Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 24-178Demetria de la Nuit mot Verdens Gang
Presseetiske temaer
Verdens Gang brøt ikke god presseskikk
Innklaget publisering
Nedenfor er kopi av artikkelen, men den bør leses på VGs egne nettsider fordi kopien ikke har med alle bilder. Sentralt i PFU-saken var et bilde av Durek Verretts mor, plassert nederst i artikkelen.
Lenke: https://www.vg.no/rampelys/i/15185K/durek-verretts-soesken-tror-moren-faar-betalt-for-intervjuer
PFUs uttalelse
Verdens Gang (VG) publiserte en artikkel om arbeidsmetodene til Se og Hør, i forbindelse med ukebladets dekning av prinsesse Märtha Louises ektemann Durek Verrett. Artikkelen problematiserte ukebladets historie med betalingsjournalistikk. Durek Verrets mor er under kontrakt med Se og Hør, fortalte VG, som hadde oppsøkt kvinnen ved hennes hjem i New York. Moren ble sitert på at hun ikke ville la seg intervjue fordi hun har kontrakt med noen andre. I artikkelen ble også Durek Verretts søster sitert på at moren har en slik kontrakt.
Klager:
Søsteren klaget på vegne av seg selv og moren. Hun mente VG hadde brutt god presseskikk i kontakten med dem. Klager opplyste at hun var i kontakt med VG før publisering, men at hun ikke forstod at de ville bruke det hun sa. Hun ga opplysningene «off the record», fremholdt klager. Da avisen likevel publiserte et sitat fra henne, var det et kildevernsbrudd, og et brudd på kravet om klare premisser, mente hun. Videre opplyste klager at moren har reagert sterkt på å bli avbildet og sitert til tross for at hun sa tydelig ifra om at det var noe hun ikke ville. Ifølge klager publiserte VG også rammende og feilaktige opplysninger om morens bosted. Avisen fremstilte moren feilaktig som fattig, for å få det til å passe inn i saken, mente klager.
Mediet:
VG avviste at opplysningene som klager ga redaksjonen, ble gitt «off the record». Kontakten ble gjort via tekstmelding, og journalisten presenterte seg i den første meldingen. Det ble aldri gitt noe løfte om kildevern, eller inngått noen avtale om bakgrunnssamtale, fremholdt avisen. Ifølge VG hadde det stor offentlig interesse å vite om Se og Hørs arbeidsmetoder. VG argumenterte for at moren har kommet med flere oppsiktsvekkende uttalelser om Durek Verrett i Se og Hør, og at hun selv har søkt offentlighet og latt seg avbilde i ukebladet. Redaksjonen oppsøkte moren for å gi henne mulighet til samtidig imøtegåelse, og for å kontrollere opplysninger. Journalistene snakket med henne i to timer, men respekterte hennes ønske om ikke å la seg intervjue. Derfor publiserte VG bare hennes begrunnelse for dette, nemlig at hun ville overholde en kontrakt med noen andre. Bildet som ble publisert hadde dokumentasjonsverdi, og var diskré, mente avisen. VG avviste å ha publisert feilaktige opplysninger.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at VG var i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys på Se og Hørs arbeidsmetoder, inkludert intervjuene ukebladet har gjort med Durek Verretts mor. Saken hadde offentlig interesse, og var i tråd med Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, som sier at det «er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle».
PFU merker seg at klager peker på enkelte opplysninger i artikkelen som hun mener er feil. Mediene skal sjekke at opplysninger er korrekte før publisering, jf. VVP 3.2, men utvalget finner ikke grunnlag for å felle avisen for feilaktige opplysninger i dette tilfellet.
Slik PFU ser det, handler det mest sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken om premisser. Mediene skal sørge for å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. VVP 3.3. Det innebærer at kilder skal kunne forstå hva de er med på, og at eventuelle avtaler som gjøres med kildene, overholdes fra medienes side.
Presenterte seg som journalist
PFU ser at klager mener premissene var uklare i VGs kontakt med henne. Utvalget kan forstå at klager ikke oppfattet kontakten som et intervju, da utgangspunktet var at journalisten ønsket å komme i kontakt med hennes og Durek Verretts mor. PFU understreker også at det er forskjell på hvor tydelig journalister må være overfor kilder: det forventes mindre tydeliggjøring overfor rutinerte kilder enn kilder som ikke er medievante. Klager er ikke en rutinert kilde, og som bosatt i USA kunne hun ikke forventes å vite hvordan norske medier fungerer.
Selv om PFU mener at VG kunne vært tydeligere, viser PFU til at det gjaldt en pågående sak med stor offentlig interesse. Etter PFUs syn måtte klager kunne forstå at eventuell informasjon som hun ga, kunne bli brukt i en publisering. PFU kan heller ikke se at det ble gjort noen eksplisitt avtale om at kontakten var «off the record», selv om det i seg selv ikke fritar mediet fra å tydeliggjøre premissene. Utvalget vektlegger også at VG tok kontakt med klager i etterkant og fortalte henne hva de ville sitere fra SMS-kontakten.
Måtte kunne oppsøke moren
Når det gjelder VGs kontakt med moren, mener PFU at det i seg selv ikke var et presseetisk brudd å oppsøke henne hjemme. Utvalget forstår at det ble gjort som en del av avisens opplysningskontroll, og for å gi henne mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 3.2 og 4.14.
PFU legger til grunn at VGs samtale med moren, som utvalget forstår varte lenge, ikke var et intervju. PFU merker seg at VG ikke har sitert fra samtalen, utover hennes begrunnelse for hvorfor hun ikke ville la seg intervjue.
PFU faller ned på at det kan aksepteres, og at det ikke utgjorde et brudd på premissene som lå til grunn for journalistenes samtale med kvinnen, jf. VVP 3.3. Begrunnelsen hun ga for ikke å stille til intervju, var svært relevant for saken som VG undersøkte, og en opplysning som avisen måtte kunne publisere. PFU legger vekt på at hun har stilt opp i flere intervjuer i Se og Hør, og gjennom disse selv søkt offentlighet i en sak av stor offentlig interesse.
Akseptabel bildebruk
PFU viser videre til VGs bildebruk. Bildet av moren var fra hennes eget hjem, og det ble publisert mot hennes vilje. Utvalget understreker at de samme presseetiske krav gjelder for bilder som for tekst, jf. VVP 4.12. PFU understreker også at det er forskjell på å ta bilde av en person på offentlig sted, og å avbilde en person i sitt eget hjem. Sistnevnte må kunne sies å være langt mer invaderende.
PFU har likevel kommet til at publiseringen kan aksepteres i kraft av bildets dokumentariske verdi. PFU legger også vekt på at bildet kun viste hånden hennes i dørsprekken, og at det ble presentert i artikkelen på en relevant og nedtonet plass. Kvinnen har stilt opp i mediene tidligere i sakskomplekset, og det var relevant å sette søkelys på hennes rolle i den omtalte saken.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. desember 2024
Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg,
Eivind Ljøstad, Ellen Ophaug, Ådne Lunde
Klagen
Klager er Demetria de la Nuit, Durek Verretts søster. Hun klager med samtykke fra deres felles mor, Veruschka Urquhart.
Klager mener VG har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
3.3, om premisser
3.4 og 3.5, om kildevern
3.9, om hensynsfull arbeidsprosess
4.1, om saklighet og omtanke
4.12, om bildebruk
Klager forteller at hun var i kontakt med VGs journalist «off the record», og reagerer på at avisen likevel siterte henne i artikkelen:
«He contacted me casually, requesting a way in which to interview my mother Veruschka Urquhart. I responded to him off the record about whether my mother would be open to an interview, and what I ‘believed’ to be her dealings with Se og Hør.
However, Markus Tobiassen utilized my response in VG articles which were published on April 7th/9th and April 10th of this year.
(…)
I never gave permission for this!»
Klager skriver at VGs journalist aldri fortalte henne at det var et intervju, eller at han ville bruke kommentarene i en artikkel.
«At the time, I was unaware how journalism works in Norway, and I was under the impression that it was casual, the same as here in the United States. So I erroneously assumed that Norway handles interviews as they do here.»
Klager bekrefter at hennes mor hadde sagt til henne at hun ble betalt for private bilder. Når det er sagt, opplever hun at VG brukte «deceptive practices» og publiserte informasjon hun hadde gitt «off the record».
«Since then, my brother has been making numerous, bold announcements in the media that VG has done a thorough ‘investigation’ and uncovered that my mother was being paid for articles, which is not the case.»
Videre reagerer klager på VGs kontakt med hennes og Dureks felles mor. Klager skriver:
«A reporter and a photographer appeared at her door and spoke to her at length.
Veruschka (my mother), stated implicitly that she did not wish to be interviewed. They also asked if they could take photographs, and she made it very clear to them that she did not want any photographs taken. My mother made this repeatedly known to them, yet they secretly and deceptively took and printed photos anyway.
With that said, VG printed a picture of her hand in the doorway, and quoted her in print – without her approval. It seems to be a pattern with VG.»
Moren svarte journalistene, gjennom en smal dørsprekk, av høflighet. Klager forteller at moren føler seg sterkt berørt av publiseringen.
Når det gjelder bildet av hånden, skriver klager at det viser at moren hadde jord under neglene fordi hun akkurat hadde jobbet ute i hagen.
Klager mener også at området som moren bor i, er beskrevet på en uetisk måte:
«The journalists made a point in the article to cast my mother in a bad light by saying her home looked dilapidated/abandoned, and that it appeared like government housing. They have heavily slandered my mother by making her appear destitute to fit within a narrative, also making untrue comments about her home.
Why would they say these things about an 81 year old woman that did not agree to an interview, a woman that also made it very clear not to take photos?»
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Verdens Gang (VG) avviser at god presseskikk er brutt.
Avisen åpner sitt tilsvar med å skrive om Håvard Melnes’ bok «En helt vanlig dag på jobben», som for 17 år siden ga innblikk i det som var Se og Hørs arbeidsmetoder på den tiden:
«Kronprinsessens far, den nå avdøde Sven O. Høiby, mottok store beløp for å stille opp i reportasjer som skadet relasjonen til sin datter.»
Avsløringene førte til en viktig debatt om betalingsjournalistikk, og en ny formulering i Vær Varsom-plakaten, opplyser VG: «Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon».
«Prinsippet er i dag en grunnpilar i presseetikken. Det er bred enighet om at betaling for informasjon undergraver tilliten til mediene. Kilder som uttaler seg ut fra økonomiske motiver har lav troverdighet.
De kan la seg friste til å komme med usannheter, handle i strid med egen samvittighet eller bryte normer og regler i jakten på salgbar informasjon. Mediene skal ikke bare avstå fra betaling for å verne om egen integritet, men også av hensyn til de involverte – både de som selger seg, og de som rammes av omtalen.»
Videre spør VG om betalingsjournalistikken i dag har inntatt en ny form, der kjøp av intervjuer maskeres som honorarer for bilder.
«Formålet med VGs innklagede reportasje var å rette et kritisk søkelys mot Se og Hørs dekning av prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett. Flere forhold var av interesse, men et sentralt poeng var å få svar på følgende spørsmål: Hadde Durek Verretts mor mottatt betaling for å uttale seg om personlige forhold?»
VG påpeker at Urquhart har kommet med flere oppsiktsvekkende opplysninger og anklager mot Durek Verrett i Se og Hør. «Hun har blant annet uttalt at sønnen er "farlig" og har "hjernevasket prinsesse Märtha Louise." I et av intervjuene opplyste hun at motivasjonen var "å advare alle nordmenn mot min egen sønn."»
Urquhart har selv søkt offentlighet, påpeker VG. Hun har selv latt seg avbilde, og solgt privat informasjon om sønnen, og vært åpenhet om en familiekonflikt, anfører avisen.
«VGs reportasje kommer det ikke frem opplysninger om Urquhart som hun ikke selv har gitt til Se og Hør, med unntak av begrunnelsen for å takke nei til et intervju med VG.»
VG skriver at Demtria de la Nuit er influenser med stor følgerskare. Bakgrunnen for VGs henvendelse til henne, var at Durek Verretts søsken hadde reagert kraftig på intervjuene i Se og Hør. «De mente broren var utsatt for et karakterdrap og kunne ikke forstå den 80 år gamle morens motivasjon for “å rive familien i filler”.»
VG skriver videre:
«Da VG kontaktet Urquhart og de la Nuit, var formålet todelt. For det første var det av interesse å stille Verretts mor spørsmål om den offentlige konflikten med prinsessen og hennes da forlovede. For det andre var det maktpåliggende å gi Urquhart anledning til å svare på anklager.»
VG avviser å ha brutt noen form for kildevern overfor klager: Det ble aldri gitt løfte om kildevern, og det ble aldri inngått en avtale om at dialogen med journalisten var en bakgrunnssamtale, skriver avisen.
VG opplyser at all kommunikasjon mellom VG og de la Nuit skjedde skriftlig, via tekstmeldinger.
«Første melding ble sendt 15. februar 2024. Der fremgikk det tydelig at VG henvendte seg i et forsøk på å få snakke med hennes mor.
Journalist Markus Tobiassen klargjorde i den første henvendelsen at han representerte VG, og at formålet med kontakten var journalistisk. Åpenheten er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, som krever at premissene for kontakt med kilder skal være tydelige fra starten av. Det var ingen lovnad om at kontakten skulle være uformell eller hemmelig.»
Avisen skriver videre:
I sin respons til VG den 26. februar forklarte de la Nuit at moren “var under kontrakt med et annet medium” og dermed ikke kunne la seg intervjue. Denne opplysningen ble gitt frivillig og uten noen forespørsel om at informasjonen skulle være ‘off the record’. Heller ikke på dette tidspunktet ble det gjort noen avtale om kildevern. Det kan dokumenteres gjennom skriftlig kommunikasjon at VGs journalist ikke benyttet seg av “deceptive practices during a brief ‘off the record’ conversation”.»
Det stemmer heller ikke at VGs journalist aldri sa at kommentarene skulle brukes i en artikkel, ifølge VG. 5. april sendte VG henne en melding der det stod at hun ville bli sitert.
«I samme tekstmelding ga vi henne anledning til å kommentere påstander fra hennes søsken, Angelina Verrett og Brandon Clarke.
Demetria de la Nuit fikk med andre ord anledning til imøtegåelse. Hun ble eksplisitt varslet om at VG ville benytte svarene hun hadde gitt skriftlig på vår henvendelse. Vi fikk aldri respons på meldingen, men vi registrerte at den ble åpnet og markert som lest.»
Når det gjelder kontakten med moren, opplyser VG at de forsøkte å få kontakt med henne på flere andre måter før de møtte opp på døra hennes.
«Bakgrunnen for at VG oppsøkte Veruschka Urquhart var å oppfylle presseetikkens krav til faktakontroll og retten til samtidig imøtegåelse.
(…)
Vi oppsøkte Urquhart hjemme for å gi henne anledning til å imøtegå kritikk. Journalisten overleverte også et brev der VG forklarte hvilke anklager som ble rettet mot Urquhart. Om noe, har VGs journalister strukket seg langt for å oppfylle kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.14.»
VG opplyser at journalist og fotograf presenterte seg og forklarte hensikten med besøket. Hun ønsket ikke å la seg intervjue, og det respekterte VG, skriver avisen.
«Vi publiserte kun hennes begrunnelse for å ikke uttale seg til VG, at hun jobbet for et annet medium og ville overholde en kontrakt.Den opplysningen var naturligvis helt sentral for VGs lesere. Det er normal praksis at medier gjengir en persons forklaring på at vedkommende ikke vil svare på spørsmål.»
Ifølge VG var beskrivelsen av Urquharts bolig nøktern og i samsvar med fakta.
«Journalisten og fotografen brukte tid på å danne seg et inntrykk av nabolaget. Den kortfattede fremstillingen av boligen bygger på egne observasjoner og VGs bilder.»
Når det gjelder bildebruken, altså bildet av Urquharts hånd, skriver VG at det var et «diskret bilde av tre fingre i en dørsprekk». Det var ikke snikfotografering på avstand, men et av mange motiver som ble tatt under en lang samtale, fremholder avisen.
VG skriver videre:
«Før publisering gjorde vi en vurdering av balansen mellom offentlighetens rett til informasjon og hensynet til privatlivet. Selv om Urquhart de siste årene har søkt offentlighet gjennom flere oppslag i Se og Hør, valgte vi å ta hensyn ved ikke å publisere bilder av ansiktet hennes, ettersom hun ikke ønsket det.
Det publiserte bildet er brukt med varsomhet i artikkelen. Bildet har dokumentasjonsverdi. Det viser hvordan Verretts mor møter norske journalister som ikke har inngått en avtale om kjøp av bilder i forbindelse med intervju. For å dokumentere VGs møte med Urquhart valgte vi å publisere et enkeltstående bilde. Fotograferingen skjedde ikke i skjul eller på en villedende måte.»
VG avviser klagers beskrivelse av omtalen:
«Vi skal sågar ha utnyttet at hun var skitten under neglene som følge av at hun var opptatt med hagearbeid da VG kom til stedet. Det stemmer ikke. VG var ved boligen i lang tid før vi banket på døren. Det var ingen i hagen.»
Replikk fra klager og mediet
Klager forteller at hun er «baffled» av VGs tilsvar. Hun skriver:
«(…) they begin their defense by talking about Se og Hor’s working methods. Although I understand that this might be relevant for them in the bigger picture, I cannot see how it can be utilized as an explanation or excuse for the way they have treated both me and my mother.»
Videre fremholder hun at flere opplysninger i tilsvaret er usanne.
«For instance, when they are claiming that in VG's report, no information is revealed about my mother that she herself has not already provided to Se og Hor, with the exception of the reason for declining an interview with VG.
This is not true. As VG writes later in their response, they have revealed information about her living quarters.»
Klager skriver også at det er feil at Urquharts leilighet er en kommunal bolig. Det er hverken sant, eller noe som moren allerede hadde fortalt Se og Hør.
Når det gjelder sin egen samtale med VG, skriver klager:
«(…) I signed an NDA (konfidensialitetsavtale, sekr.anm.) with my brother Durek Verrett. This is something VG’s reporter Markus Tobiassen is aware of. I cannot disclose anything in regard to my brother, nor anyone else involved, without breaking this NDA.
Therefore, my contact with him was off the record, informal and never meant for publishing. As he knew.»
Klager forteller at konsekvensene av publiseringene har vært enorme.
«I have received a letter sent on behalf of my brother and the Norwegian princess, threathening to sue me for millions of dollars if I don’t retract my statements and publicly apologise.
This would not have happened if VG had not published a quote from me against my will.
(…)
I believed I would be protected by the reporter, due to him knowing about my NDA.»
Klager ber PFU merke seg at VG i sitt tilsvar oppgir å ha snakket med Urquhart i to timer, mens treffet er beskrevet slik i artikkelen:
«Then the door to the municipal residence opens a few centimeters. That's as far as we can make out Durek Verrett's mother, Veruschka Urquhart, through the door crack.
She shakes her head when asked if she has a few minutes to talk. VG gives her a letter with the children's views.
– I'm working with someone, I’m interested to obtain the contract. You know, I work with another company, she says.
– The article I'm working on is about your interviews with Se og Hør. You've done some interviews with them, haven't you?
– I work directly with them.
That's why she doesn't want to be interviewed.
As VG walks, Veruschka Urquhart streches her hand out through the door frame and waves.»
Klager skriver videre:
«My mother did not want to be quoted nor interviewed. This she was very vocal about – as VG has written in their story: “That's why she doesn't want to be interviewed.”
The reporter from VG gave my mother a letter when they left and asked her to respond to them by the end of the following Friday.
The letter states this: "If you do not wish to participate in an interview, we still would like to have a background conversation with you."
And also: "I need your answer by Friday the 15th of March." When the reporter left my mother, my mother agreed to contacting the reporter by the end of that week if she wanted to give any comment.
Since my mother is 80 years old, it seemed considerate that VG’s reporter gave her a letter summarizing the next step, and how she could respond to VG’s request should she choose to do so.
My mother did not get back to the reporter. And VG did not follow through. They quoted my mother without her making contact, as was agreed and clearly stated in the letter she still has in her possession.
It is obvious for everyone that she did not want to be quoted, and that VG has quoted her against her will.»
Moren ønsket heller ikke bli avbildet, noe hun ga uttrykk for flere ganger, opplyser klager. «She spoke politely with both the reporter and the photographer, but she was very clear in her message: No pictures.»
Klager mener VG innrømmer i tilsvaret å ha tatt mange bilder av en kvinne som ikke ønsket å bli avbildet. Og deretter publisert ett av dem.
«So the paper admits to having taken many images of a person who did not agree to being photographed. I do not understand why VG thinks this information makes their case sound in any way.»
Verdens Gang fastholder at god presseskikk ikke er brutt, og skriver:
«VG har kun gjengitt Urquharts begrunnelse for å ikke uttale seg til VG; at hun var under kontrakt med Se og Hør. Det er vanlig journalistisk praksis å opplyse om årsaken til at en kilde ikke vil kommentere en sak. I dette tilfellet dreide det seg ikke om opplysninger av privat karakter, men et rent forretningsmessig forhold.»
VG mener å ha tatt hensyn til Urquharts motvilje mot å bli fotografert.
«Derfor publiserte vi ikke bilder av ansiktet hennes, kun et diskret motiv av hånden. Kunne vi latt være? Ja, det kunne vi, men bildet har dokumentasjonsverdi. Det dokumenterer omstendighetene rundt VGs møte med Urquhart, at samtalen fant sted gjennom en dørsprekk. Kontrasten til andre mediers intervjuer med Urquhart er slående og interessant for publikum.
Vi merker oss at klager ikke nevner at artikkelen inneholder faksimiler av Se og Hør-forsider med portrettbilder av Urquhart. Ankepunktet er altså ikke at VG har publisert identifiserende bilder, men at vi har fotografert fingrene. Det er vanskelig å forstå at det ene bildet skal utgjøre en stor tilleggsbelastning.»
VG opplyser at redaksjonen fulgte opp med en epost, i etterkant av å ha levert brevet fysisk, da redaksjonen ikke hørte noe fra Urquhart. «VG fikk ingen tilbakemelding.»
Igjen understreker avisen at det ikke ble inngått noen avtale om bakgrunnssamtale med klager.
«All kommunikasjon mellom redaksjonen og Demetria de la Nuit var skriftlig. VGs journalist klargjorde fra første melding formålet med kontakten. Opplysningen om at moren var under kontrakt med Se og Hør, kom helt uoppfordret. VG fikk ingen henstilling om at informasjonen skulle behandles fortrolig. Klager ble også varslet eksplisitt om at hun ville bli sitert i artikkelen. Hun protesterte ikke.»
Når det gjelder konfidensialitetsavtalen som klager viser til (NDA), skriver VG at redaksjonen ikke var kjent med denne da artikkelen ble publisert. Denne avtalen nevnte klager aldri overfor VG, skriver avisen.
«Under alle omstendigheter ville ikke en slik avtale påvirket vår kontakt med klager. VG er ikke bundet av en NDA.»
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: