PFU-sak 24-217Harald Jacobsen mot NRK

Klager var tidligere ansatt på Stortinget og klager med samtykke fra varslere. Han anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.1, om saklighet og omtanke
• 4.4, om tittelbruk
• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Etter klagers syn skaper NRK gjennom bruken av tittelen «De oppdiktede varslene» og bilde av Giske et inntrykk av «det nå er bevist at varslene om seksuell trakassering [mot] Trond Giske faktisk var oppdiktet».

Klager anfører: «Dette er en alvorlig påstand, som ikke har dekning verken i boken som innslaget diskuterer eller i den faktiske saksbehandlingen av den seksuelle trakasseringen fra Trond Giske. Dette bryter med VVPs krav om at titler skal ha dekning i det stoffet som presenteres, og unngå å gi et villedende bilde i en alvorlig sak.»

Slik klager ser det, blir varslerne også utsatt for sterke beskyldninger som utløste rett på samtidig imøtegåelse. Klager viser til at det tidlig i programmet påstås at Støre skal ha kalt to av varslene om seksuell trakassering for oppdiktet, noe klager anfører ikke blir møtt med kritiske spørsmål fra programleder.

Videre skriver klager: «NRK nøyer seg ikke med det. 31:19 ut i sendingen får Erik Stephansen anledning til å påstå at varslene var "fabrikert". Dette er en grov og usann påstand som også utløser samtidig imøtegåelse.» Ifølge klager stiller programlederen heller ikke her oppfølgingsspørsmål eller korrigerer «den konkluderende påstanden om fabrikkering av varsler».

Klager anfører: «Relevant for PFU i denne sammenheng er at det å dikte opp varsler er en sterk beskyldning av faktisk art. De alvorlige implikasjonene av å antyde fabrikasjon i en sak om seksuell trakassering på arbeidsplassen, der varslerne allerede står i en sårbar situasjon, gjør det avgjørende at de får mulighet til å imøtegå slike beskyldninger så ikke et feilaktig inntrykk får feste seg. Ingen av varslerne ble gitt anledning til å forsvare seg mot disse spekulasjonene i programmet.»

Klager påpeker: «Direktesendinger fritar ikke NRK for et publisistisk ansvar. Når NRK ikke har sørget for samtidig imøtegåelse burde programleder i det minste sikret at varslernes perspektiv ble ivaretatt ved at Stephansens påstand ble møtt med kritiske oppfølgingsspørsmål.» Klager ber derfor PFU om også å vurdere hvorvidt publiseringen har tatt tilstrekkelig hensyn til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Videre mener klager at det kan stilles spørsmål ved NRKs faktakontroll av påstandene som ble løftet frem: «Det å varsle om at du har vært utsatt for seksuell trakassering fra en overordnet på din arbeidsplass er allerede en tung belastning. Når media lar anonyme kilder påstå at statsministeren har kalt to varsler om seksuell trakassering "oppdiktet" eller lar anonyme kilder få påstå at varsler er "fabrikert", skader det ikke bare kvinnene som har varslet om trakassering fra en overordnet, men også tilliten til varslingsinstituttet. Dette kan bidra til å avskrekke fremtidige varslere fra å ta belastningen med å stå frem. Jeg mener derfor at innslaget også bryter med punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder, kontrollere at opplysninger som gis er korrekte og ikke minst det særlige aktsomhetskravet som pålegger pressen om å være spesielt bevisst ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.»

Klager stiller også spørsmål ved kildevalget i sendingen, idet fire politiske kommentatorer, deriblant en fra Dagbladet, kommenterte boka til to pressekolleger. Klager skriver: «Da redaksjonen planla for at varslene skulle være ett av flere temaer som ble løftet av de mange de kunne løftet i boka, ville det være naturlig å sørge for en balanserende bredde i kildene, utover pressekollegaer. Gitt pressens vilje til å være kritisk mot sine egne er det i alle fall en interessant debatt for PFU.»

NRK avviser klagers tolkning av at tittelen «De oppdiktede varslene» og bildet av Giske bidrar til å skape et inntrykk av at NRK har fastslått at varslene skulle være oppdiktet. NRK argumenterer: «Den ble brukt som en av flere tekster i en lengre sekvens om sitater og påstander fra Partiet, der forfatterne ble spurt ut om dokumentasjon og bakgrunnen for at dette ble omtalt i boka. For seerne går det veldig klart fram av sammenhengen at det er sitater og påstander fra boka som diskuteres, og den innklagede bakvegg-tittelen er heller ikke det første sitatet som tas opp i sendingen. Dette grepet er dermed allerede etablert for seerne.»

NRK understreker videre at det at NRK «gjengir sitater og påstander i en slik sammenheng, er ikke det samme som at NRK går god for eller stiller seg bak det som blir sitert». NRK skriver: «De som fulgte sendingen, kan vanskelig ha unngått å få med seg dette premisset. (…) I samtlige sekvenser stilles det innledningsvis spørsmål om hvorfor dette står i boka, slik at premisset blir ytterligere klargjort.»

NRK viser også til hva som blir uttalt av forfatterne, og mener «at premisset for gjengivelsen av utsagnet med dette blir gjort veldig klart, og at det ikke kan være grunnlag for å si at NRK i denne sekvensen har brukt en tittel i strid med kravene i VVP».

Slik NRK ser det, handlet diskusjonen om «hvordan ledelsen i Arbeiderpartiet håndterte de omtalte varslene, og om det stemmer at Jonas Gahr Støre på et tidspunkt omtalte varslene som ‘oppdiktede’».

NRK anfører: «Selve varslene ble omtalt i sterkt anonymisert form, og det ble ikke gått inn på det konkrete innholdet i noen av varslene. Påstandene om fabrikkering er knyttet til en e-postutveksling mellom daværende sekretariatsleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Hans Kristian Amundsen, og en advokat som bisto med håndteringen. Vi kan ikke se at det i sendingen framsettes noen påstander om at varslerne skulle ha medvirket til noen urettmessig endring av sine varsler. De mest konkrete påstandene om det som skjedde er rettet mot Hans Kristian Amundsen.

Underveis i sendingen påpekes det av Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim at Hans Kristian Amundsen har gått bort, og dermed ikke er i stand til å forsvare seg mot disse påstandene. Alstadheim påpeker også at e-postkommunikasjonen mellom Amundsen og advokaten, som er gjengitt i Partiet, ikke gir grunnlag for å konkludere med at varslene på noen måte var oppdiktet.»

Når det gjelder uttalelsen fra Nettavisens Erik Stephansen, som klager viser til, om at varslene «ble fiklet med og delvis fabrikkert for at de skulle bli sterke nok før de ble sendt til partiledelsen», og som klager mener programleder skulle utfordret, erkjenner NRK «at det ville vært problematisk om denne påstanden hadde blitt stående uimotsagt».

NRK påpeker: «[M]en det er ikke det som skjer i sendingen. Stephansens første utsagn er bare innledningen på en lengre ordveksling om temaet, der det første utsagnet både blir imøtegått av andre debattdeltakere, og senere nyansert av Stephansen selv.»

NRK siterer blant annet hva Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim uttalte i tilknytning til Erik Stephansens utsagn om det som skjedde med de omtalte varslene før de ble sendt til partiledelsen. Alstadheim sa: «Det er jo veldig bra for troverdigheten i boka at de har dette dokumentet. Og så er spørsmålet hvordan du tolker det – og der er jeg mer usikker på om de har grunnlag, eller om Stephansen har grunnlag, for å fastslå at dette dokumentet viser at det var oppdiktede varsler. Og der er jo – et av problemene her er at Hans Kristian Amundsen, som var leder for sekretariatet for Arbeiderpartiet på Stortinget, ikke er blant oss lenger, og det var han som skrev disse e-postene. Han hadde en dialog med en advokat, om hvordan skriver man et varsel. De fleste av oss skriver jo sjelden et varsel. Så jeg synes ikke det er så rart. Det å konkludere med at det var oppdiktet, det vet jeg ikke om det er grunnlag for.»

NRK siterer også Stephansens svar i denne sammenheng: «Vi har aldri kalt disse varslene for oppdikta, og det var heilt sikkert et reelt innhold i det. Men det jeg tror, eller det vi får stadige vitne om, det e at disse regelbrudda til Støre, de skriver jo også at alle dei snakka med i boka, dei mente at Støre behandla denne saken veldig dårlig.»

Videre påpeker NRK at også Gilbrant «presiserer at de ikke har skrevet i sin bok at selve varslene skal ha vært oppdiktet».

Oppsummert mener NRK at utsagnet altså blir både problematisert og utfordret på en måte som er vanlig i debattsendinger, og at det er tatt nødvendige forbehold «om ting som ikke er dokumentert». NRK tilføyer: «Programleder Fredrik Solvang har en grunnleggende kritisk og problematiserende tilnærming til innholdet og påstandene i Partiet gjennom hele sendingen. Det betyr ikke at det er programlederen som må stille samtlige kritiske spørsmål i en slik sending, og gjennom debatten bidrar også andre paneldeltakere med kritiske perspektiver og innvendinger.»

Hva gjelder klagers anførsel knyttet til kildevalg og -bredde i sendingen, svarer NRK: «Siden temaet for Debatten helt overordnet var metodebruk og innehold sett opp mot journalistiske metoder og pressens troverdighet, mener vi valget av kilder var riktig.»

Slik NRK ser det, var også fremstillingen i sendingen innenfor kravene som stilles til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Klager fastholder at NRK har brutt god presseskikk, og gått lenger i titler enn det er dekning for. Klager viser til at det ikke ble benyttet sitatstrek eller anførselstegn i presentasjonen av teksten «De oppdiktede varslene», noe som kunne indikert at det handlet om en påstand eller et sitat. Når det ikke ble gjort, ga det en misvisende fremstilling som det ikke er dekning for.

Videre står klager fast på at påstanden om at varslene var oppdiktet innebærer en sterk beskyldning som rammer varslerne, og han avviser at kommentator Alstadheims uttalelse skulle være tilstrekkelig i sammenhengen.

Klager anfører: «Hadde NRK innhentet samtidig imøtegåelse fra de kvinnene varslene kommer fra kunne de også forklart bakgrunnen for at Amundsen satt på først en kladd og siden to mer utfyllende versjoner der detaljnivået i varslene var høyere. Dette ville styrket, ikke svekket NRKs journalistikk.» «En samtidig imøtegåelse fra de to varslerne kunne i aller høyeste grad bidratt til å belyse spørsmålet NRK skriver de ville ta opp og tilbakevise at innholdet i varslene ble endret på en urettmessig måte.»

Etter klagers syn burde NRK også, for å «ivareta varslerne med saklighet og omtanke, (…) jobbet særskilt med å få en tydelig kommentar fra Støre om sannhetsgehalten i denne påstanden».

Klager anfører: «I fravær av en slik kommentar kunne redaksjonen lest opp igjen Støres generelle imøtegåelse om at han ikke kjenner seg igjen i mye av det som blir skrevet i boken, slik at seeren i alle fall fikk et hint om ikke å ta denne påstanden for god fisk. I stedet ble seksjonen om varslene, i motsetning til de fleste andre seksjonene, stående uten noe korrigering til slutt. En samtidig imøtegåelse fra varslerne, der de kunne understreket at de har varslet sannferdig om seksuell trakassering de selv har opplevd på arbeidsplassen – hvor Arbeiderpartiet har konkludert med at dette var brudd på partiets retningslinjer om seksuell trakassering - ville videre kunne bidratt til å rette opp et feilaktig etterlatt inntrykk hos seeren om påstanden NRK serverer som overskrift. Jeg er som nevnt uenig med NRK om deres påstand om at Alstadheims usikkerhet om man kan slå fast at varslene var oppdiktet kan kategoriseres som “tydelig motmæle”.» «Jeg mener NRK i denne saken ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg varslernes utsatte rolle, og brutt VVPs krav om å utvise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Hva gjelder kravet til kildekritikk og opplysningskontroll, viser klager til den ekstra aktsomheten som skal utvises ved bruk av anonyme kilder, og han skriver: «Påstanden om at Støre skal ha kalt de to varslene som ble formidlet til Amundsen for “oppdiktede varsler” er en påstand Suvatne og Gilbrant skal ha fra anonyme kilder. Jeg kan ikke se at NRK har utvist tilstrekkelig aktsomhet i behandlingen av denne påstanden.»

Videre, når det gjelder kildebredden i sendingen: «Redaktørene har muligens politisk kompetanse, men er medias hang til å bruke egne kollegaer for å kommentere seg selv nok til å sikre tilstrekkelig kildebredde her? Er NRK bevisst nok på kollegialiteten som finnes blant journalister, menneskets psykologiske motstand mot å gå for hardt ut ansikt til ansikt med personer vi over mange år har møtt og skal fortsette å møte på jobb, enten i presselosjen eller andre steder? Er en kollega i samme avis en uavhengig kilde? Og representerer redaktørene tilstrekkelig bredde i kompetanse eller ville programmet tjent på kildebredde ved å inkludere kilder med andre fagfelt?»

NRK står fast på at «titlene er hentet fra boka». NRK anfører: «Overskriften som er påklaget er et av flere sitater fra boka som presenteres fra Fredrik Solvang slik: ‘Vi skal nå gå gjennom boka, ikke hele, men det vi anser som det viktigste’. Ved første tittel Helvete. Helvete. Helvete sier forfatterne at [det] var noe Jørn Eggum tenkte. Ved neste tittel Jeg er vanlig sier Solvang at ‘Jeg er jo vanlig, skal Støre ha sagt’. Ved tredje overskrift Faen i satan. Satans faen sies det at Jørn Eggum er grov i målet og det spørres om hva slags utsagn dette er. Ved fjerde overskrift Venstre? Som sier de blir kvalme av fagbevegelsen? Kvalme? kommer det like tydelig frem at dette er et sitat fra noe Kolberg skal ha sagt og de diskuterer meningen og bakgrunnen for uttalelsen. Neste overskrift er De oppdiktede varslene, og fra NRKs side mener vi det på dette tidspunktet er klart etablert at dette er et sitat fra boka. I alt 13 sitater fra boka blir drøftet i Debatten.»

NRK erkjenner samtidig at «dette ville vært enda tydeligere om vi for eksempel hadde utstyrt sitatene med anførselstegn, men vi mener fortsatt at dette ble gjort tilstrekkelig klart for seerne».

For øvrig mener NRK at klagers poeng om at varslerne ikke hadde noen erfaring med å varsle om seksuell trakassering, tok kommentator Kjetil B. Alstadheim opp i sendingen. «Som det framgår av sitatet fra sendingen i vårt første tilsvar, sa Alstadheim at det var naturlig å ha en slik dialog med en advokat nettopp for å forstå hvordan et varsel skal skrives, da de fleste av oss sjelden skriver et varsel.»

For øvrig viser NRK til sitt første tilsvar.

Klage med samtykke, relatert til annen klage mot Nettavisen (sak 216/24).