PFU-sak 24-218Vetle Langedahl mot Ságat

Klager er Vetle Langedahl, som er advokat hos FeFo. Han mener Ságat har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2, om uavhengighet
2.3, om bakenforliggende forhold
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.3, om stigmatiserende omtale
4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager fremholder at ansvarlig redaktør Geir Wulff har skrevet kommentarartikler og bidratt til nyhetsartiklene til tross for at han er inhabil. Klager forklarer:

«Han er både vitne og prosessfullmektig i en annen sak knyttet til samme sakskompleks. I tillegg har han en personlig tilknytning til eiendommen gjennom sitt tidligere ekteskap, gjennom sin tidligere svigerfar som eide eiendommen som det er tvist om.»

Ifølge klager er ikke disse forholdene tilstrekkelig opplyst om i artiklene.

«Leserne får ikke nødvendigvis innsikt i hans inhabilitet, noe som er et brudd på punkt 2.3, som krever at det gis informasjon om eventuelle interessekonflikter som kan påvirke lesernes vurdering av innholdet.»

Videre anfører klager at det er fremført alvorlige, ubekreftede anklager mot ham uten kritiske spørsmål eller kildekritikk.

«Påstandene som ble fremsatt av intervjuobjektene i artikkelen publisert 02.10 [artikkel 2, sekr.anm] ble ikke kritisk utfordret, og det ble heller ikke gitt anledning for meg eller min arbeidsgiver til å imøtegå disse påstandene før publisering på en god nok måte.»

Klager fremholder at han ble kontaktet før publiseringen, men at han ikke ble forelagt påstandene som ble publisert i artikkelen.

Klager viser også til de andre artiklene, og mener han burde fått samtidig imøtegåelse der:

«(…) Wulff [har] i flere sammenhenger (…) publisert påstander om meg uten å gi meg eller min arbeidsgiver mulighet til å kommentere eller imøtegå disse før publisering. For eksempel ble påstander om min "oppførsel" presentert redaktørens første lederartikkel uten at disse ble fremlagt for meg på forhånd, noe som er et klart brudd på Vær Varsom-plakaten punkt 4.14.»

Ifølge klager har Geir Wulff fremsatt stigmatiserende påstander om han som person. Klager skriver:

«Jeg opplever at dette ikke bare er saklig kritikk, men at det også inneholder angrep på min karakter, inkludert påstander om rasisme og trusler. (…) Det kan også legges til at redaktør Wulff i kommentaren publisert 04.10.24 [artikkel 3, sekr.anm.] kaller meg for "baikačivga", som på samisk betyr "skitunge", før han serverer en løgn om at en av vitnene i saken har vært min dagmamma da jeg var barn og bruker dette for å anklage meg for løgn. Dette vitnet kjenner jeg ikke og jeg har for øvrig aldri hatt noen dagmamma da jeg var barn.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Ságat avviser at god presseskikk er brutt. Avisen argumenterer for at klager er en maktperson i lokalsamfunnet som må akseptere et kritisk søkelys.

«Han jobber som advokatfullmektig i Finnmarkseiendommen (FeFo), som 01.07.2006 overtok Statskogs posisjon som forvalter og hjemmelshaver av umatrikulert grunn i Finnmark (den nye jordherren i Finnmark). Klager er tidligere møtende stortingsrepresentant, tidligere politisk rådgiver i Solberg- regjeringa samt tidligere leder i Porsanger Høyre. Han er medlem av Porsanger kommunestyre.
Ved forrige stortingsvalg (2021) var klager Høyres toppkandidat i Finnmark, og ved kommende stortingsvalget (2025) var han på nytt foreslått som toppkandidat av nominasjonskomiteen, men ble vraket av nominasjonsmøtet som toppkandidat, og havna som nr 10 (sisteplass). Klager er også 2. nestleder i Finnmark Høyre.»

Avisen opplyser at de to meningsartiklene ikke er lederartikler, slik klager skriver. Artikkel 1 er en kommentarartikkel og Artikkel 3 er et debattinnlegg, forteller redaktøren.

Om Artikkel 3 skriver redaktøren at han har skrevet dette «i rollen som vitne i Bjørkrud-saka».

«Debattinnlegget et konkret tilsvar til og imøtegåelse av uetterretteligheter fremsatt av klagers advokat i klageobjekt 2. Vi vurderte om tilsvaret/ imøtegåelsen skulle gis i artikkelen, men fant det mest ryddig å skrive eget debattinnlegg.»

Om Artikkel 4 skriver klager:

«Dette er en journalistisk artikkel forfattet av Ságats redaksjonssjef Irene Andersen med åpent identifiserte kilder: Rettsbok for Finnmark jordskifterett, Christer Eilertsen i rollen som sjølprosederende saksøkt part i grensesaka, og Geir Wulff i rollen som redaktør i Ságat, vitne og historisk sakkyndig i eiendoms- og rettsforhold i Porsanger. Wulff ble brukt som kilde siden jordskiftedommeren ikke var tilgjengelig. Det fremgår forøvrig klart av artikkelen at domskonklusjonen om eiendomsgrenser er i samsvar med Wulffs vitneforklaring, men at fiskeretten ikke er behandlet i dommen.»

Ságat avviser at redaktør Geir Wulff har overtrådt de presseetiske kravene til habilitet og uavhengighet. Avisen beskriver rollene:

«Sjefredaktør Geir Wulff har i kommentaren (klageobjekt 1) gjort oppmerksom på sine roller, som innkalt vitne i Bjørkrud-saken for jordskifteretten, som tidligere svigersønn av den opprinnelige, men for lengst avdøde eieren av den aktuelle gården Bjørkrud, samt som lokalhistorisk sakkyndig i eiendoms- og rettsforhold som resultat av et mangeårig arbeid med gårds- og slektshistorie i Porsanger.»

Og argumenterer:

«Et innkalt vitne i en rettssak er rettslig forplikta til å møte og forklare seg sannferdig for domstolen. At en Pressemedarbeider som innkalt vitne forklarer seg sannferdig for en domstol om forhold som ikke berører vedkommende sjøl, kan sjølsagt ikke medføre inhabilitet til å uttale seg offentlig, for eksempel i form av kommentar, debattinnlegg eller som intervjuobjekt.»

Videre skriver avisen at det er irrelevant at Geir Wulff er prosessfullmektig i en annen sak som klager mener er knyttet til samme sakskompleks. Wulff skriver:

«Jeg er fullmektig for to (stesønn bosatt i Lørenskog og én slektning av ham bosatt i Skibotn) blant mange titalls parter i en særskilt grensesak i Soldatnes/ Kempiniemi i Øvre Lakselv, Beliggende om lag 9 kilometer i luftlinje sør for Bjørkrud gård. Soldatnes- saka er en selvstendig sak, hvor det er enighet om gårdens yttergrenser og fiskerett i Lakselva, og hvor det ikke foreligger noen tvist med FeFo. Soldatnes- saka er dermed helt irrelevant for Bjørkrud- saka.»

Når det gjeler klagers påstand om at Wulff har personlig tilknytning til den omtalte eiendommen gjennom det tidligere ekteskapet, skriver avisen at dette er direkte usant og grovt urettferdig.

«Kommentaren (klageobjekt 1) er åpen på at den opprinnelige gårdeier Charles Persen (1922–1999) var redaktørens svigerfar mellom 1982 og 1998. Etter skilsmissen i 1998, og under enhver omstendighet etter at Persen døde året etter, i 1999, opphørte enhver personlig tilknytning til gården Bjørkrud. Bortsett Fra rettsbefaringa 19.09.2024 har redaktøren ikke satt sine bein der de siste 25 år.»

Ságat anfører igjen at rollene til redaktøren er tilstrekkelig opplyst i publiseringene.

«Ságat har vært nøye med opplyse om ulike roller, sjøl om det ikke foreligger noen reelle interessekonflikter her.
Eksempelvis står det klart i artikkelen Familien tapte grensetvist mot FeFo’ (klageobjekt 4) at Geir Wulff er ‘redaktør i Ságat og historisk sakkyndig i eiendoms- og rettsforhold, som møtte som vitne i rettssaken’.»

Videre avviser Ságat at nyhetsartiklene mangler tilstrekkelig kildekritikk og faktasjekk.

«Det medfører heller ikke riktighet at det er publisert ensidige eller ubekrefta påstander uten grundig faktasjekk i de aktuelle to artiklene. Enhver som leser de to artiklene, vil se at klagers anførsel mangler substans og faller totalt på egen urimelighet.»

Det er heller ikke riktig at det fremsetter alvorlige anklager mot klager, skriver avisen:

«Klager er nevnt i klageobjekt 2, men ikke i klageobjekt 4. Påstanden om at sistnevnte artikkel fremsetter ‘alvorlige anklager’ mot klager er dermed notorisk uriktig. At påstanden Likevel fremmes taler for seg sjøl.»

Avisen skriver at klager er blitt kontaktet både på epost og SMS, og gitt anledning til samtidig imøtegåelse før publiseringen av Artikkel 2.

«At klager valgte å ikke svare sjøl, men gjennom advokat, er klagers egen avgjørelse. Vi har imidlertid registrert at klager i et annet medie (ifinnmark.no) er sitert på at han ikke vil uttale seg til Ságat så lenge Geir Wulff er redaktør.»

Avisen skriver også:

«Klager synes å mene at ekteparet Eilertsen ikke er en troverdig kilde. Det må vi ta sterkt avstand fra. Det er uttrykk for en nedlatende holdning som ikke burde forekomme.»

Når det gjelder klagers anførsler om angrep på hans karakter, skriver avisen at klager selv har «avslørt sin karakter» med sin opptreden i saken. Om rasisme-påstanden, skriver avisen:

«Siden klager nevner ‘påstander om rasisme’ må presiseres at Ságat ikke har publisert noen slik påstand mot klagers person, men mot FeFos opptreden mot samisk/ kvænske bygderettigheter.»

Og:

«Det er en kjent sak at FeFo, som Statskogs rettsetterfølger i Finnmark, har arva den norske rasistiske holdninga om at samisk/ kvænsk arealbruk i Sápmi ikke er rettighetsdannende. Dette var grunnlaget for teorien om statens privatrettslige eiendomsrett til Finnmark, idet våre forfedre som urfolk var ansett for å leve på et så lavtstående og primitivt nivå at de ikke kunne være rettighetsskapende.»

Når det gjelder klagers anførsel om dagmamma og løgn, skriver avisen:

«Ved jordskifterettens Befaring 19.09.2024, hvor både klager og jeg var til stede, var ett av de innkalte vitnene fraværende. Ifølge Eilertsen var dette et vitne av stor betydning for dem. Et annet tilstedeværende vitne (Judith Nilsen) Opplyste da at det fraværende vitne hadde vært dagmamma for klager, uten at dette ble imøtegått av klager. Senere har klager gjort oppmerksom på at dette er feil, slik at det således synes å ha oppstått en beklagelig misforståelse hos vitnet som opplyste dette. Dette er umiddelbart korrigert»

Avslutningsvis skriver Ságat om samtidig imøtegåelse:

«Klager hevder at påstander om hans ‘oppførsel’ ble omtalt i kommentaren (klageobjekt 1), uten at han fikk kommentere eller imøtegå dette før publisering.

(…)

(…) kommentaren [viser] til klagers egne uttalelser fremsatt i rettsmøte den 19.09.2024. Ingen kan påberope seg samtidig imøtegåelse av egne uttalelser, eller reaksjoner på disse.»

Klager fastholder at Ságat brøt god presseskikk. Han kommenterer først redaktørens skille mellom leder-, kommentar- og debattartikkel:

«Hva avisa Ságat kaller ledere, kommentarer, debattinnlegg mv. må være av mindre relevans for saken. Det å kalle noe for en kommentar eller et debattinnlegg, gjør ikke at en ansvarlig redaktør kan mene eller skrive hva han vil, om hvem som helst.»

Og videre:

«Selve formålet bak VVP punkt 2.2 er å verne om integriteten og troverdigheten til pressen. Da kan ikke en redaktør bruke avisa han selv styrer, som om det var hans personlige blogg, i saker han selv har sterke meninger i og klare partsinteresser.»

Klager fastholder at avisen ikke har vært tydelig nok i å opplyse om redaktørens roller og bindinger.

Når det gjelder saken som Geir Wulff er prosessfullmektig i, skriver klager:

«For øvrig vil jeg påpeke at Geir Wulff i Soldatnes-saken, som han selv innrømmer at han er prosessfullmektig for to parter, er motpart til FeFo og han har selv forsøkt å få dommeren kjent inhabil i saken, hvor han har rettet prosesskriv mot FeFo i den forbindelse. Selv om sakene ikke har en direkte relasjon, så er Wulff sin opptreden i den saken tilstrekkelig til at kravene som stilles i VVP punkt 2.2 klart ikke er oppfylt.»

Klager avviser at han har svart i publiseringene via advokat. Det er hans arbeidsgiver i FeFo som uttalte seg i saken.

Klager fastholder at avisen ikke har vært kildekritiske til sterke påstander fra kildene, og at han bare er gitt «halvveis tilsvarsrett».

«At det skal være gjort en faktasjekk av påstandene som fremmes om hva jeg har sagt eller gjort, all den tid påstandene fra ekteparet Eilertsen ikke stemmer, finner jeg ikke troverdig. Når redaktøren i tillegg har tatt seg friheten å dikte opp at jeg skal ha hatt barnehagetanter og dagmammaer som jeg aldri har hatt, for å lage et poeng om at jeg er en ‘skitunge’ (Baikačivga), slik han skriver det på samisk i en av de påklagede sakene, viser at avisa Ságat har et lempfeldig forhold til fakta.»

Klager skriver også:

«I tillegg er det nødvendig å påpeke at FeFo vant saken som er omtalt i jordskifteretten. At Ságat anfører en slags plikt jf. VVP 1.5 for å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser, som retten har konstatert at ikke foreligger her, gjennom personangrep mot meg, fremstår feilaktig og urimelig etter mitt skjønn.»

Selv om ikke han nevnes med navn i Artikkel 4 påpeker klager at den er publisert i en kontekst inkluderer de tidligere artiklene.

I Artikkel 3 «fremsettes det påstander om at FeFo, herunder meg som deres prosessfullmektig, har ‘møtt bygdefolket med rasisme’», skriver klager.

Og:

«I tillegg er det fremsatt påstander om at jeg er en sint mann og at vitner skal være redd for meg, uten at dette er hverken dokumentert eller har et snev av sannhet i seg.»
Rettelsen som ble gjort om «dagmamma»-formuleringen kom lenge etter publisering, fremholder klager. Klager skriver også at avisen ikke har tatt avstand fra ordbruken om «skitunge» («baikačivga»).

Ságat skriver at det er direkte usant at Geir Wulff har partsinteresse eller annen form for egen interesse i den omtalte saken.

«Videre er Soldatnes-saka totalt irrelevant i forhold til Bjørkrud-saka, og klagers anførsler fremstår usaklige og uriktige. (…)
Det er heller ikke sant at det er retta prosesskriv mot FeFo i Soldatnes-saka. Derimot er det påpekt som høyst bemerkelsesverdig og uforståelig at klager/FeFo søkte å blande seg inn i private rettsforhold som er klager/FeFo totalt uvedkommende. Soldatnes-saka er forøvrig ikke omtalt i Ságat.»

Avisen legger frem argumentasjon for at FeFo og klagers syn i den omtalte saken er feil rettslig sett.

«Klagers forgåelser i rettsmøtet – med tydelig formål å feilinformere og villede – var direkte foranledning for kommentarartikkelen. Her har klager – og ikke kommentarskribenten – opptrådt grovt klandreverdig. Kommentaren redegjør for faktiske forhold og forsvarer urfolket mot overgrep.»

Om saken skriver avisen blant annet:

«Eiendomsgrenser var tvistetema i Bjørkrud-saka, men ikke gårdens fiskerett i Lakselva. Jordskifteretten har klart presisert dette på side 6 i rettsboka (bilag 2):
‘Hvorvidt vedkommende uansett hadde rett til fiske i elva i egenskap av beboer i dalen, eller eier av tilliggende grunn til elva, faller utenfor det retten her skal ta stilling til.’»
Klager burde forøvrig opplyst at jordskifterettens dom i grensesaka er i tråd med Geir Wulffs vitneforklaring i retten.»

Avisen fastholder at opplysningen om dagmamma ble korrigert straks redaksjonen ble gjort oppmerksomme på feilen. Ságat skriver også om bruken av ordet «baikačivga».

«Ságat har heller ikke publisert noen påstand om «baikačivga» som påstått, men et debattinnlegg hvor det stilles spørsmål om dette. For ordens skyld kan opplyses at «baikačivga» ordrett betyr «skitunge» på norsk, men begrepet brukes i samisk dagligtale også om voksne som opptrer barnslig urimelig og/eller klanderverdig. Det er dessuten vesentlig forskjell på karakteristikk av person og oppførsel.»

Avslutningsvis skriver Ságat:

«Det er en kjensgjerning at klager som representant for FeFo har ‘møtt bygdefolket med rasisme’. Dette bekreftes både av den notoriske feilinformasjon om gjeldende lovregler og rettskraftige beslutninger om fiskerett, samt den manglende respekt for lokal samisk/kvænsk sedvane og kulturtradisjoner.

Klager kan heller ikke frata sine sjølprosederende motparter i rettssaken følelsen av å oppleve ‘en sint mann’ og ‘redde vitner’. Her må klager gå i seg sjøl og ta konsekvensene av egen opptreden.»