PFU-sak 24-226Karim Tahir mot Document

Klager er den omtalte Karim Tahir, som anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

1.5 - om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.17 - om å fjerne upassende innlegg

Klager skriver:

«Jeg har valgt å anmelde artikkelen fordi den inneholder hatefulle og diskriminerende ytringer som retter seg mot meg basert på min etnisitet og religion. Dette går langt utover hva som kan anses som saklig kritikk og bidrar til å spre frykt og fordommer. Artikkelen fremstiller meg på en måte som ikke bare setter min egen og min families sikkerhet i fare, men også sender et skadelig signal til innvandrermiljøet om at de ikke er ønsket som aktive deltakere i det norske samfunnet. Dette kan gi inntrykk av at innvandrere kun er akseptert i bestemte typer jobber og ikke i roller innen kultur, samfunn eller politikk.»

Om brudd på de konkrete VVP-punktene, skriver klager:

VVP 1.5:

«Artikkelen bidrar til å forsterke fordommer og hat mot både meg som person og mot min muslimske identitet. Utsagn som 'en muslim fra en annen verdensdel og uten noen bakgrunn i norsk kultur og historie' sementerer fordommer om at personer med min bakgrunn er uegnede til å ivareta norske kulturinstitusjoner. Videre inneholder kommentarfeltet grove ytringer som 'Forby islam' og 'Karim Tahir vil islamisere Norge.' Slike kommentarer fremmer farlige, fremmedfiendtlige konspirasjoner om muslimer som trusler.»

VVP 3.2:

«Det er klare brudd på kildekritikk og nøyaktighet i opplysningene som presenteres om meg. Påstanden om at jeg har 'feriert i landet jeg angivelig måtte flykte fra' er uriktig. Også påstanden om at jeg har drevet 'iherdig kampanje på arabisk' og 'fremsnakket islam i Adresseavisen' er feil. Jeg har ikke skrevet noen artikkel for å fremme islam. Bildet av meg i Hagia Sophia ble tatt under et vanlig turistbesøk, slik millioner av andre besøkende gjør. Denne type feilinformasjon skaper et uriktig bilde av meg, og burde ha blitt faktasjekket bedre.»

VVP 4.1:

«Artikkelen mangler saklighet og omtanke. Språket som brukes i både artikkelen og kommentarene er nedsettende, og i flere tilfeller oppfordrer det til vold og hat. Formuleringer som 'Ville ha muslim i museumsstyret' og spørsmål om min lojalitet til Norge basert på min religiøse og etniske bakgrunn, bygger opp under en fremmedfiendtlig retorikk. Kommentarene som følger, som for eksempel 'Karim Tahir vil islamisere Norge,' fremmer en ubegrunnet frykt for muslimer.

VVP 4.3:

«Artikkelen viser mangel på respekt for min identitet og mitt livssyn. Påstanden om at jeg 'kom til Norge så seint som i 2015, for å søke beskyttelse fra forfølgelse,' og samtidig spørsmål om hvordan jeg kan delta i norsk politikk, viser en grunnleggende mangel på forståelse for hva integrering innebærer. Dette skaper et skille mellom 'oss' og 'dem' og sender signaler om at personer med flerkulturell bakgrunn er uegnede til å delta i det norske samfunnslivet.»

VVP 4.14:

«Jeg ble ikke gitt anledning til samtidig imøtegåelse. Artikkelen inneholder sterke beskyldninger og feilaktige påstander mot meg uten at jeg fikk muligheten til å kommentere eller tilbakevise disse før publisering. Dette er et alvorlig brudd på pressens ansvar for å sikre at personer får anledning til å forsvare seg mot angrep og misrepresentasjon.»

VVP 4.17:

«Redaksjonen har et selvstendig ansvar for å moderere digitale meningsutvekslinger. Kommentarfeltet under artikkelen inneholder flere grove, hatefulle og potensielt voldelige innlegg som burde ha blitt fjernet i henhold til Vær Varsom-plakaten. Redaksjonen opplyste heller ikke tydelig om hvorvidt de forhåndsredigerer kommentarer, noe som er påkrevd.

Konkrete trusler mot meg som person:

Flere av kommentarene i artikkelen retter seg direkte mot meg som individ, ikke bare min religion. Kommentarer som 'Karim Tahir vil islamisere Norge' og 'Er Karim Tahir medlem av Det Muslimske Brorskapet?' skaper en farlig insinuasjon om at jeg har skjulte agendaer og at jeg ikke er til å stole på. Slike påstander setter min personlige sikkerhet i fare og går langt utover saklig kritikk.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Document mener klager bruker «vage, upresise insinuasjoner som maktinstrument»:

«Det benyttes en teknikk som vi etter hvert er kjent med når muslimer forsøker å knekke ytringsfriheten: De som kritiserer truer deres sikkerhet og posisjon i samfunnet.

Det anføres at bare det å trekke deres islamske tro inn i debatten er illegitimt og et angrep. Aller helst vil de ha seg frabedt enhver kritikk. Karim Tahir er slett ingen stakkar. Han har fått sete i kulturinstitusjonene i Trondheim/Trøndelag og vil inn på Stortinget. Det siste er faktisk et moment: Hvilke føringer for muslimers representasjon i politikken får det hvis disse klagene tas til følge. Det må PFU ta med i beregningen.

Karim Tahir vil ha seg frabedt at noen kritiserer at han som muslim er med å sitte i styret for Olavsfest, som er en hyllest til Norges nasjonalhelgen. Vi mener det er en legitim kritikk. Forsøk å gjøre et tankeeksperiment: Forestill deg at en kristen skulle sitte i styret for feiring av ramadan i Syria eller Ashura i Irak.

(...)

Den innklagede artikkelen i Document inngår i en dekning av utviklingen av Olavsfestdagene i Trondheim, som strekker seg over flere år. Der hovedtrenden er avkristning av det som har vært landets eneste større, kristne festival. Og det plassert ved Nidarosdomen, Norges nasjonalhelligdom.»

Om VVP 1.5, skriver redaksjonen:

«Saken stiller spørsmål om hvorfor en muslim uten norsk, vestlig og kristen bakgrunn har blitt rådgiver ved Norges største, for ikke å si eneste allmenne, kristne festival.

Formålsparagraf for Olavsfestdagene i Årsberetning 2023: 'Olavsfestdagene i Trondheim skal være en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, forankret i den tusenårige olsoktradisjonen.'»

Om VVP 3.2:

«Tahir selv postet flere saker fra da han var på reise i Syria med familien i sommer. Syria er landet han krevde asyl fra. Sunnmørsposten hadde reportasje fra asylintervjuet datert 27. august 2016. Vi har skjermdump fra flere saker han la ut på Facebook, bl.a. 17. juni 2024. Da skrev han fra Aleppo i Syria med bilde av seg selv og familien: 'Til alle mine venner: Eid Mubarak fra Syria og Aleppo! (…) Likevel, er det fortsatt vårt elskede hjemland.' Syria er altså hans elskede hjemland. I saken i Document ble det vist til skjermdump.»

Document viser også til at klager har fremsnakket islam i en rekke artikler i Adresseavisen fra 2019 og til i dag.

Om VVP 4.1:

«Det er et fatum at Tahir er fra annen kultur, og har kun kort fartstid i Norge. Og at han 'anser Syria som sitt elskede hjemland'.»

Om VVP 4.3:

«Ifølge Sunnmørsposten søkte han asyl i 2016. Vi har problematisert bakgrunn i forhold til en kristen festival, og for ivaretakelse av trøndersk kulturarv. Ikke om noen er 'uegnet til å delta i norsk samfunnsliv”.

Om VVP 4.14:

Tahir ble gjort oppmerksom på artikkelen samme dag, og samtidig stilt spørsmål for oppfølging. De valgte han å ikke besvare. Heller ikke oppfølgingen.

Om VVP 4.17:

«Document forhåndsmoderer kommentarfeltet, og i denne sammenheng ble det vist til kommentarfeltet i en politianmeldelse fra Karim Tahir rettet mot Document. I dette tilfellet konkluderte politiet med henleggelse med grunnlaget intet straffbart forhold.

Det er klart at debatten er ikke alltid god, men det er en fundamental rettighet som Document verdsetter høyt, og det er ytringsfriheten. Selv om det er ytringer vi ikke stiller oss bak, skal det naturlig nok være betydelig takhøyde. I Tahirs kommentarfelt var det også en rekke stygge kommentarer, men det betyr ikke at vi antar Tahir står bak enhver kommentar, selv om han har 'modereringsansvar' på sin side.

Roald Arentz: 'Rasistsvina er på det tapende laget. De er ikke mange, og de er ynkelige. Stå på Karim Tahir, for hver document-fjott har du 100 kamerater!' Arentz er politiker for Rødt Trondheim.

Karim Tahir har ellers delt en tegning der Document fremstår som Ku Klux Klan, en trussel som IS. Det er verdt å reflektere over.»

Klager viser til at Document anklager ham for å bruke vaghet som et maktinstrument, og skriver:

«Min kritikk er imidlertid rettet mot spesifikke feilaktige og stigmatiserende påstander om min bakgrunn, min tro, og mitt engasjement i det norske samfunnet. Dette er ikke et angrep på ytringsfriheten, men et forsvar mot det jeg mener er grunnløse og skadelige insinuasjoner som går utover det som er presseetisk forsvarlig.»

Videre skriver klager:

«Document.no insisterer på at min muslimske tro og bakgrunn er relevante for å stille spørsmål ved min posisjon i norske kulturinstitusjoner, spesielt Olavsfest. Jeg vil understreke at jeg aldri har hevdet at det er ulovlig å stille spørsmål om min tro, men problemet oppstår når kritikken baserer seg på fordommer. Å koble min muslimske identitet til en angivelig manglende evne til å representere norske interesser, er både diskriminerende og bygger på negative stereotypier.

Videre hevder Document.no at det finnes paralleller mellom min deltakelse i Olavsfest-styret og en kristen som leder en muslimsk festival i Midtøsten. Dette er en spekulativ og urimelig sammenligning. Norge er et pluralistisk samfunn hvor mennesker med ulik tro deltar aktivt i samfunnslivet på tvers av religion og kultur.

(...)

Det er også viktig å påpeke at Olavsfest ikke er en religiøs festival, men en verdibasert kulturfestival. Olavsfest beskriver seg selv som en festival som skal skape refleksjon rundt verdispørsmål, menneskerettigheter og samfunnsspørsmål som er relevante for alle mennesker, uavhengig av hvem de er, hvilken bakgrunn de har eller hva de tror på.»

Om reiser og å fremsnakke islam, skriver klager:

«Document.no hevder at jeg har 'feriert i landet jeg angivelig måtte flykte fra' og har drevet kampanjer for å fremme islam. Jeg avviser disse påstandene som uriktige og misvisende. Min reise til Syria var en familiebesøk som mange flyktninger gjennomfører etter å ha fått statsborgerskap, og det finnes ingen rettslige eller etiske begrensninger for å besøke hjemlandet under slike omstendigheter. At jeg har markert islamske høytider som Eid på sosiale medier er på ingen måte en 'kampanje' for å fremme islam, men en del av min kulturelle identitet som er helt normal og vanlig i et mangfoldig samfunn.

Videre hevder Document.no at jeg har 'fremsnakket islam' i Adresseavisen, men de har ikke presentert noe konkret bevis for at jeg har drevet aktiv markedsføring av min religion på en måte som kan tolkes som problematisk i et demokratisk samfunn. Mine uttalelser i mediene handler om inkludering og interreligiøs dialog, noe som bidrar til samfunnsutvikling og fredelig sameksistens.»

Om moderering av kommentarfeltet:

«Document.no hevder at de ikke kan holdes ansvarlig for kommentarene som er lagt inn på deres plattform, selv om de anerkjenner at det var flere hatefulle kommentarer i mitt tilfelle. Jeg vil minne PFU om at redaksjoner har et ansvar for moderering av kommentarfelt, og at spredning av hatske og truende ytringer kan føre til alvorlige konsekvenser, både for meg personlig og for samfunnsdebatten generelt. Jeg mener at Document.no ikke har gjort nok for å forhindre denne type kommentarer og at de må ta ansvar for å sikre en saklig og respektfull debatt på sine plattformer.»

Avslutningsvis skriver klager:

«Document.no henviser til politiets vurdering i denne saken. Jeg vil understreke at politiets vurdering ikke er relevant når det gjelder presseetiske spørsmål. Politiet opererer innenfor et juridisk rammeverk, mens PFU skal vurdere medienes etiske ansvar. Mitt valg om ikke å utfordre politiets avgjørelse videre skyldes et ønske om å konsentrere meg om de etiske sidene ved saken, der PFU er det rette organet til å foreta en vurdering.

Dette handler ikke bare om loven, men om medienes ansvar for å balansere ytringsfriheten med hensynet til enkeltmenneskers integritet og verdighet.

(...)

Jeg vil understreke at min klage til PFU ikke handler om å kneble ytringsfrihet, men om å påpeke brudd på presseetiske retningslinjer som skal sikre en balansert og respektfull fremstilling av mennesker og saker. Document.no sin dekning har etter min mening bidratt til å sementere fordommer og undergrave mitt omdømme som en aktiv deltaker i norsk samfunnsliv.»

Document skriver:

«Først en konstatering som går på det prinsipielle: Muslimske intellektuelle og religiøse insisterer på at deres forståelse av hva det vil si å være muslim skal legges til grunn for debatten. De overfører kravene om respekt for integritet på sin identitet og sin religion. Dermed får de i pose og sekk, men det er lett å overse hvis man kun konsentrerer seg om de fine ordene. Karim bruker de samme ordene som mangfolds-Norge pynter seg med, men uten å gå under overflaten.

(...)

Karim vil definere hva som er 'grunnløst og skadelig', men det er ikke slik et sekulært samfunn fungerer. Religiøse må finne seg i at religionen deres blir tråkket på tærne.

(...)

Ja, det er provoserende for vanlige nordmenn at en muslim sitter i ledelsen for Olavsfest. Det er en elite som tar det kristne ut av en feiring av Norges evige konge. Det er ikke mulig å synke dypere. Hvis Karim hadde vist ydmykhet ville vi vært mer forståelsesfulle. Kanskje han da kunne tilført noe. men ikke med den holdning han legger for dagen.

(...)

Det er ikke Document som polariserer. Document sier bare det høyt som mange, trolig de fleste, tenker, men ikke tør si høyt. Ord som flerkultur og mangfold og 'verdibasert' er blitt honnørord uten innhold. I ly av det rykker islam frem og målet er ikke vanskelig å få øye på: Et islamisert Norge.

Da må også presseorganisasjonene spørre seg selv: Skal PFU bli et instrument for disiplinering av mediene slik at de ikke støter islam og muslimer på mansjetten? For det er det Karim legger opp til.

Karim innrømmer at han fremsnakker islam og at dette er en naturlig del av hans islamske identitet. Nettopp. Det er derfor han ikke bør sitte i styret for en feiring av Norges nasjonalhelgen. Det oppleves som blasfemi.»

(...)