PFU-sak 24-189Nammo mot Harstad Tidende

Klager er Nammo, som mener Harstad Tidende har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.14, om samtidig imøtegåelse

Ifølge klager inneholdt debattinnlegget flere faktafeil. Klager lister opp påstandene:

1. «Nammo selger rakettmotorer til våpen som brukes i Gaza.»

2. «Nammo er hovedleverandør av 25 mm ammunisjon som Israel bruker.»

3. «Nammo solgte ammunisjon fra sin spanske fabrikk direkte til Israel.»

4. «Nammo solgte M72-missil fra sin fabrikk i Arizona til Israel.»

5. «Disse våpnene brukes nå til å drepe palestinerne. Etter Haag-domstolens definisjon er vi derfor delaktig i folkemord.»

Klager tar først for seg påstand 1:

«Nammo produserer rakettmotorer til AMRAAM, som er et av NATOs standard luft-til-luft missiler. Missilet er amerikansk, og lages av missilprodusenten RTX/Raytheon - selv om en komponent (rakettmotoren) kan produseres i Norge. Amerikanske myndigheter bestemmer over eksporten og sender dette til sine allierte i eller utenfor NATO. Dette inkluderer, om de vil, Israel.»

AMRAAM-missilets bruk har lite relevans i Israel/Gaza-konflikten, mener klager, og fremholder at det ikke stemmer at missilet brukes til å drepe palestinere.

«Det er mulig at Bygdnes tror at Nammos rakettmotor brukes i et missil som skytes fra luften, mot bakkemål. Men AMRAAM er kun beregnet til bruk mot mål i luften.»

Videre viser klager til påstand 2, som klager mener er helt uten grunnlag:

«Vi er på ingen måte ‘hovedleverandør av 25mm ammunisjon som Israel bruker’, og har aldri vært det. Vi aner ikke hvor Bygdnes henter dette fra. Han har heller ikke underbygget dette. Denne delen av innlegget fremstår som rent tull.»

Når det gjelder påstand 3, skriver klager at den «er i beste fall misvisende». Klager forklarer:
«Nammo har fra Spania levert en ordre der om lag 98% er utstyr til trykktesting av våpenløp. De resterende 1-2% av ordren er utstyr som teknisk sett kan klassifiseres som øvingsammunisjon. Dette brukes til å teste våpenets funksjonalitet, for eksempel matingsmekanismer og muligens til å teste at ballistikken er normal. Slike produkter brukes aldri i strid og kan ikke ‘drepe palestinere’.
Leveransen gikk fra Spania. Det er spanske myndigheter som tar avgjørelser om sin utenrikspolitikk og eksportkontroll. Godkjennelsen kom før krigsutbruddet 7. oktober. Det israelske selskapet Elbit var mottaker. De leverer i sin tur våpenstasjoner til kunder utenfor Israel, deriblant til flere NATO-land. Det er etter det vi forstår i forbindelse med salg til andre land at Elbit har ønsket utstyr til trykktesting, samt enkelte andre tester.»

Når det gjelder påstand 4 skriver klager at denne er teknisk sett riktig. Men klager den må sees i lys av tittelen «Norge – en passiv krigsprofitør». Klager skriver:

«Nammo er ikke et utelukkende norsk selskap (Eierskapet er 50% norsk og 50% finsk). M72 er et amerikanskutviklet våpen som produseres i USA. Amerikanske myndigheter bestemmer over eksport fra USA. Verken gjennom et delvis norsk eierskap eller gjennom norske politiske beslutninger kan noen her i landet styre USAs utenrikspolitikk. Bygdnes nevner heller ikke at dette salget fant sted for om lag ti år siden.»

Om påstand 5, som sa at «disse våpnene brukes nå til å drepe palestinere» og at dette er folkemord, skriver klager:

«Den femte påstanden er også uriktig når det gjelder missiler som altså ikke brukes mot bakkemål, den er uriktig når det gjelder 25mm ammunisjon som aldri er solgt til Israel, og den er uriktig når det gjelder spanskprodusert utstyr til trykktesting. Bygdnes har ikke på noe vis underbygget påstandene.
Avslutningsvis er det verdt å ta for seg Bygdnes’ siste påstand: «Etter Haag-domstolens definisjon er vi derfor delaktig i folkemord.» Vi kan ikke se at Haag-domstolen overhodet har sagt noe slikt.»

Harstad Tidende (HT) opplyser at de ble kontaktet av Nammo fire dager etter publiseringen og at selskapet fortalte at artikkelen inneholdt flere feil.

«Umiddelbart etter denne henvendelsen valgte vi å avpublisere innlegget. Dette for å gjøre en ny vurdering av innholdet, samt gi Nammo en mulighet til konkret å påpeke hva som var feil. Nammo ble også gitt muligheten til å komme med et tilsvar, hvilket de ikke ønsket. Vi fikk heller ikke noe svar på hva som faktisk var feil.
Dermed hadde vi heller ikke noe grunnlag for å korrigere, og heller ikke til å komme med en beklagelse. Det ville vi selvsagt gjort, dersom Nammo på dette tidspunktet hadde dokumentert at innlegget var beheftet med flere feilopplysninger.»

HT ser på avpubliseringen som en erkjennelse av at innholdet i artikkelen utfordrer presseetikken. Samtidig understreker avisen at de har ansvar for å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk i debatten.

«Spesielt i denne saken er det krevende å finne balansepunktet og grensedragningene. Vi har å gjøre med en konflikt der partene står steilt mot hverandre, og ordskiftet på alle plan er preget av sterke følelser og en polarisering som overgår det vi ellers er vant til.»

Videre skriver HT om de ulike påstandene som klager har tatt for seg. Slik avisen ser det, er det påstand 1, 2 og 5 som eventuelt er presseetisk problematisk.

«(…) når det gjelder (…) [påstand 1] så er det grunn til å merke seg at innlegget ikke beskylder Nammo for å selge rakettmotorer til Israel. Påstanden er at det selges rakettmotorer til våpen som brukes i Gaza. Vi klarer ikke å lese ut av klagen at klager har klart å dokumentere seg bort fra dette faktum.»

Og:

«Når det gjelder (…) [påstand 2 og 5], så beveger disse seg inn i en presseetisk gråsone, og det er spesielt disse som ligger til grunn for at vi valgte å avpublisere dette innlegget. Og i og med at Nammo ikke ønsket verken å korrigere eller presisere, valgte vi å la det forbli avpublisert.»

Avslutningsvis skriver HT:

«På generelt grunnlag vil vi imidlertid hevde at det ikke kan forventes samme grad av detaljert faktasjekk av innlegg som for den journalistikken som redaksjonen selv produserer. For hvis så er tilfelle, vil det være å legge store begrensninger for den løpende samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet. Redaksjonene, og spesielt i de minste mediehusene, vil få store utfordringer med å ettergå fakta-påstandene i debattsaker som eksempelvis omhandler Co2-utslipp eller forurensning fra oppdrettsnæringen.
I denne konkrete klagesaken vil det også være store utfordringer knyttet til å faktasjekke hvorvidt det er snakk om øvingsammunisjon som "brukes til å teste at ballistikken er normal", eller om den også kan anvendes til andre formål.»

Selv om det finnes sider ved innlegget som utfordrer presseetikken, mener HT, gitt den tilspissede løpende debatten og takhøyden som kreves der, at totaliteten er innenfor god presseskikk.

Klager forstår det som at HT og Nammo i stor grad er enige om det faktuelle i saken.

«Harstad Tidende har også poengtert at de raskt etter vår første henvendelse avpubliserte saken. Vi har intet å utsette på Harstad Tidendes håndtering herfra.
Det er likevel Nammos ønske at PFU kan behandle saken. Vi mener den har en viktig prinsipiell side som handler om faktasjekk av debattinnlegg.
(…)
Vårt prinsipielle ståsted er (…) at en viss grad av faktasjekk ikke er uforenlig med det å ha arenaer for fri meningsutveksling.»

Videre skriver klager:

«Vi vil ellers kun poengtere at den tidligere nevnte påstanden om 'rakettmotorer til våpen som brukes i Gaza' eksplisitt er koblet til en påstand om bruk «til å drepe palestinere». Dette er verken dokumentert eller sannsynliggjort.Nammo kjenner ikke til noen eksempler der luftvernmissiler, eksempelvis AMRAAM, er brukt mot bakkemål på Gaza. Det for alle praktiske formål et forsvarsvåpen som snarere kan ha blitt brukt mot f.eks. innkommende iranske droner. Eventuelle beslutninger om eksport til Israel har dessuten aldri involvert Nammo – dette tas i så fall av amerikanske myndigheter og missilprodusenten som er et amerikansk selskap.»

Og når det gjelder leveranse fra Spania, gjentar klager:

«Utgangspunktet til det opprinnelige debattinnlegget var ikke salg av trykktestingsutstyr til en israelsk produsent, men salg av ammunisjon til Israels forsvar. (…) Innleggsforfatteren mente ammunisjonen brukes til å «drepe palestinerne». Dette er etter vårt syn ikke riktig, og det er ikke sannsynliggjort.»

Harstad Tidende hadde ingen flere kommentarer.

Nammo klaget inn tre medier parallelt:
24-187 NRK
24-188 Aftenposten
24-189 Harstad Tidende