PFU-sak 24-225Adv. Live Sjuve Johansen pva klient mot Dagens Næringsliv

Klager er en av de to domfelte bakmennene. Han klager med hjelp av advokat som mener DN har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.7 da de valgte å identifisere ham med fullt navn og alder.

Klager viser til belastningen navngivningen har for tredjeparter, og mener at i dette tilfellet veier hensynet til varsomhet tyngre enn et berettiget informasjonsbehov: «I den aktuelle saken ble navn omtalt, noe som skal gjøres med varsomhet. I tillegg har min klient en ektefelle, mor og søsken i Norge, som alle vil kunne oppleve en urimelig belastning ved at riksmedia publiserer min klients fulle navn. Dette vil kunne hefte ved hans ektefelle og familiemedlemmer, selv om de ikke har noe med saken å gjøre. Hensynet til å utvise «særlig varsomhet» tilsier derfor at min klient ikke skulle ha vært identifisert.»

Videre mener klager at det ikke foreligger et berettiget informasjonsbehov: «For det første er ikke saken rettskraftig eller endelig, da den skal gjennom ankebehandling. For det andre er det vanskelig å se hvorfor det er nødvendig for offentligheten å kunne identifisere min klient. I en drapssak eller sedelighetssak kan det finnes hensyn som taler for identifikasjon, dersom forholdene taler for gjentakelsesfare hos den dømte, og vedkommende derfor kan utgjøre en fare for offentligheten. Dette er imidlertid ikke tilfelle i saken til min klient, som gjelder offerfri kriminalitet.»

Det pekes også på at øvrige medier ikke har identifisert ham. «I vurderingen bør det også vektlegges at Dagens Næringsliv er den eneste avisen som har valgt å identifisere min klient med navn. Øvrige medier har valgt å anonymisere.»

Dagens Næringsliv avviser brudd på god presseskikk og mener identifiseringen i saken skjedde på et trygt presseetisk grunnlag. Det pekes på sakens alvor og helt spesielle karakter.

Klageren er en av hovedmennene i et norsk nettverk som hadde smuglet hundrevis av kilo narkotika over skogstraktene mellom Norge og Sverige. Saken er den største narkotikasaken som noen gang er ført for norske domstoler, skriver DN som også viser til at saken har en felleseuropeisk dimensjon gjennom tilknytningen til SKY ECC-nettverket, skriver DN .

DN har arbeidet med denne saken over lang tid og publiserte også en dokumentar i desember 2023, da var de omtale anonymisert.https://www.dn.no/magasinet/dokumentar/narkotika/organisert-kriminalitet/sky-ecc/kokainkongene/2-1-1565727

Alle de tiltalte ble dømt etter den såkalte mafia-paragrafen i straffeloven, og DN skriver: «Etter domsavsigelsen i saken i april i år valgte DN å identifisere seks av de syv tiltalte i saken, samt den utpekte hovedmannen […] som ikke satt på tiltalebenken. En kurér som fikk seks års fengsel, ble ikke identifisert.»

Klager fikk 21 år, og avisen skriver: «Dette er lovens strengeste straff. Fra de siste 25 årene har vi bare funnet fire saker der det har vært utmålt en tilsvarende straff for narkotikalovbrudd, men i disse fire sakene har omfanget vært betydelig mindre enn i vår sak. Dette innebærer at […] står i en særstilling i nyere norsk rettshistorie.»

DN viser til PFUs prinsipputtalelse om identifisering i retts- og kriminalreportasjen, til ordlyden i VVP 4.7 og til tidligere uttalelser i alvorlige narkotikasaker, der forbrytelsens alvor er vektlagt som begrunnelse for identifisering.

DN skriver: «Etter DNs syn bør full identifikasjon være det normale i saker der det ikke bare er slik at strafferammen er 21 års fengsel, men at dette også er den straffen som faktisk blir idømt. Åpenhet og transparens om hvem som blir idømt lovens strengeste straff har en egenverdi for en fungerende rettsstat. Offentligheten har et klart krav på å få vite hvem som idømmes de aller strengeste straffene.»

DN viser videre til at identifiseringen kom først etter dom falt. «Selv om dommen ikke er rettskraftig, innebærer den at en domstol har funnet de straffbare forhold som er beskrevet i tiltalen bevist ut over enhver rimelig tvil – noe som skiller saken fra omtale på etterforskningsstadiet», skriver DN.

Klager er en 42 år gammel mann som har både norsk og marokkansk statsborgerskap. Han er gift og har ingen barn. Avisen skriver: «Vi forstår at identifisering kan være en belastning både for domfelte og hans familie, men kan ikke se at det er pekt på spesielle forhold utover en mer generell henvisning til ektefelle, mor og søsken i Norge. For familiemedlemmene vil det være en langt større belastning at (…) er dømt til 21 års fengsel enn at han omtales med navn i Dagens Næringsliv. Han er ikke avbildet.»

DNs journalister gikk også gjennom alle de tiltaltes bakgrunn, inkludert klager. Næringsinteresser, eiendomshistorikk, privatøkonomi og straffehistorikk ble dokumentert, skriver avisen som viser til at klager er siden slutten av 1990-tallet domfelt en rekke ganger, blant annet for grove volds- og vinningsforbrytelser og kjøp og salg av narkotika, og var dermed gjengangerkriminell før han ble pågrepet i den store narkotikasaken som er utgangspunktet for klagen. […] I klagen hevdes det også at det ikke foreligger gjentakelsesfare i vår sak. Som det fremgår av reportasjen er […] domfelt flere ganger for vold, ran og narkotikaforbrytelser. Den siste domfellelsen var i 2015, fem år før forholdene han er dømt for i denne saken.»

I tillegg til sakens store alvor, har den et annet trekk som underbygger identifisering: Klageren selv og to av de medtiltalte unnlot å forklare seg både for politiet og for retten. Selv om de har full rett til å velge en slik posisjon, viser dette en taushetskultur som nettopp er et av kjennetegnene ved organisert mafiavirksomhet. Slik taushet skal verken kunne begrense medieomtale eller innsnevre medienes handlingsrom for identifisering.

De tiltaltes taushet er et uvanlig og oppsiktsvekkende moment som i tråd med PFUs prinsipputtalelse kan tillegges vekt. Også sakens internasjonale forgreininger må tillegges betydelig vekt.

DN skriver også at et spesielt tema i saken var forbindelseslinjene mellom den norske delen av ligaen og svenske, tungt kriminelle nettverk. DN skriver: «Påstanden i klagen om at det her er tale om «offerfri» kriminalitet, fremstår som en helt uforståelig bagatellisering av narkotikaligaens virksomhet»

DNs journalister fulgte straffesaken over flere uker i Oslo tingrett, og gjorde i tillegg omfattende egne undersøkelser. DN skriver: «DNs reportere fulgte i hele fjor høst med på hovedforhandlingen i saken, som ble avholdt i perioden 19. september til 12. desember 2023. Dette krever betydelige ressurser og var resultat av et bevisst redaksjonelt valg om å prioritere dekningen av en form for alvorlig kriminalitet som det ellers er meget krevende å rapportere fra. […]. DN var det eneste mediet som systematisk fulgte bevisfremleggelsen for å se hvordan Kripos hadde identifisert de tiltalte. […] Samlet sett innebærer dette at DN hadde et solid grunnlag for å identifisere […]. Også DN har registrert at andre medier har unnlatt å identifisere ham. Det kan imidlertid ikke trekkes andre slutninger fra dette enn at øvrige medier ikke har hatt det samme informasjonstilfanget og kildegrunnlaget som DN. De har heller ikke prioritert saken i samme grad.»

Klager hadde ingen ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden er avsluttet.