PFU-sak 24-240Grazielle Maria Garozzo mot Folkebladet

KLAGEN:

Klager er halvsøster til Marita som er intervjuet. De har samme mor, men forskjellig far. Klager er datter til han som i artikkelen omtales som den italienske stefaren. Hun klager både på vegne av seg selv, og på vegne av faren. Klager skriver at faren døde i 2013, og at han derfor ikke forsvare seg selv og sitt ettermæle.

Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• ·3.2 – kildebruk og kontroll av opplysninger
• ·4.3 - respekt for privatliv
• ·4.5 - forhåndsdom
• ·4.7 - identifisering
• ·4.14- samtidig imøtegåelse

Klager skriver at hun har en helt annen opplevelse av oppveksten enn det Marita forteller om i artikkelen, selv om de vokste opp i samme huset. Det er imidlertid ikke Maritas opplevelser hun klager på.

Det klager reagerer på er omtale av faren. Det vises til at i artikkelen beskriver Marita et liv av omsorgssvikt, rus og mishandling, blant annet mishandling av hennes italienske stefar som kom inn i livet hennes når hun var 2 år. Klager opplyser at Marita har hatt flere stefedre, men i artikkelen spesifiserte det var Maritas italienske stefar som gjorde hverdagen hennes verre og mishandlet henne fysisk med blant annet et lærbelte og nektet henne å spise. Klager skriver at det som står stemmer «overhodet ikke med hvordan min far var».

Klager mener det er brudd på VVP 3.2, at her skulle avisen kontrollert at de opplysningene som gis er korrekte. «Ikke på noe tidspunkt, verken før eller etter publisering har Folkebladet tatt kontakt med noen av oss i familien for å høre om det de har skrevet stemmer eller om de må korrigere noe», skriver klager som påpeker at det heller ikke er noe rettslige papirer på at hennes far har vært voldelig mot Marita.

Klager skriver: «Folkebladet har ødelagt min fars ettermæle etter han har vært død i 11 år fordi de ikke hadde nok integritet til å sjekke kildene sine, sjekke faktaene sin eller snakke med noen andre.»

Videre reagerer klager også på omtalen av seg selv, og skriver: «De skrev i artikkelen at Marita hadde de skikkelig ille hjemme med sin italienske stefar og på toppen hadde hun fått 2 småsøsken, der den ene var multihandicapet. Jeg har et handicap, en skjelett-sykdom som jeg har arvet at min italienske far som også var handicapet, og jeg sitter i rullestol. Folkebladet har ikke hentet inn noe informasjon om saken de har skrevet om på en så liten plass som Senja der alle kjenner alle.»

Klager reagerer på at hun blir omtalt slik, uten å ha gitt samtykke, og anfører også at dette er feilinformasjon. «Igjen, burde avisen sjekket faktaene sine», skriver hun. Klager opplyser at hun har vært i Folkebladet noen ganger, og at avisen er klar over at «jeg ikke er multihandicappet».

Klager mener både hun og faren er identifisert. Det opplyses at faren er en av veldig få italienere som kom til Senja på 80-tallet: «Da min far kom til Norge, til Senja på midten av 80 – tallet var det totalt 4 italienere her, alle kom samtidig som min far, tilhørende samme vennegruppe, giftet seg med kvinner i samme vennegruppe og vi kjenner alle de andre 3 italia-norske familiene som kom på 80 tallet siden Senja er en så liten plass.»

Videre er faren «den eneste av de 4 som hadde et handicap og som fikk en datter i rullestol, så selv om Folkebladet har omtalt meg som multihandicappet uten at jeg er det og de ikke har sjekket opp om dette før publisering så er det ingen tvil om at alle som viste hvem min far var og hvem jeg er og hvem vi var da vi vokste opp vet nøyaktig hvem som menes i den artikkelen.»

Klager skriver «Da Folkebladet valgte å skrive i artikkelen at Marita var blitt mishandlet av sin italienske stefar så kunne de like gjerne ha sagt hele navnet hans i artikkelen, alle viste med engang hvem det var snakk om.»

Dette mener klager er et brudd på VVP 4.3, og skriver «Slik jeg tolker dette punktet så vil det si at om det ikke tilfører noe til artikkelen å nevne at noen har en annen etnisitet, nasjonalitet eller livssyn så skal man være varsom på å nevne det i en artikkel. Det var overhode ingen grunn for Folkebladet å nevne Maritas stefars nasjonalitet i artikkelen [...]. At min fars nasjonalitet ble nevnt gjorde det så lett å gjenkjenne nøyaktig hvem det var snakk om, både han og meg og min lillesøster da vi er de eneste som er italiensk i min familie.»

Videre mener klager også at det er et brudd på VVP 4.7, der det står at man skal være varsom med bruk av navn, bilde og andre identifikasjoner på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson.

Klager mener også avisen har brutt VVP 4.5: «Denne artikkelen har rot i det faktumet at Marita har saksøkt Senja kommune for å ikke ha fått den hjelpen hun trengte under oppveksten fordi hun sier hun har vokst opp i ett hjem med vold, omsorgssvikt og rus fra blant annet min far som hun henger ut som en konemishandler og barnemishandler i denne artikkelen. Hun får han til å fremstå som kriminell, men det har aldri vært noen kriminalsak åpnet mot min far for mishandling mot oss. Og selv om Marita har vunnet saken mot Senja kommune har de anket så dommen er ikke klar, derfor er det brudd i Folkebladet når de så bastant kan fortelle at ting er slik de er når de ikke engang har vært å faktasjekket halvparten av artikkelen de har skrevet og publisert.»

Til slutt peker klager på VVP 4.14 og skriver: «Klart kan ikke min far som er død få tilgang til noe som helst eller forsvare seg på noen som helst måte, men han har 2 etterlatte døtre som ikke fikk vite noe om denne artikkelen før den kom ut. Vi fikk ikke en eneste sjans til å gå gjennom den å godkjenne den på vår fars vegne og verne om hans ettermæle som nå er for alltid ødelagt da Senja Kommune er en så veldig liten plass der alle kjenner alle dessverre.»

Folkebladet opplyser at saken om Marita har vært omtalt en rekke ganger i Folkebladet i årenes løp, første gang i 1993, da hun var 11 år. De siste årene har oppreisnings- og erstatningssaken vært omtalt både av Folkebladet og andre medier — på sin ferd fra tingretten, lagmannsretten og nå kanskje til Høyesterett. Det er i skrivende stund ikke avgjort om saken kommer opp i Høyesterett, skriver avisen og legger til:

«Gjennom alle disse årene og utallige medieomtaler har Marita naturlig nok alltid vært omtalt anonymt.»

Men da Senja kommune anket saken til Høyesterett i august i år, tok Marita via sin advokat Kathrine Gry Jakobsen kontakt med Folkebladets nyhetsredaktør. Avisen skriver: «Marita ville fortelle sin historie. Premisset for intervjuet var at hun skulle stå fram med fullt navn og bilder. Marita er fullstendig klar over at svært mange i lokalsamfunnet i Senja kjenner hennes sak og familieforholdene — men i slike saker blir det ofte spekulasjoner og rykteflom. Nå var Marita klar for å fortelle sin historie — for at folk skal forstå hvorfor livet hennes er blitt som det er, hvorfor hun ikke har omsorgen for sine fire barn, hvorfor hun ikke er i jobb, og hvorfor hun har hatt mer enn nok med seg selv etter en svært krevende barndom og oppvekst.» Dette var et premiss Folkebladet sa ja til, skriver avisen.

Avisen opplyser at den har gått gjennom samtlige rettsdokumenter og barnevernsdokumenter om saken. «Vi har intervjuet Marita og advokaten, og de har lest og godkjent teksten. Vi har fått samtidig imøtegåelse fra Senja kommune. Vi har gjort Maritas mor kjent med innholdet i artikkelen, og gitt henne anledning til samtidig imøtegåelse. Maritas stefar, som er omtalt, døde for 11 år siden.»

«Vi mener å ha publisert en tekst der svært mange detaljer fra retts- og barnevernsdokumentene er utelatt, av hensyn til alle involverte. Marita ønsket å fortelle en mest mulig usminket historie. Det mener Folkebladet at hun har fått, innenfor de presseetiske rammer», skriver avisen.

Avisen mener klagesaken koker ned til to punkter:

* I reportasjen er Marita sitert på at halvsøsteren (og klageren) er multihandikappet. Klageren skriver at hun ikke er multihandikappet, men handikappet. Dette har undertegnede beklaget til Grazielle Maria Garozzo i vår samtale om mulig minnelig ordning, og vi har rettet det opp i nettversjonen av saken.

* Klageren reagerer på at vi har omtalt stefaren som «italienske kjæreste» og senere stefar. I PFU-klagen skriver hun at Marita har hatt mange stefedre. Det er også grunnen til at Folkebladet valgte denne formuleringen.

Klager minner om at saken Marita har reist mot Senja kommune, ikke handler om klagers far. Den handler om hennes egen far og hennes oppfatning av oppveksten med vår felles mor, skriver klager.

Folkebladet skriver: «Maritas italienske stefar er omtalt en rekke ganger både i barnevernsrapporter og rettsdokumenter. Senest i lagmannsrettsdommen fra 4. september 2024.