PFU-sak 24-243NN mot Nettavisen

Nettavisen publiserte en kommentar og en nyhetsartikkel knyttet til at lærere ved en skole feilaktig var blitt anklaget for rasisme.

Klager:
Klager er personen som sto bak den feilaktige anklagen, og som ble kritisert gjennom Nettavisens publiseringer. Hen opplevde omtalen som «hetsende og trakasserende», og anførte at hens intensjoner og handlinger gjennomgående ble fremstilt negativt. Hen mente omtalen var preget av feil, misrepresentasjoner og mangel på balanse. Ifølge klager ble påstander presentert uten noe kildegrunnlag, og hen fikk ikke tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg, slik at påstandene ble stående uimotsagt. Telefonnummeret Nettavisen brukte for å nå hen, var ikke i bruk i den aktuelle perioden, forklarte klager.

Mediet:
Nettavisen påpekte at kommentartikkelen var basert på nyhetsomtale publisert i forkant, og mente den ga en presis beskrivelse. Avisen opplyste at klager både ble ringt og fikk tilsendt SMS med tilbud om å kommentere før publisering. Nettavisen fastholdt også at det ble ringt til et nummer klager brukte, og viste til at telefonanropet ble avbrutt. Det ble dessuten sendt epost i forbindelse med den forutgående nyhetsomtalen som de påklagede publiseringene fulgte opp, forklarte avisen. For øvrig viste Nettavisen til siste ledd av Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å medvirke til debatt.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at det oppleves ubehagelig å få et kritisk søkelys på seg. Samtidig minner utvalget om at det er en del av pressens oppgaver å informere om det som skjer i samfunnet, stille kritiske spørsmål og bidra til debatt. Presseetikken skal ikke hindre kritisk omtale, men sikre at ingen blir utsatt for unødig belastende omtale.

Offentlige ytringer
I dette tilfellet merker utvalget seg at utgangspunktet for den omtalte saken, handlet om at klager hadde ytret seg i offentligheten og rettet harde anklager mot lærere ved en navngitt skole. Utvalget minner om at når man deltar i offentligheten, må man også forvente at det kan komme reaksjoner på ens ytringer.

Videre noterer PFU seg at klagers ytring ble postet i en kanal hen har ansvaret for, med mange tusen følgere. I lys av dette må klager også kunne anses som en samfunnsaktør som opptrer i offentligheten. For øvrig merker utvalget seg at hen også innehar et politisk verv, og utvalget minner om at personer som innehar roller og verv i samfunnet, som ledere og politikere, må tåle mer enn andre.

Det sentrale spørsmålet er derfor om de påklagede publiseringene var av en karakter som gikk ut over det en politiker og samfunnsdebattant, som selv har uttalt seg i harde ordelag i offentligheten, må akseptere. På generelt grunnlag viser utvalget til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.1, som maner mediene til å vektlegge saklighet og omtanke i både innhold og presentasjon.

Rett til å forsvare seg
Utvalget ser at den påklagede kommentarartikkelen innebærer et hardt angrep på klager. Et sentralt prinsipp i presseetikken handler om at den som angripes, skal få forsvare seg, enten samtidig eller i etterkant, avhengig av angrepets art, jf. VVP 4.14 og 4.15.

Utvalget konstaterer at Nettavisen forsøkte å få kontakt med klager før publisering av både kommentar- og nyhetsartikkelen, men uten å lykkes, noe det også er opplyst om i publiseringene.

Hard kritikk bør forelegges
I meldingen som ble sendt klager i forkant av nyhetsartikkelen, klargjorde Nettavisen hvilke påstander avisen ønsket kommentar til. Det ble ikke gjort i forkant av kommentarartikkelen. Klager ble kun orientert om at hen ville bli omtalt i en kommentar som straks skulle publiseres, og at hen hadde tilsvarsrett.

Slik utvalget ser det, inneholder kommentarartikkelen påstander i et presseetisk grenseland, som ligger svært tett opp mot grensen for det som utløser samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. PFU er derfor kritisk til at innholdet i angrepet ikke ble tydeliggjort for klager. Utvalget minner om at det er vanskelig å ta stilling til om eller hva man skal svare, når det ikke opplyses om hva kritikken handler om.

Løpende dekning
På den andre siden merker utvalget seg at publiseringene inngikk i en løpende dekning av saken, som var kjent for klager. Omtalen var basert på tidligere publiseringer, som ble utløst av klagers ytring. PFU minner her også om viktigheten av å ivareta en stor takhøyde på meningsplass. Dessuten konstaterer PFU at kommentatoren underbygget sin kritikk, og utvalget kan ikke se at det gjennom tilsvarsrunden er godtgjort direkte feil i det publiserte, jf. VVP 3.2.

For utvalget er det dessuten klart at Nettavisen ønsket å få klager i tale og gjorde tilstrekkelige forsøk på å nå klager. PFU merker seg at Nettavisen heller ikke fikk svar da redaksjonen forsøkte å oppnå kontakt på telefon, SMS og epost i forbindelse med den forutgående nyhetsartikkelen. Utvalget finner det derfor relevant å minne om at man ikke kan hindre nyhetsomtale og kritisk søkelys, ved at man avstår fra å svare eller uttale seg. Dette understrekes i siste del av VVP 4.14. Etter en samlet vurdering faller utvalget ned på at nyhetsartikkelen og kommentaren ikke brøt god presseskikk.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. februar 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad,
Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Kjersti Torbjørnsrud