PFU-sak 24-230Legatum Publishing v/Tore Rasmussen mot Klassekampen

KLAGEN:

Klager erLegatum Publishingv/Tore Rasmussen som er forlaget som utgir Hamsun som lydbok med KI-variant av Hamsuns stemme. Klager skriver: «Legatum Publishing klager inn Klassekampen, for flere grove brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) gitt formulering på forsiden av avisen 18. august og Stefan Sundströms artikkel samme dag, som omhandler vår tilstedeværelse på Hamsundagene 2024 og våre ansatte. Omtalen er preget av alvorlige feil, usakligheter og manglende respekt for grunnleggende journalistiske prinsipper.

Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• ·3.2 – kilder og kontroll av opplysninger
• ·3.9 – hensynsfullhet i det journalistiske arbeidet
• ·4.1 – saklighet og omtanke
• ·4.2 – blanding av kommentar og fakta
• ·4.3 - privatliv
• ·4.4 – tittel og ingress
• ·4.13 – feilaktige opplysninger
• ·4.14 – den samtidige imøtegåelsesretten

Klager reagerer særlig på beskrivelsen av en voldstrussel mot forlagets ansatte.

Klager skriver: «Det ble påstått at kokken ved Hamsunsenteret ville angripe våre representanter. Dette er nå bekreftet av Klassekampen som en oppdiktet hendelse.»

Klager viser til presisering fra Stefan Sundström i Klassekampen 21. august (vedlagt). «Her vises det til at spaltisten innrømmet å ha brukt "poetisk frihet" i sin beskrivelse, noe klager mener gjør at «den originale teksten fremstår som en voldsfantasi fra Klassekampen mot våre ansatte». Klager reagerer også på omtalen av dem som nazister.

Følgende punkter anføres brutt:

VVP 3.2 – kildebruk og kontroll av opplysninger

Klassekampen påstod at “Kokken på restauranten vil banke dem opp, men blir stanset.” Påstanden er innrømmet av Klassekampen å være falsk, og viser en fullstendig mangel på kildekritikk og faktasjekk.

VVP 3.9 - opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

Den opprinnelige artikkelen fremstiller våre ansatte som mål for vold, og som “smånazister” noe som er både skadelig og ubegrunnet. Denne beskrivelsen demoniserer oss og legger opp til at den falske voldstrusselen nesten var ønsket. Dette er ikke bare uforsvarlig, men også skadelig for vårt omdømme og farlig for våre ansatte. Å skrive inn våre ansatte i det som fremstår som skribentens egen voldsfantasi mot “smånazister” viser en alvorlig mangel på hensyn til de som er direkte berørt av medieomtalen.

VVP 4.1. - Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Den spekulative og dramatisk fremstillede voldspåstanden mangler enhver form for saklighet. Artikkelen bruker en dramatisk overdrivelse som ikke bare er usaklig, men også sensasjonell og et innrømmet falsum. Det samme gjelder omtalen som “smånazister”.

Rettelsen som beskriver den som "poetisk frihet" gir ikke en tilstrekkelig forklaring eller rettelse, og viser en uakseptabel mangel på omtanke for både fakta og de berørte. Man kan få inntrykk av at Klassekampen initialt hadde en voldsfantasi på trykk, og så nekter å ta ansvar i sin rettelse.

VVP 4.2. – skillet mellom hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

Det kommer ikke frem i artikkelen eller rettelsen hvorvidt påstandene om at Legatum Publishings ansatte skulle være "smånazister" er en"poetisk frihet" eller ment som et utsagn av faktisk art. Sundstrøm har i rettelsen definert teksten som et “essay”. Dette kommer ikke frem av, eller i relasjon til den opprinnelige teksten og burde av hensyn til personene narrativet er spunnet rundt, vært opplyst slik at leserne ikke ble ført bak lyset. Teksten fremstår som et slags dagboknotat med reelle hendelser og personer.

VVP 4.3. - respekt for menneskers egenart og identitet

Det er stigmatiserende og viser liten respekt for Legatum Publishing sine ansattes livssyn, egenart og identitet når det uten grunnlag hevdes at våre ansatte er "smånazister" og når i omtalen: “De blir trukket mot Knut Hamsun som to fluer”.

VVP 4.4 - Dekning i stoffet (flyttes til 3.2.)

Påstanden om at kokken ønsket å angripe våre ansatte mangler fullstendig dekning i stoffet. En så alvorlig beskyldning uten dokumentasjon eller bevis er ikke bare uforsvarlig, men en klar indikasjon på at artikkelen har overskredet grensene for journalistisk ansvarlighet.

Det er heller ikke dekning for å omtale våre ansatte som "smånazister".

Den etterfølgende rettelsen gir ingen rettferdighet for den manglende dekningen og viser en klar mangel på redaksjonelt ansvar.

VVP 4.13 - Feilaktige opplysninger og mangelfullrettelser

Det vises til rettelsen, som ble publisert 21. august 2024, og klager skriver «Korreksjonen beskriver voldstrusselen som "poetisk frihet" er ikke bare uakseptabel, men en klar unnlatelse av det journalistiske ansvaret for å kontrollere og verifisere informasjon.»

Klassekampen nekter også å komme med et dementi for formuleringen "Stefan Sundström har møtt "smånazister" på Hamsun-festival" som ble publisert på fremsiden av papirutgaven av Klassekampen 18. august.

VVP 4.14 - Samtidig imøtegåelse

Våre ansatte ble ikke gitt muligheten til å samtidig imøtegå beskyldningen om at Legatum Publishings ansatte er "smånazister" som ble fremsatt mot dem i på forsiden av Klassekampen og i artikkelen. Dette representerer en betydelig svikt i oppfyllelsen av kravene om rettferdighet og samtidig imøtegåelse.

Det opplyses i klaget at forlegger Tore Rasmussen også har uttalt seg om saken til nettavisen Alternativ Media.

Klassekampen (KK) opplyser at den påklagede artikkelen er et essay av den svenske musikeren og skribenten Stefan Sundström. «Hans stil er fri, assosierende og litterær, og den innklagde teksten «Carpe Diem i Vestfjorden» er ikke noe unntak.», skriver KK.

«Tore Rasmussen i Legatum Forlag har både på egen blogg og i den høyreekstreme nyhetskanalen Alternativ Media omtalt at kokken sto for «en voldstrussel mot våre ansatte». I den siste ble kokken vist fram med navn og bilde.»

«Rasmussen sendte også en mail til redaksjonen hvor han ba om dementi på to ting i teksten: Kokkens påståtte ønske om å banke dem opp. Og bruken av ordet «smånazister» om Legatums utsendte.»

«Vi rettet opp påstanden om kokken både på nett og med en korrigering i avisa fra Sundström selv. Her presiserer han at «kokken på kafeen på Hamsunsenteret har aldri truet med å banke opp noen av gjestene», som han omtalte som et tilfelle av poetisk frihet.»

Klassekampen sendte dette videre til klager Rasmussen. Han skrev da: «Det gjenstår fremdeles et dementi fra Klassekampen angående formuleringen på forsiden av papiravisen den 19. august» - altså bruken av ordet «smånazister».

KK skriver «Det har vi imidlertid ikke villet imøtekomme, fordi vi mener at begrepet, til tross for at det framstår noe sleivete, er riktig.» Slik vi oppfatter det, er dette stridens kjerne. Med unntak av Vær varsom-plakatens punkt 3.2, kontroll av opplysninger, dreier alle de andre punktene seg om bruken av ordet smånazister.

Til punkt 3.2 erkjenner vi at vi kunne ha ettergått nærmere i forkant. Vi har imidlertid etter beste evne korrigert i ettertid. Og vi vil legge til at ingen navn er nevnt i teksten, heller ikke forlagsnavnet til Legatum. Tekstens litterære og anekdotiske stil leder heller ingen til å tro at det har foregått noe farlig og potensielt voldelig under Hamsundagene.»

KK bruker derfor resten av tilsvaret til å begrunne hvorfor smånazister er en korrekt beskrivelse av Legatums medarbeidere:

Tore Rasmussen er tidligere medlem av den nynazistiske gruppa Vigrid. Ifølge forsker på høyreekstremisme Anne Bitsch var han del av den innerste kretsen rundt dem som drepte Benjamin Hermansen i 2001. Han var også til stede da to afrikanske menn ble angrepet med kniver og brostein i 2000, selv om han ble frikjent for selve gjerningene.

Siden har han gått inn i den europeiske identitærbevegelsen, som sprer ideen om at den hvite befolkningen blir forsøkt byttet ut – den såkalte store utskiftingen. Kjernen i Legatums forlagsvirksomhet er å spre denne konspirasjonsteorien til nordmenn. Forlaget har også gitt ut en billedbok for barn om temaet.

I tillegg skriver Rasmussen en blogg på forlaget sider hvor han framhever høyreekstremt tankegods. Et nylig eksempel er hyllesten av Dominique Venner, en av grunnleggerne av hvit makt-bevegelsen i Frankrike.

Dessuten var Tore Rasmussen førstekandidat på det svært ytterliggående partiet Norgesdemokratene (som nylig skiftet navn til Demokratene) sin liste til kommunevalget i Haugesund i 2023.

Alternativ Media, som han lenker til i PFU-klagen og som skriver om det meste Legatum gjør – også aktivitetene på Hamsundagene og denne klagen, er en høyreekstrem side, som hevdet at Holocaust er en stor løgn seinest 6. oktober i år.

Rasmussens organisasjonstilhørighet, virke og ytringer er plassert midt i det høyreekstreme og nynazistiske miljøet i Norge. Dette er bakgrunnen for at vi mener det er innenfor presseetikken å kalle Rasmussen og hans partner «smånazister». De er en sentral del av det norske, høyreekstreme miljøet.

Som Rasmussen skriver, så fikk ingen av de to Legatum-utsendte på Hamsundagene samtidig imøtegåelse på Sundströms tekst. Det framsto ikke påkrevd. Verken forlag eller enkeltpersoner var nevnt med navn. Likevel har både Rasmussen og hans makker Sivald Skayden fått på trykk tilsvar til teksten. (se vedlegg)

Oppsummert, skriver KK «Vi mener Legatum har fått rikelig med tilsvar på Sundströms artikkel. Påstanden om kokken har vi gått tilbake på og rettet opp. Men vi vil ikke dementere bruken av ordet smånazist. Om noe er ordet for jovialt og mildt for noen av det ytterste høyres offentlige aktører i Norge.»

Klager merker seg at Klassekampen anerkjenner at avisen ikke hadde dekning for å trykke Sundströms voldsfantasi mot Legatum Publishing sine representanter.

Når det gjelder Skurdals forsøk på å rettferdiggjøre bruken av betegnelsen smånazister, mener klager dette er ren hersketeknikk, og at KK snakker mot bedre viten.

Klager skriver «Det er offentlig kjent at jeg trakk meg fra Vigrid for ca 25 år siden. Mine ungdomssynder, som jeg ved flere anledninger har tatt avstand fra rettferdiggjør ikke en slik dehumaniserende omtale var et redaktørstyrt medium. Anne Bitschs påstander er tilbakevist både i Agenda Magasin og i Klassekampen.

Det er videre underlig at Skurdal bruker mitt engasjement i den ikke-voldelige patriotiske ungdomsorganisasjonen Generasjon Identitet (GI) for å underbygge sin påstand om at jeg skulle støtte nasjonalsosialismen. Martin Sellner, som var med å grunnlegge Identitærbevegelsen i Østerrike, siterer ofte ledere av «Den Hvit Rose»-bevegelsen, en gruppe antinazistiske aktivister og intellektuelle som gjorde motstand mot diktatoren Adolf Hitler under andre verdenskrig, for å poengtere hvor GI ligger i det politiske landskapet.

Det samme gjelder når Skurdal påpeker at jeg var førstekandidat for anti-krigspartiet Norgesdemokratene sin liste til kommunevalget i Haugesund i 2023, som har en tydelig ikke-nazistisk, nasjonalkonservativ politisk profil.

Knyttet til vår KI-utgivelse av Knut Hamsuns Sult uttalte jeg til Klassekampen i september 2023; vårt utgangspunkt er at en nyutgivelse av Hamsuns samlede verker er på sin plass, til tross for hans støtte til Tyskland. Dette standpunktet ble også gjengitt på NRK.no i august i år. Vi hadde ingen planer om å utgi Hamsun før Klassekampen tok kontakt, med hensikt å lage en drittpakke, slik jeg oppfatter det.

Den store utskiftningen

Jeg er også forundret over at Skurdal omtaler Den store utskiftningen som en «konspirasjonsteori». Og at det faktum at Legatum Publishing har tatt på seg folkeopplysnings-jobben med å sette søkelys på at nordmenns andel av den totale befolkningen i Norge er synkende, skulle være høyrekestremt.

Under markedsføringen av vår siste publikasjon om temaet; The Brussels Speech: What is The Great Replacement? av den franske tenkeren Renaud Camus illustrerte vi nettopp hvordan medier som Klassekampen opptrer hyklerisk og stempler de som advarer mot endringen i befolkningssammensetningen som rasister etc, men om man beskriver det samme temaet i mer positive termer er det snakk om anerkjente statistiske størrelser.

Det finnes konspirasjonsteoretikere som har kapret Camus’ uttrykk, men uttrykket i seg selv er ikke en teori, men et navn på en pågående demografisk prosess. I boken Dere skal ikke erstatte oss! forklarer Camus hvordan han fikk idéen til uttrykket og hva han legger i det. I forbindelse med utgivelsen av boken på norsk 11. mai 2023, inviterte Legatum Publishing til åpen pressekonferanse med Renaud Camus. Alle fremmøtte, både journalister og andre, fikk anledning til å stille spørsmål til Camus, som deltok digitalt fra Frankrike. Før spørsmålsrunden ble det avholdt en samtale mellom Renaud Camus og forsker ved NTNU Øyvind Eikrem, som skrev forordet til den norske utgaven av boken. Vi stiller oss tvilende til om Skurdal virkelig ikke har fått med seg både Camus og vi gjentatte ganger har påpekt offentlig at «Den store utskiftningen» er et navn på en pågående demografisk observerbar utvikling i vestlige land. Renaud Camus fikk idéen til uttrykket da han var på reise i Frankrike og så hvordan tusen år gamle landsbyer hadde fått helt andre innbyggere enn de historisk sett har hatt. Uttrykket spredte seg i offentligheten etter Camus’ utgivelse av boken Den store utskiftningen i 2011. Andre navn på utviklingen er «utskiftningsmigrasjon» (brukt av FN) og «kreolisering» (brukt av den franske venstreradikale politikeren Jean-Luc Mélenchon).

Barnebok?

At vi skulle ha utgitt en barnebok Den store utskiftningen er ukjent for meg. Skurdal tenker kanskje på vår kommende publikasjon Forsvarerne av det gyldne eplet, men det er en historiebok for barn om Slaget ved Wien i 1863. Det er uklart for meg om Skurdal mener den muslimske beleiringen av Wien også er en konspirasjonsteori, eller om hun bare ikke har tatt tid til å lese hva boken handler om.

Dominique Venner

At den avdøde franske Dominique Venner skulle være grunnleggeren av en “hvit makt-bevegelsen” som er en spekulativ betegnelse på en amerikansk subkulur, faller på sin egen urimelighet. Dominique Venner (1935-2013) var en profilert historiker og forfatter tilknyttet det franske “Nye høyre” (Nouvelle Droite) og drev historietidsskriftet La Nouvelle Revue d’Historie. I sitt arbeide med historie, spesialiserte Venner seg i europeisk politisk og militær historie. Hans verk Histoire de l'Armée Rouge (Den røde armés historie) vant den prestisjetunge prisen Prix Broquette-Gonin d'histoire av Académie française i 1981. I et minneord publisert av forfatter Jean-Yves Camus i 2018, blir vi mer kjent med mannen Dominique Venner. Han var eksplisitt ikke-kristen, en hedensk nasjonalist. Venner hadde gjennom et langt liv vært involvert i alle kamper det radikale høyre hadde kjempet i Frankrike siden midten av 50-tallet og inn i 60-årene. Han trakk seg da tilbake fra politikken og aktivisme for å fokusere på sitt virke som historiker, og var sammen med Alain de Benoist en av grunnleggerne av det franske “Nye høyre” og tankesmien GRECE, hvis fokus på etnopluralisme, paganisme og elitisme tiltrakk Venner. GRECE fokuserte mye på den europeiske sivilisasjonens røtter og folkeslagenes opprinnelse. Venner utgav flere bøker om disse temaene, som f.eks. Europeernes historie og tradisjoner: 30 000 års identitet. Han, og resten av det som etter hvert ble det franske “Nye høyre”, så på antikkens Hellas som den grunnleggende kulturen til den europeiske sivilisasjon. Derav navnet GRECE, som betyr Hellas på fransk, og er et akronym for Groupement de recherche et d'études pour la civilisation européenne

Medier som omtaler Legatum Publishing

Angående Skurdals anklager mot nettstedet Alternativ Media, så er det første gang jeg hører om påstandene og jeg merker at Skurdal heller ikke vedlegger dokumentasjon på sine påstander. Legatum Publishing har også blitt omtalt av en rekke redaksjonelle medier. Også flere ganger i Klassekampen, men jeg avviser på det sterkeste å bli koblet til avisens innvandringsliberale holdninger og kulturmarxistiske verdier. Legatum Publishing har en generell policy om å bidra til alle medier som ønsker å gi oss omtale. Jeg har også gitt en rekke uttalelser til kulturavisen Subjekt, uten at jeg ønsker å bli tatt til inntekt for deres narkotikaliberale redaksjonelle linje.

Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at det fremstår som Skurdals tilsvar søker å knytte Legatum Publishing til høyreekstremisme og nasjonalsosialisme, uten å konkretisere hvilke handlinger eller uttalelser som støtter denne karakteriseringen. Denne formen for stråmannretorikk anser jeg at understreker vår PFU-klage.

Klassekampen har ikke mer å tilføye.