Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 24-269Alex Voung Nguyen ved advokat Wulvik mot Finansavisen

Presseetiske temaer

Finansavisen brøt ikke god presseskikk

Finansavisen måtte kunne sette et kritisk søkelys på hvilken rolle en megler hadde i forbindelse med en rekke leilighetskjøp som endte med tap og dekningssalg. PFU påpekte at Finansavisen kunne vært tydeligere i kontakten med megleren, men konkluderte med at Finansavisens forsøk på å få henne i tale likevel var innenfor det presseetisk akseptable.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

Finansavisen publiserte flere artikler om vietnamesere uten norsk-kunnskaper, som hevdet å ha betalt en megler som inngikk kontrakter om ny bolig for dem, uten at de hadde tilstrekkelig finansering i orden, eller helt forsto at de kjøpte leilighet.


Klager:

Megleren som skal ha bistått vietnameserne i kjøpene, klagde til PFU via advokat, da hun mente det ikke var grunnlag for eller relevant å omtale henne med navn. Hun reagerte også på å bli omtalt som «eks-megler», da dette ga et feilaktig inntrykk av at hun skulle ha mistet sin meglerbevilling. Videre anførte hun at avisen ikke hadde noen dokumentasjon på at hun skulle ha tatt seg betalt for rådgivningen. Klager stilte også spørsmål ved kildegrunnlaget, blant annet hvem avisens anonyme kilder var og hvordan anklagene mot henne var kontrollert. Hun påpekte at anonyme kilder som hovedregel ikke skal få fremsette negative personkarakteristikker. Ifølge klager ble hun heller ikke forelagt alle beskyldninger før publisering. Slik klager så det, utførte avisen dermed ikke tilstrekkelig opplysningskontroll, og hun fikk ikke reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

Mediet:
Finansavisen mente å ha satt søkelys på en sak av offentlig interesse. Det å avsløre og fortelle om følgene av utilsiktede økonomiske handlinger er i tråd med pressens samfunnsoppdrag, påpekte avisen, som også understreket at den aldri har påstått at klager har gjort noe ulovlig. Slik Finansavisen så det, var det berettiget og relevant å omtale klager med navn, gitt hennes sentrale rolle i salget av leilighetene, og de økonomiske følgene bistanden hennes har hatt for de vietnamesiske kjøperne. Videre anførte avisen at omtalen var basert på et bredt kildegrunnlag og kontakt med flere som fortalte samme historie. Ifølge avisen var det nødvendig å anonymisere kilder for å få frem historiene. Avisen avviste at det ble fremsatt negative personkarakteristikker av klager. Finansavisen understreket at klager fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, men at hun ga klart uttrykk for at hun ikke ønsket å bidra, og også gjorde seg utilgjengelig og ikke svarte i forbindelse med oppfølgende publiseringer. Når det gjelder omtalen av klager som «eks-megler», forklarte Finansavisen at det handlet om at klager har bakgrunn fra ulike eiendomsmeglerforetak.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Finansavisen var på trygg presseetisk grunn da avisen omtalte klager med navn. Utvalget forstår at det oppleves ubehagelig å havne i et kritisk søkelys, men mener det var relevant å få frem hvem som var involvert i den omtalte saken. Utvalget merker seg dessuten at Finansavisen kun identifiserte klager gjennom navn, og ikke med bilde.
Slik utvalget ser det, er det presseetisk mest sentrale spørsmålet her hvordan Finansavisen har utøvd kildekritikk og håndtert kontakten med klager.

Akseptabel bruk av anonyme kilder
PFU konstaterer at Finansavisen har latt kilder få uttale seg anonymt. Ifølge Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.1 skal kilden for informasjon som hovedregel identifiseres. Det er likevel noen ganger akseptabelt å anonymisere kilder. Det mener PFU at det var her.

Utvalget viser til at Finansavisen er tydelig på hvilken rolle og ståsted de anonyme kildene har i saken, og at det handler om informasjon fra flere som forteller den samme historien. Slik utvalget ser det, er det også av betydning at kildene har opplysninger som belyser en sak av offentlig interesse. For øvrig kan utvalget ikke se at de anonyme kildene fremsetter negative personkarakteristikker.

Åpne kilder som underbygger
Når mediene benytter anonyme kilder, stilles det imidlertid strenge krav til redaksjonens opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. Dette fordi det er vanskeligere å vurdere troverdigheten i det publiserte når publikum ikke vet hvem som står bak påstandene.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at redaksjonen også har åpne kilder som underbygger opplysningene om at klager var involvert i flere av leilighetskjøpene, og at vietnamesere har kjøpt uten å ha finansering i orden, noe som har ført til at selger har hevet kjøpskontraktene og solgt på ny. De åpne kildene styrker troverdigheten i det publiserte. PFU kan heller ikke se at det er godgjort konkrete feil.


Klager ble kontaktet

Videre viser utvalget til at en viktig del av medienes kildekritikk, innebærer å sørge for at den angrepne part får muligheten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. PFU fastslår at Finansavisen har vært i kontakt med klager. I artikkelen siterer avisen fra en kort telefonsamtale, der klager skal ha blitt forklart bakgrunnen, og stilt spørsmål om sin rolle i salget til vietnameserne. Det opplyses samtidig at klager avsluttet samtalen etter kort tid, og at Finansavisen derfor fulgte opp med en SMS. Der ble klager spurt om hovedpåstandene i saken, knyttet til hvordan kjøpene skulle finansieres, signeringen av kontraktene og betaling for bistand.


Finansavisen kunne forelagt mer i kontakten med klager

Utvalget ser at det også er publisert enkelte påstander som ikke ble konkret gjengitt i SMS-en til klager, som at klager skal ha lovet å ordne finansiering og selge boligene før overtagelse, og gitt feil opplysninger om felleskostnader. Utvalget er kritisk til denne mangelen, og også at Finansavisen ikke ga klager tydelig beskjed om når artikkelen var tenkt publisert, sett i lys av at artikkelen ble publisert samme dag som SMS-en ble sendt henne.


Samtidig ser utvalget at tilleggspåstandene var tett relatert til hovedpåstandene, som ble forelagt. Utvalget mener også det må være tilstrekkelig at redaksjonen både ringte og sendte klager SMS. Videre merker PFU seg at avisen heller ikke fikk svar da redaksjonen forsøkte å få kontakt med klager i forbindelse med den andre påklagede publiseringen. Utvalget finner det derfor relevant å vise til at man ikke kan hindre nyhetsomtale og kritisk søkelys ved at man avstår fra å svare eller uttale seg. Dette understrekes i siste del av VVP 4.14. Under noe tvil faller utvalget derfor ned på at Finansavisens håndtering i dette tilfellet er innenfor det presseetisk akseptable.

Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mars 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad, Ingrid Rosendorf Joys, Kjersti Thorbjørnsrud

Klagen

Klager er omtalte megler, Alex Vuong Nguyen, som klager via advokat, og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

  • 3.1, som gjelder varsomhet med bruk av anonyme kilder
  • 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
  • 4.7, om identifisering
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager reagerer på identifiseringen, og anfører: «Artiklene omhandler klart et påstått klanderverdig forhold i form av bla. potensiell forledelse av vietnamesere med dårligere norskkunnskaper til å inngå avtaler de ikke forsto rekkevidden av. All den tid det fremgår at det er snakk om potensielle rettslige krav (…), er saken klart på et tidlig stadium.»

Klager viser også til kontakt med Finansavisen i etterkant av publiseringen, og et svar fra redaksjonen. Klager skriver: «Redaktørens tilbakemelding bekrefter også dette [tidlig stadium], da det fremgår av mailen at Finansavisen er usikker på Nguyens ’rolle i sakskomplekset’. Identifisering av Nguyen når man er usikker på hennes rolle, fremstår kritikkverdig. Det understrekes at Nguyen ikke har blitt anmeldt, og det henvises ikke til noen skriftlige bevis som foreligger i saken på at Nguyen eksempelvis skal ha tatt seg betalt for rådgivning.»

Klager kan heller ikke se at hun innehar en samfunnsrolle som skulle tilsi at det var relevant.

Slik klager ser det, var det altså ikke grunnlag for å identifisere klager, og Finansavisen skulle utvist større varsomhet.

Det påpekes også at omtalen skader klagers omdømme, og har hatt negative konsekvenser for tredjeparter.

Etter klagers mening kan det dessuten ut fra det publiserte fremstå som at klager har mistet sin meglerbevilling, noe som er feil.

Når det gjelder Finansavisens kildegrunnlag, mener klager det fremstår som Finansavisen i hovedsak har basert seg på to anonyme kilder, som skal ha hjulpet kjøpere av boligene, og som ikke har snakket med klager. Klager stiller spørsmål ved anonymiseringen, og viser til at kilder som hovedregel ikke skal få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.

I tillegg mener klager at beskyldninger ikke er tilstrekkelig forelagt før publisering, og faktakontroll heller ikke gjennomført.

Klager skriver: «Finansavisen opplyser at det skal ha blitt tatt kontakt med Nguyen i forkant av publisering, og at hun skal ha blitt spurt om hvilken rolle hun har hatt i salget til alle vietnameserne, samt spørsmål om hvor mange boliger hun har solgt med tap. Det er senere sendt SMS med spørsmål om hvordan hun tenkte kjøperne sku[l]le finansiere kjøpene, hvorfor hun har tatt kr 50 000 i honorar og om hun har tatt honorar fra Sem & Johnsen eller Fredensborg. Det er ikke sendt e-post eller forsøkt å nå Nguyen på annen måte, som man burde forvente med slike alvorlige beskyldninger. Hun er ikke blitt konfrontert med at andre skal være redde for henne, blitt syke og husløse, om hun har svart når andre har tatt kontakt med henne, at hun skal ha gitt feil opplysninger om felleskostnader eller forledet andre, for å nevne noe. Det foreligger med andre ord flere eksempler på beskyldninger som ikke er forelagt Nguyen før publisering, som må anses som brudd på VVP 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger.»

Mediets svar

Finansavisen opplyser at de påklagede publiseringene inngår i dekningen av «en stor sak knyttet til salg av nyboligkontrakter der kjøperne ikke har hatt finansiering». Arbeidet med saken førte avisen til «en stor gruppe med opprinnelse i Vietnam», omtalt i den påklagede publiseringen 18. november.

Finansavisen skriver: «Vietnameserne fortalte gjennom to hjelpere som kan norsk at hver av dem hadde betalt 50.000 kroner i kontanter til Vuong Nguyen for å få lov til å kjøpe bolig, og deretter 20-50.000 for at hun skulle ordne finansiering. De hevder de trodde at det var slik man kjøpte bolig i Norge.»

Slik Finansavisen ser det, ville historiene ikke blitt fortalt om avisen ikke kunne anonymisert de to hjelperne. Avisen anfører: «Disse ønsket ikke navnet sitt i artikkelen om vietnameserne, men Finansavisen gjorde det klart hvilken rolle de hadde og at de representerte vietnameserne. (…) Artikkelen handlet om at hjelperne fortalte hvordan vietnameserne hadde havnet i denne posisjonen.»

Videre mener Finansavisen å ha et godt kildegrunnlag for det publiserte, og opplyser at omtalen bygger på «et betydelig bakteppe i hvordan salget av nyboligkontraktene i Lørenskog Hageby hadde foregått», og flere som «fortalte at det ikke ble gjort noen reell sjekk av finansiering».

Avisen skriver: «Finansavisen hadde mange telefonsamtaler med de to kvinnene som har bistått vietnameserne. Vi hadde også kontakt med advokat Andreas Møller som gjenfortalte samme historier som de to kvinnene. Finansavisen innhentet omfattende forklaringer fra eiendomsmeglerselskapet Sem & Johnsen og fra utbyggerselskapet Fredensborg. Kommunikasjonssjefen i Fredensborg bekreftet at Alex Vuong Nguyen hadde vært involvert i 29 av salgene til vietnameserne, og at hele 16 av salgene hadde endt i dekningssalg.»

Etter Finansavisens mening handler det om en alvorlig sak «når mer enn 55 prosent av salgene gjort gjennom Alex Vuong Nguyen er endt i dekningssalg, og kjøperne uten unntak er av vietnamesisk opprinnelse uten norskkunnskaper. Pluss at hver av dem har betalt 50.000 kroner i kontanter til Vuong Nguyen, en metode som ikke hører hjemme i Norge ved kjøp av bolig».

Avisen påpeker også: «Det er av stor betydning for finanssystemet at det er realitet over salg av nyboligkontrakter. Derfor er det viktig at det blir satt søkelys på dette når det åpenbart ikke har vært gjort reell sjekk av kjøpernes finansiering.»

Finansavisen avviser at den har omtalt en sak på et tidlig stadium i en politietterforskning: «Det er Finansavisen som selv har avdekket hvordan salgene av nyboligkontrakter har foregått og vi har beskrevet hvilke aktører som har vært involvert og hvordan de har vært det. Derfor er det essensielt å omtale navnet (…) Salget til vietnameserne skiller seg ved at Alex Vuong Nguyen som følge av språkproblemer har inntatt en rolle som er helt unødvendig ved eiendomssalg i Norge. Ingen skal måtte betale 50.000 kroner for at noen ordner et boligkjøp, ei heller 20-50.000 for å ordne finansiering. Dette vet alle som er vokst opp i Norge og som kan språket, men åpenbart ikke vietnamesere uten norskkunnskaper.»

Avisen understreker at den aldri har påstått at klager har gjort noe ulovlig: «Vi har skrevet navnet hennes fordi hun har hatt en sentral rolle i salget av leiligheter til vietnamesere i Lørenskog Hageby, og vi har skrevet at vietnameserne forteller at de har betalt henne 50.000 kroner for å få lov til å kjøpe leilighet. De store økonomiske følgene bistanden fra Vuong Nguyen har medført for de vietnamesiske kjøperne berettiger at det er riktig å omtale navnet på rådgiveren. Navngivningen bidrar til å kaste bedre lys på prosessen på en helt annen måte enn om man hadde anonymisert alle aktører, og den vil forhåpentligvis bidra til at andre tenker seg om før de betaler 50.000 kroner i kontanter til en person for å få lov til å kjøpe bolig. Det å avsløre og fortelle om følgene av utilsiktede økonomiske handlinger i et samfunn er i pressens samfunnsoppdrag.»

Finansavisen avviser også klagers fremstilling av at avisen skulle være «usikker på Nguyens rolle i dette sakskomplekset». Avisen anfører: «Det vi skrev i mailen var at ‘’Vi har tatt kontakt med din klient for å be henne forklare sin rolle i dette sakskomplekset’’. Det er noe helt annet. Vi har en svært tydelig forståelse av Vuong Nguyens rolle. Det forhindrer imidlertid ikke at vi gjennom tilsvar ønsker at Vuong Nguyen skal forklare rollen fra hennes synspunkt. Vi har skrevet til advokat Wulvik at vi nettopp av allmennpreventive hensyn mener det vil være viktig for mange at ikke også de ledes inn i lignende situasjoner, jfr VVP 1.5.»

Med hensyn til at klager er omtalt som «eks-megler», forklarer Finansavisen at det ble brukt fordi klager «hadde bakgrunn fra Eie Eiendomsmegling, DNB Eiendom og Proaktiv Eiendomsmegling».

Avisen avviser videre at det er fremsatt negative personkarakteristikker av klager: «Det ble dog gjengitt at flere av vietnameserne har vært redde for Vuong Nguyen, men dette er ingen slik karakteristikk. (…) Å være redd noen er en følelse man har selv, og er ingen karakteristikk av andre. At de er blitt syke handler om den økonomiske situasjonen de er kommet i, og det er heller ingen karakteristikk av Vuong Nguyen.»

Finansavisen understreker også at klager har fått mulighet til samtidig imøtegåelse: «Vi vil også påpeke at klager hadde alle muligheter til å imøtegå beskrivelsene fra vietnameserne, hjelperne og advokaten, men Vuong Nguyen ga klart uttrykk for at hun ikke ønsket å kaste lys på saken. Dette uttrykte hun først muntlig før hun selv brøt telefonsamtalen med Finansavisen med beskjed om at hun ikke ønsket å svare. Finansavisen fulgte opp med SMS-melding der vi spurte om de viktigste problemstillingene i saken. Vuong Nguyen ga ingen respons på disse spørsmålene.»

Finansavisen viser i denne sammenheng til siste del av VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Slik Finansavisen ser det, har avisen gjennom din dekning arbeidet i tråd med pressens samfunnsoppdrag, og ikke brutt noen punkter i Vær Varsom-plakaten. «Uten å omtale dette, eller uten å omtale navn, ville Vuong Nguyen kunne fortsette virksomheten uten at andre vietnamesere ville ha mulighet til å oppdage følgene av å tegne seg for slike nyboligavtaler gjennom Vuong Nguyen», avslutter avisen.

Replikk fra klager og mediet

Klager anfører: «Selv om Finansavisen uttaler at de ikke anklager Nguyen for å ha gjort noe straffbart, er det i realiteten det avisen gjør, når avisen henviser til at kjøperne ikke skal ha forstått at det ikke var vanlig å kreve mellom kr 20-50 000 for finansiering, og kr 50 000 for å ordne boligkjøpet. I realiteten hevder da Finansavisen at Nguyen har forledet dem. Det er uansett ikke avgjørende hvorvidt det er et straffbart forhold eller ikke, da man også skal vise varsomhet med hensyn til klanderverdige forhold.»

Klager påpeker videre at det ikke går frem av Finansavisens tilsvar om «de øvrige boligkjøperne som skal ha vært bistått av Nguyen er fornøyde eller ikke med hensyn til boligsalget», og at det derfor er villedende å gi inntrykk av at klager «har bistått 30 misfornøyde boligkjøpere». Klager mener Finansavisen heller ikke har dokumentert ovennevnte beløp: «Samlet sett utgjør beløpene Nguyen angivelig skal ha mottatt mellom kr. 600 000 og kr. 3 000 000. Det understrekes at Nguyen heller ikke har blitt kontaktet av kjøpernes advokat i denne anledning.»

Videre avvises det at Finansavisen har kontaktet klager i forbindelse med oppfølgende artikler, publisert 26. november og 8. januar, og klager fastholder derfor at VVP 4.14 er brutt.

Klager avviser også Finansavisens begrunnelse for bruken av anonyme kilder: «At ‘’vennen’’ til en ‘’annen norsk kvinne’’ skal uttale seg på vegne av 30 anonyme vietnamesere, kan (…) ikke være tilstrekkelig for å ettergå kildene. Navnene er i dette tilfellet svært interessante, da det ville gitt Nguyen mulighet til å gi kommentarer. At deres fortelling ikke ville blitt fortalt uten ‘’de to hjelperne’’ er uansett ikke relevant for spørsmålet om anonymiseringen.»

Videre stiller klager spørsmål ved hvor godt Finansavisens kildegrunnlag er: «Kildene som anses relevante er de to anonymiserte kvinnene, som skal bistå anonymiserte vietnamesere, gjenfortelling fra advokat Møller, hvor det igjen ikke er navngitt hvem han representerer, og forklaring fra Sem & Johnsen og Fredensborg, som ikke har den fulle innsikten. De opplyser videre at Nguyen kun skal ha vært involvert i 16 av dekningssalgssakene. Finansavisen henviser til at det skal være gjort stort arbeid rundt sakskomplekset i Lørenskog

Hageby, og at det skal være flere titalls kilder. Spørsmålet er imidlertid hvem som er kildene i forholdet til anklagene som rettes mot Nguyen og hvordan disse anklagene er faktasjekket. Av Finansavisens oppsummering er det 5 kilder som nevnes, de to anonyme hjelperne, advokat Møller, Sem & Johnsen samt Fredensborg. Det fremgår heller ikke hvorvidt det er stilt kritiske spørsmål til kildene.»

Slik klager ser det, har Finansavisen heller ikke gitt en tilstrekkelig begrunnelse for at det skulle være berettiget å identifisere klager i omtalen: «Finansavisen anfører at det eksisterer en alvorlighet i sakskomplekset med hensyn til to forhold. For det første at 55 prosent av salgene er endt i dekningssalg, og for det andre at det er betalt kr 50 000 i kontanter til Nguyen per salg. Det første forholdet er det vanskelig å se at Nguyen skal ha ansvar for. Det andre forholdet er det ikke fremlagt dokumentasjon for, og Finansavisen baserer seg på anonymiserte kilder, som ikke er ettergått.»

Klager fastholder at Finansavisen har brudd god presseskikk.

Finansavisen opplyser å ha «god kjennskap til at vietnameserne ikke er fornøyd med prosessen med den såkalte eiendomsmegleren Alex Vuong Nguyen». Avisen forklarer: «Vietnameserne har organisert Messenger-gruppe som forteller det, og deres to hjelpere, samt advokaten til 12 av vietnameserne gir klart uttrykk for (…) misnøyen. Dette er heller ikke oppsiktsvekkende når 16 av 29 har endt på dekningssalg for manglende overtagelse med inkassoregning på fra 600.000 til 1,6 millioner kroner pr. enhet.» «Finansavisen har dog en liste med navn på et 20-talls vietnamesere som har uttrykt sterk misnøye.» Videre viser Finansavisen også til publiseringen 26. november, der én av vietnameserne åpent fortalte sin historie sammen med sin norske mann.

Med hensyn til beløpene, påpeker avisen: «Det store antallet av vietnameserne forteller både via de to hjelperne, advokaten og også direkte til Finansavisen at de har betalt 50.000 kroner i kontanter til Vuong Nguyen. Årsaken til at det betales med kontanter er normalt at betalingen ikke skal kunne dokumenteres, men når opp mot 30 uavhengige personer forteller den samme historien, tjener det som dokumentasjon så god som noen.»

Når det gjelder kildebruken og kildegrunnlaget for øvrig, innvender Finansavisen dessuten at klager ikke har påpekt noen faktiske feil.

Videre fastholder Finansavisen at klager har fått muligheten til samtidig imøtegåelse, men har gjort seg utilgjengelig. Finansavisen anfører: «Vuong Nguyen besvarte Finansavisens første oppringing. Etter en samtale på 1 minutt avbrøt hun samtalen med beskjed om at hun ikke ville si noe mer. Vi fortsatte med å gi mulighet til tilsvar via SMS, hvorpå vi fikk lesebekreftelse på meldingene uten at hun svarte. Da vi den 26. november omtalte Chi My Thi Nguyens historie, ringte vi også Vuong Nguyen uten at hun besvarte. Vi sendte henne da SMS, hvorpå det ble gitt leserbekreftelse på meldingen, se bilde og legg merke til lesebekreftelsen (Lest 26.11.2024)».

Når det gjelder den oppfølgende publiseringen 8. januar, avviser avisen at den utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse, da den satte et kritisk søkelys på arbeidet eiendomsmeglerfirmaet Sem & Johnsen gjorde knyttet til dekningssalg av vietnamesernes leiligheter. «Vuong Nguyen hadde ingen rolle i dekningssalgene og det settes ikke kritisk søkelys på henne i artikkelen», påpeker Finansavisen, og tilføyer: «At Vuong Nguyen er nevnt i artikkelen handler om bakteppet om hvordan vietnameserne først endte opp med kontraktene. Det er kun bakgrunnsinformasjon som Vuong Nguyen flere ganger har nektet å kommentere.»

For øvrig opplyser avisen at den imidlertid tok kontakt med klager igjen da ytterligere en artikkel ble publisert senere i januar: «Vi kontaktet henne igjen på telefon og SMS i tillegg til at vi purret på SMS, ettersom det i denne artikkelen faktisk var kritikk av henne. Heller ikke da besvarte Vuong Nguyen noen av henvendelsene. Når hun klager på manglende mulighet til samtidig imøtegåelse i en artikkel den 8. januar som ikke handlet om henne, taler det mot bedre vitende når hun både før og etter viser med tydelighet at hun ikke ønsker å svare i artikler som virkelig handler om henne.»

Videre fastholder Finansavisen at det var berettiget å identifisere klager: «Når Vuong Nguyen bare fortsetter å bidra til at vietnamesere uten norskkunnskaper eller engelskkunnskaper oppgir ren bløff hva gjelder finansiering i budskjemaene, er det pressens klare oppgave å avdekke handlingene. Selv om Finansavisen i utgangspunktet aldri har vært i tvil om at det er korrekt å omtale hvem som håndterte boligsalgene til vietnameserne er denne historikken sterkt bidragsytende til at det ville vært en unnlatelsessynd ikke å skrive hvem som opptrådte som en slik selger på egen provisjonslønn i kontanter.

Maktforholdet mellom Vuong Nguyen og vietnameserne er ikke bare stort hva gjelder kunnskaper, men også hva gjelder økonomi og livsstil. (…)»

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

NN mot Fædrelandsvennen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

28.08.2024

Saksnummer

24-076

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Harald Jacobsen mot Nettavisen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

29.01.2025

Saksnummer

24-216

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU