhr Kleiven og hennes meningsfelle Anders Gustav Bjørnsen, identifisert i artikkelen med navn og bilde. Sammen med en skjermdump av min redegjørelse for et politisk vedtak på Facebook (…) Røhr Kleiven sine påstander, skjermdumpen fra saksinnlegg på Facebook og mine svar på Røhr Kleivens påstander er publisert på et vis som knytter meg sterkt og direkte til Nettavisens tittelpåstand “Vart sjuk av hets”.» Etter klagers mening gir sammenstillingen av det publiserte et grovt misvisende inntrykk, som også innebærer en sterk beskyldning mot ham, som han aldri ble forelagt før publisering.

Klager etterspør kilder for det publiserte og grundigere kildekritikk fra redaksjonens side, og skriver: «Journalistene utviser i artikkelen mangel på kritisk blikk på kildebruk og ettergåelse av påstandene de publiserer i artikkelen.»

Klager anfører: «Jeg stiller også spørsmålstegn ved de presseetiske vurderingene bak at Nettavisen publiserer skjermdump av et Facebook-innlegg med saklig redegjørelse for et politisk vedtak i en artikkel som de selv titulerer “Vart sjuk av hets: - Det var så ille at eg kasta opp når eg såg på telefonen min” Jeg er heller ikke gitt muligheten til samtidig imøtegåelse av tittelpåstanden og totalbildet som tegner i artikkelen.»

Videre reagerer klager på at redaksjonen ikke spurte om tillatelse til å omtale «private meldinger».

Samtidig anfører klager at han «riktignok av journalist Helene Hovden bedt om å kommentere Åsta Røhr Kleiven sine tolkninger av mine meldinger». Klager mener at han med det ble «satt i en umulig skvis av journalisten: Å kommentere påstanden framsto som bedre enn å si “ingen kommentar”, da ingen kommentar lett leses som bekreftelse på påstandene som er fremmet», skriver klager.

Han anfører også: «På tidspunktet da journalist Helene Hovden kontaktet meg med spørsmål om Røhr Kleiven sin tolkning av mine private meldinger, hadde det gått nesten en uke siden jeg uoppfordret hadde beklaget ordlyden i meldingene til Røhr Kleiven av hensyn til henne, da jeg hadde blitt fortalt at hun var sykmeldt fordi hun opplevde trykket i etterkant av hennes stemmegiving i vindkraftsaken som stort. Merk: Jeg beklaget altså ordlyden fordi Røhr Kleiven var sykmeldt - ikke på grunn av spørsmålene som ble stilt i meldingene – som jeg står inne for.»

Videre stiller klager spørsmål til hvilke vurderinger Nettavisen har gjort i forbindelse med identifiseringen av ham. Klager anfører: «I stedet for å publisere belegg for påstander om hets på sosiale medier, valgte Nettavisen å plassere mitt saksinnlegg fra en lukket gruppe på Facebook som opplyste om hva et omstridt vindkraftvedtak i kommunestyret innebar. Dette kan lett forstås slik at jeg er personen som har hetset Røhr Kleiven. Jeg skulle aldri vært identifisert eller satt inn i denne sammenhengen.» Klager anfører at han ikke har noen politiske verv.

Klager opplyser at publiseringen har fått store negative konsekvenser, og han anfører: «Skaper Nettavisen gjennom sin redaksjonelle linje en gapestokk og plasserer meg i den - på grunn av slett journalistisk håndverk og manglende presseetiske vurderinger? Svaret er ja.»

Nettavisen opplyser at den innklagede artikkelen er hentet fra Gudbrandsdølen Dagningen (GD) gjennom deres samarbeid med Amedia-avisene, og at den således er identisk med artikkelen publisert i GD (se PFU-sak 151/24, sekr. anm.).

Nettavisen oppgir at den «uansett [tar] fullt redaksjonelt ansvar for artikkelen». Avisen anfører: «Vi mener fremdeles, som vi gjorde da vi publiserte artikkelen, at GD har gjort gode etiske vurderinger i en betent og viktig sak for lokalsamfunnet. Det gjelder både identifisering, gjengivelse av informasjon fra sosiale meldingsgrupper og samtidig imøtegåelse. Siden også GD er klaget inn av Rønningen, viser vi til et fyldig tilsvar derfra som belyser bakgrunnen for artikkelen.»

Slik Nettavisen ser det, er det belegg for tittelen om «hets»: «Selv om den omtalte Åsta Røhr Kleiven ikke nevner konkrete eksempler, forteller hun om ubehagelige sms-meldinger, advarsler fra venner om å unngå Facebook, og at det på et tidspunkt “var så ille at eg kasta opp når eg såg på telefonen min”. Både “netthets” og “hatprat” er blitt begreper for å beskrive usakligheter på sosiale medier. At redaksjonen bruker samlebegrepet “hets” for å beskrive det Kleiven forteller om, er derfor naturlig og helt innenfor. Hennes utsagn om å hvordan hun reagerte, gir heller ingen grunn til å tvile at hun ble syk - uten å måtte legge fram legeattest for å dokumentere utsagnet.»

Videre mener Nettavisen også å ha grunnlag for å publisere skjermdumpen av klagers Facebook-post. Avisen viser til at det handlet om et innlegg i en gruppe med 1500 medlemmer, og at det ikke har noen betydning at innlegget i ettertid er slettet.

Nettavisen påpeker: «Det viktige her er at Rønningen har fått tilbud om samtidig imøtegåelse før publisering, noe han har benyttet seg av. Han har dermed fått kommentere både konkrete meldinger fra hans side, og innholdet i Facebook-innlegget - som han i tillegg har beklaget.»

Nettavisen avviser at klager alene blir gjort ansvarlig for hetsen som førte til at Kleiven ble syk: «Tvert imot er artikkelen tydelig og konkret på hva det er Rønningen er ansvarlig for - forhold som han deretter kommenterer og delvis beklager. At også andre kastet seg på og skapte et totalbilde som gjorde den ferske varaordføreren syk, blir klager ikke gjort ansvarlig for i artikkelen. Han må likevel tåle at hans engasjement og kritikk får større oppmerksomhet enn andres, siden Rønningen og Kleiven tilhører samme parti.»

Etter Nettavisens mening må klager også akseptere omtalen: «Vi har bragt på det rene at klager Sigurd Rønningen er en erfaren debattant som både ofte og gjerne deltar i det lokale, politiske ordskiftet. At han går kraftig ut mot en partikollega i form av et Facebook-innlegg, som senere blir trukket, er både oppsiktsvekkende og relevant for i den lokale, politiske debatten. I en slik sammenheng er det også naturlig og selvsagt at han blir identifisert og navngitt.»

Nettavisen konkluderer med at den ikke har brutt god presseskikk.

Klager fastholder at det ikke er fremlagt noe belegg som gir dekning for bruken av ordet «hets», og avviser at han skulle ha fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse.

Klager skriver: «[D]et har jeg ikke fått på tittelpåstanden “Vart sjuk av hets” og framstillingen av min person som årsaken i artikkelen ved at jeg var eneste siterte og identifiserte meningsmotstander. Nettavisen skriver i sitt tilsvar at jeg har fått kommentere konkrete meldinger fra min side og har beklaget innholdet i Facebook-innlegget mitt - noe som er direkte feil: Jeg har ikke kommentert konkret innhold i melding, og heller ikke beklaget innholdet i Facebook-innlegget. Det eneste jeg har beklaget er ordlyden i meldingene - ikke de faktiske forholdene som jeg tok opp i meldingene.»

Videre avviser klager oppfatningen av at han ofte skal ha deltatt i det politiske ordskiftet: «De siste fem årene har jeg deltatt i tre debatter lokalt. Nettavisen hevder også at jeg gikk kraftig ut mot Røhr Kleiven på Facebook. Sannheten var at jeg redegjorde for innholdet i et sjokkvedtak og at Bygdalista samlet sammen med to kommunestyrerepresentanter fra Vågå stemte det gjennom. Både Bygdalista og de to representantene ble tagget i innlegget, slik at de fikk varsel om at de var omtalt - noe som er langt redeligere og ryddigere enn å ikke tagge personer og partier som er omtalt ettersom de da får et varsel på Facebook.»

Når det gjelder et eventuelt grunnlag for å bruke samlebetegnelsen «hets», viser klager til redaksjonens argumentasjon i parallell klagesak (151/24), der GD henviser til en «håndfull innlegg og kommentarer på Facebook som kom med påstander om “hets, sjikane og ufin oppførsel». Slik klager ser det, er det i den sammenheng viktig å påpeke at flere av disse er publisert «ETTER at GD hadde publisert artikkelen “Vart sjuk av hets” - og var følgelig en reaksjon på blant annet GDs tittelpåstand».

Når det gjelder opplysningen om at «venner og bekjente» advarte Kleiven mot å gå inn på Facebook, innvender klager: «Her legges altså ikke bare en parts påstander til grunn som en “sannhet”, men også en anonymisert tredjepart som GD - og Nettavisen - kun har Åsta Røhr Kleiven sine ord som belegg for at finnes.»

Klager anfører: «Jeg vil sterkt bestride Nettavisen sitt premiss om at jeg og andre hetser og angriper Åsta Røhr Kleiven. Hvor på sosiale medier er det Nettavisen har funnet disse mange og spissede angrepene? Hvorfor fremlegger ikke Nettavisen faktiske belegg nå som avisen er klaget inn for manglende belegg til PFU? Ytringer fremmet på sosiale medier er svært enkle å dokumentere. Hvor er alle disse angrepene og kraftige ytringene i sosiale medier som Nettavisen stadig viser til? Når Nettavisen viser til at det var langt flere enn meg som tok til sosiale medier og at det var den samlede kraften i alt dette som gjorde varaordføreren syk - hvorfor er jeg den eneste personen som er identifisert i artikkelen, og følgelig pekes på som hetser?»

Nettavisen fastholder at avisen ikke har brutt god presseskikk.

Avisen viser til GDs replikk i parallell klagesak (sak 151/24, sekr. anm.), som Nettavisen mener underbygger at det er godt belegg for å bruke samlebetegnelsen «hets». Avisen skriver: «Selv om mange personangrep er blitt slettet, er det fremdeles en rekke vitnesbyrd igjen. Vi nøyer oss med å referere ett av dem, fra en lærer som skrev følgende

på Facebook 28. februar: ‘Eg er sjokkert, sint og skamfull over korleis nokre har tedd seg før, under og etter kommunestyret som skulle fatte vedtak i saka. (...) Det er ikkje greitt at nokon freser enkeltpersoner opp i fjeset etter møtet. Det er ikkje greitt at ein enkelt kommunestyrerepresentant skal bli stilt til veggs, tagga og få hånlege stikk i sosiale medier i ettertid. (...) Vi skal tross alt lære våre unge og lovande om folkeskikk, empati, nettvett og å være medmennskje. Det er forståelig at dei ikkje støtt får det til, når ein ser korleis vi vaksne vel å trolle mot andre i sosiale medier!’»

Slik Nettavisen ser det, viser meldingen «tydelig at “hets” er et nokså presist uttrykk for det som har funnet sted».

Nettavisen fastholder også at klager har fått samtidig imøtegåelse.

Avisen skriver: «Vi registrerer hans påstand om at han bare har beklaget ordlyden i meldingen, ikke de faktiske forholdene han tok opp, men ser ikke at det endrer saken vesentlig. Vi fastholder også at det var riktig å identifisere klager, da det var han - en kjent debattant i samme parti som Åsta Røhr Kleiven - som initierte og startet den harde debatten på sosiale medier.»

Nettavisen påpeker imidlertid at det at han var den eneste identifiserte i saken, ikke betyr at det er han, eller han alene, som er ansvarlig for at den ferske varaordføreren ble syk. «Det er det heller ingen som har hevdet», påpeker Nettavisen.

Relatert til klage mot Gudbrandsdølen Dagningen, sak 151/24.