PFU-sak 24-232Nina Lillebo mot Finansavisen

Klager er Nina K. Lillebo, med samtykke fra den omtalte Fredrik Glad-Gjernes.

Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

4.1 - om saklighet og omtanke

4.2 - om skille mellom fakta og kommentar

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager mener Finansavisen (FA) går langt i å insinuere at Fredrik Glad-Gjernes (FGG) misbruker sykelønnsordningen:

«Dette er spekulativt og langt fra faktabasert. FA kjenner ikke til FGGs helsetilstand. En sykmelding er et privat anliggende mellom FGG og hans lege. FA kjenner ikke til de faglige vurderinger som ligger til grunn for sykmelding. FGG har en tett og god dialog med både lege og arbeidsgiver. Han trives i jobben sin, men hans sykdom gjør det umulig å jobbe fulltid som daglig leder. Å starte en stor offentlig debatt der en avis sår tvil rundt noens sykdom og sykmelding er mistenkeliggjøring, latterliggjøring og mobbing av FGG som individ, og i sin ytterste konsekvens også stigmatisering av sykmeldte som gruppe.

Dette er ikke gjort med saklighet og omtanke. Det er heller ikke et synlig skille mellom hva som er fakta og hva som er kommentarer. Det er ikke gjort med respekt for privatliv, og overskriften «Langtidssykmeldt kristen-leder er statlig betalt yrkesdemonstrant» går langt utover hva det er dekning for i stoffet.»

Videre anfører klager at det er faktisk feil at Fredrik Glad-Gjernes hare vært sykmeldt i 24 måneder, det riktige er 11 måneder.

Klager mener artikkelen bærer preg av journalistens subjektive, negative meninger knyttet til FGG som person, aktivisme som politisk engasjementsform i tillegg til forakt for den spesifikke aktivismens sak og innhold. Artikkelen fremstår som svært tendensiøs og hører i beste fall hjemme under kronikk- eller kommentar-formatet:

«FA bruker sterkt polariserende ord og beskrivelser både i overskrift: 'Statlig betalt yrkesdemonstrant' og videre nedover i saken: 'Glad-Gjernes sprer sin propaganda' og 'LO var første offeret'. Det formuleres også påstander som insinuerer konflikt gjeldende arbeidsgivers motivasjon for å kommentere eller ikke kommentere på tidligere demonstrasjonsdeltakelse: 'Arbeidsgiver måtte da rykke ut [...]' og '[...] men arbeidsgiver har gitt opp å rykke ut.'»

«Det er ikke ulovlig å drive med aktivisme på fritiden. FGGs aktivitetsnivå i kombinasjon med sykmeldingen er avklart i tett dialog med hans lege, og er uansett et privat anliggende. Å åpent kritisere og så tvil om FGGs sykmelding, fremstår som tendensiøst på grensen til personangrep», fremholder klager.

Klager skriver videre:

«Den eneste faktabaserte kritikken som fremlegges handler om at FA mener det er uredelig å oppgi at man er i permisjon når man er sykmeldt. Så uredelig, ifølge FA, at det skal forsvare identifisering med fullt navn og bilde.

Dette er egentlig en diskusjon om semantikk. Store Norske Leksikon (snl.no) har følgende forklaring til ordet “sykepermisjon”: Sykepermisjon er arbeidstakers fravær fra sitt arbeid på grunn av sykdom eller ulykke.(...)

Kritikken fra FA utgjør ikke et straffbart forhold. Idet arbeidsgiver bekrefter at det ikke er noen uenigheter eller uklarheter om situasjonen mellom partene, og at 'vi legger oss ikke opp i hva ansatte gjør på fritiden', burde dette være en ikke-sak. Kritikken som fremlegges av FA gjøres ikke med saklighet og omtanke, og omhandler ikke forhold av en slik alvorlighetsgrad at det forsvarer å identifisere FGG med fullt navn og bilde, gitt all stigmatiseringen dette innebærer. I denne forbindelse må det også legges vekt på hvordan sykelønnsordningen har vært og er høyt på dagsorden i mediebildet, og at FA med denne saken gjør FGG til representant for et samfunnsproblem av generell karakter. Dette bekreftes av at saken ble en katalysator for oppfølgingsartikler både i FA og andre medier, og i skrivende stund er det produsert 8 (?) artikler og diverse nyhetsinnslag om FGGs sykmelding.»

Ifølge klager prøver Finansavisen å skape et inntrykk av at redaksjonen. har gått langt i å gi Glad-Gjernes adgang til samtidig imøtegåelse:

«Denne fremstillingen er i beste fall unøyaktig og unyansert. FGG svarte på telefonkontakt og SMS-er så snart han hadde mulighet etter reiser og møter. Mandag 9. sep kl 15:23 sender FA den første SMS-en med spørsmål. Da er FGG på reise. FA følger opp med ny SMS dagen etter, 10. sep kl 12:42. FGG svarer noen timer senere (kl. 16:31) at han kan ringe journalisten samme kveld. Men journalisten vil ikke vente og svarer 'Må ha svar nå. Har skrevet sak'.

Det går altså kun et døgn fra den første SMS-en med spørsmål til FGG besvarer med forslag til en samtale samme kveld. FA velger likevel å publisere saken i løpet av de få timene før denne praten kan finne sted.

Beskyldningenes karakter tilsier at FA burde gjort langt mer for å sikre FGG tilgang til samtidig imøtegåelse. Sakens karakter er ikke av en slik art at nyhetsverdien ville ta skade ved å utsette publiseringen i et par timer. En prat på kvelden kun timer etter publisering ga grunnlag for en oppfølgingsartikkel, og først der kommer FGG til orde mot de sterke beskyldningene FA fremsetter i saken.»

Partene har ikke hatt kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

Finansavisen fremholder at sykemeldinger er et stort samfunnsproblem som i 2024 var anslått å koste 62,2 milliarder kroner, men der fraværsstatistikken nå peker mot det høyeste sykefraværet på1 5år:

«Et så stort samfunnsproblem er det pressens plikt å belyse. Nina Lillebo må gjerne mene at det må være et absolutt tabu rundt sykemeldinger i Norge, men i saken om Fredrik

Glad-Gjernes snakker vi om sjefen for en tungt statsfinansiert organisasjon som er 100 prosent sykmeldt mens han jobber 35 til 40 timer i uken som yrkesdemonstrant. Han går til sultestreik og driver fysisk blokade av en rekke arrangementer der det rapporteres om aggressiv og militant opptreden, og der det opptres provoserende og truende rett utenfor Stortinget, og hindrer folk å komme på jobb for demokratiet.

(...)

Glad-Gjernes har ikke bare deltatt i demonstrasjonene, men vært frontfigur, og den som har uttalt seg i media på vegne av demonstrasjonene. Han har vært sjefen, også her, mens han har vært sykmeldt fra sin vanlige sjefsjobb.»

Videre anfører Finansavisen:

«For å belyse det ekstreme omfanget av Fredrik Glad-Gjernes demonstrasjonsvirksomhet må nevnes at rett i etterkant av publisering av den innklagede artikkelen, foretok Finansavisen et intervju med ham. I dette telefonintervjuet var han helt klar på at han jobbet 35 til 40 timer i uken som demonstrant. Han fremsto som stolt av jobben han gjorde. I forbindelse med sitatsjekken ba Glad-Gjernes om at sitatet med 35 til 40 timer i uken kom en tilførsel at dette ikke var alle uker, og at det noen uker handlet om få timer. Dette ble aldri sagt i forbindelse med intervjuet, men ble likevel tatt med som en del av sitatsjekken.»

Redaksjonen mener det er feil at Finansavisen påstod atGlad-Gjernesharværtsykmeldt i 24 måneder: «Finansavisen kontaktet styreleder Eirin Smedsrud Bekk, hvorpå hun ringte tilbake og uttalte seg om Glad-Gjernes. Hun sa da at han hadde vært sykmeldt i hele 2024, og at han hadde 'jobbet litt' i 2023. Vi skrev da at Glad-Gjernes hadde vært sykmeldt det meste av 2023

(...)

Vi må kunne stole på at styreleder uttaler seg korrekt om en sykmeldt daglig leder.»

Finansavisen kan ikke se at frasene «Statlig betalt yrkesdemonstrant», «LO var det første offeret» eller «Arbeidsgiver måtte da rykke ut» er «sterkt polariserende ord» som innebærer noen brudd på Vær Varsom-plakaten.

Videre skriver redaksjonen:

«Lillebo anfører også at Finansavisen har kritisert Glad-Gjernes. Det har ikke vi, og heller ingen andre. Finansavisen har fremlagt faktum i en artikkel på en tydelig måte. Det er vårt samfunnsoppdrag. Lillebo klager på at Finansavisen mener det er uredelig å oppgi at man er i permisjon når man er sykmeldt. Det har vi altså ikke. Men vi har fremlagt faktum.

(...)

Finansavisen skjønner hvorfor Glad-Gjernes bruker denne betegnelsen i slike sammenhenger, men vi mener likevel det må være lov å påpeke forskjellen.

Det er vesentlig i denne saken at Fredrik Glad-Gjernes ikke er en normalt sykmeldt arbeidstager. Han er øverste sjef i KFUM. Men enda viktigere er at han er frontfiguren i demonstrasjonene han bedriver under sin sykmelding. Det er Glad-Gjernes som i en rekke tilfeller både har latt seg avbildet og har stått frem og uttalt seg til media i forbindelse med demonstrasjonene. Vi snakker følgelig ikke om en nobody, men en person som har som formål å være frontfigur overfor media. I tillegg til å være sjef for en kjent norsk organisasjon har han oppsøkt media og søkt medias oppmerksomhet gjennom å være frontfigur for demonstrasjonene. Begge deler gjør at Glad-Gjernes må tåle omtale.»

Finansavisen mener redaksjonen forsøkte i det ytterste å få Fredrik Glad-Gjernes til å kommentere saken:

«Vi forsøkte en rekke ganger å ringe ham på telefon. Etter ikke å ha fått kontakt med ham på telefon gjennom mandagen, sendte vi på ettermiddagen mandag 9. september kl 15.23 en SMS der vi forklarte saken og at vi ønsket kontakt med ham. Fredrik Glad-Gjernes har lesebekreftelse påslått på sin telefon, og ordet 'Lest' kom dermed opp under

SMS-meldingen kort tid etter at meldingen var sendt. Glad-Gjernes hadde følgelig mandag både unnlatt å besvare en rekke telefonhenvendelser og satt seg inn i bakgrunnen for henvendelsen. Vi fortsatte å ringe Glad-Gjernes gjennom tirsdagen, men da det ikke lyktes å få kontakt sendte vi klokken 12.42 en ny SMS til ham om det samme. Også denne meldingen fikk statusen «Lest» etter at den var sendt. Men Glad-Gjernes besvarte ikke. Da vi var kjent med at Glad-Gjernes er vant til å håndtere media valgte vi dermed å skrive artikkelen selv om vi veldig gjerne skulle ha hatt Glad-Gjernes' kommentar. Gjennom lesebekreftelsene og manglende svar var det åpenbart at Glad-Gjernes motsatte seg å svare.

(...)

Etter to døgn med henvendelser og bekreftelse på at SMS-meldinger var lest var Finansavisen nettopp i en slik situasjon, og følgelig ble artikkelen skrevet og plassert inn i avisen. Først etter arbeidstid, klokken 16.31, ga Glad-Gjernes lyd fra seg. Da var avisen i ferd med å gå i trykken, og følgelig ga vi ham beskjed om at vi måtte ha svar med en gang, og at artikkelen var skrevet. Hvis det var slik at Glad-Gjernes ikke hadde noen mulighet til å kommentere saken, kunne han allerede mandag brukt 2 sekunder på å gi et slikt svar på Finansavisens utallige henvendelser hele mandagen og gjennom tirsdagen. Mannen som er erfaren med media valgte imidlertid total taushet, og ikke bare det, ved å ha lesebekreftelse påslått på telefonen vet han at avsenderen ser at SMS-meldingene til ham er blitt lest. Finansavisen gjorde følgelig alt vi kunne innenfor rimelighetens grenser for å få Glad-Gjernes i tale.»

Klager fremholder at Finansavisen fortsetter å bruke den stigmatiserende betegnelsen yrkesdemonstrant, noe som mangler rot i virkeligheten. Klager opplyser at Glad-Gjernes har en sykdom som gjør det umulig for ham å stå i jobben som daglig leder for en kunnskapsbasert virksomhet med mange ansatte. Glad-Gjernes har opplevd at aktivismen er uforpliktende og helsebringende, og legen har støttet ham i dette.

Klager anfører videre:

«Når det gjelder omfanget FA gjerne henviser til – og gjør et stort nummer ut av – er dette noe som ble diskutert i samtalen mellom FA og FGG etter at den innklagede saken var trykket og publisert. Dermed er det ikke relevant informasjon i et tilsvar. (...)»

Klager tilbakeviser at Glad-Gjernes er “sjefen” for demonstrantene: «Han deltar på lik linje med alle andre. FA hevder at det har vært 'aggressiv og militant opptreden' på aksjonene FGG har deltatt i, samt 'provoserende og truende adferd utenfor Stortinget'. Dette stemmer ikke. Hadde det vært riktig ville politiet laget en sak ut av det, og det har aldri skjedd.»

Videre fastholder klager at en automatisk lesebekreftelse ikke forsvarer mangelen på samtidig imøtegåelse: «FGG var på reise og i møter de dagene Steinar Grini skrev artikkelen. FGG åpnet SMS uten å lese dem fordi han ikke hadde anledning til å bruke tid på dette. Så snart han fikk tid til å sette seg inn i innholdet, sendte han svar til FA. Da de svarte at de uansett ville lage sak, enten han ville kommentere eller ikke, så gjorde han en vurdering av at det var riktig å komme med noen klargjøringer. Da svarte FA at de ikke ville vente på disse, men kjøre saken.

FA burde ha gitt samtidig imøtegåelse ved å utsette trykkingen én dag.»

Avslutningsvis skriver klager:

«FAs sak om FGG er tendensiøs, og tabloidiserer en alvorlig anklage rettet mot et enkeltindivid, som ikke er gitt adgang til samtidig imøtegåelse. Saken bærer preg av journalistens subjektive holdninger og meninger, og oppleves som mobbing og mistenkeliggjøring av et individ som sykemeldt. FGG opplever at FA har fremstilt ham som en som misbruker sykelønnsordningen, men legen og NAV har i etterkant av publiseringen bekreftet at det overhodet ikke er tilfellet. Det er svært kritikkverdig av FA å utvise så lite varsomhet, all den tid de ikke vet noe om FGGs diagnose og bakgrunn for sykmelding. FA kunne ikke vite om FGG er robust nok til å takle det enorme presset som de genererte mot ham, på et svært tynt grunnlag. FA har ikke på noe tidspunkt verken vært mistenkt for eller blitt dømt for å uriktig motta sykelønn. Det burde være et krav for å forsvare full identifisering av et enkeltindivid i en slik sammenheng.»

Finansavisen skriver i sin sluttreplikk:

«Fredrik Glad Gjernes' virksomhet som demonstrant har vært massivt dekket i norske medier. Han har vært frontfigur for en rekke demonstrasjoner. Den høye aktiviteten og hans fremtredende rolle i disse gjør at hvis noen i Norge skal kunne beskrives som yrkesdemonstrant, så må det være Glad Gjernes.

(...)

Når det gjelder hvem som er sjef for demonstrasjonene, baserer ikke Finansavisen seg på noe organisasjonskart, da dette neppe finnes i yrkesdemonstrantmiljøet. Vi baserer oss på hvem som har stått i front og uttalt seg i media knyttet til demonstrasjonene, og det har vært nettopp Fredrik Glad-Gjernes i en hel haug tilfeller, noe som fremkommer både ved enkle Google-søk og søk hos Retriever.»

Om redaksjonens forsøk på å få kontakt med Glad-Gjernes, skriver Finansavisen:

«Lesebekreftelse på mobil er ikke automatisk som Lillebo skriver. Lesebekreftelsen oppstår først når man har gjort et fysisk grep ved å åpne opp SMS-meldingen. Finansavisen ringte og sendte melding til Glad-Gjernes to dager på rad. Begge dagene fikk vi lesebekreftelse på at han hadde åpnet meldingene. Begge dager unnlot han å svare. Han responderte først da artikkelen var på vei til trykk, hvorpå vi responderte at vi måtte ha svar raskt. Vi må her minne om at Fredrik Glad-Gjernes er daglig leder i KFUK-KFUM Global og han har vært pressetalsmann for utallige demonstrasjoner og andre aksjoner. Glad-Gjernes er følgelig ikke ukjent med pressen.

(...)

Vi minner her om andre del av VVP 4.14 der kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg. Nøyaktig dette var tilfellet i denne saken.

(...)

Glad-Gjernes har overfor Finansavisen fremstått som en svært hyggelig mann, både etter den første artikkelen og etter senere artikler. Han hadde heller ingen problemer med å stille opp til intervju i Finansavisens etter den første artikkelen eller til å delta på Dagsnytt 18 på NRK, der han gjorde en god figur.»

Tilsvarsrunden avsluttet.