PFU-sak 24-188Nammo mot Aftenposten

Klager er Nammo. Klager mener Aftenposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Nammo er klar over at formen og innholdet i en meningsutveksling skiller seg vesentlig fra redaksjonelle artikler skrevet av journalister. Vi mener likevel at det også i debattsammenheng må stilles noen minstekrav. Faktainnholdet bør være korrekt.»

Klager viser til formuleringen om at «norskproduserte» våpen dukker opp i Gaza. Faktum er at det ikke eksporteres norskproduserte våpen til Israel.

«Eksport av våpen eller ammunisjon fra Norge til Israel er for alle praktiske formål forbudt og har vært det i alle år. Nammo har aldri vært involvert i slik eksport.»

Klager opplyser at Aftenposten har endret nettversjonen av saken. Klager opplyser også at Nammos informasjonsdirektør har svart på innlegget.

Klager argumenterer videre:

«Denne klagen handler om en enkelt påstand som er usann: At våpen produsert i Norge, eksporteres til Israel. Når vi påpeker at dette ikke skjer og at påstanden er usann, møtes vi ofte med andre påstander som omhandler andre problemstillinger. Etter vårt syn er dette en form for ‘whataboutisme’ av typen ‘Javel, norskproduserte våpen selges ikke til Israel, men hva med våpen som er produsert på norskeide fabrikker i USA?’ Eller ‘Hva med komponenter eller deler som til slutt kan havne i våpen som noen andre selger til Israel?’
Vi mener disse påstandene kan være relevante i en samfunnsdebatt, men at de i liten grad vedkommer spørsmålet som tas opp i denne PFU-klagen. Problemstillingene er totalt ulike.»

Klager opplyser at våpen som er produsert i USA er underlagt amerikanske regelverk. Norsk lov kan bare gjelde våpen produsert i Norge; Norge kan ikke styres USAs utenrikspolitikk, forteller klager. «Noe slikt ville også bryte med folkerettens prinsipp om nasjonal selvbestemmelse.»

Klager skriver deretter om våpenkomponenter:

«Når det gjelder komponenter, er også de underlagt et helt annet regelverk. NATO-landene har et tett forsvarsindustrielt samarbeid og utveksler komponenter og råvarer over landegrensene. Det er imidlertid slik at det landet som ferdigstiller et våpen (eller ammunisjon), avgjør eksportpolitikken for den varen. Norge kan som underleverandør til F-35 for eksempel ikke bestemme hvor USA kan eksportere flyet. Norge kan som underleverandør til amerikanske luftvernmissiler ikke bestemme hvor USA sender luftvern.»

Aftenposten avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver:

«Nammo har et stort anlegg i Arizona i USA som er underlagt amerikansk lov. Norge tillater ikke eksport av forsvarsmateriell til Israel, men fra anlegget i USA kan Nammo selge våpen og ammunisjon til den amerikanske stat. USA kan selge våpnene videre til Israel, der de kan benyttes i den pågående krigen, uten at dette er i strid med regelverket. Nammos rolle og ansvar har i likhet med det norske regelverket for eksport av våpen vært gjenstand for omfattende samfunnsdebatt i en årrekke.»

Aftenposten mener det innklagede innlegget inngår i en løpende debatt, som også Nammo selv deltar aktivt i. Nammo skrev et debattinnlegg i januar 2024, som det innklagede innlegget svarte på og henviste til, forteller avisen.

Aftenposten avviser at innlegget utløste rett til samtidig imøtegåelse.

«Retten til samtidig imøtegåelse utløses ved sterke beskyldninger av faktisk art. Nammo utsettes ikke for slike beskyldninger i debattinnlegget. Lodgaard anklager ikke Nammo for åha brutt noen lov, slik Nammo antyder i sin klage til PFU. Lodgaard peker pådet han mener er hull i det norske regelverket. Kritikken retter seg primært mot norske politikere.»

Aftenposten opplyser at Nammo har fått slippe til med et tilsvar i etterkant, i tråd med VVP 4.15, om tilsvarsrett.

Aftenposten mener det sentrale spørsmålet i klagesaken handler om det var brudd på god presseskikk at avisen lot Lodgaard omtale Nammos våpen som «norske» når de ikke er produsert på norsk jord.

«Innlegget inneholder ingen anklage om at Nammo ulovlig eksporterer våpen fra Norge. Det fremgår av innlegget at de aktuelle våpnene selges fra USA.»

Ifølge Aftenposten slurver Nammo i sin PFU-klage:

«Nammo skriver: ”Denne klagen handler om en enkelt påstand som er usann: At våpen produsert i Norge, eksporteres til Israel. ” Dette skriver ikke Sverre Lodgaard noe sted i sitt innlegg. Han omtaler våpnene som norske og norskproduserte, men samtidig nevner han eksplisitt at våpnene kommer fra Nammos fabrikk i Arizona i USA.»

Og videre:

«Fra Lodgaards side innebærer ikke ordene en geografisk beskrivelse av hvor våpnene er laget. For ham signaliserer ordene eierskap og hvilket ansvar Norge har for disse våpnene.»

Aftenposten understreker at det må være lov å stille spørsmål ved om våpen som er produsert på norskeide fabrikker i USA, og hvilket ansvart Norge har for våpen som brukes i Gaza eller i andre krigssoner.

«Lodgaards hovedpoeng er nettopp at Norges eierskap i Nammo gjør at våpnene måregnes som norske og norskproduserte, uansett om de fysisk settes sammen i Arizona. Selv om ingen parter teknisk sett bryter lover og regler, mener debattanten at situasjonen og lovverket er kritikkverdig. Det er hans mening at våpnene er norskproduserte fordi de er produsert av Norge - ikke i Norge , og den meningen måhan fålov til åuttrykke i et debattinnlegg.
Også tittelen pået debattinnlegg er en meningsytring.»

Aftenposten påpeker at det skal være stor takhøyde på meningsplass.

Avisen opplyser at begrepet «norske våpen» også er brukt av regjeringens svar på spørsmål fra stortingsrepresentanter.

«Betyr det at Regjeringen sier at våpnene produseres pånorsk jord? Nei, akkurat som i Lodgaards tilfelle går det tydelig frem av teksten hvordan dette henger sammen.»

Når det gjelder endringer som er blitt gjort i artikkelen i etterkant, skriver Aftenposten:

«I klagen skriver Nammo at det er foretatt “en god del endringer” i Lodgaards debattinnlegg. Det Nammo ikke skriver, er at Aftenposten har hatt en dialog med 3
Nammo etter publisering. Endringene som er gjort, fremgår av artikkelens endringslogg.»

Og:

«Endringen fra “norskproduserte” til “norske” innebærer ingen erkjennelse av feil fra Aftenposten. Endringen er en tydeliggjøring som kom i stand etter dialog med Nammo. Vi lyttet til selskapets synspunkter og forsøkte å komme dem i møte.»

Avslutningsvis skriver Aftenposten:

«En stor internasjonal våpenprodusent må tåle tøffere kritikk og et friskere debattklima enn privatpersoner. Åtvinge Lodgaard til å kalle disse våpnene for “amerikanske” vil innebære en knebling av hans syn og den debatten han ønsker, nemlig hvordan våpnene har en tilknytning til Norge.»

Klager fastholder sine argumenter.

«Aftenposten mener at formuleringen ‘norskproduserte våpen’ ikke nødvendigvis må handle om våpen som rent faktisk er produsert i Norge. I stedet brukes Nammos norske eierskap (som er 50%) som en begrunnelse på den norske tilknytningen. (…)
Vi ser med undring på dette resonnementet.»

Klager mener det er et bærende premiss i Lodgaards innlegg som handler om våpen fysisk produsert i Norge, og som deretter har havnet i Gaza. «Vi synes også at tittel og første del i Lodgaards innlegg understreker dette.»

Når det gjelder Aftenpostens henvisning til spørsmålene, og regjeringens svar, på Stortinget, skriver klager:

«At representantene (…) har spurt om bruken av ‘norske våpen’ i Israel/Gaza-konflikten styrker etter vårt syn ikke Aftenpostens sak. Det betyr bare at også spørsmålene på Stortinget har brukt et premiss som er uriktig. Det er ikke parlamentarisk kutyme for at statsråder i sine svar sier at ‘spørsmålet er feil’, men leser man det de to utenriksministrene sier, er det likevel ganske åpenbart: Forsvarsmateriell eksporteres ikke fra Norge til Israel.»

Klager skriver også:

«Aftenposten argumenterer også med at det vil være ‘en knebling’ av Lodgaard dersom han ‘tvinges til å kalle disse våpnene for amerikanske’. Vi oppfatter ytringsfrihet som retten til fritt å si hva man mener. Det betyr ikke at man har rett til å få åpenbart feilaktige påstander publisert i en avis.
(…)
Vi tror det er fullt mulig for debattredaksjonen å påpeke feilen, og be om en endring i debattinnlegget før publisering, uten at det virker innskrenkende på ytringsfriheten. Vår opplevelse er dessuten at det er helt vanlig at norske avisredaksjoner kan praktisere slik faktasjekk i debattsammenheng.»

Klager er uenig i at det kommer klart frem av innlegget at den fysiske produksjonen skjer i USA. «Tvert imot har Lodgaard supplert en usann påstand om eksport fra Norge med en som er riktig, om produksjon i USA. Det blir snarere forvirrende enn klart (…)».

Aftenposten fastholder sitt, og skriver:

«Nammo bringer første setning i brødteksten inn i klagen. Der skriver Lodgaard: «Mange har påpekt at norskproduserte våpen har havnet i Israel og brukes i den folkerettsstridige krigen i Gaza.» Dette kan ikke leses som en faktapåstand i den forstand Nammo legger til grunn. Med denne setningen forklarer Lodgaard for leserne hvilken debatt han skriver seg inn i.»

Aftenposten mener klager ikke vil forholde seg til debatten om datterselskapets rolle, men i stedet går inn i en diskusjon om semantikk. Leserinnlegget må sees i sin helhet, og ikke bare ut ifra isolerte ord og løsrevne formuleringer, fremholder avisen.

«Nammos påstand er at tittel og første setning i brødteksten forteller at Lodgaards debattinnlegg handler om våpen som er fysisk produsert i Norge. Dette har vi avvist, men vi legger til at bildet og bildeteksten på papir og nett; og ingressen som brukes på nett, også bidrar til å vise leserne hvordan innlegget må forstås. Bildet viser utenriksministeren og statsministeren, og bildeteksten sier: “Det er regjeringen som sitter med det primære ansvaret i en slik sak, skriver innleggsforfatteren. Bildet av utenriksminister Espen Barth Eide (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre er fra november i fjor.” På nett står bildet mellom

tittelen og en ingress, som lyder slik: “De vil hjemsøke oss også i fremtiden hvis vi ikke tetter hullet i regelverket.” Både bildet og nettingressen underbygger at Lodgaard vil diskutere det han mener er et hull i regelverket som politikerne eventuelt kan tette, og fabrikken i USA i lys av regelverket.»

Nammo klaget inn tre medier parallelt:
24-187 NRK
24-188 Aftenposten
24-189 Harstad Tidende